Viser arkivet for stikkord markering

Å krige for fred

Det er et merkelig konsept forskjellige oligarker fra før Aristoteles levde frem til nå prøver å selge når de skal gå til krig. De opphøyer sine forestående terrorhandlinger til noe edelt og høyerestående. De går sånn sett selv innpåslitne dørselgere en høy gang.

Dørselgere skjønner i det minste når de bør gi opp. Det gjør ikke oligarkene. De tar ikke nei som et svar, og kjører på med heftig symbolspråk helt til de har folkemassene i sin hule hånd.

Om de hadde sagt det som det var, så hadde de neppe nådd frem. Utilslørt grådighet etter olje, myrra og gull fungerer dårlig hvis en skal spille på menneskelig affekt. Da er det bedre å snakke om idealistiske mål som fred, demokrati eller frihet.

Spiller på frykt

Hvis det ikke nytter, kan man alltids spille på frykt. Ideen om at noen truer rikets sikkerhet, er en bankers. De skal ikke bare komme her og komme her. Det blir da oss mot dem.

USA er den mest aggressive staten i verden. På 24 år har de fått Norge med på åtte kriger. Felles for dem alle er at man skal skape fred. Hvorfor blir det så ikke fred? Med all den krigingen det har vært de siste tiårene, så skulle det ikke sittet annet enn folk i verden og røykt fredspiper nå. Om bare planen hadde virket.

Eller var det kanskje ikke for å skape fred man blandet seg inn? Kan det tenkes at det hele er den del av et geopolitisk storspill? Det er kanskje på tide å innse at man ikke sprer fred ved å selv ta del i terror? Det er kanskje også på tide å få greie på hvor mange penger våpenindustrien har tjent?

”Du er så naiv. Du har aldri vært i Afghanistan, har du? Ikke uttale deg om ting du ikke har forstand på jenten min.”

Onsdag 4. september er det markering for det syriske folk på Torgalmenningen klokken 1800.

Sånne ting blir sagt til meg når jeg deltar i debatt om krig. Respekten for mitt standpunkt er totalt fraværende. Som om jeg ikke vet hva traumer kan gjøre med folk? I over ti år har det vært jobben min. Hjelpe folk med traumer. Selv krigstraumer. Det er aldri moro. Det er bare vondt og provoserende. Hvem er disse menneskene som innbiller seg at det er greit å skade sivilbefolkningen på måter som dette? Hvem er disse menneskene som ikke forstår at voldsspiralen bare fortsetter om de blir med på den selv?

Nå er det Syria som står for tur. Det er trøttende å se på disse hedersbefengte militærfolkene og maktkåte politikerne som prøver å overbevise verden om at nok en krig er nødvendig. Nok en gang skal de ut og skape fred.

Som om det er flere bomber og granater Syria trenger nå.

MC-miljøet i Bergen markerer 22. juli


Oddmund Andersen (i sentrum på bildet) fra Legacy Vets tok i fjor initiativ til at MC-folk i Bergen markerte i medfølelse på grunn av terroren i Oslo og tragedien på Utøya som skjedde 22. juli 2011. Nå er MC-folket mellom de syv fjell atter klare for å hedre de omkomne, og det skjer lørdag 4. august.

Oddmund husker godt hvor opprørt han ble da han hørte om terroren:
- Uansett hva man mener om politikk og politikere, er det som skjedde 22. juli totalt uakseptabelt.
Ugjerningene er begått av en særdeles feig mann.

Foruten Legacy Vets, har en rekke av andre MC-klubber meldt at de kommer til å delta.

  • Man kan lese om og/eller melde seg på arrangementet her (Facebook).

Mot mindre polarisering?


Billedtekst: Bildet til venstre er tegnet av Kaveh Adel og heter “Love for Norway”.
_________________________________________________________________________________
Ser man på bildene ovenfor, er det umulig å ikke se kontrastene. Mens en del nordmenn de siste årene hardnakket har hevdet at publisering av karikaturer rettet mot muslimer handlet om ytringsfrihet og retten til å drive narr med folk, ba provoserte muslimer oss om å vise mer omtanke. Den iranske avistegningen man ser til venstre, er i så måte et rørende eksempel på hvordan man gjør det.

Det er ikke meningen å anspore til en debatt om hvem som er skyld i tragediene på Utøya og i Oslo. Snarere tvert i mot. Er det noe de siste dagene har vist nasjonen, så er det at vi besvarer grusom og uforståelig vold med tydelig kjærlighet.

Toleranse og fred
Det er heller ikke meningen å innbille de som måtte lese dette innlegget at alt er såre vel i Iran, og at myndighetene der ikke har forbedringspotensiale. Fra et feministisk ståsted, har Iran nemlig stort forbedringspotensiale. Det bør likevel være hevet over enhver tvil at tegningen til høyre av Finn Graff bare er med på å polarisere og fremmedgjøre – om enn utilsiktet. Det ser man på denne nettsiden. De enda mer provoserende Muhammedkarikaturene sørger bare for å lage opprør og hat. Ingen av delene hjelper i forhold til kvinnenes kår i muslimske land.

Kun samfunn som får eksistere uten store, voldelige konflikter, får ro nok til å utvikle et harmonisk og siviliserende demokrati. Kun samfunn som er både harmonisk og siviliserte, har overskudd til å dyrke gode og sunne, mellommenneskelige forhold mellom sine borgere. Kun samfunn som består av borgere med gode mellommenneskelige forhold, har overskudd nok til å dyrke frem gode forbindelser med andre nasjoner. Freden er vegen å gå, krig er det ikke.


Billedtekst: Noen har hevdet at jeg har klippet til Finn Graff sitt bilde for å gjøre det verre enn det er, og at det er uredelig. Jeg klippet det til for å få plass til begge, ellers ville Origo klippet det enda mer. Man kan se bildet i sin helhet ovenfor.

Sterk minnemarkering


Det var sterkt å være til stede under SOS Rasisme sin minnemarkering for ofrene på Utøya og i Oslo ved Sjøfartsmonumentet klokken 14 i dag. Så snart den intense regnskuren som kom like før arrangementet skulle starte hadde gitt seg, dukket det opp flere hundre mennesker som ville vise sin medfølelse. Noen kom også med sterke skildringer tett knyttet til tragedien.

Folk med partitilhørighet fra ytterste høyre til ytterste venstre ga uttrykk for at vi nå skulle vise hvor mye kjærlighet og toleranse som bor i oss, og alle fordømte handlingene til terroristen Behring Breivik. Fylkesordfører Torill Selsvold Nybord passet på å nevne dem fra Hordaland som var savnet eller drept, og sendte mange varme tanker til de pårørende og berørte.

Urovekkende vitneskildringer
Det var likevel ikke de etablerte av byens politikere som gjorde mest inntrykk. Det var det Øyvind Nilsen fra AUF som gjorde. Han var ikke bare rammet fordi han hadde venner som hadde blitt drept, men hans mor jobbet i tillegg i regjeringskvartalet. Det hadde gått bra med henne, men Nilsen virket selvsagt preget av den virkeligheten han de siste dagene har måtte forholde seg til.


Billedtekst: Hans Ystanes fra Rød Ungdom mistet nesten en nær venninne på Utøya. (Foto: Privat)

Ringte venninne på Utøya
Hans Ystanes fra Rød Ungdom hadde også sterke ting å fortelle. Han hadde vært på politisk leir på Østlandet med sine partikamerater da de fikk vite om bombingen i Oslo via en sms. Der de befant seg, var det nemlig hverken tv eller internett. Da han etterpå fikk vite at det gikk en våpendesperado rundt på Utøya, hadde han umiddlebart ringt sin venninne som var der.

-Jeg gjorde noe utrolig idiotisk. Jeg ringte henne uten å tenke meg om. Hun tok telefonen, og hvisket tilbake at hun måtte være stille. Det gikk en mann rundt og drepte vennene hennes like ved.

Ystanes beskriver det hele som uvirkelig og samtidig vanvittig, men sier seg ikke enig i at tiden ikke er moden for å tenke politikk enda. Nettopp fordi disse ungdommene ble drept på grunn av sine meninger, synes Ystanes det nå er viktigere enn noensinne å ta en grundig, politisk debatt.

Dikt til AUF
Undertegnede var også tilstede under arrangementet, og holdt en appell. Jeg presiserer at jeg ikke var der i kraft som Rødt-politiker, men som BA-bloggeren Anna Kathrine. Nedenfor kan man lese min appell i sin helhet:

Det å stå her i dag og holde appell for de drepte og pårørende i forhold til terroren i Oslo og på Utøya, føles uvirkelig, trist og tøft.

Tankene går til de døde, men også til de som ikke finner ord for den sorgen som de føler, fordi deres kjære er revet fra dem. Tankene går også til hele partiorganisasjonen Arbeiderpartiet og Arbeidernes Ungdomsfylking. Angrepet de er utsatt for er både særdeles feigt og grusomt.

På dager som dette, finner en trøst i å se styrke. AUF har vist hele Norge hvor sterk de er, når de sier at vi alle må fortsette med vårt samfunnsengasjement. For dem er det den største trøsten.

I dag synes jeg midlertid mitt eget samfunnsengasjement skal få hvile. De døde er ikke en gang kommet i jorden, så i dag vil jeg bruke min taletid på å hedre dem.

Diktet jeg har skrevet er nemlig helt og holdent inspirert av politikken som AUF’erne kjempet for:

_________________________________________________________________________________
Du er så naiv

Du er så naiv
som tror at frihet for alle er mulig

Du er så naiv
som innbiller deg at rettferdighet og like muligheter for alle er mulig
 
Du er så naiv
når du snakker om et solidarisk samfunn der alle tar vare på hverandre
 
Du er så naiv
når du håper på et samfunn hvor alle deltar for å skape en bedre fremtid
 
Du er så naiv
fordi du tror at naturen er i fare, og at vi alle må lære å leve mer i pakt med den
 
Du er så naiv
fordi du akter å gi nok penger til at de fattigste i verden kan få rent vann
 
Du er så naiv
som ikke skjønner at det er nyttesløst å gi bistandshjelp
 
Du er så naiv
som vil gi fattige land mer innflytelse
 
Du er så naiv
når du støtter palestinerne på Gaza
 
Du er så naiv
fordi de tror at alle mennesker er like mye verd, på tvers av nasjonalitet og på tvers av religion
 
Greit, så er jeg naiv
Men i dag er jeg AUF’er og stolt av det


Billedtekst: Da arrangementet ved Sjøfartsmonumentet var ferdig, gikk alle i tog bort til Den blå steinen for å tenne lys og samles. (Foto: Anna Kathrine Eltvik)
 
 
 

Markering for ofrene og de etterlatte i Bergen


De fleste i Norge er i dag fylt med følelser av vantro, sorg og tomhet. Noen er til og med sinte. Det er heller ikke rart. Det har ikke blitt drept så mange mennesker med overlegg siden andre verdenskrig i vårt land. Nå er samhold og omtanke viktigere enn noensinne. De som støtter denne tanken, oppfordres til å komme til Torgalmenningen i Bergen mellom klokken 1400-1700 ved Sjøfartsmonumentet.

Undertegnede hadde nettopp Torstein Dahle på telefonen. Han er som resten av nasjonen både sjokkert og lei seg. Han er også svært oppgitt fordi en mobb har banket opp en pakistaner i Oslo. Dette var før man visste hvem som sto bak terroren. Episoder som dette viser med tydelighet hvor viktig det er å ikke mene en masse før fakta foreligger.

I aviser har det kommet frem at den norske terroristen Anders Behring Breivik tidligere var med i FpU. La en ting være soleklart: man kan ikke laste hverken FpU eller moderpartiet FrP for det som har skjedd. Akkurat like lite som man kan laste alle muslimer for at noen få av dem er selvbombere.

Samtidig vil jeg si en ting: Alle som har bidratt til at Behring Breivik har blitt fylt med slik hat som han har blitt, har blod på fingrene i dag. Alle! Muslimhetsen i vårt land har fått lov til å gå altfor langt, og nå bør noen og enhver gå litt i tankeboksen og tenke gjennom en ting eller ti!

Informasjon om markeringen på Torgalmenningen, finner man her.

Har nettopp lest bloggen til Prableen Kaur, og tårene triller. Hun overlevde grusomhetene på Utøya, og skildrer på en intens måte hva hun opplevde. Det er sterk kost, så yngre mennesker anbefales å ikke lese det.

Det er forøvrig 30 minutters stillhet på Facebook i dag fra klokken 1700.

Oppfordrer folk til å respektere det. Selv skal jeg gå en god tur med hunden min nå og lufte tankene litt. Det trengs, og spesielt når man leser hva folk får seg til å skrive på nettsiden Gazas dårer. Vibeke Løkkeberg er også en av de som tenker sitt.

Det gjør vondt


På torsdag var det markering ved Torgalmenningen i anledning den internasjonale dagen mot vold mot kvinner. Det ble der informert om at en undercover-aktivist har avslørt at stripperne på Dreams selger sex. For 2500 kroner, får man 45 minutter med dem. (Kilde: NRK)

(Intervjuet med amerikaneren starter når en er ved ca en tredjedel av båndets lengde.)


Billedtekst: Dette er den amerikanske. mannlige aktivisten, Aaron Cohen, som har avslørt menneskehandel i hele verden, og han er sikker på at Dreams kjøper slaver.

Hvor er politi? Hvor er arbeidstilsynet? Og sist men ikke minst, hvor er byråd Christine Meyer som stopper Utekontaktens arbeid rettet mot menneskehandel?

Ingen tar så mange bakmenn som politiet i Bergen. Jeg finner det både meningsløst, hjerterått og umenneskelig at det ikke prioriteres å rydde opp! Nedenfor kan en lese appellen jeg holdt på vegne av Rødt. Den inneholder ikke oppramsing av fakta og statistikker, men er skrevet med hjertet:

DET GJØR VONDT
  • Det gjør vondt å fortelle at en blir slått, og ikke trodd.
  • Det gjør vondt å anmelde voldtekt, og bli mistenkeliggjort selv.
  • Det gjør vondt å ligge med en som du er tvunget av bakmenn til å ha sex med.
  • Det gjør vondt å høre at en sikkert har bedt om å få litt juling.
  • Det gjør vondt å høre at en er en sånn kvinne som liker voldelige menn.
  • Det gjør vondt å daglig høre at en ikke fortjener å bli elsket, fordi en er så tjukk, ekkel og dum.
  • Det gjør vondt å se på at ens barn blir banket opp etter at en har fått en omgang selv.
  • Det gjør vondt å ikke se en utvei ut av et helvete en ikke unner sin verste fiende.
  • Det gjør vondt å miste vennene sine en etter en, fordi de ikke lenger kjenner deg som den personen du pleide å være.
  • Det gjør vondt å dekke over det faktum at du har en mann som du er redd.
  • Det gjør vondt å tenke at det ikke nytter å be om hjelp til å komme seg vekk.
  • Det gjør vondt å prostituere seg fordi en ikke har penger.
  • Det gjør vondt å lese om andre kvinner som til tross for voldsalarm blir drept av sine menn.
  • Det gjør vondt å tenke på at en ikke kan leve som et normalt menneske, fordi all ens energi brukes for å overleve.
  • Det gjør vondt å føle at en frarøver sine barn den oppveksten de hadde fortjent.
  • Det gjør vondt å vite at samfunnet ikke tar vold mot kvinner skikkelig på alvor.

Derfor roper jeg så høyt jeg kan:
STOPP ALL VOLD MOT KVINNER!

Den internasjonale dagen mot vold mot kvinner


Klokken 1800 i dag markeres den internasjonale dagen mot kvinnevold. Arrangementet skjer ved den blå steinen, og det skal holdes flere relevante appeller.

Vi har for tiden et byråd, Christine Meyer, som synes det er ok å legge ned Utekontaktens arbeid mot menneskehandel. Dette til tross for at ingen tar flere bakmenn i Norge enn politiet i Bergen. Vi har også et flertallig bystyre som synes det er helt ok med en strippeklubb i hjertet av Bergen sentrum, som ikke tar seg bryderiet med å gi stripperne arbeidskontrakter. I tillegg ansetter de utelukkende fattige jenter fra Øst-Europa som kler av seg fordi de er sultne.

Kom og vis din avsky!