Viser arkivet for stikkord malalai

Et håp for Afrikas kvinner tent?


De to foregående gangene Nobelkomitéen har delt ut fredsprisen, har mange rettmessig påstått at Fredsprisen for godt hadde mistet sin integritet. Jagland og hans gjeng har i år hentet seg inn igjen, og de afrikanske kvinnene Ellen Johnson-Sirleaf, Leymah Gbowee og Tawakkol Karman fortjener den alle tre.

Det var min santen på tide at man fant det for godt å ære noen av de kvinner som har måttet tåle utrolig mye påkjenninger som en følge av store konflikter og kriger. Det er sant som Jagland sa:

- Man kan ikke få demokrati i de landene det har vært revolusjon uten at kvinneundertrykkingen opphører.

Han tok seg også tid til å nevne at voldtekter og vold mot kvinner i krigsperioder er å regne som rene krigsforbrytelser, og han skal ha tusen takk for den viktige påminnelsen.

Malalai Joya
Kvinner i hele verden, men særskilt i Afrika, har blitt utsatt for grusomheter de fleste av oss i Norge ikke har fantasi nok til å forestille seg. Fredsprisen hadde likevel smakt enda bedre om han hadde nevnt Malalai Joya i Afghanistan, men det kommer nok aldri til å skje – ihvertfall ikke så lenge Norge er med i NATO.

Det viktigste i dag må likevel få være at Johnson-Sirleaf, Leymah Gbowee og Tawakkol Karman forhåpentligvis har tent et lys for håp på et kontinent som den siste tiden så tydelig har vist at det vil ha forandring.

Vinner jeg Nobels fredspris neste år?


_Billedtekst: Jagland talte varmt om menneskerettigheter da Liu Xiaobo vant fredsprisen i fjor. Året før fikk Obama den. Når komiteen tar såpass snodige valg, er kanskje turen kommet til meg (innfelt)?
__________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________
Hvordan skal man stille seg til at man ved å utrykke politiske meninger i norske blogger blir overvåket av norske myndigheter? Den kinesiske menneskerettsforkjemperen Liu Xiaobo vant Nobels fredpris i år, blant annet med at han hadde kjempet så iherdig for kinesernes ytringsfrihet. Kan jeg forvente å vinne fredsprisen neste år jeg da?

I jakten på to bloggere som ikke gjorde noe annet enn å være kritiske til en høyreekstremistisk gruppe i Italia, har norsk politi beslaglagt informasjon om 7000 personer. Italiensk politi ba kolleger i Norge om å hente ut personalopplysninger om de to bloggerne fra en server i Oslo. Istedenfor å finne de to bloggerne det gjaldt, tok politiet kopi av hele harddisken, og sitter nå på opplysninger om en røys med politiske bloggere.

Jeg er en politisk blogger. Jeg har mange ganger stilt meg kritisk til høyreekstreme grupperinger. Bortsett fra at jeg ikke blir puttet i fengsel, er ikke min situasjon så ulik Liu Xiaobo sin. Men som nettstedet Autistici sier:

Når slike ting skjer i Kina eller Iran kommer de som bryr seg om personvern ut i gatene for å protestere mot «regimer» som spionerer på innbyggerne. Men når det skjer rett foran dem blir de forvirret, kanskje fordi mediene blåser opp de ubetydelige skandalene som skjer i dette ubetydelige landet.

Det som nesten er mest absurd med hele saken, er at politiet samarbeider med en stat hvis statsminister er anklaget for hallikvirksomhet ovenfor kvinner under 18 år. Han risikerer å sitte flere år i fengsel, men jeg og andre med politiske tanker, er åpenbart farligere enn ham. Det vi ser her er en direkte og ekkel konsekvens av Datalagringsdirektivet som ble vedtatt av EU i 2006. Det var en reaksjon på terrorangrepene i New York, Madrid og London, men rammer åpenbart langt flere enn strengt tatt nødvendig.

For ordens skyld: Jeg tegner meg ikke som kandidat for neste års fredspris. Den synes jeg skal gå til afghanske Malalai Joya som i en årrekke har gjort en fantastisk innsats for de ekte demokratiske kreftene i sitt land. Jeg reagerer bare så kraftig på at politiet tråkker på vårt dyrebare personvern for å tekkes et land som i stadig større grad mister internasjonal anseelse. Og hva i huleste er forresten galt med å kritisere høyreekstreme grupperinger?

Fredspris uten integritet


Den kinesiske menneskerettsforkjemperen Liu Xiaobo vant Nobels fredpris i år. Ved å gi den til Obama i fjor og til Xiaobo i år, så gjør Nobelkomiteen det tydeligere enn noensinne at den ikke er politisk nøytral.

Siden 1901 har man latt være å dele ut Nobels Fredspris hele 19 ganger. I fjor virket utdelingen for mange så meningsløs, at man kanskje kunne latt være å dele den ut da også. Barack Obama og USA lå i krig, og leder for Nobelkomitéen Thorbjørn Jagland mistet både troverdighet og integritet ved å fremme en vinner som dette.

Politisk spill
Det bør ikke ligge politisk spill bak utdeling av Nobels Fredspris. Når eksempelvis Leger uten grenser, Nelson Mandela, Aung San Suu Kyi, Desmond Tutu og Amnesty International får den, så kan de fleste stille seg bak at de er verdige vinnere, og det med god grunn.

Liu Xiaobo er i seg selv en fantastisk person, men hvordan kan det ha seg at man kritiserer Kina for brudd på menneskerettigheter, mens en året før belønnet USA for omtrentlig det samme? Har man fulgt med i media, så ser man at allierte styrker begår krigsforbrytelser etter krigsforbrytelser i Afghanistan.


Billedtekst: Fredsforsker Johan Galtung mener også det er feil å gi fredsprisen til Liu Xiaobo.

Alfred Nobel stilte tre krav til fredsprisvinnere, og de trengte bare oppfylle ett av dem. Det er to klare begrep: «reduksjon av militærstyrker» og «arrangering av fredskongresser». Og så er det en tredje formulering som Nobelkomiteen tidvis har valgt å tolke forholdsvis vidt: «nasjonenes forbrødring». Man kan med rette undre seg over hvilket krav komitéen mente fjorårets vinner fylte. Det ville derimot vært mer enn forståelig om Malalai Joya vant, kvinnen som kalles Afghanistans modigste kvinne. Hun beskriver i boken “Kvinne blant krigsherrer” hvordan det er å være et underkuet folk gjennom 30 år, trykket ned fra alle hold samtidig.

Malalai vil bare ha fred for sin nasjon og sitt folk, og representerer i sannhet den ånd Nobel tenkte på da han lagde prisen. Det gjenstår å se om Jagland og resten av komitéen er sitt ansvar bevisst, og neste år går inn for å bevise at også de kan være politisk nøytrale. Det ville de klart om de ga den til Malalai Joya. Samtidig ville prisen til Xiaobo smakt litt bedre enn den i år gjør.

Fredspris uten integritet


Den kinesiske menneskerettsforkjemperen Liu Xiaobo vant Nobels fredpris i år. Ved å gi den til Obama i fjor og til Xiaobo i år, så gjør Nobelkomiteen det tydeligere enn noensinne at den ikke er politisk nøytral.

Siden 1901 har man latt være å dele ut Nobels Fredspris hele 19 ganger. I fjor virket utdelingen for mange så meningsløs, at man kanskje kunne latt være å dele den ut da også. Barack Obama og USA lå i krig, og leder for Nobelkomitéen Thorbjørn Jagland mistet både troverdighet og integritet ved å fremme en vinner som dette.

Integritet kontra politisk spill
Det bør ikke ligge politisk spill bak utdeling av Nobels Fredspris. Når eksempelvis Leger uten grenser, Nelson Mandela, Aung San Suu Kyi, Desmond Tutu og Amnesty International får den, så kan de fleste stille seg bak at de er verdige vinnere, og det med god grunn. Liu Xiaobo er i seg selv en fantastisk person, men hvordan kan det ha seg at man kritiserer Kina for brudd på menneskerettigheter, mens en året før belønnet USA for omtrentlig det samme? Har man fulgt med i media, så ser man at allierte styrker begår krigsforbrytelser etter krigsforbrytelser i Afghanistan. Dette kan man ikke bare laste de enkelte soldater for, det øverste ansvaret ligger hos beslutningstakende politikere.


Billedtekst: Folkevalgte Malalai Joya har overlevd fem drapsforsøk i Afghanistan. Nå kjemper hun for et ekte, folkestyrt demokrati, og ber om at utenlandske styrker må trekke seg ut.

Tre krav til fredsprisvinnere
Alfred Nobel stilte tre krav til fredsprisvinnere, og de trengte bare oppfylle ett av dem. Det er to klare begrep: «reduksjon av militærstyrker» og «arrangering av fredskongresser». Og så er det en tredje formulering som Nobelkomiteen tidvis har valgt å tolke forholdsvis vidt: «nasjonenes forbrødring». Man kan med rette undre seg over hvilket krav komitéen mente fjorårets vinner fylte. Det ville derimot vært mer enn forståelig om Malalai Joya vant, kvinnen som kalles Afghanistans modigste kvinne. Hun beskriver i boken “Kvinne blant krigsherrer” hvordan det er å være et underkuet folk gjennom 30 år, trykket ned fra alle hold samtidig.

Malalai vil bare ha fred for sin nasjon og sitt folk, og representerer i sannhet den ånd Nobel tenkte på da han lagde prisen.

Det gjenstår å se om Jagland og resten av komitéen er sitt ansvar bevisst, og neste år går inn for å bevise at også de kan være politisk nøytrale. Det ville de klart om de ga den til Malalai Joya. Samtidig ville prisen til Xiaobo smakt litt bedre enn den i år gjør.

Det anbefales på det sterkeste å lese dette intervjuet med NTNU-professor Arnulf Kolstad. Tabloidavisen VG fortjener ros for å ha gått mer i dybden enn noen annen avis rundt tema.

- Ikke representativt for de norske soldatene


Billedtekst: Oddmund Andersen fra Bergen avbildet da han tjenestegjorde i Afghanistan. (Foto: Privat.)

Oddmund Andersen er med i Telemarksbataljonens beredskapsstyrke, og har tjenestegjort flere ganger i Kosovo, Irak, Afghanistan og Afrika:
- De soldatene som har snakket med magasinet Alfa, er ikke representative for de norske soldatene flest. De som leker cowboy, blir fort satt på plass av oss som er mer erfarne.

Andersen reagerer på fremstillingene i media som han synes er ensidige. Samtidig tar han sterk avstand fra soldatene som har kommet med uttalelsene som har laget krigstyper i riksmedia de siste dagene.

Skulle holdt kjeft
- Det er dumt at de har fått spalteplass, de skulle holdt kjeft. Også vi soldater vet at mange nordmenn er kritiske til Norges deltaking i Afghanistan-krigen, og derfor er det helt idiotisk å komme med slike uttalelser. Det beste er om PIO (Forsvarets pressesenter) tar seg av spørsmål fra media, ikke cowboyer som dette.
- Er det ikke en bra ting at det er større åpenhet i Forsvaret?
- Det er helt greit at det er en debatt om Norges deltaking i Afghanistan, men ta det heller opp med beslutningstakende politikere. Det er de som har besluttet at vi skal være der, poengterer Andersen.


Billedtekst: En stor del av tiden man tjenestegjør i Afghanistan, går ut på å speide og vente. Her er Andersen avbildet mens han gjør nettopp det.

Gode intensjoner
Han nekter ikke på at adrenalinet kan koke i gitte situasjoner, men det er langt i fra derfor han selv reiste til Afghanistan i sin tid:
- Jeg reiste dit utelukkende fordi jeg ville hjelpe et folk i nød, og ikke for å tilfredstille verken draps- eller eventyrlyst. Jeg har tjenestegjort både under, med og over mange bra menn. Når det er sagt, burde Forsvaret få mer penger, slik at de kan prioritere å sende mer erfarne soldater til Afghanistan, ikke smågutter som snakker før de tenker.
- Hva tenker man som soldat når man er i skuddlinjen, og kulene suser?
- Når det står på, så er alle sanser i alarmberedskap. Etterpå er man lykkelig fordi man har kommet fra det med livet i behold, og fordi man har klart å nedkjempe en fiende som mener alvor. Dette er den gleden som manifisterer seg hos soldater flest, og ikke syke ønsker om å oppleve noe som er bedre enn sex.
- Denne saken minner meg om oppstyret som media lagde for en del år tilbake, fordi noen soldater hadde skutt hunder i Kosovo. Ingen spurte meg om hvilke inntrykk jeg satt igjen med etter at jeg på en patrulje opplevde at en 9 år gammel jente bli revet i filler på en skolegård av disse såkalte stakkars hundene. Løshundene var et problem, og de angrep og spiste det de kom over hvis de var sultne nok.


Billedtekst: Andersen viser til at fotballtrenere kan bruke vel så sterke ord som militære ledere, men ingen fordømmer dem for det. Han mener det ikke er så stor forskjell mellom peptalk i idrettsverdenen og i krig. Formålet er å skjerpe kampviljen, ikke å legitimere urent spill.

Blir provosert
Andersen blir provosert over de stygge karakteristikkene som mange har brukt på norske soldater de siste dagene. Han ber om at landets borgere som sitter her hjemme ikke har det så travelt med å forhåndsdømme, men klarer å se sammenhengene de tåpelige tingene er sagt i.
- Jeg håper Forsvaret rydder opp der det trengs, for som i alle andre samfunnssektorer, finnes det råtne epler også der. Men samtidig må det norske folk forstå at de fleste soldatene som er i Afghanistan, er der fordi de vil gjøre en positiv forskjell. Det hadde vært flott å vite at neste gang jeg reiser ut, så blir jeg møtt med stolte blikk på flyplassene her i Norge. Det blir trist om jeg skal være flau over å bære uniform!


Sluttkommentar
I dette blogginnlegget, har formålet vært å la en som har opplevd krigen i Afghanistan på nært hold, og få uttale seg. Dette fordi det er viktig å være nyansert, og fordi det er farlig å se seg blind på egne argumenter. Undertegnede synes fremdeles det var et ufattelig dårlig vedtak av Stortinget å sende soldater dit, og spesielt siden det var den amerikanske presidenten Bush som spurte. Etter min mening er han den verste presidenten USA har hatt på lenge, og at han har vært motivert av både penger og makt, bør det være liten tvil om. Prisen for denne galskapen, er det blant andre vanlige soldater i NATO som må betale, men også deres pårørende. Jeg plasserer derfor det øverste ansvaret for alt hos beslutningstakende politikere, og ønsker fremdeles at Norge skal kalle tilbake styrkene fra Afghanistan. Det er mange afghanere som vil ha slutt på utenlandsk innblanding, og som ikke ser på det som et svik om en trekker seg ut av landet deres, blant annet Malalai Joya.

Siv Jensen mener at Faremo bør si unnskyld til de norske soldatene.

Til tross for at jeg ikke er tilhenger av stygg generalisering når det kommer til soldater flest, er det Jensen som med sin aggressive utenrikspolitikk burde være den som gikk i seg selv. Det er forskjell på å ha et effektivt forsvar som beskytter landet mot andre og fiendtlige makter, og som er med på imperialistiske invasjoner. Jeg har respekt for de soldater som har hjerte sitt på rette plassen, men er likevel ikke i stand til å se fornuften i å ofre norsk blod i Afghanistan – ikke under de premisser som var utgangspunktet i 2001. Da finnes det andre saker som er mer verd å kjempe for.

Flertall vil ha soldatene hjem

f169CropList/img650x367.jpg!
Et klart flertall av den norske befolkning vil nå ha soldatene hjem fra Afghanistan. Stemningen har helt snudd på under to måneder.

Det er snart to måneder siden fire norske soldater døde da de ble rammet en en veibombe. Tragedien satt Norges militære deltakelse i Afghanistan på dagsordenen, og mange begynte plutselig å mene mye forskjellig. Man foretok derfor en meningsmåling, og et flertall av de spurte, ville at Norge skulle fortsette med sitt engasjement der. Dette har altså snudd, og nå er trenden at vi ønsker soldatene hjem. En del påpeker også at ved å delta i krigen der, så gjør vi oss selv til terrormål.

Meld deg inn i denne gruppen på Facebook hvis du vil ha soldatene hjem, og om du synes Malalai Joya skal vinne Nobels fredspris i 2011.

Blodig krig
Krigen i Afghanistan har vært blodig, og mange liv har gått tapt. Det blåses stort opp av media når soldater fra de allierte styrker eller hjelpearbeidere mister livet, og i prosessen er det mange som kjenner på både sorg og sinne. Samtidig bør man ikke glemme at det er den afghanske sivilbefolkningen som lider mest, og som sliter med de største tapslistene.


Billedtekst: -Afghanistans jord er i dag full av landminer, kuler og bomber, mens det vi egentlig trenger er en invasjon av sykehus, klinikker og skoler, sier Malalai Joya. Her besøker hun en pikeskole i Farah-provinsen.

Malalai Joya
Den folkevalgte politikeren Malalai Joya, også kalt for “Afghanistans modigste kvinne”, ber om at hennes land får være i fred fra andre. Hun er nådeløs i sin kritikk av USA; Sovjetunionen og afghanske krigsherrer. Hun påpeker at Afghanistan har en meget strategisk beliggenhet, der de sentralasiatiske trafikkledene krysser hverandre, midt mellom Inda, Russland, Persia og Kina. Det er derfor landet har vært interessant for både Djenghis Khan, det britiske imperiet, Sovjetunionen og USA.

Når elefantene sloss, er det gresset som blir trampet ned. Afghanistan har vært dette gresset, men landet blir aldri liggende nedtrampet lenge. Frihetslengselen hamrer i hvert eneste afghaners hjerte, og til slutt har vi slått hver eneste utenlandske okkupant tilbake. Dette er noe USAs regjering kanskje burde tenke over når de lar bombene regne over landsbyene våre, angivelig for å frigjøre oss. (Utdrag fra boken “Kvinne blant krigsherrer”, av Malalai Joya/Derrick O’Keefe.)

Nederland har trukket seg ut allerede
Søndag 1. august valgte Nederland å trekke seg ut fra Afghanistan. Etter fire års deltaking av okkupasjonen, besluttet de at nok fikk være nok. Det var ikke bare talibanere som jublet for dette, men også alle de som mener at fremveksten av det ekte og frie demokratiet i landet må komme som et resultat av en folkestyrt prosess. Politikeren Malalai som på grunn av sine sterke meninger må leve i skjul, er også glad. Hun beretter om en sterk, underjordisk bevegelse i Afghanistan, som er klare for å ta over styringen av landet. En stor del av befolkningen har sett seg lei av marionettemannen Karzai, hans korrupte lagspillere, og kyniske krigsherrer. De vil ha et ekte demokrati.

Amnesty International på gli ovenfor Malalai Joya

Ironisk nok skrev jeg i bloggen min på USA sin nasjonaldag, at Malalai Joya burde vinne neste fredspris. Fristen for å nominere noen, har gått ut i år, men nå er faktisk Amnesty International på gli, og vil vurdere om de nominerer henne til kandidat for 2011.


Billedtekst: Malalai Joya, lever i skjul i Kabul. Hun er folkevalgt politiker, men be bannlyst da hun holdt en tale rett fra leveren. Hun ønsker at de allierte styrkene skal trekke seg ut, og at man heller hjelper de solide underjordiske kreftene som jobber for et folkestyrt og fredelig demokrati. Selv norske soldater etterlyser penger som de kan bruke til smådonasjoner ovenfor befolkningen, og vitner på den måten om at en kommer lenger med bistandshjelp enn kuler og krutt.

I statuttene til Den Norske Nobelkomité, gjør de det klart at kun følgende har nominasjonsrett:

  • Medlemmer av nasjonalforsamlinger og regjeringer, samt medlemmer av Den interparlamentariske union
  • Medlemmer av Den internasjonale voldgiftsdomstolen i Haag og av Den internasjonale domstol i Haag
  • Medlemmer av Institut de Droit International
  • Universitetsprofessorer i historie, statsvitenskap, filosofi, rettslære og teologi., samt universitetsdirektører og direktører for fredsforskningsinstitutter og institutter for internasjonal politikk
  • Personer som tidligere har fått Nobels Fredspris og styremedlemmer ved institusjoner som tidligere har fått Nobels Fredspris
  • Fungerende og tidligere medlemmer av Den Norske Nobelkomite
  • Tidligere faste konsulenter ved Det Norske Nobelinstitutt

Direktør Bente Erichsen svarte
For å gjøre Malalai rettferd, så kontaktet jeg noen professorer samt Amnesty International. Sistnevnte skulle vise seg å være lurt å henvende seg til, for der svarte selveste direktør Bente Erichsen. Hun skrev at forslaget mitt var godt, og at hun selv hadde vært inne på tanken. Hun informerte om at det velges nytt styre i Amnesty hver høst, og at det eventuelt ville være det nye styret som må ta stilling til dette. Hun avluttet brevet med å formidle at min henvendelse er videresendt generalsekretær i Amnesty International, John Peder Egenæs, og at jeg fikk snakke med ham til høsten.

img1095917.jpg!
Billedtekst: Bente Erichsen er ikke bare direktør ved Nobels fredssenter, hun har også erfaring som filmregissør, teatersjef og forfatter. (Foto: NRK)

Mailen fra Bente Erichsen:
Hei – og takk for mailen – veldig godt forslag! Som du sikkert vet, skal forslagene være Nobelkomitéen i hende før 1. februar. Det vil si at Amnesty Norges neste styre (velges i oktober) må ta stilling til dette, og i siste instans Amnesty International, London. Jeg har i mange sammenhenger gitt uttrykk for den samme tanken, men vi rakk ikke å gjøre hele den prosessen før 1. februar i år.

Jeg sender kopi av mailen din til John Peder Egenæs, så kan dere snakke sammen til høsten.

Vennlig hilsen Bente Erichsen

Hvis dette går den veien jeg håper, kan dette bli litt av en seier ikke bare for afghansk kvinnekamp, men også folkestyrt demokrati. Ved å gi henne fredspris, så vil en etter min mening få fredspristradisjonen inn på rett spor igjen. Da Obama fikk den, så styrte han et land som lå i krig. Malalai Joya vil at USA skal trekke seg ut, og mener at de allierte har slått seg sammen med korrupte politikere og krigsherrer.

Det skal bli spennende å snakke med Egenæs i høst.

Her er den berømte talen som gjorde at Malalai Joya fikk tilnavnet “Afghanistans modigste kvinne”:

Hvis en ønsker å markere at en vil ha de norske soldatene hjem, så kan man melde seg inn i denne gruppen på Facebook.

Kor e' alle heltar hen?

Jeg var en av dem som feiret det da fotballnasjonen Spania for første gang ble verdensmestere. Men så går grisen Gerard Pique hen og spytter på 72 år gamle Pedro Cortes, og på et blunk er det ikke så moro å hylle Spania lenger.

Riktignok traff ikke spyttklysen akkurat en stakkarslig, tilfeldig spanjol som bare sto der for å juble, Pedro Cortes var president for Valencia før. Men spiller det noen rolle? Forsvarsspilleren Pique (uttales pikk) burde skamme seg, forbilde for barn og alt som han er. Denne handlingen går ikke inn i historiebøkene som spesielt minneverdig, den er bare ekkel.

Kjendiser slipper billigere unna
Jeg liker best kjendiser med bakkekontakt, og synes derfor at en passende straff for Pique ville vært å vaske en god gammeldags spyttebakke en måned i strekk. Men han slipper sannsynligvis unna med sin dårlige oppførsel. Det er ikke uvanlig for kjendiser. O. J. Simpson slapp til og med unna med drap på sin kone.


Billedtekst: O. J. Simpson drepte sin kone Nicole Brown Simpson og hennes venn Ronald Goldman i 1994, men slapp å sone.

Andre berømtheter som begår mindre alvorlige lovbrudd, slipper også unna. Paris Hilton skulle egentlig ha 45 dager med vann og brød på grunn av fyllekjøring, men slapp ut etter noen timer. For tiden har Lindsay Lohan figurert hyppig i media, og skal på grunn av kokainbruk og fyllekjøring, sone 90 dager i fengsel. Det gjenstår å se om så skjer.


Billedtekst: For mange unge mennesker er disse fra Paradise Hotel forbilder. Forstå det den som kan, for de har lite annet å by på enn ytre skjønnhet. (Foto: TV3)

Lav terskel for å bli helt i 2010
Hva er det med oss i dagens samfunn som har helter som dette? Hvorfor er det noen regler for de priviligerte stjernene, og helt andre regler for oss vanlige mennesker? I dag har det blitt om å gjøre å få minst sine 15 minutter i rampelyset, og om man må ha sex på reality-tv for å nå det målet, så spiller det ingen rolle. Ungdom sitter benket foran skjermene hver gang Paradise Hotel skal sendes, og de virker fullstendig oppslukt av disse personene som slik jeg ser det, fremstår som både grunne og tanketomme. Deres fremste fordel er at de er vakre, men etterhvert som de viser hvem de er, så er det lett å anta at de besitter lite annet en hul skjønnhet.

Vil forby retusjering av modeller
Noen positive ting skjer dog. Rød Ungdom har aksjonert mot reklamebransjen, og vil forby retusjering av modeller. Da de limte på snakkebobler på reklameplakater til Lindex, fikk de mange reaksjoner. Aksjonistene hadde fått nok av sykelig tynne modeller som gjøres enda tynnere enn de er i bildebehandlingsprogrammer, og synes at modeller som er retusjert i bildebehandlingsprogrammer burde merkes på lik måte som røykpakker. Norske jenter sliter med dårlig selvtillit og utvikler spiseforstyrrelser, fordi de innbiller seg at modellene de ser i reklamen er represenative skjønnhetsideal. Sannheten er at ingen kan se ut som retusjerte modeller, ikke en gang modeller.


Foto: VG


Billedtekst: Rød Ungdom i plakatkrig. (Foto: Rogalands Avis)


Foto: VG

Bedre forbilder
Jeg skulle ønske at flere gikk hen og skaffet seg bedre forbilder. Det er trist om vi ikke har andre å se opp til enn folk med mangel på oppdragelse eller integritet. Her må media ta sin del av skylden, for selv om vi har en god del flotte personer å ta av, så får de ikke nevneverdig mye oppmerksomhet. Flere i mediabransjen påstår at de gir det folket vil ha, men det er en sannhet med modifikasjoner. Folk blir nemlig også påvirket, og media kan i stor grad ha en fordummende effekt. Det finnes mange virkelig forbilledlige mennesker man kunne gitt mer oppmerksomhet. Pressen kunne for eksempel skrevet mye mer om heltinnen Malalai Joya, også kalt for Afghanistans modigste kvinne:

Jeg nevner også heltene ombord på nødhjelpskipet «Amalthea», fotografert under lasting i Hellas den 9.juli. Det er god grunn til å være redd for de israelske reaksjonene:

Jeg nevner Michael Moore som ikke er redd for å lage kritiske dokumentarfilmer om sitt eget hjemland:

Jeg nevner nestleder i Rødt, Ana Isabel Taylor Lopez. Hun kom til Norge i 1980 som flyktning fra Uruguay via Brasil. I Uruguay satt hun tre år i fengsel i en tvangsarbeidsleir under det daværende diktaturet:

Jeg nevner en av Norges tidligere statsministere, Trygve Bratteli, som under andre verdenskrig satt i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i Tyskland i to år. Da han slapp fri, veide han 47 kilo:

Jeg nevner krigsveteranen Leif Kjemperud, som nylig nektet å ta imot krigsmedalje fordi Norge er med på å okkupere Afghanistan:

Og jeg nevner til slutt Martin Luther King, som ble skutt fordi han vågde å drømme om en bedre verden for menneskeheten:

Men media velger å gi mest fokus til stjerner som har gått seg vill i sin egen personlighet. Da er det ikke rart man får lyst til å gjøre som Jan Eggum, og spørre hvor alle heltene har tatt veien. Man finner ham ihvertfall ikke i FC Barcelona hvor Pique til daglig spiller.

Malalai Joya bør få neste fredspris


Hele fem ganger har hun overlevd mordforsøk. Hun lever i skjul i Kabul, må ofte skifte bosted, og er innhyllet i burka når hun går ut.

Damen det er snakk om, kalles for Afghanistans modigste kvinne. Hun heter Malalai Joya, har rukket å bli 31 år, og har allerede vært i Norge for å ta vår egen utenriksminister Jonas Gahr Støre i skole under en sending på TV2.

Folkevalgt representant
Hun ble 25 år gammel valgt inn i landets nasjonalforsamling, men ble like etterpå kastet ut igjen. I 2003 holdt hun en legendarisk tale hvor hun skjelte ut diverse regjeringsmedlem i Afghanistan, og siden har hun levd i som forfulgt. Se talen nedenfor, og hvordan hun etterpå bannlyses.

Krig om olje
Et utall nordmenn har i det siste kastet rundt seg med floskler om hvorfor den norske hær sin tilstedeværelse i Afghanistan er nødvendig. Det er som om man har gått inn i landet på rent humanitært grunnlag. At USA invaderte Afghanistan fordi samarbeidet mellom UNOCAL (Union Oil Company of California) og Taliban brøt sammen i 1997, nevnes ikke i en bisetning. Rike menn på andre siden av kloden hadde planer om å bli rikere ved å bygge et trans-afghansk oljerør gjennom Afghanistan. Røret skulle sikre olje-uavhengighet fra Russland og store inntekter for oljeselskapene. For dem som hevder at dette er venstrevridd konspirasjonstøv, så anbefales det å kikke på klippet nedenfor fra en amerikansk nyhetssending. Det ser ut som om Iran står for tur ettersom de har minst like store naturressurser som Afghanistan.

Har rast nedover på listene
Sist men ikke minst ble det hevdet at Osama Bin Laden lå i skjul i en av landets fjellgrotter, så da var det fritt frem for å bombe landet i fillebiter. Og det gjorde man.
Konsekvensene ble fatale. Afghanistan var ikke et kjemperikt land før invasjonen i 2001, men da den var et faktum, raste de raskt nedover på listene. I 2009 lå landet på 181. plass av 182 mulige på Human Development Index. Hungersnøden er stor, infrastrukturen er nesten totalt fraværende, og et land uten vann, mat, skikkelige veier eller elektrisitet, har forståelig nok store problemer.


Billedtekst: Forfatter Erling Gjelsvik er på ingen måte fornøyd med invasjonen av Afghanistan. (Foto: Aftenposten)

Feministkrig
Men hvordan har det gått for kvinner i Afghanistan etter invasjonen? De har faktisk fått det verre. Derfor er det ikke rart at forfatter Erling Gjelsvik i innlegget “Bare noen rævediltere” skriver:

Noe av det mest usmakelige ved det norske krigseventyret i Afghanistan har vært den orwellske nytalen engasjementet er blitt sminket med, kaklet ihop av broilere fra klekkeriet på Utøya og SVs frittgående hønsehjerner. Ingen kan ha unngått å ha fått med seg at Norge kjemper den første feministiske krigen i verdenshistorien, ene og alene fordi pikebarn skal få lov til å gå på skole. (Sitert fra Bergensavisen 03.07.10)

Afghanistan i total krise
Nå er det langt i fra bare frittgående høns i SV som presterer å si dette. Men det er kanskje mer forventet at det kommer fra høyrevridde parti, som er kjent for å følge USA i ett og alt. Hva sier så Joya om saken?
-Mitt folk kjemper mot tre fiender; krigsherrene, talibanerne og de utenlandske troppene. USA og Nato har i åtte år skamløst hevdet at de hjeper de afghanske folk og verdensfolk, gjennom sin såkalte krig mot terrorisme. Men det finnes ikke frihet i Afghanistan i dag. Landet har istedenfor blitt en friplass for terrorister og et sentrum for verdens narkotikahandel.


Billedtekst: Joya forteller at antall syreangrep, voldtekter og selvmord har økt kraftig etter invasjonen av Afghanistan, og hun taler derfor for at okkupasjonen må ta slutt.

Synes Obama er uhederlig
Joya påstår at Obama er en enda større krigshisser enn Bush, og viser til at han har sendt inn mange flere tropper.
- Hadde Obama vært hederlig, ville han bedt om unnskyldning for Bush sin politikk. Da hadde han trukket tilbake soldatene sine fra Afghanistan, sluttet å støtte demokratiets fiender, og presset nabolandene til å stoppe sin støtte til krigsherrene og talibanerne. Da hadde han støttet de underjordiske, demokratiske aktivistene som finnes i Afghanistan.
- Vi vil ikke ha en militær okkupasjon, vi vil ha hjelp med utbygging av offentlig sektor innen skole og helse, og så vil vi ha hjelp til oppbygging av landet.
Joya legger til at 150 sivile ble drept av allierte i hennes egen hjemprovins Farah i fjor. De fleste som døde var kvinner og barn. I Kunduzprovinsen bombet tyske tropper ihjel 200 sivile.

USA støtter en korrupt president
Presidenten i Afghanistan sin bor, Ahmed Wall Karzai, driver med narkotikahandel i Kandahar, sør i landet. New York Times hadde i fjor en reportasje om dette, og avslørte samtidig at han ble lønnet av CIA. President Hamid Karzai har aldri aksjonert mot sin bror, og lar ham fortsette med sine ulovligheter. I følge Joya er Hamid korrupt tvers gjennom.
- President Karzai har ingen planer om å bekjempe Taliban eller krigsherrene! Tvertimot har disse blitt sterkere og sterkere under hans styre. Selv om enkelte har lært seg å gå med dress og slips, er de akkurat like fundamentalistiske og farlige i sin mentalitet.
Joya påpeker videre at situasjonen i Afghanistan bare blir verre så lenge Nato-landene aksepterer Hamid Karzais regjering og er millitært tilstede i Afghanistan.
- Det viktigste alternativet i Afghanistan er menn og kvinner med demokratisk innstilling, Vi har en organisasjon, mange av dem arbeider fortsatt som aktivister under jorden, og kan kjempe mot terrorisme og fundamentalisme, sier Malalai Joya.


Billedtekst: Presidenten Karzai som ble fløyet inn fra USA, er i følge Joya ikke demokratiets mann. (Foto: Scarpe TV)

UD refser Iran
I skrivende stund planlegger UD å komme med en reaksjon ovenfor Iran, fordi tobarnsmoren Sakineh Mohammadie Ashtiani (43) er dømt til døden for utroskap. Vel og bra er det, men burde ikke også UD reagerer på hvor dårlig afghanske kvinner blir behandlet?