Viser arkivet for stikkord jul

De vanskelige høytidene

Like sikkert som at familiemedlemmer i det ganske land skal tilbringe flere høytidsdager på rad sammen, er det at problemer knyttet til sameksistensen bobler opp til overflaten.

Det kan for mange være utfordrende nok å tilbringe masse tid sammen med familiemedlemmer man ikke nødvendigvis er på godfot med, og det blir ikke bedre om en heller i seg mengder av alkohol.

Personligheten forfaller
Høyt alkoholinntak over tid, gjør ikke bare noe med hjerne, lever og muskelfunksjoner. Det gjør også noe med misbrukerens personlighet. Langt fra alle alkoholikere ender opp som uteliggere, men personligheten forfaller på samtlige. Derfor er det selvsagt særdeles uklokt å gjøre ferier til en tid for fyll. Det blir så altfor lett også vondt og vanskelig.


Dokumentaren “Rain in my heart” er verd å få med seg.

Vanskelighetene kan være alt fra små, verbale sleivspark, til store utblåsninger. Og det går ut over dem som er i nærheten, som må leve med misbrukets konsekvenser. E. Nordlie har i «Tidsskriftet for den norske legeforening» gjort rede for hvordan for eksempel barn blir berørt. De opplever ofte brutte løfter, uforutsigbar oppførsel, psykisk eller fysisk vold mot seg selv eller andre familiemedlemmer, isolasjon og taushet, lojalitetsforvirring, skamfølelse ovenfor venner og overtakelse av alt for mye ansvar. Det finnes for eksempel historier om barn som panter foreldrenes ølflasker, fordi de må sikre seg mat. Foreldrene har ikke tenkt på det.

Ikke forvent et mirakel i julen
Men det er ikke nødvendigvis bare barna som blir skadelidende. Selv om en av konsekvensene for barn med rusmisbrukende foreldre kan være at de utvikler angst, kan selvsagt også voksne ta skade av rusmisbrukerens destruktive atferd – som for eksempel ved forekomst av psykisk mishandling. Det fremsettes gjerne trusler om at han eller hun vil gå sin vei, eller så gjentar man svært sårende kritikk. Det er heller ikke uvanlig at misbrukeren gjentatte ganger kommer med uriktige påstander om sine nærmeste. Ting blir ikke særlig eller mye bedre om man legger til ydmyking, og den kan gjerne ta seksuelle former. Hensikten er og få den man mishandler til å føle seg som en dritt.

Selvsagt er ikke alle alkoholikere umennesker, men de har de fleste av dem problemer nok med seg selv til å kunne vise omsorg for andre mennesker. Alkohol som rusmiddel, svekker deres evne til både å tenke og føle.

Du bør derfor ikke forvente et mirakel om du er en av de som må tilbringe julen med et slikt menneske. Det beste er kanskje å sikre at den som påfører deg så mye smerte, ikke får ha en sentral plass i livet ditt da.

La det være opp til vedkommende om han eller hun vil oppsøke profesjonell hjelp eller innføre hvite høytider, og tilbring heller tid sammen med dem som evner å inkludere og elske deg. De finnes.

God jul!

Er du barn til en rusmisbruker?

På trykk i BA 22. desember 2013.
Tusenvis av barn har i tiden før juleaften brukt dagene på en annen måte enn unger flest. De har grublet over hvordan årets julefeiring kommer til å bli. De er barn av rusmisbrukere.

I den sammenheng, er det viktig å definere begrepet rusmisbruker. Man behøver ikke være avhengig for å misbruke rus. Man misbruker rus når rusbruken medfører sterke, negative påkjenninger for dem som er rundt seg. Når man drikker så mye at man mister evnen til å oppføre seg fint.

Ofte har de som misbruker rus barn. Til tross for at det er de voksne sitt fulle ansvar, er det dessverre oftest slik at barn tar på seg skylden får at ting ikke går som de skal. De lurer på hvordan de skal sørge for at julen blir bra, og de klandrer seg selv for at mamma eller pappa behandler dem ille.

Uhyre viktig spørsmål

Marius H. Sørensen-Sjømæling, generalsekretær i organisasjonen ”Barn av rusmisbrukere” (BAR), skrev 5. desember et innlegg i Aftenposten hvor han stilte dette uhyre viktige spørsmålet:

Hva skjer da når det som samfunnet ser på som unormalt, ja kanskje til og med som omsorgssvikt, blir barnets normalitet?

For å spørre på en annen måte:
Hvor vondt gjør det og se på at pappa eller mamma forklarer deg mens de dunster av alkohol at de dessverre ikke har hatt råd til å kjøpe noen gave i år? Hva skal du si når du ikke får sett ”Tre nøtter til Askepott” fordi tv-stuen er okkupert av voksne som sover ut rusen? Hvordan skal du svare når læreren spør alle i klassen om hvordan julen har vært?

200 000 barn rammet

De psykiske påkjenningene er vonde nok om ikke de fysiske skal komme også. Samtidig er det en kjensgjerning at det nettopp er vold mange barn opplever denne julen i tillegg til emosjonelle traumer. Mens andre pakker opp gaver de strengt tatt ikke trenger, er det andre som får ørefiker de ikke trenger.

I følge ”Absentia” som følger opp sykefravær, er det hele 200 000 barn som lever med angst knyttet til julefeiringen. Slik skal det ikke være i det landet som av mange kalles for verdens beste. Vi må rett og slett ta mål av oss til å bli enda bedre.

Akkurat du kan gjøre en forskjell ved å klippe ut dette nødnummeret og gi det til en som du tror trenger det. Eller du kan notere det ned til deg selv: 116 111. Det er en alarmtelefon for barn og unge. Den er åpen i ukedagene 1500-0800, og i helgene er den døgnåpen.

En skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer en selv. En skal heller ikke tåle den urett som rammer en selv. Og med dette sannhetsord ønskes absolutt alle barn i Norge en riktig god jul.

  • Alarmtelefonens nettsider: 116 111

Ønsker om en riktig god jul!

Ønsker alle mine lesere på tvers av partigrenser en riktig fin og fredelig jul. På denne datoen det vel neppe noen som skal begynne å belære meg fordi jeg tror at det er mulig å skape fred på jorden – uten å bruke våpen?


For å sitere en venninne:

  • For å skape fred er kommunikasjon det eneste “våpen” man bør bruke.

Vi som har muligheten til å sitte og kose oss med kjente og kjære i kveld mens vi spiser god mat og åpner fine gaver, kan sette av litt tid til å tenke på alle de millioner av mennesker i verden som fremdeles må leve daglig med vold, krig og frykt. Hadde jeg vært kristen, hadde jeg bedt Gud velsigne dem.

Julen ringes inn


På fredag, siste dagen i september, var jeg på jakt etter et godt rengjøringsmiddel i Kiwi-butikken på Birkelundstoppen. Der jeg sto midt mellom mopper, oppvaskmiddel og kjøkkenduker, glemte jeg plutselig hvorfor jeg var på handletur. Et stort stativ stappfullt av kakemenn tok fokuset mitt. Var julen her snart?

Ute var det 20 varmegrader, og folk skrev lune meldinger på Facebook om hvor mye de koste seg på terassen med grilling og god vin. Jeg måtte kikke på kakemennene en gang til. Det var ikke slike som man finner løse blant bakevarene, nei. De sto der i sin tause prakt på rekke og rad, og gjorde sitt beste for å ringe julen inn.

Jeg ble så forfjamset at jeg gikk fra butikken med sushi istedenfor rengjøringsmiddel. Muligens var det på grunn av underbevisst trass, eller så var det for å overbevise meg selv om at jeg hadde sett feil. Uansett hva – sushien smakte bedre enn den noensinne hadde gjort.