Viser arkivet for stikkord imperialisme

På ingen måte en nobel fredspris


Vittige spørsmålsstillere lurer på om det er NATO som vinner fredsprisen neste år. Det er ikke rart. Fredag 14. desember samlet toppene i EU seg til møte for å finne ut hvordan de best mulig kan få til å skape en konkurransedyktigere militærindustri, bare dager etter at unionen hadde vunnet Nobels fredspris.

Den danske «Folkebevægelsen Mod EU» er på sine nettsider sjokkerte over utkastet for toppmøtets sluttdokument, hvor man skriver om «det presserende behov for at styrke det europæiske samarbeide om at udvikle den militære kapacitet».

Krigen i Libya
Heller ikke svenskene er fornøyde. Nyhetsprogrammet Ekot (SVT)fortalte samme dag som fredsprisen ble utdelt, hvordan EU under krigen i Libya ikke klarte å tanke kampfly mens de var i luften, og at de derfor vil knytte nærmere bånd mellom militær og sivil forskning. Det er forventet at EUs utenriksminister Catherine Ashton vil få i oppgave å utarbeide et mer detaljert forslag, og det skal være klart senest i september 2013.

Alfred Nobel hadde sterke sosiale interesser og en drøm om å tjene menneskeheten. Kanskje nettopp da han skjønte hvor ødeleggende hans oppfinnelse av dynamitt kunne være, fattet han viktigheten av å oppfordre til fred. Sa er det da også tydelig i statuttene til hans fredspris at den skal være til ære for nedrustning.

De store krigene i verden følger noenlunde de økonomiske konjunkturene. Er det mange nok folk som har det ille, går de til slutt til opprør. I den sammenheng er det viktig å vite at demokratiet i EU er i dårlig forfatning. Samtidig som makten sentraliseres og flyttes fra nasjonalforsamlingene til unionsnivået, er det færre og færre som stemmer ved valg til EU-parlamentet.

Grobunn for konflikter
Fremmedgjøring av dette viset gir grobunn for konflikter, og i hvert fall når man parer det med rekordhøy arbeidsledighet og sosial nød. Ved å satse på militærindustri og imperialistiske tankegang, skaper EU motsetninger, misnøye og ufred. Det er rett og slett vanvittig at EU i tider som dette som den eneste union i verden programfester at de skal ruste opp og øke sin militære kapasitet.

Til sammenligning kan man se til Island. Ved å fordele de store, økonomiske tapene på flest mulig, løste de den økonomiske krisen på en mye bedre måte. De nektet også å ta på seg gjelden til finanseliten, den fikk eliten ta selv. Og hvorfor ikke? Er det riktig at folket skal betale for fiffens finansiering av utenlandske aksjer? Selvsagt ikke. Men det det må folket gjøre i land som Hellas, Spania og Portugal. Torbjørn Jagland har uten å overdrive gitt fredsprisen til en institusjon som meget gjerne kan lede an til mye større blodsutgytelser enn vi til nå har sett. Det kan på ingen måte kalles for nobelt.

Anna Kathrine Eltvik
Styremedlem i Hordaland Nei Til EU

Få soldatene hjem!


Blair og Bush tegnet av Martin Schranks.
Norge deltar i krig, og det er på sin plass å spørre hvorfor. Har det noensinne vært vits i å ty til våpen? Det afghanske folk som ikke er begeistret for hverken sin korrupte president, Taliban eller de allierte, ville nok riste dementerende på sine hoder om de kunne.

I etterpåklokskapens navn og om man får sammenligne, må man kunne si at det var bra av Vietnam å gå til krig mot Kambodsja for å styrte den grusomme diktatoren Pol Pot. Mannen drepte hele 2 millioner mennesker av en nasjonalitet som talte 7-8 millioner til sammen, det er like sinnsykt som om Stoltenberg skulle beordret hæren til å drepe 25 % av den norske befolkningen.

At Vietnam i det hele tatt tok affære, skyldtes at Pol Pot drev med etnisk rensning i enormt format, og likviderte vietnamesere systematisk og brutalt. Krigen ble avsluttet først i 1989, men da hadde Kambodsja og Røde Khmer kapitulert, og både kambodsjanere og vietnameserne følte seg atskillig tryggere.

En kan således trygt konkludere med at den kambodsjansk-vietnamesiske krigen førte med seg positive og viktige endringer for folket i begge landene. Det kan man ikke påstå om noen av krigene som de allierte i Vesten med USA i spissen har drevet med. Selv om også USA drev og bombet i Kambodsja, var det Vietnam som fikk slutt på forferdelighetene til Pol Pot.

I 1953 ble et kupp i Iran regissert av USA og Storbritannia fordi de ikke ville la landet nasjonalisere oljen sin, og Muhammed Reza Sjah Pahlavi ble innsatt som sjahen av Iran. Sjahens diktatur provoserte som vi alle vet frem revolusjonen som kom i 1979. Dessverre slapp folket etterpå til et prestestyre som i stor grad har vist seg å være både kvinnefiendtlige, trangsynte og farlig fundamentalistiske.

I 1954 regisserte CIA et kupp i Guatemala som førte til et militærdiktatur som varte i 40 år. I 1965 Ble kuppet mot president Sukarno i Indonesia støttet. General Suharto ble innsatt, og han drepte på bestialsk vis hele en million kommunister. I 1963 støttet USA kuppet mot den irakiske og Sovjet-vennlige diktatoren Kassem, og i 1980 fikk diktatoren Saddam Hussein støtte i krigen mot Iran. Vi vet alle hvordan det gikk senere.

Vietnamkrigen (1955-1975) er i dag en flau og dyr skamplett, noe som en bråtevis med filmer fra Hollywood har prøvd å illustrere. Oliver Stone-filmen «Platoon» må nok sies å være en av de som har klart det best. Han klarte å vise det enkle og evigvarende faktum når det kommer til krig; det er bare tapere på begge sider.

Til tross for dette, har USA og deres allierte fortsatt ufortrødent, og innblanding i Zaire/Kongo, Bolivia, Uruguay, Chile, Øst-Timor, Angola, Honduras, Nicaragua, El Salvador, Mist-Østen, Colombia, Mexico og ikke minst Sør-Afrika, har fått katastrofale og fatale følger for utallige av mennesker verden over.

2001 er året Afghanistan ble invadert, og elleve år etter innfører president Karzai som er støttet av NATO en praksis som sier at kvinner ikke lenger skal ha lov til å bevege seg ute alene. Han serverer hele idiotien med å si at menn er fundamentale, og at kvinner er annenrangs. Nå er det på høy tid at folk både i Norge og verden våkner, og ser krigføringen som NATO og USA driver med for hva det er; inhumane operasjoner satt i stand av folk som er ute etter penger, naturressurser og makt. Få soldatene hjem!