Viser arkivet for stikkord irak

Bare en naiv fredelsker?

Isaac Newtons rakettmotorprinsipp sier at aksjon er lik reaksjon. Det vil si at for at en ting skal gå en bestemt retning må en kraft virke i den motsatt retningen. Det skal være usagt om det datt et eple i hodet på Newton før han fikk denne lyse idéen, men han har innlysende rett.

Prinsippet kan man fint overføre fra fysikkens verden til den psykososiale. Når mennesker kommuniserer med hverandre på den ene eller andre måten, så fører kommunikasjonen til en reaksjon. Gir man et kompliment til et medmenneske, reagerer mottakeren med glede eller rødming. Kanskje begge deler. Slår man et medmenneske i hodet med en stokk, er det også ganske sikkert at det kommer en reaksjon.

Kloke Barbara Gentikow
Et menneske som forsto disse tingene til fulle, var forsker og lærer Barbara Gentikow. Hun underviste på universitetet i Bergen mellom 1992 til 2009. Undertegnede var så heldig å ha henne som foreleser i medievitenskap, og siden traff vi hverandre flere ganger i private sammenhenger på grunn av vårt arbeid for mer fred i verden. Fantastiske Gentikow døde dessverre i fjor etter et kort sykeleie.

Hun rakk heldigvis å gi ut boken ”La oss snakke om krig”. Her lar hun veteraner, soldatmødre, krigsflyktninger og militærnektere komme med sine fortellinger. Helga K. Johannessen er en av de som gjør inntrykk:

”Det er litt rart å ha en krigsskadet sønn når politikerne sier at vi ikke er i krig.”

Boken La oss snakke om krig slipper til viktige stemmer.

Det gjør også Rigmor Flygansvær som skriver følgende i et brev til Kongen:

Jeg har i de siste 15 år levd med frustrasjoner, raseri, fortvilelse, depresjoner, lidelse og håpløshet over min sønns skjebne hvor det ikke eksisterer noen kompetanse for den hjelp han behøver i etterkant av sin innsats for Norge i Saudi-Arabia, Irak og Bosnia.

Flyktningen Wafa R. sitt perspektiv er også verd å få med seg:
”Det er som om Irak har en Berlin-mur midt gjennom alle regioner, byer, landsbyer og ikke minst i folks bevissthet…Det vil ta lang tid å komme over denne delingen.”

Åpne krigssår
Lang tid. Så er det altså derfor ikke alle flyktningene som har rømt kommer fra Syria. Det er åpne krigssår i både Afghanistan og Irak. De trenger ikke akkurat kuler og krutt for å løse sine problemer. Hvis man mener det, er man på et svært lavt refleksjonsnivå.

Dersom flest mulig klodeboere skal ha det godt, er det viktig å tenke systemisk og vise sosialt ansvar. Det handler om gjensidighet og samarbeid for klodens skyld. Det handler om å gå for andre løsninger enn krig. Det vil komme til å kreve mot, for det er kun de modigste menneskene som våger å satse på fred fremfor frykt. Glem ikke Newtons lov om at aksjon er lik reaksjon. Akkurat slik krig mot terror har skapt IS, vil fokus på fred og dialog komme til å skape samhold og fredelig sameksistens. Vi kommer i hvert fall ingen vei om vi ikke prøver.

La Taiman bli!

Onsdag 29. januar var irakiske Taiman (27) på besøk hos en kamerat i Bergen sentrum. Der troppet politiet opp og tok ham med. Taiman er ikke lenger ønsket i Norge.

Dette er et av bildene man finner på Taiman sin støtteside på Facebook. Karoline Fjugstad Wendelborg fra Antirasistisk Senter har legt det ut.

De kom for å putte ham i arresten og etterpå sende ham til transittmottaket i Trandum. Den unge mannen som siden han var 14 år har levd bare noen steinkast fra mitt eget rekkehus, er havnet i en livskrise de som de aller fleste priser seg lykkelige for å ikke oppleve.

Taiman sin støttegruppe på Facebook, teller i skrivende stund over 4000 medlemmer. Det er altså mange som har reagert på et byråkratisk apparat som treffende kan beskrives med den amerikanske presidenten Ronald Reagen sine ord:

«En fordøyelseskanal med en umettelig appetitt i den ene enden, og ingen ansvarsfølelse i den andre.»

6 av 7 i familien får bli
En kan i hvert fall ikke spore ansvarsfølelsen i å kaste ut en ung mann som har resten av sin familie i Norge, og som har bodd i Norge i 13 år. I Irak hvor han skal sendes til, kjenner han ingen. Han flyktet hit i 2001 med sine søsken og foreldre. I 2005 fikk mor, far og hans fire søsken oppholdstillatelse. Taiman ble siden han fylte 18 år like før, behandlet som en enslig voksen. I 2008 kom det endelige avslaget. Iveren etter å nærmest hermetisk lukke Norge for ikke-vestlig innvandring, er tydeligvis stor. Reagen hadde rett i noe.

Mens resten av familien fikk bli fordi man mente det var viktig å vise hensyn til barnas situasjon og den lange ventetiden, så fikk Taiman ingen empati. Han har fortvilet forsøkt å søke opphold en rekke ganger, men UNE har opprettholdt sitt vedtak.

Her er bildet en kan bruke som profilbilde på Facebook, hvis man vil vise hva man mener om behandlingen som Taiman har fått.

  • Signer gjerne her om du synes at Taiman skal få bli.

Jeg oppfordrer alle som leser dette innlegget, til å sende en protest til postmottak@jd.dep.no. I støttegruppen til Taiman på Facebook, finner man forslag til tekst på protesten. Oddny Irene Miljeteig (SV) er blant dem som har signert. Jeg oppfordrer også flest mulig til å bruke bildet med teksten «Taiman tilhører Bergen» som profilbilde på Facebook. Vis at du bryr deg, og at asylopprøret de siste årene ikke bare har vært et blaff.

Si nei til brudd på internasjonale lover. Si ja til menneskeverd og humanitet. Nok er nok!

Bring the soldiers home!


Cartoon: Martin Schranks

Norway is an participant in war, and it is appropriate to ask why. Has there ever been a point resorting to arms? The Afghan people who are not enthusiastic about neither its corrupt president, nore Taliban or the allies would probably shake their heads if they could.

In retrospect and if you can compare, it must be said that it was a good thing that Vietnam went to war against Cambodia to overthrow the cruel dictator Pol Pot. The man killed 2 million people out of a population who counted 7.8 million all together, it is just as insane as if Stoltenberg had ordered the army to kill 25% of the Norwegian population.

That the Vietnamese took action, was due to the fact that Pol Pot practiced ethnic cleansing in a huge scale, and liquidated the Vietnamese systematicly and brutaly. The war ended in 1989, but then, the Cambodians and the Khmer Rouge capitulated, and both the Cambodians and the Vietnamese felt much safer.

One can therefore safely conclude that the Cambodian-Vietnamese War brought with it positive and important changes for the people of both countries. That can not be said about any of the wars that the Allies in the West led by the U.S. has been running, although the U.S. performed acts of war in Cambodia, it was Vietnam that ended the horror of Pol Pot.

In 1953 the coup in Iran was directed by the United States and Britain because they would not allow the country to nationalize its oil, and Mohammed Reza Shah Pahlavi was installed as the Shah of Iran. The Shah’s dictatorship provoked as we all know the revolution that took place in 1979. Unfortunately, the people were subjected to a priest board that has largely proved to be misogynistic, bigoted and dangerous fundamentalistic.

In 1954 the CIA staged a coup in Guatemala that led to a military dictatorship that lasted 40 years. In 1965, the coup against President Sukarno was in Indonesia supported too. General Suharto was appointed, and he killed in bestial ways one million communists. In 1963 the U.S. backed coup against the Iraqi and the Soviet-friendly dictator Kassem, and in 1980 was the dictator Saddam Hussein supported in the war against Iran. We all know what happened later.

Vietnam War (1955-1975) is today an embarrassing and expensive stain, which dusins of Hollywood movies have tried to illustrate. Oliver Stones movie “Platoon” is probably the best. He was able to show the simple and eternal fact of war, where there is only loosers.

Despite this, the United States and its allies continued unabated, and continued the interference in Zaire / Congo, Bolivia, Uruguay, Chile, East Timor, Angola, Honduras, Nicaragua, El Salvador, Middle East, Colombia, Mexico and especially South Africa, and it has been disastrous and have had fatal consequences for countless numbers of people worldwide.

2001 is the year of the Afghani invation, and eleven years after introducing President Karzai supported by NATO a practice that says that women should no longer be allowed to move around outside alone. He is foolish enough to say that men are fundamental, and that women are second rate. Now it is high time for the people in Norway and in the world to wake up and see the war as NATO and the U.S. are running for what it is; inhumane operations enabled by people who are looking for money, natural resources and power

Get the soldiers home!

Mektig markering for kirkeasylantene

OBS! I dette innlegget finnes det flere sterke bilder. Anbefales ikke for barn eller sarte sjeler.

Etter at man har vært inne i det grønne teltet som er slått opp på plenen utenfor Johanneskirken, er det lett å føle både sorg, sjokk og fortvilelse. Der har man nemlig hengt opp mange bilder som viser hvilke grusomme forhold kirkeasylantene ikke vil tilbake til. Finnes Gud? I så tilfelle kunne han godt gjort det som skulle til for at de som har søkt tilflukt i hans hus fikk anledning til å føle håp.

Både Torstein Dahle fra Rødt, Oddny Miljeteig fra SV og representanter fra Sp, Venstre og MDG holdt appeller, og de lovde alle at de skulle fremme forslag i bystyret om å sende en skriftlig appell til regjeringen. Det var likevel budskapet fra de inne i kirken som gjorde mest inntrykk:

- Det er kaldt i Norge nå, men vi finner trøst i at så mange nordmenn har så varme hjerter.


Billedtekst: Kurderen Ali (flyktet fra Syria) takket for alle som hadde kommet for å vise sin støtte til landets papirløse.


Billedtekst: Inne i teltet ble man møtt med grusomme bilder som dette. Alle bildene som var hengt opp, var enten fra Iran eller Afghanistan, men både kurdere og irakere lever også i livsfare om de må flytte tilbake til sine hjemland.

Ali fra Afghanistan
Ali fra Afghanistan var en av de som jobbet med utstillingen i teltet. Han ville gjerne fortelle om Aisha, en afghansk kvinne som hadde fått ørene og nesen sin avskåret av sin ektemann med Talibans velsignelse. De fant ut de måtte statuere et eksempel fordi hun hadde våget å rømme fra mishandling og slavelignende livsforhold. Hun ble holdt nede mens mannen begikk sine ugjerninger mot henne, og de forlot henne ved en fjellside mens hun lå der og holdt på å bli kvelt av sitt eget blod.

Etter at USA og de allierte gikk inn i Afghanistan, har afghanske kvinner aldri hatt det verre. Dette skjedde nemlig ikke mens Taliban styrte landet for ti år siden, men i 2008. Riktignok var det amerikanske militærfolk som reddet livet til Aisha, men en skal være klar over at de kaotiske tilstandene som invasjonen har ført med seg, må ta stor del av skylden for at det gikk som det gikk ikke bare med Aisha men også andre kvinner. I alle kriger er det alltid kvinner og barn som lider mest.


Billedtekst: Aisha før og etter at hun ble skamfert. Hun har også vært hovedoppslag i “Time”.

Ali er en av de som har oppholdstillatelse. Et stort arr i ansiktet, blir forklart med krigsskade som han fikk som barn. Hans bror som nettopp er fylt 17 år, har derimot ikke fått oppholdstillatelse. Lillebroren har anket. Det virker unektelig vilkårlig når ikke to brødre begge får oppholdstillatelse, og Ali er selvsagt lei seg for tingenes tilstander.


Billedtekst: Hva asylsøkerne mener om Mahmoud Ahmadinejad, president i Iran, kom tydelig frem.


Billedtekst: Menn er heller ikke trygge. De tortureres og henrettes på de mest bestialske måter.


Billedtekst: Det er et utall med kurdere, afghanere, iranere og irakere som på ingen måte kan føle seg trygge om de må returnere til sine hjemland.

Datoen med det blodige avtrykket


Datoen som har skrevet seg inn i verdenshistorien med et blodig avtrykk, er her snart igjen. Nå som Norge selv har opplevd et terroranslag av verste slag, forstår vi kanskje bedre enn noensinne hvor stor sorg og hvor stort sjokk amerikanerne må ha følt. Samtidig må det være lov å stille seg kritisk til hvordan landets beslutningstakende politikere valgte å handle i etterkant.

Datoen 11.09.01. er nemlig ikke bare blodig fordi tusenvis av uskyldige mennesker i USA mistet livene sine, men også fordi det døde mange tusen uskyldige mennesker i etterkant av terrorhandlingen. Afghanere og irakere som ikke hadde noe med hverken Osama bin Laden eller Saddam Hussein å gjøre, opplevde bomberegn, død og grusomheter som de forhåpentligvis aldri vil oppleve igjen.

Krigen mot terror ble istedenfor en krig som spredde terror. I etterpåklokskapens navn gikk man i media bort fra å kalle det en krig mot terror til å hevde at man blandet seg inn av humanitære hensyn. Dessverre er det mange som har latt seg overbevise, og det melder seg derfor et spørsmål som flere åpenbart ikke har tenkt så grundig gjennom: Når i historien har det vist seg at det er mulig å bombe et land til demokrati?

6. oktober har Erling Borgen verdenspremiere på dokumentarfilmen Døden i Camp Delta. Borgen tar for seg enda en årsak til at 11/9 fikk så blodige avtrykk, nemlig Guantanaobasen. Vi får vite hva som egentlig skjedde med Yasser al-Zahrani, den 22 år gamle Guantanamofangen som ble funnet død i sin celle om natten den 9. juni 2006. Harde fakta om den rystende torturen og mangelen på rettsvern som fangene ble utsatt for, blir også avdekket.

Ikke til forkleinelse for alle de i USA som ble drept eller som sitter tilbake med en stor og tung sorg, men jeg er glad for at vi har en statsminister i Norge som etter 22. juli raskt var ute og gjorde det klart, at vi i Norge skulle bevare vårt åpne og varme samfunn. Det er som AUF-jenten Stine Renate Håheim så enkelt og inderlig sa:

Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen.

Forhåpentligvis vil dokumentaren som Borgen har laget vise at det er en del av oss som skulle ønske at ting ble gjort annerledes etter 11/9. Vi er mange som ikke frykter hverken multikulturalisme eller islam, men som ønsker å få til å leve sammen med andre mennesker som har en annen kulturell bakgrunn enn oss selv. Vi er mange som rett og slett ønsker fred.

USA: Det koster å krige


USA er i økonomisk krise, og for første gang er landet nedgradert fra toppnivået AAA til AA+ av Standard & Poor’s. Dette er i grunnen ingen bombe. Selv før Obama ble president, var det klart at han ville få en umulig oppgave i forhold til å rydde opp etter Bush.

Bush sine kriger har nemlig kostet supermakten dyrt. Ingen amerikansk president har etter andre verdenskrig brukt så mye penger på krig som Bush. Hver eneste dag han satt i presidentstolen sin, kriget han for 2 milliarder kroner. Renteutgiftene på lån som er tatt opp for å finansiere krigen, støtte til allierte som har deltatt på USAs side, framtidige utgifter til krigsveteraner og utstyr som må erstattes er ikke med i regnestykket.

Virkelighetsfjerne republikanere
Likevel er republikanere virkelighetsfjerne nok til å påstå at Obama ikke egner seg som president. Republikanere påstår at løsningen er kutt i offentlig sektor, mens Obama på sin side mener at offentlig sektor må utbygges for å redde nasjonen.

Undertegnede er ikke en ihuga tilhenger av hverken Bush eller Obama, men forstår overhodet ikke hvordan republikanerne tenker. Militærbudsjettet er i høyeste grad innenfor offentlig sektor, selv om USA visselig også har spydd ut penger til private hærer. Det er altså greit å bruke uhorvelige mengder med penger på krig, men ikke på mer konstruktive ting som helse og skole?

Serverer illusjoner
I mange debatter om Irak, Afghanistan og andre fattige land, hevdes det ofte og gjerne at disse statene aldri kan bli velfungerende i vestlig målestokk. De har altfor mye korrupsjon og er i tillegg belemret med en så dårlig riksadministrasjon, at det er en utopi. At private, multinasjonale selskap tjener store penger på slikt kaos, snakker man lite om.

For to år siden skaffet det russiske selskapet Lukoil seg ti prosent av oljereservene i Irak. Bare ett av elleve felt gikk til det amerikanske oljeselskapet Exxon Mobil.

Ali al-Dabbagh, talsmann for den irakiske regjering, kunngjorde stolt at ingen kunne stjele landets oljeressurser, selv ikke USA. Det han ikke nevner noe om er at amerikanske selskap kan drille så mye de vil. Faktisk tjener amerikanske selskap billioner av dollar på drillingvirksomhet i Irak i årevis, før investorene får et eneste rødt øre tilbake.

Noen få har tjent billioner
La oss heller ikke glemme at president i Afghanistan, Karzai, var innblandet i en stygg korrupsjonssak og koblet til CIA og UNOCAL lenge før han ble innsatt i sitt hjemland. Det hevdes av flere troverdige kilder at USA invaderte Afghanistan fordi samarbeidet mellom nettopp UNOCAL (Union Oil Company of California) og Taliban brøt sammen i 1997. Da var selvsagt Karzai en nyttig marionette å ha. Vestlige makter er helt tydelig og udiskutabelt med på å opprettholde samme korrupsjonen som de så selvrettferdig kritiserer.

En ting alle historiebøker uomtvistelig viser, er at alle stormakter før eller siden kollapser. Man så det i romerriket, i vikingtiden og i andre verdenskrig. Muligens er tiden kommet til USA nå. Samtidig bør det ikke være noen som helst tvil om hva som har ført landet i denne situasjonen.

Noen titalls menn har tjent seg styrtrike, og har klart det ved å spille på frykt for terror og nasjonalisme.

Mens vanlige mennesker verden rundt må betale regningen for denne type kyniske grådighet, fortsetter Bush sine politiske støttespillere og forretningsmenn å bade i både gull og olje.

Obama har i sannhet en umulig oppgave.

Våpenbruken man ikke snakker om


Bildet til venstre er ikke fra Afghanistan, men kunne like gjerne vært det. Den amerikanske soldaten prøver iherdig å få kontroll på irakiske flyktninger fra Falluja, byen hvor barn blir født uten øyne, med to eller tre hoder, uten kroppsåpninger, med kreftssvulster i hjernen eller øynene eller uten sentrale og vitale organ.

Årsaken til misdannelsene er de alliertes bruk av utarmet uran. Støvet fra utarmet uran er svært giftig og radioaktivt. Den ødelegger arvestoffer og er kreftfremkallende. Se nyhetsinnslag nedenfor for mer informasjon:

Stråling gir grusomme misdannelser
Utarmet uran (Depleted uranium/DU) brukes fordi den trenger gjennom pansrede kjøretøyer, bygninger og bunkere dypt under bakken.

Problemet er at dette radioaktive våpenet etter bruk blir til et veldig fint støv som går gjennom de fleste gassmasker. Støvet pustes inn i lungene. Det går i luften, i vannet og i jorden.

I september 2009, var det 170 nyfødte babyer på Fallujah General Hospital. 24 % av dem døde i løpet av sine 7 første levedager, og utrolige 75 % av de døde babyene ble klassifisert som deformerte. Irakiske leger antar at ammunisjon som ligger igjen på slagmarken og forurensing er årsaken.

Verre enn Hiroshima
Kvinnen Layla Anwar som står bak bloggen An Arab Woman Blues, forteller om hvordan det er å oppleve det tragiske livet i Falluja fra innsiden, og påstår at Falluja til og med er verre enn Hiroshima. Hun får støtte fra den britiske professoren Chris Busby, spesialist på stråling. Han har publisert mange artikler om dette tema, og har forsket i land og landområder som Libanon, Kosovo, Gaza og Irak. Irakiske og amerikanske myndigheter har gjort det de kan for å vanskeliggjøre forskningen til Busby. Det er på sin plass å undre seg over hvorfor.

Brukes også i Afghanistan
Radioaktive våpen brukes også i Afghanistan. Selv om man finner svært lite informasjon om det på nettet, så har blant andre BBC rapportert om en uavhengig vitenskapsmann som har funnet forunderlig høye verdier av uran i urinen til en liten gruppe afghanere. Han fant også at helseplagene til afghanerne var slående like til dem som krigsveteraner fra Golfkrigen har hatt etter å ha pustet inn radioaktivt støv.

Prøvene ble sendt til et laboratorium i Storbritannia, og viste at afghanerne hadde 100 til 400 ganger høyere uranforgiftning enn veteranene fra Golfkrigen. Det betyr at det er stor fare for liv og helse til alt militært personell og helsearbeidere som har vært og er i landet, også norske.

I utenriksdepartementet driver man bare og diskuterer saken, som om en ikke er sikker på at utarmet uran virkelig er så farlig. Dette kan vise seg å bli et dyrt eksperiment, og således haster det mer enn noensinne å sende de norske soldatene hjem. Samtidig må en selvsagt bistå Afghanistan med nødhjelp, så de ikke bare blir overlatt til all elendigheten NATO og USA har påført dem.

Gråten i Irak har ikke stilnet


Foto: MILITARYPHOTOS.NET

De allierte styrker sin bombing av Irak, stilnet for flere år siden. Men gråten blant de som bor der, har det ikke. Leger i Falluja rapporterer at rekordmange babyer blir født med misdannelser.

I september 2009, var det 170 nyfødte babyer på Fallujah General Hospital. 24 % av dem døde i løpet av sine 7 første levedager, og utrolige 75 % av de døde babyene ble klassifisert som deformerte. Irakiske leger antar at ammunisjon som ligger igjen på slagmarken og forurensing er årsaken.

Verre enn Hiroshima
Kvinnen Layla Anwar som står bak bloggen An Arab Woman Blues, forteller om hvordan det er å oppleve det tragiske livet i Falluja fra innsiden, og påstår at Falluja til og med er verre enn Hiroshima. Hun får støtte fra den britiske professoren Chris Busby, spesialist på stråling. Han har publisert mange artikler om dette tema, og har forsket i land og landområder som Libanon, Kosovo, Gaza og Irak. Irakiske og amerikanske myndigheter har gjort det de kan for å vanskeliggjøre forskningen til Busby. Det er på sin plass å undre seg over hvorfor.


Billedtekst: Lille Fatima Ahmed fra Falluja ble født med blant annet to hoder. Fatima lever ikke lenger, og hennes familie sørger som alle andre i slike tragiske situasjoner.

Hvis man orker det, kan man google og selv finne mange flere bilder av hvilke deformiteter barn i Falluja blir født med. Jeg gjorde det, og ble både kvalm og sorgfull. Jeg føler samtidig ikke noe behov for å legge ut hva mer jeg kom over her i bloggen min, men ramser opp noen av funnene professor Busby gjorde:

  • Barn ble født uten øyne.
  • Barn ble født med to eller tre hoder.
  • Barn ble født uten kroppsåpninger.
  • Barn ble født med kreftssvulster i hjernen eller øynene.
  • Barn ble født uten sentrale vitale organ.
  • Barn ble født med et lem for mye eller lite.
  • Barn ble født uten genitalier.
  • Barn ble født med alvorlige hjertefeil.

Krigsforbrytelse av verste sort
Falluja ligger vest for Bagdad, og var gjenstand for massive amerikanske angrep under krigen. Professor Busby er ikke i tvil om at amerikanernes bruk av ammunisjon med utarmet uran og hvitt fosfor er hovedårsak til at så mange barn blir født med deformiteter. Det irakiske helsevesenet har begrensede ressurser ettersom de ble hardt rammet av krigshandlingene til USA. Beboerne i Falluja har ikke bare blitt utsatt for de terrorhandlinger som bombing automatisk medfører, de er utsatt for en krigsforbrytelse av verste sort. Så er det altså derfor mektige mennesker i både Irak og USA gjør det de kan for å dysse alt ned.

Layla Anwar spør forståelig nok hva det irakiske folk har gjort for å fortjene dette. Hun påpeker også at man i Vesten ikke noensinne kan ha brydd seg så voldsomt om de humanitære forhold i Irak, for da ville man vel vist mer omtanke og omsorg nå. Jeg selv spør hvordan vi kan tillate oss å først bombe Falluja sønder og sammen med våpen som ikke bare er ment for å drepe, men også skade fremtidige borgere. Dette er ikke bare skittent militært spill, det er også forbudt ved internasjonale lover.

Norge ut av NATO
USA vil klokelig nok ikke være medlem i Den internasjonale krigsforbrytdomstolen i Haag. Ved å ikke være medlemsland, unnlater USA å bli stilt for rett der. De amerikanske, ansvarlige militærmakter slipper dermed unna med hva de har gjort i Irak. Derfor bør Norge etterhvert spørre seg selv hvem vi ønsker å være alliert med, og om vi som nasjon virkelig skal være med på å tie ihjel tragedier som den i Falluja. Om det ikke er mulig å stille ansvarlige militærmakter for rett, så bør vi ihvertfall markere at vi ikke vil ta del i en slik amoralsk allianse som NATO virker å være. Det er vel ikke fremdeles noen som innbiller seg at russerne kommer om vi ikke er på lag med onkel Sam?

Det er ikke annet enn frekt å hevde at NATO har sikret freden i mer enn femti år. Dette er en av de største løgnene i norsk utenrikspolitikk, men gjentar man en løgn mange nok ganger, så blir den til slutt en sannhet.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre har i dag tatt opp president Hamid Karzais valgløfter under et møte i presidentpalasset i Kabul. Det spørs om han ikke samtidig burde svippe innom president Jalal Talabani i Irak for å slå av en prat. Ved å gjøre det, kan Norge være en pådriver for at det irakiske folk får oppleve mer rettferdighet.