Viser arkivet for stikkord kvinneaktivistene

Appell på frigjøringsdagen 2015

Denne appellen ble av undertegnede holdt i Bergen på frigjøringsdagen på vegne av Kvinneaktivistene.

I dag skal vi minnes alle som falt for å frigjøre Norge fra nazistene under andre verdenskrig. I dag skal vi feire alle gjenlevende sannhetsvitner. I dag skal vi feire at vi – deres etterkommere – har muligheten til å leve i en verden som ikke er styrt av mennesker med hakekors på uniformen og høye støvler.

Frigjøring og forsvar av egen nasjon, må ikke forveksles med angrepskrig under fremmede himmelstrøk. Krigsveteranen Leif Kjemperud skjønte dette, og rakk i 2010 å si nei til Krigskorset, den høyeste utmerkelsen man kan få i Norge. Året etter døde han.

Kjemperud til høyre. Skjermdump fra NRK.

Han var under andre verdenskrig medlem i den kommunistiske motstandsgruppen Osvald. Selv om han rakk å oppleve at hans innsats ble anerkjent før han døde, ville han likevel ikke ha medaljen. Det falt ikke 88-åringen i smak at Norge deltok i angrepskrig i Afghanistan.

Det faller heller ikke meg i smak. Det å delta i krig på USA sin kommando, må aldri forveksles med forsvar av egne landegrenser.

Sovjetunionen mistet flest mennesker
Når en på en dag som dette skal fokusere på hva som er aller viktigst, er det vanskelig å trekke ut bare noen få punkter. Ikke bare ble jøder gasset i hjel og funksjonshemmede avlivet som verdiløse dyr, men kvinner og barn måtte som de alltid må i kriger oppleve både drap, voldtekter og mishandling av verste sort. Når det er sagt, så kommer en ikke unna at hele 27,1 millioner sovjetere døde. De mistet ti ganger flere enn de allierte til sammen. Hvis man fester lit til nyere forskning som sier at det til sammen døde 82 millioner mennesker under andre verdenskrig, så var 33 % av dem fra Sovjetunionen. Disse fakta erkjennes i liten grad, og spesielt i Vesten.

Hjelper det å påpeke at Den røde arme akkurat som nazistene deltok i forbrytelser mot menneskeheten? Hjelper det å poengtere at Stalin var like ille som Hitler?

Stalin som med ordre nr. 227 av 27. juli 1942 hadde erklært at de som trakk seg tilbake eller forlot sine stillinger uten ordre, ville bli skutt summarisk. «Ikke et skritt tilbake» var slagordet, 13 500 sovjetisk soldater skal ha blitt skutt for feighet i Stalingrad.

Historieløst og feigt
Det burde ikke hjelpe, for denne måten å vaske sine hender på, er ikke annet enn historieløs og feig. I tillegg skaper den det motsatte av forsoning og gjensidig respekt. Begge deler er viktig når man skal lege sår.

26 år etter Berlinmurens fall, har det blåst opp til nytt politisk uvær. Sentralt i dramatikken er Ukrania. Partiet Svoboda som hadde tunge ministerposter der like frem til 27. november 2014, var inntil nylig et åpent, nazistisk parti. I deres verden er det ikke plass for hverken homoseksuelle, russere eller jøder. Som om ikke dette er nok, er også fascisten Dmitro Jarosj utnevnt til rådgiver for overkommandoen i landet. Merkelig nok er det i Vesten bare på sin plass å kritisere Putin.

Hadde Putin, Jarosj og de andre som ikke klarer å oppføre seg bodd i Kardemommeby, hadde de for lengst måtte hilse på både politimester Bastian og tante Sofie. Der ville de fått beskjed om å skjerpe seg alle sammen, og gitt hverandre løfter om å behandle hverandre finere. Det hadde ikke nyttet om tante Sofie bare hadde irettesatt den ene bøllen, eller politimesteren bare løp ærender for de mektigste familiene.

Like fullt har vi en norsk regjering som ser innlemmelsen av høyreekstreme Dmitro Jarosj i Ukrainas overkommando og militshæren inn i det offisielle forsvaret i Ukrania, som skritt i oppfyllelsen av fredsavtalen fra Minsk. Det er ikke rart om man tenker at dette aldri ville gått i verken Hakkebakkeskogen eller Kardemommeby.

Skjermdump fra Radikal Portal.

Ordfører reiste til Moskva
I dag får geopolitisk, skittent storspill seile i egen sjø. I dag er det viktigste å snakke om heltene fra andre verdenskrig, og da særskilt de sovjetiske som måtte ofre mest. Derfor heier jeg på Høyremannen Hans Hatle som i januar vågde å synge kraftig ut da regjeringen nektet å hjelpe russerne med å heve et krigsfly som ble skutt ned over Tanafjorden i Øst-Finnmark i 1944. Han sa:

- Jeg synes det er ufattelig trist at man slår døra i ansiktet på en god nabo som har ofret liv og lemmer når vi trengte det mest.
- Dette har ingenting med militært samarbeid å gjøre, men det har med folk til folk til folk samarbeid å gjøre.

Jeg heier også på ordføreren i Sør-Varanger, Cecilie Hansen (Sp), som har reist til Russland for å feire slutten på andre verdenskrig og fortsette dialog.
Både Hans og Cecilie har forstått noe som flere burde fatte:

Man kommer lenger med en utstrakt hånd og en vennlig gest. Man kommer enda lenger om en ikke prøver å gjøre om på ting som faktisk har skjedd. Man kommer aller lengst om man skjønner at empati er den viktigste egenskapen man trenger for å fungere godt som menneske i Norge og verden.

Ha en fred- og forsoningsfull frigjøringsdag!

Plakataksjon mot voldtekt i Bergen og Oslo 19. september


Onsdag 19. september er det plakataksjon mot voldtekt i Bergen og Oslo. Facebook-gruppen Plakataksjon mot voldtekt har 260 medlemmer, men det dobbelte antall er til nå invitert. Man kan melde seg på her. Arrangementet er offentlig, og man kan invitere hvem man vil.

  • 20. august var det plakataksjon i Bergen. Siden da er det hengt opp plakater i byer som Larvik, Tønsberg og Horten.
  • Man kan finne og skrive ut plakatene vi skal bruke her. A3-format fungerer best, men A4 går også.
  • Husk å ta med stiftepistol eller plakatlim og liten malerkost. Undertegnede bruker tapetlim, og det fungerer bra. Man kan også lage et billigere lim av maizenamel og vann.

I BERGEN MØTES VI VED DEN BLÅ STENEN KLOKKEN 1800.
I OSLO MØTES MAN VED OLAF RYES PLASS KLOKKEN 1800.

Les gjerne mer om aksjonen her og her.

  • Offisielle kampanjedeltakere: Rødt Bergen, Senterkvinnene i Sp, Hordaland Venstrekvinner, Bergen SV og Kvinneaktivistene.

Plakataksjon mot voldtekt i flere byer - bli med du og!


Mandag 20. august var det plakataksjon mot voldtekt i Bergen. Bergensavisen formidlet en brutal men gripende historie fortalt av en jente i starten av 20-årene, og ga med det saken en verdig dekning.

Nå er det snart tid for ny plakataksjon. Denne gangen er det flere byer som har meldt at de vil delta, blant annet Lillehammer, Oslo, Nesodden og Larvik.

Det er dermed ikke sagt at ikke enda flere kan delta. Plakatene er nemlig lagt ut på internett nå på denne plassen. Det er bare å printe ut i det formatet man ønsker, A3- eller A4-format. Husk tapetlim og en liten malerkost.

I Bergen har vi ikke fått negative reaksjoner i det hele tatt. Både Café Opera og Loge Haven lot aksjonister henge opp plakater, og heller ikke ute blant folk var det noen som ble provoserte. Det var gledelig å oppleve, ettersom det i mange miljø fremdeles er tabu å være åpen om disse tingene. Undertegnede som sammen med Åshild Austegard tok initativ til aksjonen, tenker at åpenhet og samtaling om tema er viktig. Det er bare slik vi kan endre holdninger og få konstruktive forslag på bordet.

Nedenfor kan man se bilder fra den forrige aksjonen. Det er selvsagt mulig for gutter å delta. På det første bildet ser man Lars Storrøsæter (t.v.) og Per Gusten. På bilde nummer to ser man at Loge Haven like ved Torgalmenningen støttet saken, og på det siste bildet får Gusten henge opp plakat inne på Café Opera på Engen.

Bildeserie med 3 bilder — bla ved å trykke på pilene

Vellykket plakataksjon mot voldtekt i Bergen

Værgudene var ikke helt på lag med plakataksjonistene mandag kveld, men det ble likevel en vellykket aksjon. Mellom 20 til 25 mennesker stilte opp, og klistret opp plakater i Sentrum, på Minde og på Askøy.

Åshild Austegard som tok kontakt med undertegnede etter at et innlegg om hvordan media og politi skaper rasisme i voldtektssaker hadde stått på trykk i Dagbladet. Hun fortalte om en vellykket plakataksjon hun hadde vært med på i Sverige som skapte riksdebatt, og lurte på om dette kunne være et eksempel å etterfølge. Ord ble til handling da to snille og svært dyktige typografer sa ja til å lage plakater på dugnad.

Store mørketall
Både Åshild, typografene og alle som har stilt opp på dugnad i denne aksjonen skal ha en stor takk! Reaksjonene vi fikk mens vi hang opp plakatene var ikke negative, og det kan virke som om folk er overmoden for en skikkelig debatt om relasjonsvoldtekter og de store mørketallene som får lov til å slå spesielt ofrene i ansiktene år etter år.

Andre byer i Norge har allerede vært i kontakt med undertegnede fordi de også ønsker å gjennomføre lignende plakataksjoner. Det jobbes i skrivende stund med å lage en fil som folk kan skrive ut plakater fra, typografene må bare først overtales til å fjerne stedsnavnene på noen av plakatene.

  • Ved Bystasjonen der de holder på å rive.
  • Nedenfor undergangen ved Danmarksplass.

Nedenfor ser man er billedserie. På det første bildet er Thorleif Berthelsen, Åshild Austegard og Linda Sørstø avbildet. På det andre bildet, ser man plakater klistret opp i undergangen mellom Byparken og Bystasjonen. Det siste bildet viser plakater som er hengt på ved en byggeplass på Danmarkplass.

Bildeserie med 3 bilder — bla ved å trykke på pilene
  • Kampanjedeltakere er: Rødt Bergen, Senterkvinnene i Sp, Hordaland Venstrekvinner, Bergen SV og Kvinneaktivistene.

Plakataksjon mot voldtekt i Bergen mandag 20. august


Mandag 20. august kl 18:00 inviterer Rødt Bergen, Senterkvinnene i Sp, Bergen SV, Hordaland Venstrekvinner og Kvinneaktivistene til plakataksjon i Bergen. Vi møtes ved Den blå steinen hvor plakater blir utdelt til de som ikke har.

Det er dog viktig å ta med lim, for det kan ikke Rødt ordne til alle. Om du blander maizenamel med vann, duger det bra. Tapetlim er best. Det får man handle i malerforretninger, men også på Clas Ohlson.

Plakattekstene er kontroversielle, men det er også meningen. Vi vil ha en bred, offentlig debatt om voldtekt, og at relasjonsvoldtekt er den vanligste formen for den type overgrep. Vi kan ikke være bekjent av at det bare omtales når media kan bruke sensasjonsoverskrifter eller når politiet greier ut om overfallsvoldtekter.

Mer informasjon her.

Hater feminisme


Det er ikke så fryktelig lenge siden en partikamerat kunngjorde det høyt og tydelig på en partikonferanse at han hatet feminisme. Med tanke på at Rødt er et parti som har kvinnekamp som en av hovedsakene sine, så datt haken et godt stykke ned på de fleste av de fremmøtte. Det er således ikke en uttalelse som er representativ for hva medlemmene flest i Rødt tenker.

Han hadde dog et poeng. Han sa at også menn trenger å frigjøre seg fra tradisjonelle kjønnsroller, og at en derfor heller burde konsentrere seg om kjønnsfrigjøring. Årsaken til at undertegnede likevel ikke klarer å støtte det, er på ingen måte spinkel.

Fremdeles er det slik at det nesten utelukkende er kvinner som utsettes for dødelig vold i Norge. Fremdeles er det slik at kvinner i Norge systematisk blir urettferdig behandlet i forhold til menn i arbeidslivet og ikke får lik lønn for likt arbeid. Fremdeles er det slik at kvinner gjør mest ubetalt hus- eller omsorgsarbeid i Norge. Fremdeles er det slik at bare en liten prosent av alle voldtekter i landet ender opp i rettsvesenet, og ni av ti som er siktet for voldtekt går fri.

Går man til utlandet, er det enda verre. Det er mer lønnsomt å drive med kvinnelige sexslaver enn å omsette våpen eller narkotika. I land hvor det er ufred og fattigdom, er det alltid kvinner og barn som lider mest. Av all inntekt i verden tjener kvinner en tiendedel, og kvinner eier kun en prosent av all eiendom. 60 % av ungdom som ikke går på skole er jenter. 65 % av voksne analfabeter er kvinner.

FN hevder at økonomien i Afrika kunne blitt dobbelt så god på bare tredve år om de hadde innført likestilling. Asia og Stillehavs-regionen taper 42–47 milliarder dollar årlig på kvinnediskriminering i arbeidslivet, og 16–30 milliarder dollar i tillegg på kjønnsgapet i skolesystemet. Ved å fjerne hindringene for kvinner i arbeidslivet samt heve kvinners lønninger til menns nivå, kan antallet mennesker som lever under fattigdomsgrensen reduseres med opp til 25 % i Argentina og Brasil, og 40 % i Chile.

Å si at en ikke støtter feminisme fordi det også finnes menn som trenger frigjøring blir omtrent like dumt som å si at en ikke støtter kampen mot rasisme fordi enkelte hvite mennesker har opplevd å bli diskriminert av mennesker med en annen etnisitet. Hvis noen skulle være i tvil, så kommer altså Rødt til å forbli et parti som har kvinnekamp som en av sine viktigste kampsaker.

Anna Kathrine Eltvik
Medlem i Rødt og Kvinneaktivistene