Viser arkivet for stikkord kulturpolitikk

Hva er Rødt sin kulturpolitikk?


Lørdag 10. september arrangerte Amatørkulturrådet i Bergen politikerkafé i Grieghallen, og politikere fra all parti var invitert for å fortelle hvor de sto kulturpolitisk. Appellen undertegnede holdt på vegne av Rødt, kan leses nedenfor:

Kulturlivet i Norge i dag blir truet av kommersialisering og forflatning. Selv på lokalt nivå, merker man USA sitt kulturhegemoni dominere, og spesielt forretningsstanden er lykkelig for at vi løper rundt og feirer eksempelvis Halloween og Valentines Day.

Rødt deler ikke begeistringen. Vi arbeider for et rikt og variert kulturliv, der ulike kunstarter, stilretninger og kulturer med både profesjonelle utøvere og amatører blir stimulert. Rødt legger særlig vekt på å støtte tiltak som stimulerer og får fram arbeider- og kvinnekultur, innvandrerkultur, samt kultur fra etniske minoriterer i Norge. Det å ta vare på særegenhetene i kulturlivet til dem som bor i Norge, er for Rødt viktigere enn å importere tv-konsepter som Paradise Hotel og Idol.

Rødt reagerer sterkt på hvordan NRK stenger ute alternativt, norsk kulturliv. Det er ikke bare musikere og sangartister som føler seg oversett, men også andre som ønsker å formidle hva de sysler med. Det er rett og slett frekt å kreve tv-lisens om man hovedsaklig slipper til kulturbærere som fra før av har en bred plass i media. Rødt arbeidere for å gjenopprette NRK som en riksdekkende kultur- og mediebedrift som ikke er markedsstyrt. Rødt ønsker også at det spilles mer uavhengig norsk musikk både i radio og på tv.


Billedtekst: Dyktige Helge Nyheim ga i fjor ut albumet “The Ride Back Home”. NRK mente han ikke var kjent nok til å slippe til på tv. Det er mange artister som opplever det samme som Nyheim.

Økt offentlig støtte
Rødt ønsker økt satsing på kultur gjennom offentlig støtte. Dette må også gjøres gjennom rimelig utleie av lokaler til frivillig kulturaktivitet, offentlig støtte til både profesjonelle og amatører sin aktivitet, og gjennom subsidiering av priser.

Offentlige innstramminger fører til dårligere bibliotektilbud, nedlegging av kulturskoler, økt sponsing fra næringslivet og høyere priser på kulturtilbud. Da tilskuddet til kulturskolene gikk inn i “sekkebevilgningen” til kommunene og maksprisen ble opphevet, førte det til nedleggelse av mange kulturskoler. Tilbudet som har blitt igjen, har blitt for dyrt for mange foreldre. Rødt vil ha en styrking og videreutvikling av folkebibliotekene. Rødt arbeider også for kommunale kulturskoler og internasjonale kultursentra over hele landet. Vi vil i tillegg at kulturskolene bygges ut med flere fag, og at undervisningen tilbys også til eldre.

Barn utestenges
Rødt er som forhåpentligvis de fleste har fått med seg et parti som kjemper for et klasseløst samfunn. Vi synes derfor det er veldig trist at tingene går i feil retning. Forsker Tove Fløtten har avdekket at barnefattigdommen i Norge har økt med 100 % de ti siste årene i Norge. Fattigdomsgrensa i Norge er for en husholdning 196.000 kroner i året. Denne normen gir gir 200.000 fattige. Etter EU-normen er fattigdomsgrensa for en husholdning i Norge 235.200 kroner i året. Den normen gir 600.000 fattige i Norge.

Følger man sistnevnte norm, lever hvert syvende barn i Norge under fattigdomsgrensen, og ikke hvert tyvende slik Fløtten fant ut. En skal i denne sammenhengen merke seg at Norge har hatt både en blå og en rød-grønn regjering i denne perioden. Landet mangler tilsynelatende poltikere med vilje til å ta fattigdomsproblemene på alvor. Vi tar problemene på alvor i Rødt!

Tatt disse alarmerende tallene i betraktning, ønsker Rødt å fortest mulig øke bevilgningene til idrettsorganisasjoner, musikkliv, korps og andre frivillige organisasjoner som tilbyr fritidsaktiviteter til barn. Fattige barn må under ingen omstendigheter utestenges fra slike positive opplevelser. Det er felles for alle mennesker på tvers av kultur og nasjonalitet at de ønsker å føle tilhørighet, og ønsker vi å kalle oss selv for siviliserte, må vi aldri glemme dette.

Sist, men ikke minst, ønsker Rødt å gjøre noe med eierkonsentrasjonen i mediabransjen. Det er ikke bra om for mye makt er i hendene på et fåtall mennesker, og nettopp at det er slik i dag, kan forklare hvorfor alt er blitt så kommersialisert som det har. Rødt ønsker et kulturtilbud som beriker, og ikke et som fordummer. Det er blant annet derfor vi er helt mot å selge Bergen Kino. Slik situasjonen er nå, burde vi heller styrke den kommunale kinodriften. Rødt ønsker å gi et bredest mulig kulturtilbud til folket, og det klarer man ikke om man bare skal satse på den kulturen som selger best.

Tips om gode kulturtiltak:

  • Kolibrisenteret i Teatergaten 18 søker frivillige til å drifte aktiviteter. På programmet står Solidaritetskafe, butikk, galleri, seminarer, kurs, formiddagstreff, bokbad, aktiviteter for barn, unge og gamle og filmkvelder.
  • Frekvens søker journalister, fotografer, layoutmedarbeidere, grafikere og markedsføringsarbeidere til Bergens største ungdomsavis. En kan finne mer informasjon her.
  • 15. til 18. september er det internasjonal korfestival i Bergen. Detaljert program her.
  • Nybegynnerkurs i internasjonale folkedanser mandag 12. september klokken 1930 i Fensal (Kong Oscarsgate 15). Kurset koster 700 kroner.
  • Lyst til å synge i kor? “Alt for damene” øver hver tirsdag kveld på Læreghøgskolen, og ønsker nye medlemmer. De ser særlig etter 1. sopraner og 2. alter.
  • Laksevåg kulturhistoriske forening har museum hver første søndag i måneden, og der får man blant andre høre om Peder i Dokken og Dokkefergen.
  • Ulriken møter Andesfjellene! 20. november skal et stort kor med 350 korister synge i Grieghallen sammen med musikkgruppen Altiplano fra Sør-Amerika. Billetter til denne forestillingen koster kr. 320.

Kinogjengerne i Bergen prisgitt profittjegere

Kulturbyråd Harald Victor Hov garanterte forleden i BA, at Bergen kommune nå i desember, ville begynne å selge aksjene i Bergen Kino.

49,9% av aksjene skal ut på anbud, og havner med stor sannsynlighet opp i klørne på SF kino, som allerede er en stor del- eller heleier i mange av landets kinosaler.

Kortsiktig vinning
I dag er Bergen Kino (foreløpig) en av nærmere 160 kommunestyrte kinoer som er igjen i Norge. Resten av de 245 har blitt solgt til det private . I motsetning til mange av kinoene som har blitt solgt er ikke Bergen Kino noen stor utgiftspost for kommunen, og den er heller ikke i dårlig stand på noen måte.

Det er med andre ord ingen fornuftige argumenter som ligger til grunne for å selge nå. Det byrådet er ute etter er kortsiktig vinning.

Selv hevder byrådet at det ikke vil medføre store endringer i vanlig drift, men all erfaring hentet fra andre byer som har gått gjennom det samme tyder på at denne påstanden i beste fall er en naiv ønsketenkning. Alt fra økonomiske eksperter til kulturelle forkjempere har forgjeves prøvd å advare byrådet om de utallige konsekvensene et salg vil ha, men til ingen nytte. Ikke at man trenger eksperters uttalelser i denne saken heller.

Det skal bare en liten dose sunn fornuft til for å forstå at et profittjag i kinoledelsen umulig kan være bra for oss vanlige kinogjengere.


Billedtekst: Kultfilmer som The Rocky Horror Picture Show, Clockwork Orange og Mad Max vil neppe stå på filmmenyen når man overlater den til profittjegere og deres forkjærlighet for masseproduksjoner.

Dyrere billettpriser
At folkevalgte kan utsette byens mest populære og allsidige kulturtilbud for noe sånt er ufattelig trist. Spesielt ille er det at de rapper kinomuligheten rett ut av henda på oss som har lite penger å rutte med. Som fattig student frykter jeg nå ikke bare en mangel på bredde og variasjon blant filmene de tar inn, men også skyhøye billettpriser. Alle som benytter seg av Bergen Kino vil selvfølgelig rammes av dette, men ekstra hardt utsatt er ungdom, studenter, lavtlønnede, minstepensjonister og lignende. Konsekvensen vil antakeligvis bli at færre får råd til å unne seg en tur på kino. Det er i så fall et veldig uheldig utfall. Jeg trodde kultur skulle være lett tilgjengelig for folk flest?

Det er heller ikke bare det vanlige kinotilbudet som trues av salget. Også lederne i BIFF – Bergen Internasjonale Filmfestival – frykter konsekvensene privatisering vil få.

BIFF er en ung festival, den ble for første gang satt opp her i Bergen i 2000. Likevel har den alt hevdet seg som en av Europas beste. Bredden, kvaliteten og tilgjengeligheten er beundringsverdig – og verneverdig! Å risikere å kvele en meget vellykket og lovende filmfestival såpass tidlig inn i dens liv grenser til idioti. Høyre har forsøkt å berolige BIFF-tilhengere med at festivalen skal videreføres innenfor en såkalt aksjonæravtale, men det betyr på ingen måte at festivalen overlever i samme form som vi kjenner den i dag.

”Det er ikke bare penger vi får av Bergen Kino i dag. Vi får også fleksibilitet, vi får personell, vi får lokaler. En kommersiell eier vil nok sette spørsmålstegn ved all den skjulte støtten som BIFF får i dag, og det frykter jeg for. Så jeg er redd for at BIFF må innskrenke” sier Gunn Vivian Eide som både er medlem i Venstre og styremedlem i BIFF.

Truer integriteten og kvaliteten
Jeg skjønner godt at styret i BIFF frykter konsekvensene. Det er all grunn til å tro at privat deleierskap kan skade både festivalens integritet og kvalitet.

Vi i Rødt er krystallklare når det kommer til kultur. Det skal være billig, tilgjengelig og variert. Det skal være noe for enhver smak – ikke bare det som tjener inn de store pengene fortjener plass blant kulturlivet. Slike krav er ikke vanskelige å innfri. Det har til en viss grad vært mulig mens Bergen Kommune selv har eid kinoen, selv om vi ikke har fått gjennomslag for alt. Med privat eierskap derimot vil det være umulig.

Så kjære byråd: Kan vi ikke få beholde kinoen vår? Den tilhører tross alt hele Bergen, ikke bare flertallet i byrådet. Det er aldri for sent å snu, og vi er ikke i desember helt enda.

Ragni Bakkland
(Fungerende leder i Rød Ungdom Bergen)

Bare amerikansk møl i alle rikskanaler nå?


I følge Dagbladet, vurderer NRK å sette drama og sport ut på anbud. Spørsmålet er hva vi seere kan forvente oss hvis så skjer, for markedskreftene har til fulle vist hva de vil gi norske seere på kanalene TV2, TV3 og TVNorge.

Sannsynligvis vil man få minimalt med kvalitetsdrama laget av norske kunstnere, teater- og kulturfolk. Det koster nemlig penger, og i anbudsrunder, er det ikke de dyreste produksjonene som vinner.

Melodi Grand Prix årsaken?
Hvordan har det gått til at NRK ikke lenger har råd til å produsere drama? Dette blir nesten et like stort mysterium som hvorfor man hadde råd til å fylle opp svømmebasseng på norske skoler på 60- og 70-tallet, men ikke nå lenger. Man hadde råd til å lære ungene å svømme i gamle dager, og man hadde visselig råd til å lage alskens norske og nordiske kulturpoduksjoner for fjernsyn også.

Melodi Grand Prix var visst svimlende dyrt og må ta en del av skylden i forhold til NRK sin dårlige økonomi.

Det er likevel aldeles uhørt hvis det er slik at MGP-sirkuset skal sette spikeren i kisten for god, norsk dramaproduksjon. Det er viktig for vår egen nasjonale identitetsfølelse at vi tar vare på vår egen kultur. Regjeringen bør derfor grave litt i sine lommer, og sørge for at NRK fortsetter å være den fjernsynskanalen som tar vår kultur noenlunde på alvor.

Om FrP kommer til makten

img821886.jpg!
Foto: NRK

Erna Solberg har gjort det klart at det ikke blir noen ny regjering uten FrP. Sjekker man FrP sitt partiprogram, finner man fort ut at det ikke er et parti for folk flest. Om noe, så vil de sørge for at de rike blir rikere, og at folk flest sitter tilbake med mindre. Og dette vil Norge ha?

En kan ikke lenger stole på at Venstre hindrer en slik fadese. Det beste partiet på høyresiden har dessverre skrumpet for mye inn. Ihvertfall kan det se slik ut. Men samtidig må man undre seg over hvorfor Erna denne gangen velger å svelge såpass mange kameler som det innebærer, om hun vil regjere sammen med Siv Jensen. Det er nemlig fremdeles store forskjeller mellom Høyre og FrP.


Billedtekst: Med FrP vil vi i praksis miste lik rett til utdanning, og et av Norges viktigste prinsipp gjennom tidene, går tapt. (Illustrasjon: Gary Larson)

Her er noen av de viktigste punktene i FrP sitt partiprogram:

  • Vil innføre rutiner som gjør det vanskeligere å få trygd, ettersom de antar at Norge består av en del giddalause sytepaver.
  • Stramme kraftig inn på flyktningepolitikken, og for eksempel pågripe selv kirkeasylanter.
  • Innføre lukkede asylmottak.
  • Bygge ut mer vannkraft og gjøre det enklere å modernisere eksisterende kraftverk uten omfattende konsesjonsbehandling.
  • Legge til rette for økt oljeleting, men ikke satse særlig på fornybar energi. Faktisk vil partiet øke produksjonen av olje og gass.
  • Legge til rette for atomkraftverk.
  • Ikke sette strengere krav til norsk industri enn EUs regler, for å unngå at bedrifter flytter ut.
  • Holde ny avstemming om EU, ettersom flertallet i FrP er positive til unionen.
  • Mer privatisering av helsesektor.
  • Kutte i støtte til kunstnere, og la folket bestemme hva god kultur er. Kun kultur som finansierer seg selv, er bevaringsverdig.
  • Avvikle jordbruksavtalen. At Norge da overhodet ikke vil være selvforsynt, spiller ikke noen rolle. De viktigste prinsippene er frihandel og oppheving av pris- og markedsregulering.
  • Revurdere bestandsmålene for bjørn og ulv.
  • Nedlegge Sametinget.
  • Innføre et flatere skattesystem og lavere skattenivå med høyt bunnfradrag.
  • Fjerne formuesskatten, arveavgiften og dokumentavgiften.
  • Fjerne muligheten til å kreve inn eiendomsskatt.
  • Redusere bilrelaterte avgifter.
  • Redusere toll og avgifter på mat og drikke.
  • Styrke økonomien til både sykehus og kommuner.
  • Øke skattemessige avskrivningssatser.
  • Likebehandle offentlige og private skoler.
  • Gjøre skriftlig sidemål valgfritt.
  • Gi private høyskoler samme vilkår som offentlige høyskoler.
  • Belønne effektive studenter, men ikke satsning på støtteordninger for dem som måtte trenge det.
  • Styrke de transatlantiske relasjonene og Norges forhold til USA.
  • Være en pådriver for global frihandel.
  • Ikke legge geografiske restriksjoner på Norges militære bidrag i Afghanistan.
  • Først og fremst støtte Israel, som fritt må få ta de grep de trenger i kampen mot palestinerne.


Billedtekst: FrP er mest kjent for sin urimelige og strenge innvandringspolitikk.

Ovenstående er ikke en gang en brøkdel av hva partiet står for, men bare ved å kaste et kjapt blikk på denne listen, kan man begynne å lure på om det er forfattet av brødrene Grimm eller mennesker med forankring i den virkelige verden.

Hvordan har man tenkt at en skal lette på alle skatter og avgifter, og samtidig styrke økonomien til sykehusene og kommunene? Det sier seg selv at regnestykket ikke går opp. Mange har dog tatt ord som skattelette og kutt i avgifter til sitt hjerte, og innbiller seg at de vil få det mye bedre. Men vil de det når de må betale med egen lommebok det som samfunnet tok seg av før? Ola Nordmann mister også av syne at det ikke vil bety så ekstremt mye om han betaler tusen kroner mindre i året i eiendomsskatt. Nullskatteyterne og landest rikeste vil om mulig få det enda bedre når de slipper unna eiendomsskatten i tillegg, og det er først og fremst dem både Siv og Erna driver politikk for. Det norske folk ser ut til å helt frivillig la seg lure opp i stry.

I tillegg er det verd å merke seg at de ikke tenker å drive med særlig statsstøtte til kunstnere. Hvis en ikke lager kultur som finansierer seg selv, så kan det være det samme. Hadde det vært opp til FrP, så hadde verden gått glipp av en rekke store kunstnere som ikke ble forstått av sin samtid, jeg kan nevne vår egen Edvard Munch.


Billedtekst: Edvard Munch hadde ikke fått statsstøtte av FrP.

Monstermastene i Hardanger
FrP synes også det skal være fritt frem for de som vil bygge vannkraftverk. Bort med langdryge konsesjonsbehandlinger og papirflyttende byråkrater. Problemet er at man da får et mindre demokratisk system, og det er garantert at aksjonistgrupper a la den som protesterer mot monstermastene i Hardanger, ville vokst frem som paddehatter i hele landet.
Og så har jo man den komplette galskapen ved å ikke ta på alvor forurensningsproblemene som verden står ovenfor. FrP vil utilslørt ikke bare ha mer oljeleting, men også økt produksjon av olje og gass. Jaggu er det en fin jordklode de tenker å overlevere de kommende generasjoner. Man kan bare håpe at nordmenn flest fremdeles besitter sånn noenlunde moral og god samfunnsforståelse, og gir sine valgstemmer til parti som ikke bare sier at de er for folk flest, men faktisk er det også.