Viser arkivet for stikkord menneskehandel

Alle kvinner like mye verd?

Agnete Strøm (Kvinnefronten) gikk 24. februar 2011 til angrep i Bistandsaktuelt mot nordmenn som uhemmet kjøper prostituerte i storbyenes barer når de er i Afrika, og etterlyste at flere benytter seg av sin plikt og rett til å varsle arbeidsgiver.

Bortsett fra statssekretær Bård Hoksrud (FrP) som i 2011 fikk en bot på 25 000 kroner etter at han hadde kjøpt sex i Riga – på et helt annet kontinent – har det vært stille som i graven. Ukulturen i Afrika lever i beste velgående til tross for at det finnes en sexkjøpslov og til tross for at det er fire år siden UD, Norad og Flyktninghjelpen innførte egne etiske regler mot sexkjøp i utlandet.

Agnete Strøm har gjort mye for å hjelpe kvinner i andre land. Skjermdump fra Bistandsaktuelt.

Agnete er ikke den eneste som har fått denne hensyns- og lovløse praksisen med seg.. Erik Solheim fortalte i sin bok «Nærmere» (utgitt i 1999) hvordan nordmenn i Kenya lot alle hemninger fare, og skrøt av at de ikke brukte noe for å beskytte seg på horehusene i Nairobi.

Bred faglig støtte
Kvinnefronten og Roks (Riksorganisationen för kvinnojourer og tjejjourer i Sverige) synes ikke dette er greit, og har samlet inn 145 underskrifter fra noen av verdens mest anerkjente professorer og forskere som støtter den såkalte nordiske modellen (sexkjøploven).

Elisabet Näsman, svensk professor i sosiologi, Janice G. Raymond, amerikansk professor i medisinsk etikk og forsker ved Voldsobervatoriet i Købenahavn, Bo Wagner Sørensen, har alle signert oppropet til Kvinnefronten og Roks . Også doktor Fiona Elvines som er koordinator ved voldtektsmottaket i London og den engelske professoren Liz Kelly som forsker på overgrep mot kvinner og barn har skrevet under. Dette er fagfolk som har hatt og har direkte kontakt med prostituerte, og som vet hvilket helvete mange av dem lever i.

De får støtte fra både sosialarbeidere, politifolk og sosionomer. Det er på tide å slå hull på myten om at de som lever tettest på de prostituerte, alle går mot sexkjøploven.

Gateprostitusjonen i Sverige er halvert siden innføringen av sexkjøploven i 1999. Svenske myndigheter har ikke funnet tegn på at prostitusjon innendørs har økt eller gått under jorden. I fjor publiserte Vista Analyse forskningsresultat fra Norge som viste at prostitusjon hadde minket med 45 % siden sexkjøploven ble innført i 2009. Evalueringen viste også hatt forbudet hadde gitt en markant holdningsendring i befolkningen, og at spesielt unge menn vegret seg mot å kjøpe sex. På den måten har man langt på vei fjernet et marked for menneskehandlere.

Nå gjenstår det bare at nordmenn på utenlandsreiser i større grad er sitt ansvar bevisst. Kvinner i andre og fattigere land er ikke lovløst vilt.

92 % vil ut av prostitusjon

Tilbake i 1998 kom forskeren Ufuk Sezgin ved universitetet i Istanbul ut med interessante funn i rapporten ”Prostitution in Five Countries: Violence and Post-Traumatic Stress Disorder.” I gjennomsnitt ønsket hele 92 % av de prostituerte å komme seg bort fra bransjen.

Hun hadde tatt for seg prostitusjon i landene Sør-Afrika, Thailand, Tyrkia, USA og Zambia. Sezgin fant ut at 62 % hadde blitt voldtatt da de begynte sin karriere som prostituert. 73 % fortalte om alvorlige, voldelige overgrep. 67 % led av posttraumatisk stresssyndrom (PTSD).

Forskerne Farley og Barkan intervjuet i 1998 en prostituert med PTSD: ”Jeg lurer på hvorfor jeg fortsetter å gå til terapeuter og forteller dem at jeg ikke får sove på grunn av mareritt. De overser glatt det faktum at jeg var en prostituert, og jeg ble slått med to til fire stokker. Halliken min knakk fingrene mine, og jeg ble voldtatt mer enn tredve ganger. Hvorfor ignorerer de det?”

Like ille i Norge
Da to norske forskerne, professor Liv Finstad og kriminolog Cecilie Høigård, forsket på vold blant prostituerte i Norge i 1992, fant de ut at 73 % av de prostituerte var utsatt for stygg vold. De resterende 27 % snakket om volden som de visste at andre hadde blitt utsatt for. De var vel for tett på til å ignorere at det skjedde.

Se brilliante MacKinnon forelese 28. januar 2014 i Florida:


Jurist og menneskerettighetsforkjemper Catherine MacKinnon, holder i dag foredrag hvor hun forklarer at den type PTSD som prostituerte opplever, er like sterk som de krigsveteraner og torturofre sliter med. I dag viser nyere forskning, at det fremdeles er omtrent 90 % av de prostituerte som vil slutte som prostituert. Men de klarer det ikke, for det finnes ikke gode nok exitprogram.

83 % har alvorlige rusproblemer
I følge ”Breaking down the barriers: A study of how woman exit prostitution utgitt av London South Bank University, har 72 % av alle prostituerte opplevd overgrep i barndommen. 83 % har alvorlige rusproblemer. 52 % sier de ikke kan slutte på grunn av gjeld, og alle sier de at de begynte med prostitusjon for å tjene penger. Det er til ettertanke at de aller fleste av dem lever i fattigdom, og ikke har noe annet valg enn å selge kroppen sin. Det blir ikke bedre av legalisering. I Sverige hvor man har hatt sexkjøploven lengst, har det aldri vært så lite prostitusjon og menneskehandel som nå. I land hvor det er legalisert, flyter det over av slaver.

Menneskehandel er per definisjon å utnytte barn, kvinner og menn til å utføre arbeid og tjenester ved bruk av tvang, vold, trusler, forledelse eller ved å utnytte personens sårbare situasjon. Dette skjer med kvinner fra Nigeria, men det skjer også med norske, tyrkiske, kinesiske og australske kvinner. Ergo er trafficking enda mer utbredt enn vi liker å innse. Noe må gjøres. Å lage gode exitprogram og styrke sexkjøploven er en god start.

Boikotter Amnesty kvinnedagen?

Etter at det nylig kom frem i en rapport som lekket at Amnesty International vil avkriminalisere alle sider av prostitusjon, har en rekke medlemmer i organisasjonen reagert.

I nettutgaven av den svenske avisen ETC, krever svenske medlemmer et klart svar. Avisen har fått en strøm av henvendelser fra opprørte mennesker. I Irland har forfatter, aktivist og tidligere prostituerte Rachel Moran startet en underskriftkampanje mot organisasjonen som hevder at de jobber for menneskerettigheter. Moran er en av hovedtalerne på kvinnedagen i Bergen. I samme by, kommer også Kvinnefronten med sin parole «Amnesty! Å kjøpe sex er ingen menneskerett!» til å sende et tydelig signal.

Her kan man skrive under om man støtter Rachel Moran.

Amnesty International som i 2004 ga Liv Jessen pris for sitt engasjement i PRO-senteret. Liv Jessen er som mange kjenner til, sterk motstander av sexkjøploven. Jessen vil begynne å bruke begrep som sexarbeid, og hevder at hun ser det fra de prostituerte sin side. Det er et stort feilsteg om en konkluderer med at Jessen har rett, og at hennes meningsmotstandere ikke har satt seg godt nok inn i saker og ting.

Det er godt dokumentert at omfanget av menneskehandel er større i land uten sexkjøpslov enn med. NOVA-forsker Andreas Kotsdam sa følgende til forskning.no i 2011:

Det er klart minst menneskehandel i forbudslandene, for eksempel Sverige, og klart mest i landene der prostitusjon er en del av den legale økonomien, det vil si Nederland, Hellas og Tyskland.

I følge en undersøkelse som ble foretatt av Sentio for Klassekampen i desember 2013, vil 65 % av befolkningen i Norge beholde sexkjøploven. Det kan se ut som om det norske folk er bedre i moralsk resonnering enn både Jessen og Amnesty i dette spørsmålet.

I Sverige har de hatt sexkjøplov siden 1999. I 2010 kom rapporten «The Effects of the Swedish Ban on the Purchase of Sexual Services» som konkluderte med en rekke positive fakta; prostitusjon som fenomen har minsket. De yngste svenske mennene som har vokst opp med loven, har inntatt en ny holdning. De prostituerte har ikke opplevd en forverring av sin situasjon, de har faktisk gitt uttrykk for at de står sterkere som premissleverandører ovenfor de mest grenseoverskridende sexkjøperne på grunn av sexkjøpforbudet.

Amnesty har i år trukket seg fra årets arrangement i Bergen. Begrunnelsen «Arbeidsutvalget i 8. mars Bergen» har fått, er at de ikke har tid. Er den egentlige grunnen til at de ikke deltar på årets kvinnedag, at de ikke støtter sexkjøploven? Det ville i tilfelle vært fint om Amnesty International Norge kunne fortelle det norske folk og sine medlemmer hvor de står i saken.

Anna Kathrine Eltvik
Presseansvarlig i AU 8. mars Bergen

Kom seg ut av overgriperens klør

- Jeg har selv opplevd overgrep. Som barn ble jeg plassert i en fosterfamilie, og fosterfar var en pedofil.

Fra det sekund jurist og leder av ”Coalition Against Trafficking in Woman”, Norma Ramos sa disse ordene, hadde hun alle som satt i salen sin fulle oppmerksomhet. Kvinnen som står på talerstolen i Folkets Hus (Bergen) 24. august har utstråling, selvtillit og veltalenhet som få. Hun er en overlever, ikke et offer.

- Prostitusjon er ikke verdens eldste yrke, fortsetter hun.
- Det er verdens eldste form for undertrykkelse.

Hun fnyser av de som sier at hun må hate menn.
- Jeg elsker min mann og mannlige familiemedlemmer. Radikale feminister er menns beste venn. Porno og prostitusjon korrumperer deres sexliv, vi ønsker dem noe bedre.

-Porno er avbilding av prostitusjon og i verste fall trafficking, sa jurist Norma Ramos da hun gjestet Bergen 24. august.

Pornografi og prostitusjon henger sammen

Hun forklarer hvordan pornografi og prostitusjon henger sammen. På sine reiser i Latin-Amerika har hun truffet prostituerte kvinner som forteller at menn kommer med bilder av hard-porno og ber om samme opplevelse. Gonzoporno hvor det ikke er fokus på at kvinnen skal ha det godt, hun må faktisk gjerne gå gjennom seksuell sadisme.

Ramos skal ha æren for at undertegnende er mer bevisst. Jeg skriver ikke lenger bare prostituert. Ordet er basert på et verb, og intet levende menneske er bare det som man utsettes for. Sier man prostituert kvinne eller prostituert mann, vet man at det er mennesker utsatt for prostitusjon man snakker om.

- Der jeg vokste opp i USA, så jeg ofte prostituerte kvinner på gaten, forteller Ramos.
- Intuitivt visste jeg at også de var som meg. De var utsatt for overgrep av et familiemedlem eller en venn av familien.

Re-traumatisering

Når ordene kommer fra en som har opplevd et sånt traume selv, gir de tyngde. De gir tyngde og sorg.

- Disse kvinnene utsettes for vedvarende traumer ved at menn kjøper deres seksualitet. Traumet de opplevde som barn, fortsetter og fortsetter, forklarer Ramos.

Fagfolk kaller det for re-traumatisering. Når man re-traumatiseres, finner man ofte trøst i narkotika eller alkohol. Det ligger dermed ingen absolutt sannhet i at prostituerte kvinner selger sex for å finansiere stoffmisbruk. De kan like gjerne ty til rusmisbruk for å selvmedisinere seg. Glemme det faktum at deres kjønn og seksualitet er redusert til en vare. Glemme det faktum at de hele tiden må tåle nye overgrep.

- Jeg ser ofte når jeg holder mine innledninger at publikum får så triste ansikt. Slik er det også i dag. Ikke vær triste. Min mann må til tider takle min sorg over hvor stor urett kvinner blir utsatt for, og da trøster han meg med den nordiske modellen. Norge, Sverige og Island er med sine sexkjøplover lysende eksempler for resten av verden. Takk skal dere ha for at dere våger å se prostitusjon for hva det er og sier nei!

  • Til tross for at kjøp av sex i Norge er forbudt, diskuterer disse sexkjøperne helt åpenlyst prostituerte kvinner på denne nettsiden. Sover politiet?
  • Sex Trafficking Survivors United finnes både på Facebook og på sin egen hjemmeside. Her kan man lese historier om kvinner utsatt for menneskehandel som har klart seg bra. Hvorfor er ikke PION og PRO-senteret opptatt av disse?

DANMARK: Sexslave vitnet mot menneskehandlere, får ikke asyl

Da nigerianske Omo Amenagawons kom til Danmark som tjueåring, trodde hun at hun skulle arbeide som au pair. I stedet for ble tvunget til å selge sex på jyllandske bordeller. Pengene tok bakmennene.

Omo fikk til slutt nok, og gjorde noe som svært få ofre for menneskehandel har gjort før henne; hun vitnet mot bakmennene. Det har satt både henne og sønnens liv i fare. Danmark takker henne ved å gi avslag på asylsøknad, og gir henne en enveisbillett til Nigeria.

Politimann Erik Hauervig frykter at Omo Amenagawons blir drept og sønnen solgt som slave.

Det var dr.dk (Danmarks Radio) som 25. juni presenterte utfallet av saken. Hun har mens rettssaken pågikk fått dødstrusler fra bakmennenes nettverk i hennes opprinnelsesland. Hun har på grunn av frykt for sitt liv gått under jorden med sin sønn, med hjelp fra «Christians Venners Safehouse».

Blod på hendene

Politiet rådet henne til å søke asyl da hun gikk med på å vitne. Nå har forbryterne hun vitnet mot fått fengselsstraffer, men hun kan under ingen omstendigheter reise hjem for det. Kriminalbetjent Erik Hauervig som i en årrekke har jobbet med å avsløre menneskehandel, har aldri møtt en menneskeslave som har våget å vitne. Han er overbevist om at Justisdepartementet i Danmark får blod på hendene ved å sende henne hjem. De dømte er del av et større, kriminelt nettverk, og venter bare på å kunne statuere et eksempel.

Å statuere et eksempel er det flere enn menneskehandlerne som burde være opptatt av, og det kunne man gjort ved å gi mennesker utsatt for menneskehandel umiddelbar og permanent oppholdstillatelse. Istedenfor får de en behandling som tilsier at de er annenrangs borgere. Omos advokat Jens Rye-Andersen, er overbevist om at en etnisk dansk kvinne ville fått en annerledes oppfølging og mer hjelp. Og selvsagt ville hun det. Heldigvis er det politikere som reagerer. Johanne Schmidt-Nielsen, leder av Enhedslisten, raser på sine Facebookside:

«Det skriger da til himlen, at reglerne skal ændres! Hvordan skal vi nogensinde få bagmændene ned med nakken, hvis det er sådan, vi behandler de kvinder, der står frem?!»

Et problem også i Norge

Også i Norge har vi nigerianske menneskeslaver som må jobbe som prostituerte. Om de ikke kommer tilbake til sine halliker med nok penger, er det bank å få. Likevel er det ikke bakmennene folk i Norge forarger seg mest over. De forarger seg over de nigerianske prostituerte som er så innpåsliten. Ville ikke du også vært det hvis du jobbet under deres forhold? Eller hadde du kanskje gledet deg til å få pryl av bakmennene?

Det er på høy tid at vi også i Norge får både en mer human asylpolitikk og mer handlekraft i forhold til sexkjøploven. Det er lovfestet at vi skal hjelpe mennesker i nød, og det er lovfestet at slaveri er forbudt. Det er slettens ikke bare i Danmark det er stort forbedringspotensiale.

Høyresiden og den lykkelige horen

Hvem Toru Hashimoto er? Det er ordføreren i Osaka som nylig sa at de japanske soldatene under den andre verdenskrigen trengte kvinner som kunne gi dem velvære. Han snakket om 200.000 kvinner som var fanget i Kina, Sør-Korea, Indonesia, Taiwan og Filippinene, de var slaver for den japanske hæren.

Dette innlegget er i dag på trykk i Klassekampen.

Deres oppgave var å forhindre at soldatene ble stresset, og forble gode og disiplinerte. Det er lett å ta avstand fra Toru Hashimoto, så kynisk som han er. Han uttrykker dessverre en vanlig oppfatning, nemlig den at menn trenger kvinner som gir dem tilgang på sine kropper. Menns behov har forrang. Det er hans rett å få. Får han ikke, tar eller kjøper han. Det er naturlig.

Flere kilder antar at det er omtrent 40 millioner prostituerte i verden. Barn, unge voksne, gamle. Ni av ti har hallik. Opp mot to millioner har base i Vest-Europa. De fleste er innvandrere fra land utenfor Europa og er ofre for menneskehandel. De er røvet, like mye som de kvinnene som måtte være prostituerte for japanske soldater.

90 % sexslaver

I Nederland, hvor prostitusjon ble legalisert i 2000, er nærmere 90 prosent av kvinnene i bordellene ofre for menneskehandel. En internasjonal undersøkelse viser at 62 prosent av kvinnene i prostitusjon var blitt voldtatt, og 68 prosent av dem hadde de samme stressymptomene som torturofre.

Prostitusjon er vold. Mot 40 millioner kvinner. VG kan sikkert fortsatt skaffe et bilde av henne dere vet, hun lykkelige prostituerte med PC og frisør. Men vi andre vet godt at verdens prostituerte tilhører de fattigste og ofte rusavhengige, de som blir slått, voldtatt, sparka og mishandlet, som må tåle all verdens fornedrelse for å opprettholde livet for seg og sine barn.

Rødt vil ikke akseptere handel med mennesker, og vi vil ikke at barn og ungdom skal vokse opp med dette som normalt. Derfor forsvarer Rødt loven mot kjøp av seksuelle tjenester, sexkjøpsloven. Det er sterke krefter på høyresida i norsk politikk som i år forsøker å legge grunnen for en omkamp. De vil ha vekk “sexkjøpsloven”. VG, Oslo Høyre, Minerva, Civita, FrPU, Unge Venstre, – for å nevne noen. PRO-senteret gir dem ammunisjon, ved stadig å påstå at loven er til skade for prostituerte.

PION på villspor

De mest ekstreme kaller prostitusjon arbeid. PION gjør det. Astrid Renland, daglig leder, vil hjelpe prostituerte til å lage firma. Hun vil at prostitusjon skal være legalt og ses på som et arbeid på lik linje med annet arbeid, slik som å selge klær i butikken, kjøre trikken, være sjukepleier, dataingeniør, frisør.

PRO-senteret fikk selv laget en rapport i fjor, som viser hva som er normalt for prostituerte: Bli voldtatt, bli slått med knyttneve, bli slått med flat hånd, utsatt for uønska beføling, bli skjelt ut, bli lugga, bli spytta på. Av mennene. Kundene. Makta. Riktig nok er det blitt noe mindre av dette etter at sexkjøpsloven ble vedtatt for noen få år sida, men det har ingen virkning på hverken Pro-senteret eller PION. De får fortsatt penger av staten, samtidig som det finnes ikke offentlige opplysninger om hvor mange prostituerte de representerer.

Rødt som parti støtter sexkjøpsloven. Vi sier høyt og tydelig nei til kjønnsbasert undertrykking og utbytting. Uansett om makta representeres av norske menn eller japanske soldater.

Anna Kathrine Eltvik
Kvinnepolitisk leder i Rødt

Sexkjøploven virker - men hva vil partiene nå gjøre for å bekjempe prostitusjon?

Etter at forbudet mot sexkjøp ble innført i 2009, har horekundene blitt færre og prostitusjonshandelen mindre i hele landet. Likevel er det langt igjen til prostitusjonen er borte.

Fremdeles er norske menn ute og kjøper tilgang til kvinners kropper. Fremdeles blir fattige kvinner trafikkert til Norge. Fremdeles bruker hjelpeapparatet ressursene sine på å bekjempe forbudet mot horekunderi, framfor å hjelpe mennesker ut av prostitusjonen.

Har de rød-grønne partiene noen planer om å følge opp sin egen utmerkede lovgiving med noe mer enn paragrafer? Hva vil de andre partiene gjøre for å bekjempe prostitusjon? Vi ser nå at Høyre og Frp vurderer å oppheve sexkjøpsloven fordi den angivelig ikke virker. Det haster med at regjeringa nå starter med det forebyggende arbeidet, samt arbeidet med å gi de prostituerte reelle exit-programmer.

Rødt krever:

  • Kriminalisering av horekundene må følges opp med holdnings- og informasjonskampanjer om prostitusjon, særlig rettet mot menn. Kunnskap om skadevirkningene ved prostitusjon og menn som kjøper kvinner må inn i skolen og media.
  • Det må på plass langsiktige hjelpetiltak for å hjelpe mennesker ut av prostitusjonen og bearbeiding av traumene.
  • Alle, både norske og utenlandske statsborgere, som ønsker å slutte med å prostituere seg, må få nødvendig juridisk og praktisk oppfølging.
  • Alle som ønsker å komme ut av prostitusjon må få tilbud om en ”sluttpakke”, slik at de har økonomisk trygghet mens de jobber seg ut av traumene, og slik at de ikke like lett faller tilbake til prostitusjon.
  • Det må stilles krav til både offentlige og private stiftelser som ønsker å drive hjelpetiltak for prostituerte om at de ikke saboterer sexkjøpsloven.
  • At det prioriteres å dannes et nøytralt, nasjonalt kunnskapssenter for prostitusjon med tilknytning til Universitetet i Oslo. Oslo kommune må også opprette et nytt hjelpesenter med et bredt spekter av tiltak, tilpasset målet om å hjelpe mennesker ut av prostitusjon. Kutte statlig støtte til Pro-senteret når kunnskapssenteret og hjelpesenteret er ferdigstilt.

Uttalelse vedtatt av Landsstyret i Rødt 18. november 2012.

Slettens ikke loven som er gal


BA-journalistene Geir Jetmundsen og Steffen Opheim viste nylig gjennom sin imponerende og gravende form for journalistikk hvordan en temmelig enkelt kan avdekke prostitusjon. Kanskje Jetmundsen og Opheim kan holde kurs for politiet i Bergen?

Flere politikere tar til ordet for at sexkjøp skal avkriminaliseres. De viser til at loven ikke virker som den skal, at markedet muligens har gått under jorden, og at forholdene ikke har blitt bedre for de prostituerte. Kan de ha fulgt skikkelig med i hva som skjer rundt dem i samfunnet? Neppe.

Aldri har politiet i Bergen avslørt flere menneskehandlere enn de gjorde i 2010, men fremdeles har vi et rettsvesen som fremstår som temmelig prinsippløst. Man gjør seg ihvertfall sine tanker når man leser om en jurist som hjelper utenlandske jenter med oppholdstillatelse, og etterpå kjøper sex av dem. Hvordan kan visse politikere i det hele tatt snakke om at loven ikke virker som den skal, når det i bunn og grunn er et pill råttent system man først må rydde opp i?


Billedtekst: Vi har nå midt i Bergen sentrum fått et “red light district”. Ettersom prostitusjon i svært utstrakt grad kan knyttes til menneskehandel, narkotikamisbruk og psykiske problemer, bør vi som et sivilisert samfunn si stopp.

Det kan virke som om det er på tide å sette av en god del mer penger til politistyrkene, og i særdeleshet Exit-gruppen. De kan ikke håndheve loven hvis budsjettet ikke en gang tilsvarer lommerusket til bakmennene. En bør også investere i kursing av politistyrken. Ingenting går av seg selv når en innfører en ny lov.

Torstein Dahle fra Rødt varslet om at vi holdt på å få et red light district midt i sentrum av Bergen allerede i oktober i fjor, og nå har det skjedd. La oss håpe at de som styrer byen velger å rydde opp fremfor å feie problemet under teppet.

Stopper kampen mot menneskehandel


I Bergen har spesielt debatten om tigging på gaten rast, og mange ser forståelig nok ut til å mene at tiggerne i bybildet bør bort. At de fleste tiggerne sannsynligvis er ofre for menneskehandel, er det få eller ingen som bryr seg om. Bortsett fra politiet som her har gjort en flott jobb.

Politiet i Bergen er i ferd med å avdekke det som ser ut til å bli Norges største menneskehandelsak med barn. Saken begynte da en 13 år gammel jente ble pågrepet for butikktyveri i oktober. Hun fortalte da at foreldrene hennes hadde solgt henne for 1000 euro. Hun er nå tatt hånd om av barnevernet.

Byrådet i Bergen sier stopp
Høyrebyråd Christine Meyer har i denne situasjonen lagt frem et forslag om å legge ned Utekontaktens arbeid med menneskehandel. Utekontakten er en oppsøkende tjeneste som ofte er i kontakt med ofre for menneskehandel. Når politiet har avslørt at menneskehandel faktisk er et reelt og stort problem i Bergen, så virker bare Meyer sin ide totalt hinsides all fornuft.


Billedtekst: De som kjøper mennesker, bruker dem til å tigge, stjele eller selge narkotika for seg. En del blir også tvunget ut i prostitusjon.

Dette vil selvsagt føre til at færre ofre for menneskehandel blir fanget opp, og at flere bakmenn går fri. Nå er tiden inne for å gi Utekontakten og politiet i Bergen flere penger, slik at en kan få bukt med den alvorlige kriminaliteten som menneskehandel faktisk er.

Det vil med denne strutsepolitikken ikke gå lang tid før organisert tigging atter dominerer bybildet totalt, og debattene igjen raser i ymse fora. Da er det bare å håpe at folk husker på hvem som besluttet å stanse arbeidet mot menneskehandel.

Det gjør vondt


På torsdag var det markering ved Torgalmenningen i anledning den internasjonale dagen mot vold mot kvinner. Det ble der informert om at en undercover-aktivist har avslørt at stripperne på Dreams selger sex. For 2500 kroner, får man 45 minutter med dem. (Kilde: NRK)

(Intervjuet med amerikaneren starter når en er ved ca en tredjedel av båndets lengde.)


Billedtekst: Dette er den amerikanske. mannlige aktivisten, Aaron Cohen, som har avslørt menneskehandel i hele verden, og han er sikker på at Dreams kjøper slaver.

Hvor er politi? Hvor er arbeidstilsynet? Og sist men ikke minst, hvor er byråd Christine Meyer som stopper Utekontaktens arbeid rettet mot menneskehandel?

Ingen tar så mange bakmenn som politiet i Bergen. Jeg finner det både meningsløst, hjerterått og umenneskelig at det ikke prioriteres å rydde opp! Nedenfor kan en lese appellen jeg holdt på vegne av Rødt. Den inneholder ikke oppramsing av fakta og statistikker, men er skrevet med hjertet:

DET GJØR VONDT
  • Det gjør vondt å fortelle at en blir slått, og ikke trodd.
  • Det gjør vondt å anmelde voldtekt, og bli mistenkeliggjort selv.
  • Det gjør vondt å ligge med en som du er tvunget av bakmenn til å ha sex med.
  • Det gjør vondt å høre at en sikkert har bedt om å få litt juling.
  • Det gjør vondt å høre at en er en sånn kvinne som liker voldelige menn.
  • Det gjør vondt å daglig høre at en ikke fortjener å bli elsket, fordi en er så tjukk, ekkel og dum.
  • Det gjør vondt å se på at ens barn blir banket opp etter at en har fått en omgang selv.
  • Det gjør vondt å ikke se en utvei ut av et helvete en ikke unner sin verste fiende.
  • Det gjør vondt å miste vennene sine en etter en, fordi de ikke lenger kjenner deg som den personen du pleide å være.
  • Det gjør vondt å dekke over det faktum at du har en mann som du er redd.
  • Det gjør vondt å tenke at det ikke nytter å be om hjelp til å komme seg vekk.
  • Det gjør vondt å prostituere seg fordi en ikke har penger.
  • Det gjør vondt å lese om andre kvinner som til tross for voldsalarm blir drept av sine menn.
  • Det gjør vondt å tenke på at en ikke kan leve som et normalt menneske, fordi all ens energi brukes for å overleve.
  • Det gjør vondt å føle at en frarøver sine barn den oppveksten de hadde fortjent.
  • Det gjør vondt å vite at samfunnet ikke tar vold mot kvinner skikkelig på alvor.

Derfor roper jeg så høyt jeg kan:
STOPP ALL VOLD MOT KVINNER!