Viser arkivet for stikkord nazisme

Troll kan sprekke bak murer også

Terroristen Anders Behring Breivik har klaget på sine soningsforhold, og har fått sin rettsak. Antakelig fordi han vil ha en mer human behandling innenfor murene, har han prøvd å gi et bilde av seg selv som en mykere og klokere mann.

I Dagbladet kan man 18. februar lese innlegget «Brevet fra Breivik» av statsviter Ingeborg Kjos, hvor hun refererer til hva terroristen har skrevet til henne:

Breivik for fire år siden, og Breivik i dag. Ingen av gangene viser han ydmykhet eller snev av anger og skyldfølelse. Skjermdump fra VG.

«Hjertet mitt som eks-militant gråter for det barbariet jeg gjennomførte 22/7». Han skriver at han ikke lenger støtter manifestets oppfordring om bruk av vold.»

Videre kommer det frem at massemorderen kjemper for demokratisk fascisme uten bruk av vold.

Hadde det ikke vært fantastisk om dette hadde vært sant? Om vi kunne ta nasjonens uskyldighet tilbake ved å tilgi en mann som har innsett hvor grusom og nådeløs han var den 22. juli 2011? Å tilgi er når det kommer til stykket en befrielse for den som tilgir, ikke bare for den som mottar tilgivelsen. Det er vondt å bære på mye bitterhet og hat, akkurat som det er vondt å bære på mye skyld og skam.

Men så ankommer Breivik rettslokalene, og bare ved sin nonverbale fremtoning, så ser vi at ordene i brevet til Kjos bare er en bløff. Blottet for den ydmykhet som er nødvendig for at pårørerende og berørte i det hele tatt skal kunne klare å vurdere tanken om å tilgi, hever han høyre arm og gjør nazihilsen.

Han må vite hva og hvem folk flest assosierer denne hilsenen med. Hitler var aldri en høyreekstrem pasifist. Over 22 millioner soldater døde under andre verdenskrig, i tillegg ble en rekke sivile mennesker drept. Til sammen døde mellom 50 til 70 millioner mennesker. 6 millioner av dem var jøder. Mange av dem ble drept på like brutale måter som ofrene 22. juli. Det er som om Breivik spotter både dem og livene han selv tok. Skyld og skam er det ikke spor av.

Heldigvis kan likevel livene til berørte og pårørende gå videre. Man er ikke prisgitt Breviks (manglende) moralske resonneringsevner. Han er kun en mann med alvorlige personlighetsforstyrrelser, en løgner og en psykopat. Troll som ham sprekker når solen skinner på dem. Selv de som sitter bak lås og slå. Det må være godt nok for å kunne gå videre.

Appell på frigjøringsdagen 2015

Denne appellen ble av undertegnede holdt i Bergen på frigjøringsdagen på vegne av Kvinneaktivistene.

I dag skal vi minnes alle som falt for å frigjøre Norge fra nazistene under andre verdenskrig. I dag skal vi feire alle gjenlevende sannhetsvitner. I dag skal vi feire at vi – deres etterkommere – har muligheten til å leve i en verden som ikke er styrt av mennesker med hakekors på uniformen og høye støvler.

Frigjøring og forsvar av egen nasjon, må ikke forveksles med angrepskrig under fremmede himmelstrøk. Krigsveteranen Leif Kjemperud skjønte dette, og rakk i 2010 å si nei til Krigskorset, den høyeste utmerkelsen man kan få i Norge. Året etter døde han.

Kjemperud til høyre. Skjermdump fra NRK.

Han var under andre verdenskrig medlem i den kommunistiske motstandsgruppen Osvald. Selv om han rakk å oppleve at hans innsats ble anerkjent før han døde, ville han likevel ikke ha medaljen. Det falt ikke 88-åringen i smak at Norge deltok i angrepskrig i Afghanistan.

Det faller heller ikke meg i smak. Det å delta i krig på USA sin kommando, må aldri forveksles med forsvar av egne landegrenser.

Sovjetunionen mistet flest mennesker
Når en på en dag som dette skal fokusere på hva som er aller viktigst, er det vanskelig å trekke ut bare noen få punkter. Ikke bare ble jøder gasset i hjel og funksjonshemmede avlivet som verdiløse dyr, men kvinner og barn måtte som de alltid må i kriger oppleve både drap, voldtekter og mishandling av verste sort. Når det er sagt, så kommer en ikke unna at hele 27,1 millioner sovjetere døde. De mistet ti ganger flere enn de allierte til sammen. Hvis man fester lit til nyere forskning som sier at det til sammen døde 82 millioner mennesker under andre verdenskrig, så var 33 % av dem fra Sovjetunionen. Disse fakta erkjennes i liten grad, og spesielt i Vesten.

Hjelper det å påpeke at Den røde arme akkurat som nazistene deltok i forbrytelser mot menneskeheten? Hjelper det å poengtere at Stalin var like ille som Hitler?

Stalin som med ordre nr. 227 av 27. juli 1942 hadde erklært at de som trakk seg tilbake eller forlot sine stillinger uten ordre, ville bli skutt summarisk. «Ikke et skritt tilbake» var slagordet, 13 500 sovjetisk soldater skal ha blitt skutt for feighet i Stalingrad.

Historieløst og feigt
Det burde ikke hjelpe, for denne måten å vaske sine hender på, er ikke annet enn historieløs og feig. I tillegg skaper den det motsatte av forsoning og gjensidig respekt. Begge deler er viktig når man skal lege sår.

26 år etter Berlinmurens fall, har det blåst opp til nytt politisk uvær. Sentralt i dramatikken er Ukrania. Partiet Svoboda som hadde tunge ministerposter der like frem til 27. november 2014, var inntil nylig et åpent, nazistisk parti. I deres verden er det ikke plass for hverken homoseksuelle, russere eller jøder. Som om ikke dette er nok, er også fascisten Dmitro Jarosj utnevnt til rådgiver for overkommandoen i landet. Merkelig nok er det i Vesten bare på sin plass å kritisere Putin.

Hadde Putin, Jarosj og de andre som ikke klarer å oppføre seg bodd i Kardemommeby, hadde de for lengst måtte hilse på både politimester Bastian og tante Sofie. Der ville de fått beskjed om å skjerpe seg alle sammen, og gitt hverandre løfter om å behandle hverandre finere. Det hadde ikke nyttet om tante Sofie bare hadde irettesatt den ene bøllen, eller politimesteren bare løp ærender for de mektigste familiene.

Like fullt har vi en norsk regjering som ser innlemmelsen av høyreekstreme Dmitro Jarosj i Ukrainas overkommando og militshæren inn i det offisielle forsvaret i Ukrania, som skritt i oppfyllelsen av fredsavtalen fra Minsk. Det er ikke rart om man tenker at dette aldri ville gått i verken Hakkebakkeskogen eller Kardemommeby.

Skjermdump fra Radikal Portal.

Ordfører reiste til Moskva
I dag får geopolitisk, skittent storspill seile i egen sjø. I dag er det viktigste å snakke om heltene fra andre verdenskrig, og da særskilt de sovjetiske som måtte ofre mest. Derfor heier jeg på Høyremannen Hans Hatle som i januar vågde å synge kraftig ut da regjeringen nektet å hjelpe russerne med å heve et krigsfly som ble skutt ned over Tanafjorden i Øst-Finnmark i 1944. Han sa:

- Jeg synes det er ufattelig trist at man slår døra i ansiktet på en god nabo som har ofret liv og lemmer når vi trengte det mest.
- Dette har ingenting med militært samarbeid å gjøre, men det har med folk til folk til folk samarbeid å gjøre.

Jeg heier også på ordføreren i Sør-Varanger, Cecilie Hansen (Sp), som har reist til Russland for å feire slutten på andre verdenskrig og fortsette dialog.
Både Hans og Cecilie har forstått noe som flere burde fatte:

Man kommer lenger med en utstrakt hånd og en vennlig gest. Man kommer enda lenger om en ikke prøver å gjøre om på ting som faktisk har skjedd. Man kommer aller lengst om man skjønner at empati er den viktigste egenskapen man trenger for å fungere godt som menneske i Norge og verden.

Ha en fred- og forsoningsfull frigjøringsdag!

Kvinnene og mennene som Vesten nekter å hedre

Sannheten om hvordan verden for 70 år siden egentlig ble befridd fra nazismen, er redusert til en ubehagelig, pestbefengt rotte vi helst skulle kvittet med oss for godt. Rotten heter Putin. Rundt ham står det andre ekle rotter. Det er uvisst om Nord-Koreas president Kim Jong-un driver og skotter, men han har i hvert fall meldt fra om at han kommer til Moskva 9. mai for å feire dagen da de siste tyske styrker overga seg for Sovjetunionen.

Winston Churchill som ung, britisk offiser. 9. mai 1945 kunngjorde han at nazistene hadd kapitulert på grunn av den sovjetiske innsatsen. Foto: Wikimedia

Xi Jinping, den kinesiske presidenten, kommer også. Slik det kan se ut i vestlig media, er omtrent dette det som er av gjester på denne viktige markeringen.

Selv Winston Churchill forsto
Hjelper det og le av det? Kaste foraktelig med hodene, og fnyse av tullingene som ingen vil gå i selskap med? Vel.

De 30 millioner sovjeterne som ga sine liv for at vi i dag ikke alle styres av mennesker med høye skinnstøvler og hakekors på uniformen, ler ikke.

Den røde armé som til slutt inntok Berlin og som på veien slapp døende mennesker i konsentrasjonsleirer fri, ler ikke. Sovjetunionen mistet ti ganger flere folk i kampene enn de allierte til sammen. Det var Seiersdagen som satt punktum for Hitler, ikke D-dagen i Normandie slik historieforfalskere vil ha det til. Selv Winston Churchill har kunngjort dette.

Skandaløst hykleri
26 år etter Berlinmurens fall, har det blåst opp til nytt politisk uvær. Sentralt i dramatikken er Ukrania. I følge den svenske historikeren og forfatteren Åsa Linderborg, er det som skjer i der ikke noe annet enn skandaløst hykleri. I Aftonbladet kunne man 4. mars 2014 blant annet lese følgende:

Jag er ingen putinista och kommer aldrig att bli. Mina sympatier ligger hos den ryska vänsteroppositionen. Den som med högermannen Putins goda minne i dagarna fängslas för saker som är langt djärvare än att spela elgitarr i en kyrka. Men när Putin jämförs med Hitler, blir jag beklämd över historieløsheten. Det är en skymf (krenkelse) mot Tredje rikets alla miljoner offer, varav många dog just i Ukrania i massakrer som Svoboda hyller som sitt historiske arv.

Partiet Svoboda som hadde tunge ministerposter like frem til 27. november 2014, var inntil nylig et åpent, nazistisk parti. I deres verden er det ikke plass for hverken homoseksuelle, russere eller jøder. De var Svoboda som med fysisk makt stoppet gayparaden i Kiev i 2012, og det er blant annet Svoboda som nå får assistanse fra vestlige ledere for å beholde sin makt og innflytelse i det ukrainske parlament.

Jeg er verken putinist eller stalinist. Det er ikke dem jeg takker. Men jeg ser forskjellen på å delta i et geopolitisk, skittent storspill og å kjempe for frihet og menneskeverd med livet som innsats. 9. mai er således definitivt en dag alle verdens ledere burde reist til Moskva. Ved å ikke gjøre det, spytter man med sin historieløshet på flere millioner graver.

De snille er verst

I 1961 gjennomførte den berømte psykologen Stanley Milgram et forsøk for å avsløre hvor villige forskjellige personer var til å adlyde en autoritær figur. Forsøkspersonene trodde de ga et menneske elektrisk sjokk, mens det i realiteten satt en skuespiller der som simulerte smerte. Milgram fant ut at 60 % uten å mukke fulgte ordrer til personen var død.

24. juni 2014 ble resultatene i et Milgram-lignende eksperiment publisert på internett. Der har man forsøkt å finne ut hvilke personlighetstyper som er mer villig til å følge ordrer enn andre. Resultatene er forbløffende. De som ble beskrevet som behagelige og samvittighetsfulle mennesker, fulgte med større sannsynlighet ordrer om å gi elektriske støt – selv om de trodde det kunne skade uskyldige mennesker. De som hadde en mer motsigende og mindre behagelig personlighet, ville med større sannsynlighet nekte å påføre andre smerte.


Det berømte Milgram-forsøket.

I en periode på åtte måneder, intervjuet forskerne de som deltok i eksperimentet for å måle deres personlighet, deres personlige livshistorie og politiske preferanser. Da disse funnene ble stilt opp mot deltakernes oppførsel under forsøkene, dukket et klart mønster frem:

Ville ikke opprøre
De som var mest ”vennlige”, fulgte ordrer for ikke å opprøre autoriteten. De som ble beskrevet som ”uvennlige”, tok avgjørelser basert på eget syn. Ironien er at personlighetstrekk som vanligvis blir ansett som antisosiale, i realiteten kan vise seg å være mer pro-sosial enn andre. Kenneth Worrthy skriver i ”Psychology Today’s”:

Årsaken til dette er at noen er mer villige til å ofre ens personlige popularitet, for å fritt kunne handle på en moralsk og rettferdig måte ovenfor andre mennesker, dyr og miljø. Popularitet kan når det kommer til stykke, være tegn på sosial etikette og kanskje et ønske om å passe inn – fremfor noen som helst moralsk overlegenhet.

Sosialistiske feminister er mest humanistiske.

Man fant også ut i studiet at personer på den politiske venstresiden, var mindre villige til å skade andre. Blant dem var det spesielt en gruppe som skilte seg ut, og det var kvinner som nylig hadde deltatt i opprørsk, politisk aktivisme. Sosialistiske feminister er altså minst menneskefiendtlig av alle.

Milgram begynte med sitt studie i juli 1961 for å bedre forstå hvordan nazisme kunne oppstå. Da var det tre måneder siden rettssaken mot Adolf Eichmann hadde startet. Milgram trodde hans funn kunne forklare hvordan tilsynelatende, hyggelige folk kunne gjøre grusomme ting hvis de ble beordret til å gjøre det.

Man kan neppe konkludere med at nazister flest bare var hyggelige folk som prøvde å følge ordrer, men uansett er funnene som nylig ble gjort til ettertanke. Hyggelige mennesker søker å fornøye autoriteter, mens opprørere evner å tenke selv.

Tar 8. mai tilbake

De siste årene har 8. mai blitt gjort om til en veterandag for det norske forsvaret. Det er det mange som reagerer på. På årets frigjøringsdag, vil det derfor finne sted en markering ved Den Nationale Scene i Bergen klokken 1700. Etterpå blir det demonstrasjonstog.

Initiativtakerne Maria Halvorsen, Sara Marie Skaug Bjørkly, Irene Elise Hamborg og Hedda Bryn Langemyr ønsker at 8. mai igjen skal være en dag for å hedre Norges frigjøring, fremfor fokus på norske veteraners innsats i nyere kriger. På Facebook hvor man finner arrangementet, kan man blant annet lese:

”Dette er en viktig markering for den norske fredsbevegelse. Vi håper derfor på å mobilisere og engasjere privatpersoner og organisasjoner i og rundt Bergen til å delta på markeringen.”

FN-veteran viser avstand
Man kan på samme side se en FN-veteran ytre følgende:

8. mai er for meg kanskje større enn 17. mai; det er Frigjøringsdagen. Den har jeg feiret i alle år. Min far ble henrettet av våre fiender og jeg husker godt de sterke følelser ved freden. Kom far hjem….. Jeg er selv FN- veteran, men jeg har og vil fremdeles ta avstand for å kalle den veterandagen. Det er nok av dager å ta av.

Ja, det er virkelig mange nok dager å ta av. Neste år er det 70 år siden andre verdenskrig sluttet. Nazismens herjinger hadde satt dype spor i hele verden, og noen av dem som fikk merke dem lever enda. Tar man i betraktning at ny-nazismen er i fremvekst, så er det absolutt ingen grunn til å redusere symbolikken som ligger i å feire frigjøringsdagen for hva den faktisk er.

Olav Kobbeltveit hovedtaler
Hovedtaler på selve markeringen vil være veteran og tidligere politisk redaktør i BT, Olav Kobbeltveit. Han skrev følgende i BT for to år siden: « … når eg heiser flagget 8. mai, vil eg ikkje bli teken til inntekt for norsk åtakskrig i utlandet – i hovudsak på amerikansk kommando».

Det er ikke rart Kobbeltveit føler som han gjør. Å sammenlikne Norges nasjonale frigjøringskamp og vår deltakelse i angrepskriger i andre land, er irrasjonelt og vanvittig. For det er det som er saken. De nyere veteraner har deltatt i angrepskriger, og må på ingen måte forveksles med heltene som frigjorde vårt land fra nazistenes jerngrep.

Kämpa Showan!

Seks feminister og antirasister ble knivstukket av ny-nazister i Malmö under en markering 8. mars. Mens vi skapte historie i Norge med rekordhøy deltakelse på Kvinnedagen, opplevde man i vårt kjære naboland et forferdelig antiklimaks. En av de som ble stukket ned, Showan Shattak, kjemper fortsatt for sitt liv.

Snart 20 000 har meldt seg inn i støttegruppen til Showan på Facebook.

Det gjør at snart 20 000 mennesker har meldt seg inn i gruppen «Kämpa Showan» på Facebook. Vi er mange som er bekymret. Utrolig nok har svensk fjernsyn vært med på å bagatellisere hendelsen. Blant annet har SVT beskrevet hendelsen som et oppgjør mellom ekstremister.

Angrepet under markering mot kvinnevold
For det første var det ny-nazistene som oppsøkte demonstrantene. For det andre bør det etter 22. juli være klinkende klart for alle og enhver at høyreekstreme mennesker representerer den største faren av de ytterst til venstre og ytterst til høyre. For det tredje, skjedde angrepene under en markering mot kvinnevold. Sist men ikke minst, var det ingen ny-nazister som ble skadd.

Det er neppe tilfeldig at nettopp Showan ble rammet hardest. Han var med på å stifte «Fotball mot homofobi», og ny-nazister er ikke glad i homoseksuelle. Det har vi sett i både Russland og Ukraina. I BA kunne man 12. mars lese i BA sin papirutgave at trener for Brann, Rikard Norling, er sjokkert over hendelsen. Det er ikke rart. Man skulle tro at det i 2014 skulle være trygt i frigjorte, nordiske land og tilkjennegi sine ideologiske prinsipp uten å oppleve drapsforsøk.

Ikke akkurat guttestreker
Den svenske bloggeren og jusstudenten Fanny Eriksson er av det modige slaget. Hun har i bloggen sin lagt ut en skjermdump som viser hvordan medlemmer av fascistiske «Nordfront» reagerer på hendelsen. Der kan man lese flere hatytringer om hvor dumt det var at ikke Showan døde. Den som har fått flest kudos (116 stykker), skriver: «Ytterst tråkigt att Showan Shattak överlevde. Känner ingen som helst sympati för det aset!» Han som svarer på dette og som har fått nesten like mange kudos, skriver: «Håller fullkomligt med dig. Mycket trist att blattekräket inte strök med.»

Feminister i Bergen gikk i går sammen for å erklære sin støtte til Showan som ligger på sykehus og kjemper for sitt liv.

Nei, dette handler ikke om guttestreker. Dette er langt mer alvorlig enn som så. Aftenbladet forteller 11. mars at sjefen for det svenske sikkerhetspolitiet Säpo er innkalt til Riksdagens Justiskomité som følge av knivstikken. På nettsidene til Säpo kan man lese at etaten skal beskytte det svenske folk og demokratiet. Da må leder Anders Thornberg se til å gjøre langt mer enn å frykte bare ekstremister fra muslimske miljø. Han må ta inn over seg at også ny-nazister representerer en reell trussel for rikets sikkerhet.

Nye og gamle nazister til urnene?

En venn av meg skrev følgende statusmelding på Facebook: – Ser det er et parti som vil ha nytt og gammelt nazipakk til urnene. Han henviste selvsagt til Frps Christian Tybring-Gjedde og hans parti.

Når man deltar i innvandrerdebatter eller Midt-Østen-debatter for tiden, er det lett å bli forvirret. Meningsmotstandere kaller hverandre nazister om en annen. Det er på tide med en opprydning i begrepene.

Jødehat
Det er vanlig at folk som synes palestinerne blir for dårlig behandlet, blir beskyldt for å være jødehatere. Derfra til å bli kalt nazist, er det ikke langt. Enkelte hevder faktisk at muslimene har nære bånd til nazistene, og ergo så er alle som forsvarer dem tvilsomme. Problemet er at denne retorikken ikke henger på greip. I et slikt resonnement, tar man nemlig ikke følgende punkt ad notem:

  • Man kan kritisere israelere uten å være antisemittiske. Så lenge det er den krigerske og aggressive politikken til Netanyahu man er negativ til, så er skeptisen knyttet til sak, og ikke folkeslag.

Det finnes mange ålreite israelere/jøder, og jeg ville aldri finne på å begynne å kategorisere dem alle på en nedlatende og stygg måte. Det må likevel være lov til å kritisere Israel som militærmakt, når man ser hvilke konsekvenser ting får. Noe annet ville etter mitt syn være umenneskelig.

Muslimhets
Jeg har lest min andel av kvalmende, rasistiske innlegg fra folk som støtter SIAN (Stopp Islamiseringen Av Norge). Der i gården, går man ikke av veien for å bruke uttrykk som “jævlige muslimer” eller “barbariske pakkiser”. Da kritiserer man ikke sak, men hele befolkningsgrupper. I tillegg går de ikke av veien for å sjikanere, true eller bruke vold. Slik var det også en annen fyr som holdt på, og han het Hitler.

- Hvorfor er det alltid de som snakker mest om hvor primitive muslimer er, som er mest voldelige, mistenksomme og truende, spurte jeg min venn på Facebook.

Han hadde ikke noe godt svar på det, men kanskje noen kan kaste et lys over saken og forklare meg akkurat det i kommentarfeltet her. Og mens man først er i gang med å forklare meg ting, så kan kanskje noen også fortelle meg hvorfor FrP vinner på å vise intoleranse og smålighet.

Les om nestleder i Rødt, Ana Taylor López, som vil sende Tybring-Gjedde på voksenopplæring.