Viser arkivet for stikkord lo

Bare arbeidsministeren sin feil?

Trond Giske (Ap) og LO-leder Gerd Kristiansen er begge mot EU, men for EØS. Kristiansen begrunner hvorfor i VG 29. april:

– Hvis vi skal godkjenne hver mutter som importeres og eksporteres til og fra Norge, vil vi få en håpløs situasjon for vårt næringsliv. Det kan i ytterste konsekvens bli en av følgende hvis Norge sier opp EØS-avtalen, sier Kristiansen.

Det er viktig å merke seg at hun bruker ordet «kan». Det er nemlig fullt mulig å få til samarbeid med EU som union selv om man ikke er med i EØS. Det har Sveits bevist. Landet som er velsignet med tøffe forhandlere, har egne bilaterale avtaler med EU på deler av det indre marked. EU-regelverk som innlemmes både i EØS-avtalen og i Sveits’ bilaterale avtaler, innarbeides i EFTA-konvensjonen slik at regelverket også fungerer mellom EØS-landene og Sveits. Det er således fint mulig å være utenfor EØS, og samtidig sikre både arbeids- og næringsliv.

Trond Giske ga også uttrykk for klar skepsis:
«Det siste Norge trenger, er usikkerhet om EØS-avtalen…Hovedproblemet for arbeidstakernes rettigheter heter Robert Eriksson og kommer fra Verdal, ikke fra Brussel. Svekkelse av arbeidsmiljøloven som Høyre og Frp kjører, viser at dette handler om nasjonal politikk.»

Eriksson et stort problem
Med regjeringens angrep på arbeidsmiljøloven, er det ikke vanskelig å være enig med Giske i at arbeidsminister Robert Eriksson er et stort problem. Men der stopper enigheten. EU og EØS-avtalen er bygget på markedsøkonomiske prinsipp, hvor mål om lave offentlige utgifter og svake arbeiderrettigheter er implisitt. Mennesker er redusert til produksjonsenheter, som på mest mulig fleksibelt vis skal kunne omstille seg. Vikarbyrådirektivet har i så måte vist seg å være svært nyttig, noe også TISA (Trade in Services Agreement) kan bli.

Skjermdump fra NRK sine nettsider. Både TISA og EU motarbeider arbeidernes rettigheter.

Nå er som kjent TISA forhandlinger mellom land som er medlem i WTO, men det er dermed ikke korrekt å hevde at det ikke har noe med EU å gjøre. Både EU og USA er tunge aktører i forhandlingene som har vært alt annet enn åpne.

EU og USA de tyngste aktørene i TISA
TISA blir i verste fall en slags juridisk ryggrad for en omstrukturering av verdensmarkedet på de store multinasjonale selskapenes premisser. Den slovenske filosofen og forfatteren Slavoj Zizek er sikker at TISA vil pålegge restriktive rammer for offentlige tjenester, både mot å utvikle nye og å verne mot eksisterende. Det handler om at de største selskapene skal ha økonomisk hegemoni, og da blir demokratiske rettigheter mindre viktig.

Den norske velferdsstaten er således under harde angrep ikke bare fra regjeringen, men også både EU og WTO. Det er på høy tid å gjøre som sveitserne. La oss heller forhandle frem bilaterale avtaler som ikke reduserer Norge til en skygge av en premissleverandør.

Vi vet hvorfor vi streiket, Eriksson!

Norges arbeids og sosialminister Robert Eriksson fremsto som svært arrogant i VG da han 30. januar sa at flere av de streikende ikke helt skjønte hva de streiket mot. Forstår Eriksson selv tusjtegningene han fikk vise frem i beste sendetid på NRK?

Spørsmålet er akkurat så sarkastisk som han fortjener. Mer av midlertidige ansettelser er ikke annet enn EU-tilpasning, og i EU-landene har man tre ganger så høy arbeidsledighet som i Norge. Da er det ikke annet enn direkte latterlig å hevde at de unge vil møte bedre vilkår. Har ikke Eriksson fått med seg at det er nettopp de yngste som har det vanskeligst i EU-landene?

Venstreradikale Syriza vant valget i Hellas nettopp.

21. januar 2012, kunne man i BT lese om euroflyktninger som søkte lykken i Norge:

«Det siste året har flere og flere spanjoler, italienere, grekere og rumenere reist til Norge og Bergen på jakt etter jobb og et bedre liv. Gjennom EØS-avtalen kan folk fritt reise til andre land på jakt etter jobb, men for mange går det fra vondt til verre.»

Mange av dem endte opp på Robin Hood-huset. Forholdende er ikke særskilt mye bedre i dag, noe vi alle fikk se da valgresultatet i Hellas ble kjent 25. januar i år. Det venstreradikale partiet Syriza fikk nesten rent flertall. De som ikke ser ut til å fatte hvorfor valget gikk som det gikk i Hellas, har vært flinke til å spre myter om hvordan late grekere pensjonerer seg som femtiåringer, og tillater seg ekstravagante velferdsordninger. De burde holde seg til fakta.

Tyskere pensjonere seg tidligere enn grekere
Fakta er i følge OECD at gjennomsnittlig pensjonsalder i Hellas er 61,9 år. Det er et høyere tall en selv Tyskland kan vise til, landet hvor man begynte å bruke mekaniske klokker i arbeidslivet allerede på 1600-tallet. For å forstå hvorfor grekerne stemte som de gjorde, må man ta inn over seg at konstruksjonen av euroen konsekvent har gagnet tysk kapital på bekostning av så vel tyske reallønninger som konkurranseevnen i Sør-Europa. Den jevne greker har fått nok av disse urimelige forholdene innenfor finansøkonomien.

Dette er det heldigvis mange som i Norge ser ut til å forstå. Det er slettens ikke uten grunn at vi har sagt høyt og tydelig nei til EU to ganger i folkeavstemninger. Vi vil ikke ha et samfunn hvor færre får fast jobb, hvor det å stifte familie ikke går, hvor likelønn får et tilbakeslag, og hvor gravide og småbarnsforeldre blir diskriminert. Du bør tenke deg godt om før du kommer med flere harde angrep på vår norske arbeidsmiljølov, Eriksson. Og du bør også tenke deg godt om før du prøver å selge en mer EU-lik arbeidslivspolitikk til det norske folk. Tusj vil ikke hjelpe.

Sporskifte er helt nødvendig

LOs sommerpatrulje kunne i BA 1. september fortelle om urovekkende forhold ved ulike bedrifter i Hordaland. Blant annet har unge jenter fått beskjed om å kneppe opp blusen sin for å øke salget, men det er gutta som får være med på firmaturer og kose seg med salgsoverskuddet.

Trykket i BA fredag 5. september.

Det er i motsetning til hva mange ynder å innbille seg, ikke nødvendig å reise til fremmede himmelstrøk for å konstatere kjønnsbasert urett. Sjåvinistene lever i beste velgående midt blant oss.

Meldt til arbeidstilsynet
Heldigvis har sommerpatruljen meldt fra til Arbeidstilsynet. Spørsmålet en bør stille seg, er hvor mange saker som ikke finner veien til Arbeidstilsynet. Det er for eksempel slik at man blir oppfordret til å politianmelde om man melder fra om sextrakassering. Med tanke på den høye henleggelsesprosenten som etter hvert er allmenn kjent, er det mange som rett og slett ikke gidder. Slike faktorer danner de rammene som skal til for å lage mørketall. Mørketall som vi ikke bør være bekjente av.

For å gjøre noe med dette, er det slik SV ser det tvingende nødvendig med en landsdekkende, flerårig satsing i skolen mot seksuell trakassering.

Forebygging er i den sammenheng det viktige stikkordet. Det er nemlig den oppvoksende slekt som har bedre sjanse enn noen andre til å endre spor, og sporskifte er det helt åpenbart at vi trenger. Si nei til at enkelte mennesker blir urettferdig behandlet i kraft av at de har et bestemt kjønn. Si ja til rettferdighet.

Marthe Hammer
Kvinnepolitisk leder i SV

Marianne Sæhle
Nestleder i Hordaland SV

Anna Kathrine Eltvik
Konstituert leder av kvinnepolitisk utvalg i Hordaland SV

Sekstimersdag krever mot og vilje

Innføring av sekstimers arbeidsdag vil komme til å kreve mot og vilje. Like mye mot og vilje som da åttetimers arbeidsdag ble innført i 1919. Også da var det mange som stilte seg negative til konseptet om at mennesker skulle jobbe mindre og bestemme mer over sin fritid. Det er på tide å våge og vinne.

Ved at forbruksveksten bremser kraftig opp, snakker vi om en enorm miljøgevinst. Sentrumspartiet Miljøpartiet De Grønne har forstått det som SV, Rødt og mange i AP har snakket om lenge. Hvis vi alle jobber litt mindre, vil det bli mindre penger til økt forbruk. Det er forbrukergalskapen som må ta skylden for de menneskeskapte klimaendringene vi ser i dag.

Tredobling av forbruk
I NRK-dokumentaren ”Kampen om tiden”(fra 1. april 2014), sier samfunnsøkonom i Statistisk Sentralbyrå, Erling Holmøy, at det er økonomisk mulig at vi i 2016 jobber mindre enn nå, samtidig som forbruket dobles. For at dagens velferdsordninger skal kunne videreføres, befolkningens arbeidstid reduseres til seks timer dagen, handlingsregelen følges og befolkningen eldes, må skattesatsen økes med 12 prosentpoeng. Holmøy poengterer at vi ville komme til å ha en tredobling av vårt forbruk, om arbeidstiden forble den samme. Det er verken nødvendig eller forsvarlig å doble eller tredoble dagens forbruksnivå.

Stein Erik Hagen synes det er verd å prøve sekstimersdag. Foto: Wikipedia

Innen 2050, er det forventet at jordens befolkning har økt fra 7 til 9 milliarder mennesker. Man behøver ikke være økonom i SSB for å skjønne at det ikke vil gå om alle mennesker tredobler sitt forbruk, men det kan hjelpe godt på å være svensk professor med peiling på internasjonal helse. Berømte Hans Rosling har de siste årene formidlet i de arena han kan, at hele 80 % av jordens befolkning kan lese og skrive. Det alene forteller oss at vi ikke lenger kan belage oss på å fortsette å leve godt på at andre mennesker lever i både ekstremfattigdom og kunnskapsløshet. I takt med økt kunnskap, hever også de fattigste sin levestandard. Og det er flott. Men hvordan går det om 9 milliarder mennesker driver like mye rovdrift på jordkloden som vi i Vesten har gjort lenge nå?

Stein Erik Hagen
Svaret er nedslående. Løsningen på problemet er ikke å sette inn tiltak mot at klodens fattigste skal få et bedre liv. Løsningen er å se på eget forbruk og starte med seg selv. Det vil kanskje overraske flere, men milliardæren Stein Erik Hagen støtter LOs forslag om å starte forsøk med sektimersdag. Allerede i 2005 sa han følgende til Dagens Næringsliv: ”Ja, jeg synes det er verdt å gjennomføre forsøk med 6-timersdagen. Bare på den måten får vi vite om det kan ha noe for seg, eller om det blir for dyrt.”

Noen forsøk med sekstimersdag har man allerede hatt. I siste halvdel av 1990-årene, ble det satt i gang tre temmelig like sekstimersdagsforsøk i Stockholm, Helsinborg og Oslo. Forsøkene omfattet for det meste kvinner i hjemmetjenesten, på sykehjem og i barnehager. Arbeidstiden ble kortet ned, men lønnen var uendret. Timene som gikk tapt, ble helt eller delvis erstattet med nyansettelser.

Hva forsøkene viser
Forsøkene viste at færre ble plaget av mental eller fysisk utmattelse, og færre ble plaget av smerter i nakke- og skulderområder. Mange rapporterte også at de sov bedre. Forskerne konkluderte med at det sannsynligvis hang sammen med at stresspåkjenningen i dagliglivet ble mindre når arbeidsdagen var kortere. Menn som før de begynte forsøket hadde uttalt at de var negative til å jobbe mindre, hadde snudd. Det ga dem stor mening i livet å være mer sammen med familie og venner.

Skjermdump fra forskning.no.

I 2009 innførte Tine Heimdal i Trøndelag sekstimersdag. To år senere kunne Aftenposten fortelle at sykefraværet har gått ned, produktiviteten har gått opp, og de ansatte føler at jobben gir ny mening. Produktiviteten, som skulle økes med 20 prosent for å kompensere tapt arbeidstid, økte med 30 prosent. Det gikk ikke ut over kvaliteten, og både ledelsen og de ansatte betegner ordningen som en suksess, og de bruker ordningen den dag i dag.

Omsorg er verdiskaping
Reformen er interessant ut fra et feministisk perspektiv også. Margunn Bjørnholt, seniorforsker ved Policy and Social Research AS, savner at dagens økonomer ikke tar med ulønnet arbeid (uformell sektor) i sine beregninger rundt den. Ikke bare skal det produseres varer, men barn, maskiner, relasjoner og miljø trenger omsorg og pleie. I motsetning til ideen om at mennesket er en isolert aktør som bare tenker på seg selv og maksimerer sin egennytte, tar feministisk økonomi utgangspunkt i at mennesker er sosiale og økologiske.

Bjørnholt får støtte fra samfunnsøkonom Julie Aslaksen fra SSB, som poengterer at gratis omsorgsarbeid absolutt er verdiskapende for samfunnet. At barn får nødvendig omsorg og oppfølging er en forutsetning for at de kan bli gode arbeidstakere, ledere, politikere og blant annet bidra til den formelle økonomien.

Seks timers arbeidsdag er et god tiltak i kampen for likelønn. Færre kvinner vil jobbe ufrivillig deltid, og flere kvinner vil velge å ta seg fulltidsjobber. De får likevel nok tid sammen med barna. Det er kanskje det viktigste poenget av dem alle.

Det er ikke økt forbruk og mer luksus som er nødvendig for folk flest. Det er det kvalitetstid med dem som vi er aller mest glad i som er. Og så er det greit å bo på en klode uten stadige, menneskeskapte miljøkatastrofer mens vi gjør det.

Mobbing på jobben fremdeles vanlig


Forskere anslår at miljøet på arbeidsplassen er årsaken til hver femte sykemelding. Daglig leder for Arbeidslivstelefonen, Grace Beathe Mathisen, påpekte i 2007 på nettsidene til Mental Helse at det er de konfliktene som får lov til å utvikle seg som er helsefarlige, og som kan ende i alvorlige personkonflikter og mobbing.

Arbeidsrettsadvokatens nettsider kan man lese at trakassering på arbeidsplass blant annet kan føre til at offeret må søke legehjelp, og deretter sykemelder seg som følge av belastningen. Slikt sykefravær viser seg ofte å være langvarig, med oppfølging gjennom psykiatrisk behandling.

Det er på sin plass å spørre seg hvorfor personer som skaper mye kvalme på en arbeidsplass ufortrødent får fortsette, og hvorfor de som gir beskjed om mobbing og trakassering ikke blir trodd. Det er jo som å bli utsatt for et overgrep to ganger.

Viktig å avdekke mønster
Det er vanskelig å bevise trakassering. I de fleste saker, reduserer arbeidsgiveren problemet til å bli en konflikt mellom to parter, fremfor å finne ut om det kan avdekkes et mønster. Sosiopater nøyer seg sjelden med å plage bare en kollega. Avdekkes det at flere er utsatt for plaging eller uakseptabel adferd, snakker man ikke lenger om en personkonflikt. Da snakker man om et arbeidsmiljøproblem.

Mobbing på en arbeidsplass kan skje på forskjellig vis. Man kan bli utsatt for konstant kritikk, oppleve å bli skreket til, utsatt for sladder og løgner, oppleve sabotasje av ulik form, eller at andre tar æren for ditt arbeid. Er man riktig uhelig, utsettes man for seksuell trakassering. Utsettes man for slike ting heftig og konstant nok, kan det ikke gå bra.

Stor kunnskapsmangel
De som begår slike type overgrep, manipulerer seg ofte frem til ledende stillinger med bedrag, løgner eller trusler. De skaper intriger og herser med kollegene. De nekter å lytte til andre, og de tråkker på andre for å fremheve seg selv. De er samtidig gjerne flinke til å smiske med de rette personene, og har samtidig en liten flokk rundt seg som de er greie mot.

Kunnskapsmangelen om denne problematikken gjør oss veldig sårbare. Det er først og fremst via kunnskap vi kan slutte å bli offer for manipulasjoner vi ikke forstår. Det er derfor en glede å lese på LO sine nettsider at partene i arbeidslivet sammen med Arbeidstilsynet, vil prioritere denne type problematikk i tiden fremover. Det er tross alt når man sitter på den rette kunnskapen at man kan innføre tiltak som i praksis hjelper.

Flaut å være marxist?


Audun Lysbakken er i følge VG tilgitt av LO og Ap til tross for at han tidligere har vært en uttalt marxist. For mennesker som vet hva marxisme er, så virker det med rette både tåpelig og uforståelig. Hele arbeiderbevegelsen ble dannet på grunn av misnøye med samfunnets urettferdige klasseinndeling, men nå har vi altså kommet dit at en tydeligvis må skamme seg over sitt utspring.

Det er mange mennesker som påstår at vi ikke lenger har en arbeiderklasse i Norge. Muligens er det derfor LO og Ap sier som de gjør. De burde definitivt tenke seg bedre om.

Historie- og kunnskapsløst
Det er bare 40 % av Norges befolkning som har høyere utdannelse. Når en samtidig vet at hvert syvende barn i Norge lever under fattigdomsgrensen, så bør en slutte å innbille seg at det ikke lenger eksisterer ulike samfunnsklasser i Norge.

Karl Marx definerte det som vi alle vet: Det finnes to stridende samfunnsklasser, der den dominerte klassen prøver å kaste den dominerende klassen og den dominerende klassen prøver å beholde makten. Sett dette i betraktning, blir det underlig at LO og Ap føler behov for tilgi Lysbakken i offentlighet. Det er både historie- og kunnskapsløst.

LO og Ap bør heller spørre seg selv hvorfor de har fjernet seg mer og mer fra marxistisk grunnfilosofi. I det øyeblikket man skammer seg over at man vil ha et klasseløst og mer rettferdig samfunn, bør man slutte å presentere seg som et parti og en organisasjon som kjemper for disse tingene.

Når fanden spiser fluer


I nøden spiser fanden fluer heter et gammelt ordtak. Ap sentralt åpner opp for samarbeid med FrP foran kommunevalget. Det gjenstår å se om fluene lar seg spise selv om fanden er aldri så desperat.

Man skal ikke være så veldig bevandret i politisk historie for å vite hvilket fundament Arbeiderpariet ble bygget på. Det ligger i grunnen i partinavnet. Derfor kan man trygt si at det er noe spesielt å velsigne de kommunepolitikerne fra Ap som ønsker å samarbeide med FrP. Det spørs også om ikke Ap med en slik kunngjøring ikke har gått litt for langt i forhold til deres store forbundsfelle LO.

Mens Ap kunngjør at de er garantist for et anstendig arbeidsliv, vil FrP tilbake til 40-timers arbeidsdag og ha bort overtidsbetaling.

Hvordan tenker Ap at de skal forholde seg til begge deler samtidig? Med mindre man heter Ole Brumm, så er det ikke så lett. Det blir vanskelig å innbille velgerne at de passer arbeiderne i Norge sin rygg samtidig som de rister lanker med et parti som i hovedsak er sponset av det private næringsliv. Det spørs om ikke Ap heller skulle gjort som den nakne kvinnen, og lært seg å spinne. Slik forholdene er nå, så klarer ikke velgerne å skille mellom de største partiene i Norge. Langt mindre å stole på hva de faktisk står for.

Har LO gjort hjemmeleksen sin?


I dagens BA kan man lese at Ørjan Myrmel, leder i LO Bergen og omland, oppfordrer velgerne til høsten å stemme på Ap og SV. Det virker meget merkelig at Rødt ikke nevnes med et ord.

Det var nemlig undertegnede fra nettopp Rødt som først skrev om hvordan Adecco holder på i helse-Norge, og oppfordret om at man etterhvert begynte å behandle typiske kvinnedominerte yrker med mer respekt.

Sykehusreformen
Sykehusreformen, som ble innført i 2002, erstattet folkevalgt styring med såkalte profesjonelle styrer og bedriftsøkonomiske prinsipper. Hovedmålet var å tilrettelegge for sentralisering, økt konkurranse og privatisering.

Reformen ble gjennomført raskt og brutalt av Arbeiderpartiet, med støtte fra Høyre og Frp. Den var et langt skritt på veien til å omdanne sykehusene til markedsstyrte bedrifter.

SV var aldri begeistret for dette utfallet, men de har til tross for det valgt å stå ved Ap og Sp sin side i regjeringen. Således er Rødt det eneste opposisjonspartiet i Norge som i både handling og ord tar avstand fra å drive sykehus som butikk.

Nei til profittbasert omsorg
Vi i Rødt synes det er flott at venstrepartiene svinger riktig vei og sier nei til profittbasert omsorg. Det vi imidlertid ikke synes er så flott, er at de ikke bare tar æren fra Rødt som satt fokus på problemet, men også finner det for godt å la vær å nevne oss som et parti i det hele tatt. Dette føles like rart som på 1. mai da en representant fra Senterpartiet, Ap og SV fikk taletid av LO, men ikke Rødt.

Jeg er i skrivende stund medlem i et LO-forbund. Jeg blir så kraftig provosert over denne oppfordringen, at jeg vurderer å melde meg ut i ren protest. I alle de år har jeg talt fagforeningenes sak, og hevdet at det er viktig å være organisert. Det blir for underlig om de LO-medlemmer som synes jeg gjør en god jobb som Rødt-politiker, skal få beskjed om å stemme Ap eller SV.

Er det slik å forstå at de som stemmer på Torstein Dahle, Turid Thomassen eller noen av de andre politikerne fra mitt parti ikke er velkommen i LO?

  • Oppfordrer forøvrig alle som kan om å komme på rød pub i kveld på Nøsteboden fra klokken 1900.

Viktig vitamininnsprøyting før valgkampinnspurt


Billedtekst: Leder i LO i Bergen og Omland, Ørjan Myrmel (t.v.), kommer på Rød pub for å snakke om hvordan høyresidens politikk truer velferden i Norge.
___________________________________________________________________________
Onsdag 22. juni blir det ekstraordinær rød pub i Nøsteboden klokken 19.00. Rød pub er denne gangen en del av LO i Bergen og Omlands lansering av Manifestpamfletten “Konkurranseutsatt – Høyresidens politikk truer velferden vår”.

De åtte siste årene har et blått flertall i Bergen og Hordaland konkurranseutsatt og privatisert en rekke velferdsoppgaver. De hevdet dette ville gi bedre tjenester. Resultatet ble motsatt. I pamfletten møter du mennesker som arbeider i de konkurranseutsatte jobbene. De forteller om stadig lengre arbeidsdager, dårligere lønns- og arbeidsvilkår og en stoppeklokkeomsorg som ikke tillater vanlig medmenneskelighet.

Heftet skal brukes i valgkampen i Bergen, og er tilgjengelig for hele venstresiden.

På rød pub får vi besøk av noen av menneskene som står fram i pamfletten. Vi får også besøk av leder i LO i Bergen og Omland Ørjan Myrmel og hans aldri hvilende sekretær Christopher Beckham. Disse vil sammen fortelle oss om innhold og opplegg rundt pamfletten.

Gå ikke glipp av denne vitamininnsprøytingen før valgkampen braker løs.

Mer og mer fattigdom i Norge

Forsker Tone Fløtten fant ut vinter ut at barnefattigdommen i Norge hadde økt med 100 % de siste ti årene. Nå sørger nye EU-direktiv for at vårt land kommer til å gå enda verre tider i møte, ettersom en åpner for sosial dumping og kynisk utnytting av arbeidskraft.

Vi kan takke en til nå sterk arbeiderbevegelse for at folk flest har ganske ålreite arbeidsplasser i Norge. Det er få arbeidskjøpere som har våget å trosse tariffbestemmelser, og i tillegg har arbeidere flest hatt mange andre sterke rettigheter. Nå er det imidlertid endring i luften.

EU sine nye vikarregler
Målet med tjenestedirektivet er først og fremst å få fri flyt av tjenester og arbeidskraft. Dette vil gå på bekostning av blant annet arbeidet mot sosial dumping og dårlige arbeidsvilkår. LO krever vikarveto, fordi EUs nye vikarregler vil gjøre hverdagen verre for landets 200.000 midlertidige ansatte. Norge er best i klassen og har banket gjennom 99,6 prosent av 1734 EU-direktiver, men nå er det mange som mener tiden er inne for å sette foten ned.

Vikardirektivet strider med norsk arbeidsmiljølov.


Billedtekst: Rødt-politiker Boye Ullmann frykter det nye EU-direktivet.

Nei til EUs Boye Ullmann (politiker i Rødt) har lang erfaring fra fagbevegelsen. Han poengterer at bruken av løsarbeidere, innleiearbeidere og vikarer er et stort samfunnsproblem, og at man framfor å øke vikarbruken må kjempe for de faste ansettelsene.

Flere får nødhjelp
Det er ikke bare i den tredje verden man trenger nødhjelp, nå er det stadig flere i Norge som gjør det også. Man kunne i dag lese i Dagbladet om sykepleieren Marianne som til tross for ti års ansiennitet, må få mat hos Frelsesarmeen. For å få tingene til å gå rundt, kan hun være i stand til å jobbe flere nattevakter, for deretter å gå rett på dagjobb. For Marianne ser ikke fremtiden spesielt lys ut. Hun vil komme til kort når hun skal måtte konkurrere mot billige, utenlandske vikarer.

NHO og Manpower jubler
Blant de som jubler, finner man selvsagt bedriftsledere og bemanningsbyrå. Det er da heller ikke rart, for nå har man anledning til å bruke utenlandsk arbeidskraft som ikke bare er mye billigere, men de har også færre rettigheter. Det er derfor på tide at arbeiderbevegelsen atter befester sin posisjon, og gir beskjed om at den er en akkurat like sterk og aktuell premissleverandør som før. Hvis ikke, så går vi som nasjon inn for å sniklegitimere sosial dumping, og dermed også mer fattigdom.


EØS-avtalen har bundet oss omtrent like tett til EU unionen, som den medlemskapsavtalen, vi forkastet i folkeavstemningen i 1994 ville ha gjort.