Viser arkivet for stikkord kvinnemishandling

Omvendt voldsalarm nå!


Rødt ber om at Regjeringen nå prioriterer å iverksette bruk av omvendt voldsalarm på farlige menn som er dømt for vold. WHO og FN slår fast at vold mot kvinner er verdens største helseproblem, og tall fra Norge viser at mellom 2000 til 2007 ble hele 73 kvinner drept av sine menn, så dette er et problem også her.

Besøksforbud har liten om noen effekt i det hele tatt. Flere kvinner har fått voldsalarm av politiet, men ender likevel opp med å bli drept. Andre forsøker å flykte til andre kommuner eller fylker, men fånyttes. Slik kan det ikke fortsette å være, og det må gjøres noe for å forhindre at så mange kvinner blir drept. Bruk av omvendt voldsalarm gjør det mulig for politiet å til enhver tid vite om menn som er dømt for å ha mishandlet eller forøkt å drepe sin partner, oppholder seg nærmere den formærmede parten enn lovlig.

Rødt ser at et kontrolltiltak som omvendt voldsalarm alene ikke er nok. Voldsdømte menn må i tillegg ha ulike støtteordninger, i form av eksempelvis samtalegrupper eller terapi. En del som blir dømt for vold, avviser alle tilbud om organisert støtte. I slike tilfeller er det ekstra viktig å benytte omvendt voldsalarm.

  • Saksopplysning: Omvendt voldsalarm er det samme som elektronisk fot- eller armlenke.

Ikke godt nok fokus på vold mot kvinner og barn


Billedtekst: Kristian Langaas (f.v.), Alexandra Bohnhorst (øverst i midten), Maria Alexandra Mirandra og Fredrik Rossow ble alle drept av av sine fedre. De er dessverre langt fra de eneste.

En ser det gang på gang. Hver gang en kvinne eller et barn blir drept av sin partner/far, er sentrale politikere raskt ute og lover oppfølging på den ene eller andre måten. Men fokuset forsvinner omtrent like fort som drapet skjedde, og tilbake i sorgen står pårørende og ikke vet sin arme råd.

Det er ikke bare pårørende til de som mishandles og drepes som har det tøft. Kvinner og barn som i aller høyeste grad fremdeles er levende, lever under forhold man ikke ville unnet sin verste fiende.

Spørsmålene er mange
Hvorfor bruker ikke myndighetene mer krefter på å kartlegge voldelige menn? Hvorfor er det bare kvinner som oppfordres til å bruke voldsalarm? Hvorfor pålegger man ikke voldelige menn til å gå med et elektronisk apparat som fanger opp når de er for nær mennesker de har besøksforbud hos? Hvorfor oppretter man ikke flere statsdrevne krisesentre hvor profesjonelle psykologer, terapeuter og eventuelt psykiatere kan følge opp voldsofre?

Nesten 100.000 mishandles hvert år
De som har levd i voldelige forhold, og kommer fra det med livet i behold, har det som regel meget tøft i etterkant. Har man opplevd traumatiske og vonde nok ting, så glemmer man ikke. Det er derfor ikke få som lever med angst og depresjon. De aller fleste ønsker et godt og lykkelig liv, men finner ingen vei som fører dit i sin situasjon. Når vi vet at nesten 100. 000 kvinner mishandles hvert eneste år i Norge, så er ikke problemet en bagatell. De fleste av disse kvinnene har også barn, som igjen må lide på grunn av mødrenes livssituasjon.

Å dø er en endelig ting. Man glemmer det ikke lett om noen har prøvd å ta ens liv. Og barn glemmer ikke hvordan det føles å være livredd for sine foreldre eller sitt eget liv. Ende verre er det som de blir vitne til et faktisk drap, og med egne øyne ser at personen man fester sin livslit til, trekker sin siste pust.

Hvorfor er det da slik at samfunnet ser ut til å glemme dem som lever i slik pine?

Ikke er jeg personlig kristen, men jeg ber om at noe denne gangen skjer. VG forteller at offentlig oppfølging av dem som opplever tøffe samlivsbrudd er på gang. I grunnen burde man gjøre mye mer, og en gang for alle ta det på alvor at for mange kvinner og barn lever under forhold de slettens ikke fortjener.

Menn som hater kvinner


Drapet i Loddefjord har sjokkert mange, og særskilt når man leser hvor hensynsløst og brutalt gjerningsmannen har gått frem. Han drepte nemlig ikke bare en mann på 25 år, men han mishandlet også sin ekskjæreste (43) så grovt at milten hennes sprakk.

Ut i fra de opplysningene man har fått, så har kjæresten til kvinnens datter tragisk nok dødd fordi han var på feil plass til feil tid. Det var raseriet ugjerningsmannen følte mot kvinnen på 43 år, som gjorde at 25-åringen ble drept. Omstendighetene tatt i betraktning, er hun neppe bare glad for at hun selv kom fra det med livet i behold. Hun vil nok få mange tunge stunder fremover. For oss andre, er det lettere å være glad på hennes vegne. Samtidig går selvsagt tankene til de pårørende til 25-åringen, som har mistet en kjæreste, et familiemedlem og en venn.

Partnerdrap blir ikke gransket
I fjor hadde VG et oppslag som fikk folk til å stoppe opp. Med krigstyper over hele avisen, kunne man lese at hele 81 kvinner er drept av sine menn siden årtusenskiftet. Det mest utrolige er at partnerdrap ikke blir gransket, og det til tross for at justisminister Knut Storberget på nyttårsaften i 2007 sa at partnerdrap fra da av skulle kartlegges og granskes.


Billedtekst: Knut Storberget har snakket om at partnerdrap skal granskes for lenge siden. I mellomtiden gjøres ingenting, og flere og flere mishandles og drepes.

Og hvorfor skulle de ikke det? Det er defintivt i allmennhetens interesse at man avdekker hvorfor noen menn dreper sine kvinner, og hva en kan gjøre for å motarbeide dette faktum.

Ni prosent av norske kvinner mellom 20 og 54 år er utsatt for grov vold fra partneren. Dette vet Storberget utmerket godt, ettersom han i 2007 selv la frem en bok om tema. Det er altså snakk om at hele 98 510 kvinner ikke får den oppfølging de er lovet, og i mellomtiden drepes og mishandles bare flere og flere.

Det er ikke meningen å ta fokuset bort fra at en ung mann i sin beste alder har måttet bøte med sitt liv, men hans dødsfall henger soleklart sammen med at kjærestens mor hadde hatt en voldelig og farlig samboer. Nå er det på tide at man prioriterer å granske slike type tragedier grundig, og ikke fortsetter å feie noe som faktisk er et alvorlig samfunnsproblem under teppet.