Viser arkivet for stikkord miljøpolitikk

Sekstimersdag krever mot og vilje

Innføring av sekstimers arbeidsdag vil komme til å kreve mot og vilje. Like mye mot og vilje som da åttetimers arbeidsdag ble innført i 1919. Også da var det mange som stilte seg negative til konseptet om at mennesker skulle jobbe mindre og bestemme mer over sin fritid. Det er på tide å våge og vinne.

Ved at forbruksveksten bremser kraftig opp, snakker vi om en enorm miljøgevinst. Sentrumspartiet Miljøpartiet De Grønne har forstått det som SV, Rødt og mange i AP har snakket om lenge. Hvis vi alle jobber litt mindre, vil det bli mindre penger til økt forbruk. Det er forbrukergalskapen som må ta skylden for de menneskeskapte klimaendringene vi ser i dag.

Tredobling av forbruk
I NRK-dokumentaren ”Kampen om tiden”(fra 1. april 2014), sier samfunnsøkonom i Statistisk Sentralbyrå, Erling Holmøy, at det er økonomisk mulig at vi i 2016 jobber mindre enn nå, samtidig som forbruket dobles. For at dagens velferdsordninger skal kunne videreføres, befolkningens arbeidstid reduseres til seks timer dagen, handlingsregelen følges og befolkningen eldes, må skattesatsen økes med 12 prosentpoeng. Holmøy poengterer at vi ville komme til å ha en tredobling av vårt forbruk, om arbeidstiden forble den samme. Det er verken nødvendig eller forsvarlig å doble eller tredoble dagens forbruksnivå.

Stein Erik Hagen synes det er verd å prøve sekstimersdag. Foto: Wikipedia

Innen 2050, er det forventet at jordens befolkning har økt fra 7 til 9 milliarder mennesker. Man behøver ikke være økonom i SSB for å skjønne at det ikke vil gå om alle mennesker tredobler sitt forbruk, men det kan hjelpe godt på å være svensk professor med peiling på internasjonal helse. Berømte Hans Rosling har de siste årene formidlet i de arena han kan, at hele 80 % av jordens befolkning kan lese og skrive. Det alene forteller oss at vi ikke lenger kan belage oss på å fortsette å leve godt på at andre mennesker lever i både ekstremfattigdom og kunnskapsløshet. I takt med økt kunnskap, hever også de fattigste sin levestandard. Og det er flott. Men hvordan går det om 9 milliarder mennesker driver like mye rovdrift på jordkloden som vi i Vesten har gjort lenge nå?

Stein Erik Hagen
Svaret er nedslående. Løsningen på problemet er ikke å sette inn tiltak mot at klodens fattigste skal få et bedre liv. Løsningen er å se på eget forbruk og starte med seg selv. Det vil kanskje overraske flere, men milliardæren Stein Erik Hagen støtter LOs forslag om å starte forsøk med sektimersdag. Allerede i 2005 sa han følgende til Dagens Næringsliv: ”Ja, jeg synes det er verdt å gjennomføre forsøk med 6-timersdagen. Bare på den måten får vi vite om det kan ha noe for seg, eller om det blir for dyrt.”

Noen forsøk med sekstimersdag har man allerede hatt. I siste halvdel av 1990-årene, ble det satt i gang tre temmelig like sekstimersdagsforsøk i Stockholm, Helsinborg og Oslo. Forsøkene omfattet for det meste kvinner i hjemmetjenesten, på sykehjem og i barnehager. Arbeidstiden ble kortet ned, men lønnen var uendret. Timene som gikk tapt, ble helt eller delvis erstattet med nyansettelser.

Hva forsøkene viser
Forsøkene viste at færre ble plaget av mental eller fysisk utmattelse, og færre ble plaget av smerter i nakke- og skulderområder. Mange rapporterte også at de sov bedre. Forskerne konkluderte med at det sannsynligvis hang sammen med at stresspåkjenningen i dagliglivet ble mindre når arbeidsdagen var kortere. Menn som før de begynte forsøket hadde uttalt at de var negative til å jobbe mindre, hadde snudd. Det ga dem stor mening i livet å være mer sammen med familie og venner.

Skjermdump fra forskning.no.

I 2009 innførte Tine Heimdal i Trøndelag sekstimersdag. To år senere kunne Aftenposten fortelle at sykefraværet har gått ned, produktiviteten har gått opp, og de ansatte føler at jobben gir ny mening. Produktiviteten, som skulle økes med 20 prosent for å kompensere tapt arbeidstid, økte med 30 prosent. Det gikk ikke ut over kvaliteten, og både ledelsen og de ansatte betegner ordningen som en suksess, og de bruker ordningen den dag i dag.

Omsorg er verdiskaping
Reformen er interessant ut fra et feministisk perspektiv også. Margunn Bjørnholt, seniorforsker ved Policy and Social Research AS, savner at dagens økonomer ikke tar med ulønnet arbeid (uformell sektor) i sine beregninger rundt den. Ikke bare skal det produseres varer, men barn, maskiner, relasjoner og miljø trenger omsorg og pleie. I motsetning til ideen om at mennesket er en isolert aktør som bare tenker på seg selv og maksimerer sin egennytte, tar feministisk økonomi utgangspunkt i at mennesker er sosiale og økologiske.

Bjørnholt får støtte fra samfunnsøkonom Julie Aslaksen fra SSB, som poengterer at gratis omsorgsarbeid absolutt er verdiskapende for samfunnet. At barn får nødvendig omsorg og oppfølging er en forutsetning for at de kan bli gode arbeidstakere, ledere, politikere og blant annet bidra til den formelle økonomien.

Seks timers arbeidsdag er et god tiltak i kampen for likelønn. Færre kvinner vil jobbe ufrivillig deltid, og flere kvinner vil velge å ta seg fulltidsjobber. De får likevel nok tid sammen med barna. Det er kanskje det viktigste poenget av dem alle.

Det er ikke økt forbruk og mer luksus som er nødvendig for folk flest. Det er det kvalitetstid med dem som vi er aller mest glad i som er. Og så er det greit å bo på en klode uten stadige, menneskeskapte miljøkatastrofer mens vi gjør det.

LODDEFJORD: Forbrenningsanlegg plasseres ved drikkevann og lekeområde


På mandag 18. juni skal bystyret behandle en sak som handler om et planlagt fjernvarmeanlegg i Hetlevikåsen. Om BKK og Asplan Viak A/S får det som de vil, kommer forbrenningsanlegget med sin 32,5 meter høye skorsteinspipe til å ligge like ved et reservedrikkevann og lekeområde.

Asplan Viak A/S påstår i sin fremleggelse av saken som korrekt er, at selve planområdet er ubebygd. Det er da heller ikke det som er problemet. Problemet er at anlegget plasseres på en løkke 60 moh, som i dag blir brukt av barn og ungdom til ballspill og andre aktiviteter. Forbrenningsanlegget vil i tillegg ligge midt mellom to borettslag, et steinkast fra to barnehager og Vadmyra skole. Som om ikke dette er nok, er både friområdet Vestparken og Storavannet også like i nærheten.

I Loddikpedia kan man lese at Hetlevikåsen hovedsaklig er dominert av rekkehus, men der er også en “frekk” blokkbebyggelse i starten av gaten. I denne gaten finner man fine snarveier til Storavannet, blant annet til “Pumpehuset” og “Øllatreet”. I slutten av gaten, finner man “Svingen” og “Hundestien”, som er en tursti til Klasatjønnet. Litt spesielt at denne lange strekningen har kun én fotgjengerovergang og ingen fartsdumper.

Blant mennesker med sort humor hevdes det at dette er et ledd i kommunens plan for å øke barnedødeligheten i Loddefjord. Får byrådet det som de vil, har de som liker å vitse med alvolige tema fått mer å tøyse om. Forbrenningsanlegget skal nemlig fyres opp med både olje og returtrevirke. Er det ikke biler som tar livet av deres barn, så er det forurensningen?

Rødt Bergen tenker det er flott at folk tøyser, men kommer på mandag i fullt alvor til å stemme mot forslaget om forbrenningsanlegg i Hetleviksåsen. Det bør prioriteres andre og mer miljøvennlige energikilder enn dette, som for eksempel jordvarme. Byrådet ser dog ut til å mene at en utbedring av veg, fortau og eksisterende vegkryss er nok for å gi grønt lys. Glemt er at det er store forurensningsproblemer i Loddefjord også, og spesielt om vinteren.

Spørsmål til Filip Rygg


I dag skulle Filip Rygg stilles til veggs hos NRK P1 på grunn av luftforurensningen, og en journalist derfra inviterte meg og Leni Ravnøy Eriksen (Ap) til å tenke ut noen spørsmål til byrådet. Vi svarte selvsagt ja begge to, for Bergen by er ikke akkurat kjent for en god miljøpolitikk for tiden. Dessverre ringte aldri NRK, men mannfolk etter mannfolk som ivrig påsto at det var vedfyring og ikke bilene som skapte forurensning, fikk snakke uhemmet i vei.

Det provoserte, for senest i går gjorde forsker Ingvor Sundvor ved Norsk institutt for luftforskning det klart på nettsidene til nettopp NRK at det er bilene og ikke vedfyringen som lager mest giftutslipp i Bergen. Jeg bor selv ved Danmarksplass, og passer godt på å ikke gå nede i Bergensdalen når jeg lufter hunden min. Min bekymring er rettet mot alle de som ikke har valg, og som må gå i dette helsefarlige strøket og puste.

  • De menneskene som er helsemessig illest ute, er belastet med tapt arbeidsinntekt eller skolegang i tillegg til oppfølgingsutgifter som biter godt fra seg på apotek, hos lege eller på sykehus. Er det satt av penger i budsjettet til Bergen kommune til å gi disse erstatning, eller er det tenkt at folket selv må ta regningen for hodeløs miljøpolitikk?
  • Nyere forskning fra områder med mye forurensning over tid viser at svevestøvet kan påvirke sentralnervesystemet, og føre til hukommelsestap og lærevansker. Er det i den sammenheng tenkt at elevene på Åsratd videregående skole midt i giftlokkgryten skal få tilbud om full helsesjekk?
  • Med tanke på at det er ventet en befolkningsvekst på 100 000 mennesker i Bergen de neste tyve årene, hvorfor kjøpte da ikke byrådet større vogner til bybanen?

Dette var de spørsmålene jeg ville stilt Rygg som i beste sendetid fikk sitte å påstå at Bergen har den beste luften i Norge. Han kommer nok neppe til å svare, så NRK lot ham slippe billig.

Hva vil Rødt i miljøpolitikken?


Som nevnt i et annet blogginnlegg, er det mange bergensere som har stilt spørsmål til oss som står i valgboden til Rødt om skolepolitikk. Et annet spørsmål mange er svært opptatt av, er hva Rødt tenker å gjøre i forhold til miljøproblemene i Bergen.

I Rødt så tenker vi at dårlig luft ikke bare er et vinterproblem. Selv om problemene er verst på vindstille og kalde dager, så er luftforholdene på ingen måte akseptable om sommeren heller – ihvertfall ikke med tanke på byens astamatikere og allergikere. Dette tar Rødt selvsagt på alvor.

På dager med helsefarlig luft i Bergen sentrum, støtter Rødt alle mulige tiltak som kan få ned utslippene av helsefarlige substanser. Slike tiltak inkluderer datokjøring, gratis kollektivtrafikk og flytting av skip.

Rødt er kritisk til rushtidavgift eller køprising, og vil kun gå inn for rustidavgift om følgende forutsetninger er oppfylt:

  • Bergen kommune står ansvarlig for kollektivtrafikken i Bergen.
  • Bergen kommune har et godt utbygd og pålitelig kollektivtilbud i hele kommunen.
  • Inntektene fra rushtidavgiften går til ytterligere kollektivutbygging og at disse inntektene disponeres etter vedtak i bystyret.

I tillegg tenker Rødt at det må en mer ansvarlig byplanlegging til. Når de blå beslutter at Rieber skal få putte enda mer næringspark i Solheimsviken på Danmarksplass, så tilsvarer det miljøkriminalitet av verste sort. Sist men ikke minst, tenker man i Rødt at havnen i Bergen fortest mulig må bli elektrisk. På den måten blir det slutt på at store båter forurenser så mye mens de ligger til kai.

Billigere bensin veien å gå?


Siv Jensen (FrP) går atter til angrep på de høye bensinprisene. Hun er indignert på vegne av det norske folk som blir flådd. Men hva er verst Siv Jensen? Leve med høye bensinpriser, eller leve med en luftkvalitet som sakte men sikkert ødelegger folks livskvalitet?

En gylden markedslov som alle økonomer kjenner til, er at økt tilgang gir økt forbruk. Ved å sette prisene på bensin ned, sørger man for at flere folk fyller mer bensin. Da kjører man også mer bil.

Alarmerende giftlokk
For oss med allergi, astma eller andre luftveisplager, så brenner det under føttene. Spesielt i Bergen er det ille, hvor både værforhold og byfjell sørger for et alarmerende giftlokk over byen.

Selv fikk jeg for noen år siden hjertestans på grunn av kuldestimulert astmaanfall. Slike alvorlige helseproblemer henger soleklart sammen med luftforureninsning, ettersom både utslipp av dieselstøv og nitrogendioksyd er svært allergifremkallende.

Når det kommer til stykket, så er det viktigere med god helse enn billig bensin. Jeg er derfor så uenig med Jensen sin bensinkritikk som det går an. Helse- og miljøhensynet er hos henne totalt fraværende.

Bygg heller ut kollektivtrafikken, og la det bli et reelt og godt valg for folk å droppe personbil. I tillegg må man beholde el-biler avgiftsfrie. Man burde også gi en høyere vrakpant på gamle biler som forurenser mer enn hva forsvarlig er, slik at man får dem bort fra nasjonens bilpark.

Med de ekstra pengene staten soper inn gjennom høye oljepriser og avgifter, er det fullt ut økonomisk mulig å gjennomføre dette. Kutter man i derimot i avgiftene, blir det vanskeligere å gjennomføre miljø- og helsefremmende tiltak.

Biler verre enn vedfyring


Hver gang debatten om luftkvaliteten i Bergen tør opp, så er det flere som påstår at den verste forurensningen skyldes vedfyring. Sannsynligvis bilister som er ute etter bedre samvittighet.

Sannheten er nemlig at måleapparatene som måler forurensningen, viser røde tall hver gang det er rushtrafikk, nærmere bestemt mellom klokken sju og åtte om morgenen og klokken fire og fem om ettermiddagen.

Ingen sprengfyrer klokken sju
- Det er ingen som driver og sprengfyrer på ved klokken sju om morgenen, sier Rolf Enger fra aksjonsgruppen Ren Luft Danmarksplass.
Han er ikke i tvil om at bilistene må ta det meste av skylden for den elendige luftkvaliteten i Bergen by. Spesielt ille er det på Danmarksplass, hvor en finner Norges mest trafikkerte bilkryss. Overlege og lungespesialist Sverre Lehmann klargjør at forholdene går på liv og helse løs. For hvert trinn med økt forurensning øker dødeligheten i befolkninga med rundt en prosent. Det gjelder for en økning per 10 mikrogram med forurensing.

Grønt lys for utbygging av næringspark
Byrådsleder Monica Mæland (H) og hennes blå politikervenner i bystyret, gjør fint lite med problemstillingen. Heller tvert imot. De har nettopp gitt Rieber grønt lys for å utvide næringsparken sin ved Danmarksplass med 1800 arbeidsplasser, og ser ikke ut til å skjønne hva dette vil gjøre i forhold til trafikk til og fra. I mellomtiden må vi som lever i byens fattigste bydel slå oss til ro med å leve under forhold som i verste fall gir alvorlige helseskader og dødsfall.

Debattmøte i Bergen om Mexicogolfen


Foto: NASA

Utslippet i Mexicogolfen er det største i verdenshistorien. 4,9 millioner fat, eller 780 millioner liter olje har ifølge amerikanske myndigheter lekket ut. Havforsker Erik Olsen kommer 19. august til Bergen for å fortelle hva dette ville betydd, om det skjedde i Lofoten, Vesterålen eller Senja.

Den amerikanske professoren i oseanografi, Ian R. MacDonald, er bekymret. Han poengterer at det aldri har vært så stort utslipp på havets dyp som i Mexicogolfen. Han er redd for at en vil se økologiske ettervirkninger av dette i lang tid, faktisk tror han ikke ringvirkningene vil være over når han dør en gang.

Vil det aldri skje i Norge?
Mange vil nok påstå at dette aldri vil komme til å skje i Norge. Samtidig er det ganske arrogant å være så skråsikker på det, for er det noe oljehistorien har vist oss, så er det at ting helt uventet kan skje. Erik Olsen som er ansatt ved Havforskningsinstituttet, er ikke i tvil om hva som er verst av stort oljeutslipp kontra overfiske:

Havet utenfor Lofoten og Vesterålen er noen av verdens viktigste gyteområder for fisk. En oljeulykke i området under gyteperioden kan få store konsekvenser for fiskebestanden. Men det samme kan skje om fiskekvoter beregnes feil.
– Det er likevel en vesensforskjell mellom disse to spørsmålene, mener Erik Olsen, leder for forskningsprogrammet “Olje og fisk” ved Havforskningsinstituttet.
– Skjer det et uhell i oljevirksomheten, kan det føre til en katastrofe hvor i verste fall en stor del av et årskull fiskeyngel går tapt. Feilberegner man fiskekvoter, tar det lang tid før det får store konsekvenser. Det vil bli oppdaget og korrigert før det blir en katastrofe. Derfor har vi her på Havforskningsinstituttet inntatt en langt strengere ”føre var”-tilnærming til beregningene av oljeutslipp enn til kvotebehandling, forteller han.(Kilde: Forskningsetiske komiteer)

Tid og sted
Møtet blir holdt i Naturvernforbundet sitt møtelokale på Bryggen, torsdag 19. august fra kl 1900. Erik Olsen vil først holde en innledning, og deretter blir det åpnet for spørsmål fra de fremmøtte. Fra klokken 2000 til kl 2030 er tiden avsatt til medlemsmøte, og der kan de som allerede er medlem og de som vil bli medlem av Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja være tilstede.


Billedtekst: Både fugl og fisk er berørt av utslippene i Mexicogolfen.

Om FrP kommer til makten

img821886.jpg!
Foto: NRK

Erna Solberg har gjort det klart at det ikke blir noen ny regjering uten FrP. Sjekker man FrP sitt partiprogram, finner man fort ut at det ikke er et parti for folk flest. Om noe, så vil de sørge for at de rike blir rikere, og at folk flest sitter tilbake med mindre. Og dette vil Norge ha?

En kan ikke lenger stole på at Venstre hindrer en slik fadese. Det beste partiet på høyresiden har dessverre skrumpet for mye inn. Ihvertfall kan det se slik ut. Men samtidig må man undre seg over hvorfor Erna denne gangen velger å svelge såpass mange kameler som det innebærer, om hun vil regjere sammen med Siv Jensen. Det er nemlig fremdeles store forskjeller mellom Høyre og FrP.


Billedtekst: Med FrP vil vi i praksis miste lik rett til utdanning, og et av Norges viktigste prinsipp gjennom tidene, går tapt. (Illustrasjon: Gary Larson)

Her er noen av de viktigste punktene i FrP sitt partiprogram:

  • Vil innføre rutiner som gjør det vanskeligere å få trygd, ettersom de antar at Norge består av en del giddalause sytepaver.
  • Stramme kraftig inn på flyktningepolitikken, og for eksempel pågripe selv kirkeasylanter.
  • Innføre lukkede asylmottak.
  • Bygge ut mer vannkraft og gjøre det enklere å modernisere eksisterende kraftverk uten omfattende konsesjonsbehandling.
  • Legge til rette for økt oljeleting, men ikke satse særlig på fornybar energi. Faktisk vil partiet øke produksjonen av olje og gass.
  • Legge til rette for atomkraftverk.
  • Ikke sette strengere krav til norsk industri enn EUs regler, for å unngå at bedrifter flytter ut.
  • Holde ny avstemming om EU, ettersom flertallet i FrP er positive til unionen.
  • Mer privatisering av helsesektor.
  • Kutte i støtte til kunstnere, og la folket bestemme hva god kultur er. Kun kultur som finansierer seg selv, er bevaringsverdig.
  • Avvikle jordbruksavtalen. At Norge da overhodet ikke vil være selvforsynt, spiller ikke noen rolle. De viktigste prinsippene er frihandel og oppheving av pris- og markedsregulering.
  • Revurdere bestandsmålene for bjørn og ulv.
  • Nedlegge Sametinget.
  • Innføre et flatere skattesystem og lavere skattenivå med høyt bunnfradrag.
  • Fjerne formuesskatten, arveavgiften og dokumentavgiften.
  • Fjerne muligheten til å kreve inn eiendomsskatt.
  • Redusere bilrelaterte avgifter.
  • Redusere toll og avgifter på mat og drikke.
  • Styrke økonomien til både sykehus og kommuner.
  • Øke skattemessige avskrivningssatser.
  • Likebehandle offentlige og private skoler.
  • Gjøre skriftlig sidemål valgfritt.
  • Gi private høyskoler samme vilkår som offentlige høyskoler.
  • Belønne effektive studenter, men ikke satsning på støtteordninger for dem som måtte trenge det.
  • Styrke de transatlantiske relasjonene og Norges forhold til USA.
  • Være en pådriver for global frihandel.
  • Ikke legge geografiske restriksjoner på Norges militære bidrag i Afghanistan.
  • Først og fremst støtte Israel, som fritt må få ta de grep de trenger i kampen mot palestinerne.


Billedtekst: FrP er mest kjent for sin urimelige og strenge innvandringspolitikk.

Ovenstående er ikke en gang en brøkdel av hva partiet står for, men bare ved å kaste et kjapt blikk på denne listen, kan man begynne å lure på om det er forfattet av brødrene Grimm eller mennesker med forankring i den virkelige verden.

Hvordan har man tenkt at en skal lette på alle skatter og avgifter, og samtidig styrke økonomien til sykehusene og kommunene? Det sier seg selv at regnestykket ikke går opp. Mange har dog tatt ord som skattelette og kutt i avgifter til sitt hjerte, og innbiller seg at de vil få det mye bedre. Men vil de det når de må betale med egen lommebok det som samfunnet tok seg av før? Ola Nordmann mister også av syne at det ikke vil bety så ekstremt mye om han betaler tusen kroner mindre i året i eiendomsskatt. Nullskatteyterne og landest rikeste vil om mulig få det enda bedre når de slipper unna eiendomsskatten i tillegg, og det er først og fremst dem både Siv og Erna driver politikk for. Det norske folk ser ut til å helt frivillig la seg lure opp i stry.

I tillegg er det verd å merke seg at de ikke tenker å drive med særlig statsstøtte til kunstnere. Hvis en ikke lager kultur som finansierer seg selv, så kan det være det samme. Hadde det vært opp til FrP, så hadde verden gått glipp av en rekke store kunstnere som ikke ble forstått av sin samtid, jeg kan nevne vår egen Edvard Munch.


Billedtekst: Edvard Munch hadde ikke fått statsstøtte av FrP.

Monstermastene i Hardanger
FrP synes også det skal være fritt frem for de som vil bygge vannkraftverk. Bort med langdryge konsesjonsbehandlinger og papirflyttende byråkrater. Problemet er at man da får et mindre demokratisk system, og det er garantert at aksjonistgrupper a la den som protesterer mot monstermastene i Hardanger, ville vokst frem som paddehatter i hele landet.
Og så har jo man den komplette galskapen ved å ikke ta på alvor forurensningsproblemene som verden står ovenfor. FrP vil utilslørt ikke bare ha mer oljeleting, men også økt produksjon av olje og gass. Jaggu er det en fin jordklode de tenker å overlevere de kommende generasjoner. Man kan bare håpe at nordmenn flest fremdeles besitter sånn noenlunde moral og god samfunnsforståelse, og gir sine valgstemmer til parti som ikke bare sier at de er for folk flest, men faktisk er det også.