Viser arkivet for stikkord miljøvern

La elvemuslingene leve!

Bergen kommune har siden 2002 visst om den sjeldne bestanden av elvemuslinger på Haukås i Åsane, og siden har lokalbefolkning, biologer, politikere og lokalhistorikere vært opptatt av å verne den. På landsbasis er den så å si utryddet, og i bergensområdet finnes den bare her og i Osvassdraget.

I 2009 sa miljøsjef Håvard Bjordal i Bergen kommune følgende til Åsane Tidende:

“Elvemuslingen kan bli 150-200 år, og er vanligvis fruktbar til den nærmer seg 100. Men det er bekymringsfullt at vi finner stadig færre unge dyr. Det tyder på at den ikke lenger formerer seg her…Presset fra boligområdene er ikke til beste for rødlisteartene her.”

Det var mange som hadde tatt turen til Haukås for å være med Åsane Historielag og Vennelaget for Haukåsvassdraget og se på elvemuslinger 20. april. På bildet viser Marianne Herfindal Johannessen et historisk kart over hvor man kunne finne elvemuslinger før. Foto: Anna Kathrine Eltvik

Hardt presset økosystem
Han tok til orde for å skjerme både deler av vassdraget og hekkeområdene til våtmarksfugl. Også dette har en prislapp. Vi som tenker på natur- og miljøvern er glade for at personer som Bjordal finnes. Altfor mange har glemt viktigheten av artenes mangfold i et stadig mer presset økosystem. Noen av de som må ha glemt dette, mener at man kan legge en ny godsterminal på Haukås. Det trekkes blant annet frem at det vil gi flere arbeidsplasser.

Hvorfor ikke heller plassere godsterminalen på Mongstad nå som oljealderen snart er over? Man kan legge en jernbanelinje fra Arna til Mongstad, og samtidig slipper skipene (flere av dem miljøsvin) som likevel skal videre nordover å gå innom Bergen for å losse av eller losse på. Ja, man måtte bygget en bro eller to, men det har vi da blitt ganske gode på i Norge. Eller hva?

Og i prosessen sparer man både elvemuslinger, viper og landområder i Bergen kommune som er verd å ta bedre vare på enn vi gjør.

Det er unektelig rom for næringspolitisk utvikling i Åsane. I områder som på Haukås, er det dog viktig å ha et miljøvennlig utgangspunkt. Det finnes gründere og forretningsfolk som er opptatt av miljøvern. Det er ikke uten grunn at 38 % av investeringene til Innovasjon Norge gikk til grønne prosjekter i 2015. Det er altså fint mulig å gjøre denne og andre bydeler mer bærekraftige i forhold til både arbeidsplasser, boliger og natur. En må bare våge å se at det er mulig først, og så slippe til de riktige kreftene.

Melder overgang til SV

Jeg vil med dette kunngjøre at jeg i går på 1. mai meldte meg inn i SV. Jeg har snakket med kvinnepolitisk leder i SV, Marthe Hammer, og har gjort en avtale om at jeg skal få fortsette å bruke mitt sterke, kvinnepolitiske engasjement i SV. Det har også bystyrepolitiker i Bergen, Oddny Irene Miljeteig, forsikret meg om.

Det er i hovedsak kuttene i barnevernet, asylpoliitkken, miljøpolitikk og angrep på selvsagte kvinnerettigheter, som gjør at jeg ikke lenger klarer å være partiløs. I SV er det mange andre som er opptatt av de samme sakene, og jeg søker nå inn i dette fellesskapet for å få til positiv endring.

SV i regjeringsposisjon var med på sende soldater til Afghanistan. Det er sterke krefter i SV som var mot dette, og jeg vil samarbeide med disse for å gjenreise SV som et sosialistisk fredsparti.

Positive til kjernekraft i Norge


Mens folk flest er i sjokk over skrekkscenarioet som utspiller seg rundt atomkraftverkene i Japan, finner FrP det for godt å mene at en bør forske mer på kjernekraft i Norge. I stortingsdebatten om kjernekraft i mars i fjor, tok Høyre – som eneste parti – Frps side i debatten.

Senest for to dager siden tok Fremskrittspartiets Ketil Solvik-Olsen igjen til ordet for å forske mer på kjernekraft med thorium som brennstoff. Riktignok skal thorium være langt mer miljøvennlig enn uran, men det virker likevel meget merkelig. Med tanke på alle de miljømessige utfordringene verden står ovenfor, burde flere ha fokus på fornybare og miljøvennlige energikilder.

Spesielt merkelig er det ettersom en ikke behøver kjernekraftverk som energikilde. Greit nok at ikke alle land kan utvinne energi fra vann, men det er mye å hente innenfor vind-, sol- og bølgekraft. I Tyskland har eksempelvis vindkraftindustrien blitt like stor som landets bilindustri.


Billedtekst: Monica Mæland (t.v.) og Leif Johan Sevland her avbildet i Bergen i januar 2011. (Foto: Magne Turøy/BA)

Bekymret for Sellafield?
Allerede i januar kom Statens strålevern ut med en rapport som avslørte mulige konsekvenser ved en ulykke på Sellafield atomkraftanlegg i England. Det fikk Mathias Furevik, leder av Rødts bystyregruppe, til å skrive et brev til gruppelederne og byrådet i Bergens bystyre. Der ble Monica Mæland anmodet om å legge press på miljøvernminister Solheim, og Furevik understrekte viktigheten av å be britene om å sikre avfallet fra Sellafield best mulig. Han sendte brevet onsdag 26. januar.

To dager senere er ordfører i Stavanger, Leif Johan Sevland, på besøk i Bergen. På agendaen sto økt samarbeid mellom de to byene. De diskuterte blant annet energipolitikk, men Sellafield i England var tydeligvis ikke så viktig. Det til tross for at rapporten fra Statens strålevern var alarmerende på en rekke punkter.

Det er bra at Mæland og Sevland har tatt til fornuft nå. NRK kunne i går fortelle at de har tatt kontakt med Erik Solheim for å be ham legge press på britene. Katastrofen i Japan har garantert fått dem til å tenke gjennom saker og ting. Bergen har mer enn nok å slite med av miljømessige problemer, om vi ikke i tillegg skal bli belemret med det trusselbildet som Sellafield atomkraftverk representerer.

Nei til atomkraftverk


Asia er atter rammet av en nådeløs tsunami, og i Japan er det atom-alarm. Eksplosjonsfare meldes ved ny atomreaktor på Fukushima Daiichi-kraftverket. For oss som aldri har vært tilhenger av hverken atomkraftverk eller atomvåpen, er dette konskvenser vi i en årrekke har advart om.

Mange vil vise til at en del land ikke har særlige alternative energikilder, og for dem er atomkraftverk tvingende nødvendig. Men er det virkelig slik?

Fornybare energiressurser
Det er greit at ikke alle land er velsignet som Norge med muligheten til å bruke vannkraft, men når det kommer til vind-, bølge- og solkraft, skorter det ikke på tilgang. Det vil kreve forskning og penger, men når en ser hvor mye negativt atomkraftverk og stråling fører med seg, så burde det ikke være så mye å lure på.

Uranbaserte anlegg har avfall i form av plutonium som er farlig og kan brukes til atomvåpen. Håndteringen er komplisert og nedbrytingstiden er minst 10.000 år.

Greit nok at dagens atomkraftverk er bedre og mer sikre enn eksempelvis Tsjernobyl, men det er likevel mange uomtvistelige og negative følger ved å bruke dette som energikilde. Vi har bare denne jordkloden til låns, og det er noe enhver burde huske på uten påminnelser i form av tragiske hendelser som i Japan.

Nei til atomkraftverk, og ja til fornybare energikilder!

Aksjon på Danmarksplass


Giftlokket ligger igjen over Bergen by, og flertallet i bystyret virker fremdeles handlingslammet og likeglad. Det er det mange som irriterer seg over, både de som er miljøbevisste, men kanskje spesielt de som bor og jobber ved Danmarksplass.

Jan Berg (61) går hver dag han skal på jobb ved Danmarksplass.
- I dag var luften ille. Det var faktisk vondt å trekke luft, sier en oppgitt Berg.

Klokken 1600 ved Rimi
Aksjonsgruppen Ren Luft Danmarksplass inviterer alle som er lei av handlingslammede politikere til å komme utenfor Rimi på Danmarksplass torsdag kl 1600. Man oppfordres også til å lage plakater, ta med sykler eller huske gassmasker. NO2-verdiene (kommer fra biler) er skyhøye, og man bør av helsemessige årsaker ikke bevege seg utendørs uten beskyttende gassmasker.

Man kan melde fra om man kommer på Facebook.

Boligpolitikken som forsvant


Norge er en versting i europeisk sammenheng når det kommer til sosial boligpolitikk. Mens vi her til lands bare har 4 % ikke-kommersielle boliger, så ligger land som England, Tyskland, Sverige, Sveits, Holland og Danmark på cirka 25 %.

I for eksempel Berlin, er nitti prosent av boligmassen utleieboliger. Det trange markedet i Norge, gjør det vanskelig for de 22.000 studentene som hvert år må kaste seg ut på markedet. Sosiolog Kjetil Rolness, kastet et interessant lys over Norges boligpolitikk i sin innledning på Kvarteret i Bergen i går. Fagforbundet i Hordaland inviterte til åpent debattmøte, og flere titalls studenter hadde tatt turen.

Myndighetene i Norge svikter
Mens de landene som er nevnt innledningsvis ikke er redde for å bruke hverken offentlig regulering eller store, statlige subsidier, har politiske myndigheter i Norge gitt etter for press fra den store, huseiende middelklassen. At det er en menneskerett å bo til en pris som en har råd til, har ikke blitt vektlagt. Resultatet er avisoverskrifter som:

Hvordan har det blitt slik?
Det er et særnorsk fenomen at man skal eie sin egen bolig. Vår kjære landsfader Einar Gerhardsen mente det godt da han i 1947 sa:

La Norge bli landet med de velinnredede boligene, de trivelige hjemmene. På bedre grunn kan ingen mennesker, ingen stat bygge.


Einar Gerhardsen.

Og slik ble det. Rekordmange gikk hen og skaffet seg sin egen bolig, og alle var tilsynelatende fornøyde. Helt til slutten av 70-tallet. Da kom det et selveieropprør, og Ap ga i motsetning til nabolandene etter. Markedskreftene ble sluppet friere og friere, og som et resultat har man de siste 18 årene hatt en prisvekst på hele 276 %. Dette er dobbelt så mye som lønnsstigningen, og da skjønner selv de som ikke er utdannet siviløkonomer, at det blir vanskeligere for nykommerne på boligmarkedet.

En lar middelklassen i Norge stue bort rikdommen i stadig dyrere boliger, og gir dem skattefritak på toppen. Dette er blitt måten man vinner politiske valg i Norge.

Avisene kan i takt avsløre:

Rolness sluttet av sin innledning med å vise til at hverken de rød-grønne eller Bondevikregjeringen har så mye å skryte av i forhold til sosial boligpolitikk. Han tjente selv to millioner kroner på et boligsalg i 2009, og synes det er uhyrlig at han ikke måtte skatte noe på gevinsten. Samtidig tar man heller ikke hensyn til demografiske forandringer i samfunnet.

Hodeløs byplanlegging
De politiske parti som alle har representanter i bystyret, var med unntak av Høyre representert i debattpanelet etterpå. Der kunne Lillian Blom (SV) som sitter i komiteen for Miljø og byutvikling, fortelle at KrF, FrP og Høyre hadde stemt ned hvert eneste forslag om å øremerke tomter til kommunale barnehager eller kommunale boliger. Således virket Trygve Birkeland sin ytring om at en viss regulering var nødvendig, lite annet enn politikerprat. I tillegg kom spørsmål om byplanlegging på Danmarksplass opp, ettersom beboerne der måtte slite med ekstremt dårlig luftkvalitet i vinter:

-Hvordan kan det ha seg at et flertall i bystyret har funnet det for godt å gi grønt lys til Riebers næringspark i Solheimsviken, samtidig som en har lovet at en skal ta miljøpolitikk på alvor?

- Både Rødt, SV, Sp og Ap stemte mot at Rieber skulle få bygge denne næringsparken, svarte Torstein Dahle fra Rødt.
- Det er faktisk ut fra miljøhensyn at Rødt også er skeptisk til at man skal bygge en røys med studentboliger oppå Bygarasjen. Man burde ihvertfall undersøke hvordan det ligger an med luftkvaliteten akkurat der, og jeg vil ikke tro at den er spesielt god.

For å komme ut av alle problemstillingene knyttet til den manglende boligpolitikken, mener Torstein Dahle at man må både øremerke flere tomter for utbygging av kommunale boliger og studentboliger, samt at staten må gå inn med både mer regulering og subsidiering.

-I saken med Rieber sin næringspark, ser du veldig godt hva som skjer om man bare overlater alt til det private, frie markedet, avsluttet Dahle.


Billedtekst: Kjetil Rolness, alias Jens Pikenes, sang til slutt noen sanger for de fremmøtte, og høstet god applaus og latter. Han ba også politikerne humoristisk om å skaffe flere Penthouseleiligheter.

Monstermaster ut fra rørende omsorgshensyn Jens?

Det var rundt 800 mennesker som deltok i den vellykkede Hardangermarsjen lørdag 14. august. Turen gikk mellom Sjusete og Soldal, og på Heiene foretok man et lenger stopp for at apellanter og kulturformidlere skulle få slippe til.

Tekst: Torstein Dahle
Foto: Inge Abrahamsen

Visste du at du har fått en stor nabo som prøver å få veltet en del av strømregningen sin over på deg? Han heter Troll, og det navnet passer jo bra, sånn som han oppfører seg. Han bruker nemlig så uhorvelig mye strøm, og stadig øker han forbruket i store jump. På grunn av hans voldsomme og raskt økende strømforbruk sier Statnett og NVE og Regjeringen at vi må bygge en stor, ekstra kraftlinje til Bergensområdet.

Du betaler strømregningen til oljeselskapene
Og regningen for den kraftlinjen akter de å dele på oss alle sammen, enda alt er Troll sin skyld. Eksport av strøm til utlandet vil også bli en lukrativ forretning, med heving av strømprisene som resultat. Det har de ikke tenkt å si ett ord om, i håp om at du og jeg ikke skal oppdage sammenhengen og bare betale og se glade ut.


Billedtekst: Slik ser det ut når Troll utvinner petroleum. Dette er en svært energikrevende prosess, og en bruker enorme mengder med strøm.

Skummelt eventyr
Dette høres ut som et litt skummelt eventyr. Det gjelder altså Troll A-feltet, som produserer store mengder med gass, som sendes til Kollsnes for såkalt ”prosessering”, dvs. at våte deler av gassen skilles ut før den tørre gassen sendes i rørledning videre nedover til Kontinentet. Dette krever massevis av elektrisk kraft for å drive kompressorer. Jo mer gass som blir tappet ut av Troll-feltet, jo mer kompressorkapasitet trengs det for å holde trykket oppe. Det er strømbehovet til oljeindustrien som står for det alt vesentlige av vekst i strømforbruket i Bergensområdet, og det er denne industrien som kommer til å forbruke mer og mer strøm framover. I den grad det er behov for en ekstra kraftlinje fra Hardanger og hit, så er det oljeindustriens behov som er årsaken. Og planen til Statnett er altså at kostnadene skal fordeles på alle som bruker strømnettet, enda det slett ikke er deg og meg som er skyld i at en slik linje skulle være nødvendig.

Veldig frekt, etter min mening!


Billedtekst: Turen i Hardanger startet med bussavgang fra Bergen allerede kl 0730, og deltakerne kom ikke tilbake igjen før utpå kvelden.

Energieffektivisering en løsning
Dessuten: Hvis de i stedet for å bruke masse penger på en ny kraftlinje, hadde brukt det samme beløpet på energieffektivisering, det vil si tiltak for at du og jeg og alle andre i dette området skal bruke mindre strøm, og tiltak for å få andre kilder til strømmen, for eksempel varmepumper, så hadde det kanskje blitt strøm nok til oljeselskapene også uten å bygge en ny kraftlinje.

Men hvis vi alle sammen brukte mindre strøm, så ville det bli mindre inntekter til kraftselskapene. Og Statnett ville tjene mindre penger siden de ville ha fått et mindre grunnlag å beregne fortjeneste på. Derfor synes de ikke at det er så lurt å satse på energieffektivisering.


Billedtekst: De som var med på marsjen, fikk oppleve mange, minneverdige kulturinnslag.

Bølgekraft stort potensiale
I stedet snakker de om Bergensområdet som et underskuddsområde for strøm. Det er merkelig, med alt det vi har av vær og vind og energirike naturkrefter. Ute i Øygarden ligger det en ruin av et bølgekraftverk, som ble satt i gang i 1985 men som ikke tålte det hardeste været. Ikke desto mindre er bølgekraft en opplagt viktig kilde til energi; det gjelder bare å jobbe videre med å finne de gode løsningene. Det har de gjort flere andre steder i verden. Men her i Norge var det bare høyprofitable olje- og gassinvesteringer som tok all oppmerksomheten. Ingen regjeringer har villet satse på bølgekraft. Det er på høy tid å gjøre det. Og faktisk: Det er en del ledig nettkapasitet internt her i Bergensområdet, så det hadde passet veldig bra med bølgekraft fra Øygarden.

Det passer bare så dårlig for arrogante beslutningstakere i Oslo.


Billedtekst: Her snakker Ove Thue med Torstein Dahle om de vanvittige monstermastplanene. Torstein tror ikke noe på den rørende omsorgen for bergensere som Jens Stoltenberg så ofte har verbalisert i media i det siste.


Billedtekst: Monstermaster i dette landskapet er bare galskap.


Billedtekst: Selv om SV sitter i regjering, har de aldri vært for planene i Hardanger. Det ga Oddny Miljeteig klart uttrykk for.


Billedtekst: Kulturinnslag i omgivelser som tar pusten fra en.


Billedtekst: Ikke rart at man får lyst til å ta bilder her.


Billedtekst: For alle som hadde bestemt seg for å ta vare på den vakre naturen i Hardanger, så gikk nok dette skiltet rett hjem.

Debattmøte i Bergen om Mexicogolfen


Foto: NASA

Utslippet i Mexicogolfen er det største i verdenshistorien. 4,9 millioner fat, eller 780 millioner liter olje har ifølge amerikanske myndigheter lekket ut. Havforsker Erik Olsen kommer 19. august til Bergen for å fortelle hva dette ville betydd, om det skjedde i Lofoten, Vesterålen eller Senja.

Den amerikanske professoren i oseanografi, Ian R. MacDonald, er bekymret. Han poengterer at det aldri har vært så stort utslipp på havets dyp som i Mexicogolfen. Han er redd for at en vil se økologiske ettervirkninger av dette i lang tid, faktisk tror han ikke ringvirkningene vil være over når han dør en gang.

Vil det aldri skje i Norge?
Mange vil nok påstå at dette aldri vil komme til å skje i Norge. Samtidig er det ganske arrogant å være så skråsikker på det, for er det noe oljehistorien har vist oss, så er det at ting helt uventet kan skje. Erik Olsen som er ansatt ved Havforskningsinstituttet, er ikke i tvil om hva som er verst av stort oljeutslipp kontra overfiske:

Havet utenfor Lofoten og Vesterålen er noen av verdens viktigste gyteområder for fisk. En oljeulykke i området under gyteperioden kan få store konsekvenser for fiskebestanden. Men det samme kan skje om fiskekvoter beregnes feil.
– Det er likevel en vesensforskjell mellom disse to spørsmålene, mener Erik Olsen, leder for forskningsprogrammet “Olje og fisk” ved Havforskningsinstituttet.
– Skjer det et uhell i oljevirksomheten, kan det føre til en katastrofe hvor i verste fall en stor del av et årskull fiskeyngel går tapt. Feilberegner man fiskekvoter, tar det lang tid før det får store konsekvenser. Det vil bli oppdaget og korrigert før det blir en katastrofe. Derfor har vi her på Havforskningsinstituttet inntatt en langt strengere ”føre var”-tilnærming til beregningene av oljeutslipp enn til kvotebehandling, forteller han.(Kilde: Forskningsetiske komiteer)

Tid og sted
Møtet blir holdt i Naturvernforbundet sitt møtelokale på Bryggen, torsdag 19. august fra kl 1900. Erik Olsen vil først holde en innledning, og deretter blir det åpnet for spørsmål fra de fremmøtte. Fra klokken 2000 til kl 2030 er tiden avsatt til medlemsmøte, og der kan de som allerede er medlem og de som vil bli medlem av Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja være tilstede.


Billedtekst: Både fugl og fisk er berørt av utslippene i Mexicogolfen.

Farvel kong Valemon?

Bildene vi har sett i media det siste døgnet, har lite med det idylliske maleriet av Theodor Kittelsen å gjøre. En sulten hannbjørn på 360 kilo klarte nesten å sette et menneske til livs, men padleren Sebastian P. Nilsen kom seg heldigvis unna.

Men bildene av bjørnen som man måtte skyte, fikk meg til å begynne å tenke. Isen på polene smelter. Med unntak av den siste vinteren, har vinterværet blitt mildere og mildere. Forskere roper varsku, og påstår at isbjørnen i verste fall er utrydningstruet. For hva er vel en isbjørn uten is?

Jaktgrunnlag forsvinner
Blir isen borte, forsvinner isbjørnens jaktområde nummer en. Forskere fra University College i London (UCL) og MET Office Hadley Centre for Climate Prediction and Research, har funnet ut at isen i Nordishavet er 40 prosent tynnere nå enn på 1960-tallet. Årsaken til dette er lengre somre med høyere temperaturer. For isbjørnene som har sitt naturlige habitat i området betyr det kortere jaktsesong og mindre mat.

Er det derfor kong Valemon har begynt å kaste sultne blikk etter padlere og andre som valfarter forbi i hans rike?


Billedtekst: Den er ikke akkurat feit denne karen her. Det er godt mulig at det ikke bare var Benjamin sin kamerat som innhentet ham, men også menneskenes CO2-utslipp. (Foto: Sysselmannen på Svalbard)

Den onde heksen
I eventyret Kvitebjørn kong Valemon, kaster en ond heks en forbannelse over kong Valemon, og han blir forvandlet til isbjørn. Dersom ingen fikk se ham slik han virkelig så ut i løpet av sju år skulle trolldommen falle av. Var det derimot noen som fikk se ham i menneskeskikkelse, så måtte han pent reise tilbake og gifte seg med den onde heksa.

Eventyret til Per Christian Asbjørnsen endte godt, og jeg husker hvor glad jeg var for det da jeg satt der som barn og hørte på fortellingen. Nå er jeg voksen, og jeg liker fremdeles eventyr som ender godt. Det spørs om isbjørnene på Svalbard og Nordpolen har noen grunn til å være optimistiske, for mennesker flest ser ut til å ha glemt hva det betyr å leve i pakt med naturen. Jeg håper jeg slipper å vinke adjø til Kvitebjørn kong Valemon helt enda.

Vi bør ha plass og hjerte for slike fantastiske og flotte skapninger, og innse at alle har sin rettmessige plass i det økologiske systemet som jordkloden er.

  • Let us put our minds together and see what life we can make for our children.
    (Sitting Bull)

Om FrP kommer til makten

img821886.jpg!
Foto: NRK

Erna Solberg har gjort det klart at det ikke blir noen ny regjering uten FrP. Sjekker man FrP sitt partiprogram, finner man fort ut at det ikke er et parti for folk flest. Om noe, så vil de sørge for at de rike blir rikere, og at folk flest sitter tilbake med mindre. Og dette vil Norge ha?

En kan ikke lenger stole på at Venstre hindrer en slik fadese. Det beste partiet på høyresiden har dessverre skrumpet for mye inn. Ihvertfall kan det se slik ut. Men samtidig må man undre seg over hvorfor Erna denne gangen velger å svelge såpass mange kameler som det innebærer, om hun vil regjere sammen med Siv Jensen. Det er nemlig fremdeles store forskjeller mellom Høyre og FrP.


Billedtekst: Med FrP vil vi i praksis miste lik rett til utdanning, og et av Norges viktigste prinsipp gjennom tidene, går tapt. (Illustrasjon: Gary Larson)

Her er noen av de viktigste punktene i FrP sitt partiprogram:

  • Vil innføre rutiner som gjør det vanskeligere å få trygd, ettersom de antar at Norge består av en del giddalause sytepaver.
  • Stramme kraftig inn på flyktningepolitikken, og for eksempel pågripe selv kirkeasylanter.
  • Innføre lukkede asylmottak.
  • Bygge ut mer vannkraft og gjøre det enklere å modernisere eksisterende kraftverk uten omfattende konsesjonsbehandling.
  • Legge til rette for økt oljeleting, men ikke satse særlig på fornybar energi. Faktisk vil partiet øke produksjonen av olje og gass.
  • Legge til rette for atomkraftverk.
  • Ikke sette strengere krav til norsk industri enn EUs regler, for å unngå at bedrifter flytter ut.
  • Holde ny avstemming om EU, ettersom flertallet i FrP er positive til unionen.
  • Mer privatisering av helsesektor.
  • Kutte i støtte til kunstnere, og la folket bestemme hva god kultur er. Kun kultur som finansierer seg selv, er bevaringsverdig.
  • Avvikle jordbruksavtalen. At Norge da overhodet ikke vil være selvforsynt, spiller ikke noen rolle. De viktigste prinsippene er frihandel og oppheving av pris- og markedsregulering.
  • Revurdere bestandsmålene for bjørn og ulv.
  • Nedlegge Sametinget.
  • Innføre et flatere skattesystem og lavere skattenivå med høyt bunnfradrag.
  • Fjerne formuesskatten, arveavgiften og dokumentavgiften.
  • Fjerne muligheten til å kreve inn eiendomsskatt.
  • Redusere bilrelaterte avgifter.
  • Redusere toll og avgifter på mat og drikke.
  • Styrke økonomien til både sykehus og kommuner.
  • Øke skattemessige avskrivningssatser.
  • Likebehandle offentlige og private skoler.
  • Gjøre skriftlig sidemål valgfritt.
  • Gi private høyskoler samme vilkår som offentlige høyskoler.
  • Belønne effektive studenter, men ikke satsning på støtteordninger for dem som måtte trenge det.
  • Styrke de transatlantiske relasjonene og Norges forhold til USA.
  • Være en pådriver for global frihandel.
  • Ikke legge geografiske restriksjoner på Norges militære bidrag i Afghanistan.
  • Først og fremst støtte Israel, som fritt må få ta de grep de trenger i kampen mot palestinerne.


Billedtekst: FrP er mest kjent for sin urimelige og strenge innvandringspolitikk.

Ovenstående er ikke en gang en brøkdel av hva partiet står for, men bare ved å kaste et kjapt blikk på denne listen, kan man begynne å lure på om det er forfattet av brødrene Grimm eller mennesker med forankring i den virkelige verden.

Hvordan har man tenkt at en skal lette på alle skatter og avgifter, og samtidig styrke økonomien til sykehusene og kommunene? Det sier seg selv at regnestykket ikke går opp. Mange har dog tatt ord som skattelette og kutt i avgifter til sitt hjerte, og innbiller seg at de vil få det mye bedre. Men vil de det når de må betale med egen lommebok det som samfunnet tok seg av før? Ola Nordmann mister også av syne at det ikke vil bety så ekstremt mye om han betaler tusen kroner mindre i året i eiendomsskatt. Nullskatteyterne og landest rikeste vil om mulig få det enda bedre når de slipper unna eiendomsskatten i tillegg, og det er først og fremst dem både Siv og Erna driver politikk for. Det norske folk ser ut til å helt frivillig la seg lure opp i stry.

I tillegg er det verd å merke seg at de ikke tenker å drive med særlig statsstøtte til kunstnere. Hvis en ikke lager kultur som finansierer seg selv, så kan det være det samme. Hadde det vært opp til FrP, så hadde verden gått glipp av en rekke store kunstnere som ikke ble forstått av sin samtid, jeg kan nevne vår egen Edvard Munch.


Billedtekst: Edvard Munch hadde ikke fått statsstøtte av FrP.

Monstermastene i Hardanger
FrP synes også det skal være fritt frem for de som vil bygge vannkraftverk. Bort med langdryge konsesjonsbehandlinger og papirflyttende byråkrater. Problemet er at man da får et mindre demokratisk system, og det er garantert at aksjonistgrupper a la den som protesterer mot monstermastene i Hardanger, ville vokst frem som paddehatter i hele landet.
Og så har jo man den komplette galskapen ved å ikke ta på alvor forurensningsproblemene som verden står ovenfor. FrP vil utilslørt ikke bare ha mer oljeleting, men også økt produksjon av olje og gass. Jaggu er det en fin jordklode de tenker å overlevere de kommende generasjoner. Man kan bare håpe at nordmenn flest fremdeles besitter sånn noenlunde moral og god samfunnsforståelse, og gir sine valgstemmer til parti som ikke bare sier at de er for folk flest, men faktisk er det også.