Viser arkivet for stikkord mishandling

Overlevde tiår med mishandling

25. november, på den internasjonale dagen mot vold mot kvinner, sto Annette Michelsen (41 år) på scenen og fortalte om sitt liv med volden. Det begynte med en voldelig far, og fortsatte med voldelige samboere da hun selv ble voksen. Det er jo ofte slik det er. Man går i de spor man kjenner fra før.

Hennes far var sykelig sjalu, og hadde et ekstremt behov for å kontrollere alle i familien sin. Han var alkoholiker, og utsatte sine nærmeste for den mishandling han kunne; fysisk, psykisk, økonomisk og materiell. Den dagen han kom på sykehus på grunn av hjerteinfarkt, var resten av familien trygg. De var utenfor fare, men bare for en stakket stund.

Faren døde
Anette satt av og til sitt barneliv i fare. Hun visste at far stoppet og slå mor hvis hun gikk inn i rommet hvor mishandlingen foregikk. Først da Annette var ti år gammel, ble hun befridd. Budskapet om at faren hadde dødd, ble mottatt med det som omgivelsene forventet seg, gråt. Inni seg jublet hun, endelig var hun fri!

Lykkerusen til tross, hang skadene hennes far ga ved henne videre i hennes liv, og gjorde at hun lot psykopatiske kjærester få innpass. Annette har kategorisert skadene i fem punkter:


Skade 1: Setter alle andres behov foran sine egne. Gjør seg tilgjengelig for folk som vil utnytte deg.

Skade 2: Ta på deg altfor mye ansvar. Folk sier stadig at du liker ansvar.

Skade 3: Dårlig Selvbilde. Ikke god nok. Verdiløs. Stygg. Vil noen noen gang gifte seg med deg?

Skade 4: Ensomhet.

Skade 5: Vanskelig å sette grenser for seg selv, hvor mye du tar på deg av oppgaver og avtaler. Gjør det du tenker er forventet av deg.

Snill pike-syndromet
Eller «snill pike-syndromet» som noen kaller det for. Bare du er flink nok, så vil ting ordne seg. Problemet er at det ikke ordner seg bare man er snill og flink nok. Det eneste som nytter, er å ta aktive grep for å redde seg selv.

Det var det som var det vakreste med Annette sin sterke historie, som man for øvrig kan finne på Fontene sine nettsider. Hun tok aktive grep for å redde seg selv, og blant annet fikk hun uvurderlig hjelp fra Krisesenteret i Bergen. Hun ble også omgitt av en gjeng med engler, i form av ekte og gode venner. Slike som ikke moraliserte henne til å heller søke ensomhet, men slike som forsikret henne om at de var der for henne – uansett hvilken vei hun valgte å gå.

Annette skal gifte seg i uke 50 med sin kjære Kenneth. Hun har fått seg god jobb, og hun har et godt forhold til sine barn. Måtte hennes historie være til inspirasjon og glede for andre overlevere, den var det for meg. Til tross for at vold mot kvinner er verdens største helseproblem, er det håp.

Ble frarøvet sitt barn like før jul

Russiske Lada så lyst på livet da hun fikk seg en norsk kjæreste for åtte år siden. Nå har livet hennes blitt til et mareritt. Da hun ikke lenger orket å leve med volden og den psykiske mishandlingen, startet kampen for å beholde barnet de fikk sammen.

Nå er barnet 7 år gammelt. Like før jul, kom barnets far og hentet sønnen på en skole i Bergen. Lada hadde juridisk kjennelse på at det var hennes tur å ha barnet, så hun gikk til politiet og anmeldte det. Der har de gjort fint lite. Det førte til at hun for tredje år på rad må feire julen uten sin sønn, det mennesket hun elsker over alt på jord.

Utdrag fra rettskjennelsen som sier at Lada skal ha sin sønn annenhver jul. Far som tidvis har vært psykiatrisk pasient, har hatt sønnen på julaftenen de tre siste årene.

Lada studerte juss en stund. Hun ville skaffe seg kunnskap nok til å bekjempe et system som for henne oppleves som svært urettferdig. Nå har hun lagt studiene på hyllen. Både hun og sønnen har for lengst måttet få hjelp for sine traumer hos profesjonelle, og hun orker ikke mer.

- Har ikke utenlandske damer rettigheter i Norge, spør hun.
- Denne konflikten har vart i tre år nå, jeg er helt utslitt!

Viste bilder av seg selv

Første gang Lada fortalte sin historie, viste hun bilder av seg selv som forslått og skadet. Hun ville vise hva eks’en hadde gjort med henne. Hun ville vise at hun snakket sant.

- Jeg har aldri følt meg så maktesløs og alene. Alene i et land jeg ikke kommer fra. For tre år siden gikk jeg fra ham, og siden har jeg levd i et helvete.

Hun gråter. Hun beklager seg. Hun vil ikke være til bryderi, men hun har lest i avisen at undertegnede er engasjert i kampen mot vold mot kvinner. Hun ber meg fint om å hjelpe, hun vet ikke annen råd. Eieren av frisørsalongen hvor hun har en ekstrajobb forsikrer om at alt Lada forteller er sant. Hun er en høyt respektert dame i sitt lokalmiljø, og gjør mye for å hjelpe de eldre. Nå vil hun gjerne hjelpe Lada. Hun er medlem i en menighet, men nøler ikke med å bruke stygge ord når hun beskriver eksen.

- Han er ikke snill!

- Han er en drittsekk! Han er ikke snill! Lada er bare en skygge av seg selv nå! Og nå har han flyttet til Østlandet, og røver barnet med seg uten at han har rett til det!

Lada har via sin advokat forsøkt å få kontakt med pressen. Uten hell. Det er å håpe at dette blogginnlegget kan få noen til å gripe pennen eller paragrafene fatt. Noen som er opptatt av at kvinner også fortjener rettsvern. Vi kan ikke være bekjent av et system som tillater at utenlandske kvinner blir frarøvet sine barn. Vi kan ikke være bekjent av et system som med sin manglende handlekraft er med på å produsere varige, psykiske arr hos mennesker i begynnelsen på sin livsreise.

Både Lada og sønnen fortjener bedre.

Jeg kan formidle Lada sitt telefonnummer videre til eventuelle pressefolk. Dette er i samråd med både Lada og hennes advokat. Min e-postadresse er: akeltvik@broadpark.no

Internasjonal dag mot vold mot kvinner


Helt siden 1981 har 25. november vært en kampdag mot menns vold mot kvinner for kvinnebevegelsen verden over. I 1999 vedtok FNs generalforsamling 25. november som offisiell FN-dag for avskaffelse av vold mot kvinner.

Dette markeres på Torgallmenningen kl 18.00, fredag 25. november. Blant andre kommer Ragnhild Stolt-Nielsen fra Høyre og Agnethe Strøm fra Kvinnefronten, men representanter fra Rødt, FMSAK, SV, Ottar og andre vil også være der.

Det er informasjon om arrangementet på Facebook. BT, BA, NRK Hordaland, VG, Klassekampen og Dagbladet har fått pressemelding, men har ikke svart på om de kommer.

Å leve med en psykopat


Det gjør vondt å leve med et menneske som på fagspråket har antisosial personlighetsforstyrrelse. Folk flest kaller dem psykopater, men begrepet er utvannet. En bør på ingen måte forlede seg selv til å tro at det er fordi de ikke finnes lenger. De finnes.

Det er sagt mye om kvinner som lever i voldelige forhold. Enkelte har til og med sagt at de liker det, for selv om de kutter ut en som slår dem, så finner de bare en ny som er like forferdelig. Sier man sånt, så har man åpenbart ikke satt seg så veldig inn i saker og ting. Årsakene til at man velger sine partnere, er infløkte.

Alle treffer drittsekker
Alle som dater treffer drittsekker. Det er ikke slik at noen har større drittsekkmagnet enn andre. Men mens de aller fleste av oss tidlig kutter ut mennesker som ikke gjør oss noe godt, så er det en god andel som dessverre ikke gjør det. Psykologer har en god forklaring på hvorfor det er slik. Det henger sammen med selvtillit. Mangler man selvtillit, så tar man dessverre lettere dårlige livsvalg enn andre. Man stoler ikke på sin egen vurderingsevne, og selv om varselsklokkene ringer, så nøler man så lenge at psykopaten får tid til å feste sitt grep. (Les om hva som utvikler dårlig selvtillit her)

Når grepet festes
Når mennesker med antisosial personlighetsforstyrrelse har festet grepet, kommer man ikke så lett fri. Samtidig som man blir psykisk og fysisk mishandlet, unnskylder og bortforklarer man gjerne oppførselen til utøveren. Prisen for å gjøre dette, kan bli høy, og ikke bare for egen del. Er det barn innblandet, kan de få uopprettelige, psykiske og fysiske skader. Psykopater går nemlig ikke av veien for å skade barn heller. Spørsmålet mange stiller seg, er hvordan det er mulig å holde ut. Er man dum? Er man naiv?

Man behøver ikke være noen av delene, men når man lever med en psykopat, så deltar man i et psykologisk spill uten å være helt klar over det selv.

Terapeut og samlivsrådgiver Rakel Brandsegg sier det godt:

Årsaken til at mange tenker på psykopaten som en klassisk Dr. Jekyll og Mister Hyde, kan være at de som lever med en psykopat blir så forvirret av de plutselige humørskiftningene at de ”gode” sidene til psykopaten fremstår som mer sjarmerende og positive enn de i realiteten er.


Billedtekst: Terapeut og samlivsrådgiver Rakel Brandsegg understreker at det finnes kvinnelige psykopater også. De er mer dramatiske enn menn.

Der i ligger nok kimen av problemet for mange. Oppfører en psykopat seg dårlig nok, vil glimt av positiv oppførsel være nok til at partneren tror det er håp.

Tegn du bør se etter
Fem prosent av den mannlige befolkningen (noe lavere hos kvinner) har antisosial personlighetsforstyrrelse. Hvis du lurer på om du lever sammen med en psykopat, kan du ta denne testen:

  • Er du usikker på om vedkommende har det eller det karaktertrekket: 0 poeng
  • Er du nesten sikker: 1 poeng
  • Er du helt sikker: 2 poeng
    _________________________________________________________________________________

1) Glatthet/overfladisk sjarm

2) Egosentrisitet/storhetsideer om egen verdi

3) Behov for impulser/lett for å kjede seg

4) Patologisk løgnaktighet/bedrageri

5) Bløffmakeri/manipulering

6) Manglende anger eller skyldfølelse

7) Manglende dybde av følelser

8) Ufølsomhet/mangel på empati

9) Snyltende livsstil

10) Oppfarende/dårlig kontroll av sinne

11) Aktiv, seksuell adferd med flere partnere

12) Atferdsproblemer før fylte 12 år

13) Manglende realistisk langtidsplanlegging

14) Impulsivitet

15) Uansvarlig foreldreadferd

16) Hyppige ekteskap/samboerforhold

17) Ungdomskriminalitet før fylte 15 år

18) Svikt under prøvetid eller løslatelse

19) Manglende ansvar for egne handlinger

Resultat:

  • Over 20 poeng: Personen må regnes som et tvilstilfelle
  • Over 25 poeng: Vedkommende er innenfor grensene for den psykopatiske personlighetsforstyrrelsen

Det understrekes at kun spesialister i psykiatri kan stille en diagnose basert på denne testen.


Billedtekst: Det finnes måter man kan kommer seg vekk fra en psykopat fra, men det krever en innsats. (Personen på bildet har ikke noe med tema å gjøre.)

Hvordan komme seg ut av forholdet
Psykopater kan manipulere sine ofre til å holde ut det utenkelige. Det beste er uten tvil å komme seg ut av deres klør, for utallige historier viser det ikke er klokt å bli.
_______________________________________________________________________________

1) Gi slipp på håpet om forandring: Du kan aldri redde psykopaten fra seg selv.

2) Bruk din kraft og styrke til egen fordel: Selv om det strider mot alle dine idealer, vær egoistisk.

3) Erkjenn sorgen og ambivalensen: Erkjenn at du vil miste noe som du også vil savne hos personen. Deretter kan du gi slipp.

4) Bryt mønstre: Du kan ikke gjerde inn og få slutt på overgriperens ondskap. Men du kan gjerde inn deg selv, for å kunne leve i godhet og kjærlighet til deg selv.

5) Er du kristen, legg Gud til side en stund: Det er ganske vanlig i religiøse miljøer at overgriperen opptrer i Guds navn.

6) Tro på ditt menneskeverd: Du har ingen plikt til å underkaste deg et annet menneskes regler og dom

7) Styrk deg fysisk og psykisk: Konsentrer deg om de sidene av deg som lider minst – og styrk dem.

8) Tenk deg ut av grepet: Har du ennå ikke mulighet til å fjerne deg fysisk, visualiser deg ut av grepet.

9) Bryt den jevnlige kontakten: Gjør det om nødvendig skrittvis

10) Vær forberedt på krig: Overgriperen vil ikke risikere å miste både næringskilde og container på en og samme gang.

11) Velg riktig tidspunkt: Ikke forhast deg. For å gå inn i en krig for å komme ut av maktgrepet skal du være godt rustet.

12) Velg dine allierte: Og velg dem med omhu. Husk at overgripers strategi er splitt-og-hersk.

(Kilde: “Ut av psykopatens grep” av Aud Dalsegg og Inger Wesche)

Til slutt vil jeg oppfordre alle som leser denne artikkelen til å kikke på bloggen til Iskwew, og hennes “Brev til en psykopat”. Det er forøvrig hennes mest leste innlegg, og hun har en av Norges mest populære blogger.

I foreldrenes vold


Barnevernet får mye negativ oppmerksomhet. Men faktum er at vi som samfunn er avhengig av denne etaten. Det er nemlig mange foreldre som driver med både mishandling og omsorgssvikt.

Barneombudet Reidar Hjermann slår alarm. Den siste trenden blant foreldre som vet at de går for langt, er at de flytter fra kommune til kommune. På den måten glir de unna barnevernets inngripen.

Taushetsplikt
Taushetsplikten i barnevernet er meget viktig. Men det burde kanskje være lettere å sende saksinformasjon mellom kommunene enn det er i dag. Så lenge det blir gjort for barnas skyld, hvordan kan man da si noe annet? Men det er ikke bare dette som er et problem. Barne- og likestillingsminister Lysbakken bestilte 400 ny stillinger i barnevernet. Selv om pengene for å gjennomføre dette lå på bordet, fikk han det aldri som han ville.


Billedtekst: I Bergen er de rikeste glade for at man har prioritert i lette på eiendomsskatt fremfor å satse mer på barnevernet.

Kommuner har valgt å bruke penger tiltenkt barnevern på andre ting. I Bergen har man for eksempel prioritert lette i eiendomsskatt.

I tillegg har man i BUF-etat valgt å bygge ut en enorm administrasjon, fremfor å ansette flere barnevernsarbeidere som jobber direkte med brukerne. Innbiller de seg at det er flere papirflyttere barna trenger?

Vestlandet ille ute
Region Vest er den landsdelene som er verst ute. Der skal man i år spare 134 millioner kroner. På Bergen Akuttsenter Ungdom, har man nå lagt ned to av totalt fire avdelinger. Andre institusjoner lukkes også, og tilbudet for barn i nød, blir rasert i et tempo som bare pengetellerne kan bli glade for. Man sier at man skal satse mer på fosterfamilier (som også er billigere), men hvorfor prøver man noe som har feilet før? Mange fosterfamilier gjør en fantastisk jobb, ja, men mange fosterfamilier gir også opp når de har fått prøve å ha en ungdom med adferdsproblemer boende hjemme hos seg selv. Hva gjør man da?

Saksbehandlere på Vestlandet er allerede overarbeidet. Med kuttene som er pålagt Vestlandet nå, så vil det bli umulig å avdekke hvilke foreldre som flytter fra kommune til kommune fordi de slår barna sine.

Som samfunn bør man se seg for god til å svikte barna i krise på denne måten. Det er uhørt, og det er kjærlighetsløst.