Viser arkivet for stikkord nei

EU sanksjonerer uten gangsyn

Innen kort tid, vil det ikke lenger være mulig for færøyske kuttere (seilbåt) med lasten full av sild å legge til i Fredrikshavn, Rotterdam eller andre havner i EU. Hvor blir sanksjonene mot Ungarn som underminerer landets demokrati av?

På Færøyene viser man til at det er økt konsentrasjon av sild i farvannet rundt deres øyer, og at det er derfor de tredoblet kvoten for sin flåte. Unionen erkjenner ikke dette, men viser heller sin fullkomne maktarroganse. Lille Færøyene skal slettens ikke bare komme her og komme her.

Jens Rohde, gruppeformann for Venstre i Danmark.

Således kan man konstatere at EU sine fiskeinteresser er viktigere for maktorganisasjonen enn menneskerettighetene. Rett skal være rett. Flere av unionens medlemsland har forsøkt å foreslå at EU må reagere på den ungarske statsministeren Viktor Orbáns grove underminering av folkerett. Blant annet har Danmark og gruppeformann for Venstre Jens Rohde i Europa-parlamentet gjort det, ved å sette frem krav om økonomiske sanksjoner ovenfor nettopp Ungarn. Til nå har de snakket for døve ører. EU er utrolig nok mer opptatt av sild enn basale, menneskelige friheter.

På vei til fullstendig dikatur

Ungarn har innført parlamentarisk diktatur. Forfatningen kan uten viderverdigheter endres av et flertall på 2/3 av det ungarske parlament. Siden Orbán kom til makten, har han endret grunnloven hele fire ganger. Det er ikke småplukk man snakker om. Det har blitt kriminelt å sove på gaten fordi hjemløse kan ødelegge Ungarns verdighet. Homoseksuelle er ikke lenger fri til å inngå forhold på lik linje med andre. Politiske parti får kun føre sine valgkamper gjennom statsstyrte medier, og det er alene den ungarske justisministeren som bestemmer hvilken domstol en sak kan prøves ved hvis man anker.

Ny-nazistiske Jobbik har 17 % av stemmene i Ungarn. Nå forsøker partiet som driver med systematisk vold og terror å slå røtter i Storbritannia.

Var det noen som snakket om sild? Det blir i den store sammenheng intet mindre enn pinlig hvordan EU velger å bruke sin anledning til å vise muskler. Prisen kan det være at unionen må betale i 2014, og det til gagns. Da kan det som det sto i Aftenposten 22. juli hende at EU for første gang får med ny-nazister i sitt parlament. Representantene kommer i så fall ikke bare fra ungarske Jobbik, men også fra høyreekstreme, franske Nasjonal Front og greske, ny-nazistiske Gyllent Daggry.

Mishandler og dreper folk

Dette er alle parti hvis medlemmer er med på å banke opp, mishandle og drepe mennesker på grunn av hudfarge og religiøs tilhørighet. Har EU-toppene i Brussel sovnet?
Den britiske statsminister David Cameron fikk fredag 5. juli fikk gjennomslag for folkeavstemning om EU-medlemskap innen 2017. Så har da heller britene heller aldri vært spesielt glad i tanken om et verdensherredømme hvor hierarkene sprader rundt med solkors og høye, blanke støvler. Vi er ikke spesielt glad i den tanken i Hordaland Nei Til EU heller.

Anna Kathrine Eltvik
Styremedlem i Hordaland Nei til EU

De rike landene i EU får mest

Ivrige EU-tilhengere har hyllet unionens Samhørighetsfond fordi den ville løfte nivået i de fattigste regionene. I en undersøkelse som EU selv har bestilt, kommer det frem at det ikke går som tenkt. De fattigste landene blir avspist med smuler, mens de rike får mest.

Romania fikk i 2012 bare brukt 14 % av de pengemidlene som var avsatt til landet i, og Bulgaria som er EUs fattigste land målt per innbygger, fikk kun brukt 28 % av de avsatte midlene. Til sammenligning fikk et betydelig rikere Irland satt 60 % av avsatte midler i omløp.

I følge kommisjonen som har utført undersøkelsen, er problemet at de fattige landene sliter med svake administrasjoner. For å få glede av den økonomiske bistanden som fondet tilbyr, må man nemlig ha en stor, administrativ kapasitet.

Byråkrati på sitt verste
Med andre ord handler det om byråkrati. Det er dessverre ikke bare i forhold til Samhørighetsfondet de fattigste landene kommer til kort., det gjør de også i Strukturfondet. Dette fondet har til formål å sørge for økonomisk utjevning innen EU-området. Så mye som en tredjedel av EU-budsjettet går til Strukturfondet. Det er delt det opp i datterfondene Regionalfondet, Sosialfondet, Jordbruksfondet og Fiskerifondet.

Man tar feil om man tror at dette ikke angår nordmenn. Norge er gjennom EØS-avtale forpliktet til å forholde seg til og følge det samme regelverket for statsstøtte som i resten av EU/EØS-området. Norge er med andre ord med på å lage større forskjeller mellom fattige og rike i Europa, og det til tross for at følgende er og lese på regjeringens nettsider:

”EUs regionalpolitikk er en investeringspolitikk som har som mål å utjevne regionale økonomiske forskjeller og skape attraktive, innovative og konkurransedyktige regioner i alle EUs medlemsland. Politikken er et uttrykk for solidaritet med EUs mindre utviklede land og regioner. ”

De fattigste blir fattigere
Som nasjon uttrykker vi noen som helst form for solidaritet med EUs mindre utviklede land og regioner. De blir som en følge av EU sitt vanstyre bare fattigere og fattigere, og Norge er med på å finansiere uretten. Eller er det ikke urett at norske skattebetaleres penger går til de rikeste landene i EU, og ikke til de som trenger dem mest? Ordene på regjeringens nettsider, er en hån mot det norske folk.

I mellomtiden kommer tusenvis av rumenere til Norge for å søke lykken. Den kan man selvsagt gi dem, men en kan ikke hjelpe absolutt alle. Det er det bare en oppløsning av EU som union gjøre. Vi skal ikke glemme at den er bygget på markedsøkonomiske prinsipp, og følger man dem, vil det alltid være slik at de rike blir rikere fordi de fattigste blir fattigere.

Anna Kathrine Eltvik
Styremedlem i Hordaland Nei til EU

EU vil ha lovhjemmel til å sparke journalister

I en fersk EU-rapport, konkluderer man med hvor viktig det er å få kontroll over journalister og få mulighet til å dele ut bøter eller sparke dem. Til nå har ikke norsk presse informert om galskapen. Sover den?

Tradisjonelt sett har den fjerde statsmakt hatt i oppgave å følge med på de tre andre statsmaktene; kongehuset, den lovgivende (Stortinget) og den dømmende (domstolene). Dette for å sikre demokratiet, men også for å verne den personlige friheten. Pampene i Brussel beslutter ting som får følger i Norge, eksempelvis via EØS-direktiv. Det sier seg selv at pressen da også burde følge med på hva som skjer der, og i hvert fall når det handler om å innskrenke pressefriheten.

Et samfunn som ikke har et organ som overvåker og påtaler overgrep mot enkeltmennesker som blir begått av de tre andre statsmaktene, er et farlig samfunn. Går dette forslaget gjennom, ender EU opp med å bli et enda mer dominerende, sentralstyrt og folkefiendtlig organ enn det allerede er.
Engelske ”The Telegraph” sover heldigvis ikke. Avisen klargjør at toppene i EU ønsker å innsette forsamlinger i EU-land som får makt til å håndheve egne tiltak rettet mot media og mediafolk:
”…som for eksempel dele ut bøter, pålegge media å kringkaste eller trykke unnskyldninger, eller sparke journalister.”

Rapporten sier videre:
“The national media councils should follow a set of European-wide standards and be monitored by the Commission to ensure that they comply with European values.”

Nigel Farage, leder i UKIP. (Foto: Wikimedia commons)

Et totalitært samfunn?
Dette må på ingen måte forveksles med hva man kjenner som ”Pressens Faglige Utvalg”. PFU er et klageorgan opprettet av Norsk Presseforbund med formål å overvåke og fremme den etiske og faglige standard i norsk presse. Vi snakker om et organ hvor journalister selv ikke får noe og si. Vi snakker om et organ som skal se til at reportere ikke formidler noe som ikke EU liker.

Konservative Lord Justice Leveson skal være initiativtaker til forslaget. Som EU-tilhenger, liker han dårlig hvordan engelsk presse den siste tiden har gitt EU negativ omtale. Hans løsning ser altså ut til å være at man fjerner mediafolk som er kritisk til EU. Leder i ”United Kingdom Independence Party”, Nigel Farage, trekker i rent sjokk paralleller til George Orwells ”1984”.

For de som ikke vet det, er boken en dyster spådom om hvordan fremtiden kan bli, med et totalitært samfunn hvor praktisk talt ingen individuelle rettigheter finnes. Orwell skrev klassikeren i skyggen av andre verdenskrig, og var inspirert av blant annet det nasjonalsosialistiske Tyskland.

En tidligere justisminister fra nettopp Tyskland, er blant dem som har bestilt rapporten. Nå er han ikke akkurat en nazist, men maktovergrepet det hele kan ende opp i, begynte med hans penn. Det gjenstår å se om han klarer å legge Europa under seg ved hjelp av å bruke bare blekk.

EØS-debatten lar seg ikke gravlegge

De siste ukene har statsministeren, to statsråder, en LO-leder og flere forbundsledere forsøkt å legge EØS-debatten død. Når de ikke lykkes er det fordi EØS-maskinen fortsetter å overkjøre norsk demokrati og norsk arbeidsliv.

Nå venter vi på om høyesterett underlegger seg EFTA-domstolen i at Norge ikke kan pålegge betaling for diett og reise. EUs Jernbanepakke 4 pålegger anbud på persontransport og umuliggjør samling av NSB til et selskap.

ILO-konvensjonen
EUs nye helsedirektiv (pasientrettighetsdirektivet) lager et helsemarked på tvers av landegrensene, er en gavepakke til private sykehus og umuliggjør et oppgjør med stykkprisfinansiering. Forslaget til håndhevingsdirektiv vil gjøre viktige tiltak mot sosial dumping ulovlige. ESA tvang regjeringen til å endre lov om offentlige anskaffelser slik at de bare kan sikre minimumsbetingelser i utvalgte bransjer, ikke normallønn i alle offentlige oppdrag og anbud slik ILO-konvensjon 94 krever.

Slik skaper EU selv den voksende misnøyen med EØS-avtalen. Tillitsvalgte ser at det vokser fram et B-arbeidsliv med lavere standard på ansettelse, arbeidsbetingelser, pensjon og lønn. Flere og flere ser at denne utvikling ikke lar seg stanse innenfor de stadig trangere rammer som nye direktiv og EU-domstolens dommer medfører. Ledelsen i SV og SP har likevel latt seg presse av statsministeren til å love å legge EØS-avtalen til grunn for en ny rødgrønn regjering.

Fisk til EU
Det er ikke bare innenfor ovennevnte områder man bør følge med når det kommer til EØS. Harstad Tidende påsto på lederplass 13. februar at EØS-avtalen har vært viktig for å selge fisk til EU. Påstanden overser forskning om sammenhengen mellom tollsatser på fisk og omsetningsvolum. To tunge undersøkelser gjort ved Norges fiskerihøgskole i Tromsø (2006 og 2011) dokumenterer og konkluderer med at EØS ikke er «et være eller ikke være» for eksporten.

Noen innbiller seg at EØS er et kompromiss mellom ja- og nei-siden. Det er å ta veldig feil. Da Gro Harlem Brundtland i sin tid trumfet gjennom EØS-avtalen, fikk hun den gjennom mot løfter om at viktige samfunnsområder ikke skulle berøres av avtalen. Begrepet «skrift i sand» kommer sjelden bedre til sin rett, være seg alkoholpolitikk, arbeidsliv, fiskeripolitikk eller distriktspolitikk.

Meningsmålingene forteller oss at en del mennesker tror løsningen ligger i å gå over til Høyre.
Sannheten er at hverken H eller Ap stusser på å la EØS-direktiv og EU-pamper diktere fra sine kontor i Brussel. Det er i den sammenheng skremmende å tenke på hvor mye skade landets to største parti har påført og vil komme til å påføre Norge.

Europautredning uten troverdighet


Europautredningen la i januar frem NOU 2012:2 Utenfor og innenfor – Norges avtaler med EU. Kapittel 16 handler om arbeidsliv, og flertallet av akademikerne i utvalget konkluderer med at deltakelsen i EUs indre marked har æren for oppsvinget i norsk økonomi. Dette er merkverdig.

I utredningens mandat heter det at utvalgets arbeid skal være forskningsbasert og ledes av forskere med høy faglig troverdighet. Har de kan hende ikke fått med seg at vi gjennom EØS-tilknytning har sluttet oss til et markedsliberalt system med mange fallgruver? Det er som om økende inntektsforskjeller, finansielle kriser, segmenterte arbeidsmarkeder og skyhøy arbeidsledighet har gått dem hus forbi.

Utvalgets flertall ser heller ikke ut til å la seg affisere av at arbeidstakerorganisasjoner har gitt uttrykk for sterk skepsis til både EU og EØS, men påstår at EØS-avtalen har bred støtte fra arbeidslivets parter. Faktum er at EU/EØS til stadighet kommer med direktiver og EU-dommer som er i strid med landsomfattende tariffavtaler. Selv ikke LO-kongressens vedtak i 2009 om utredningen av EØS-avtalen nevnes, og en slik lemfeldig og selektiv bruk av kilder gjør at man absolutt kan stille spørsmålstegn ved utvalgets status som forskningsbasert.

Påstandene om at EØS-avtalen har sørget for at norsk arbeidsliv i perioden 1994 og til i dag har utviklet seg positivt, er også betenkelig. Gode vilkår for norsk økonomi, sysselsetting og arbeidsinnvandring kan utvikles også med andre tilknytningsformer. Alle som har fulgt litt med, vet dessuten at EØS-tilknytningen har ført til at EU har styrt rettighetsutviklingen i Norge, mens selvstendig norsk reformarbeid stoppet opp rundt 1990 da Syse satt med makten.

Sist men ikke minst, påpeker Dag Seierstad at det ikke har gått like godt i de fleste EU-land som har deltatt i det indre markedet. Det at Norge har en bedre utvikling enn EU, har meget mulig mer å gjøre med særtrekk i vårt eget land enn allmenne trekk via deltakelse i det indre markedet. Oljerikdommen, konkurransefortrinn bygd på en del sterke næringsmiljøer og fortrinn knyttet til norsk arbeidslivsinstitusjoner har nok vært av særlig betydning.

Det ser utvilsomt ut som om mindretallet og Seierstad har best grep om virkeligheten, og derfor er det på sin plass å etterlyse den høye, faglige troverdigheten som utvalget skulle ha som rettesnor. Det er ikke dokumentert at EØS-avtalen er en hovedårsak til den gode utviklingen i norsk arbeidsliv og norsk økonomi siden 1994. Utvalget har dessuten underkommunisert EØS-avtalens betydelige utfordringer for norsk arbeidsliv og den norske modellen.

Anna Kathrine Eltvik
Styremedlem i Hordaland Nei til EU

Achtung! Festung Europa i anmarsj!


Aftenpostens økonomiredaktør, Ola Storeng, gikk i november i fjor ut og advarte om at det såkalte fredsprosjektet EU undergraves av en valuta som skaper motsteninger mellom mennesker og stater i Europa. Når man i tillegg vet at Norge som en følge av Schengen-avtalen har stilt med væpnet, norsk personell ved den gresk-tyrkiske grensen, så bør man slutte å innbille seg selv at EU har edle hensikter i spørsmål knyttet til fordeling av ressurser og makt.

Nordmenn har i to folkeavstemninger sagt nei til medlemskap i EU. Likevel er det slik at Norge har sluttet seg til en rekke byrå; Frontex, Eurojust, CEPOL og EASO, hvor en i praksis har gitt full råderett over norsk justispolitikk til ulike organ i EU-systemet. På den måten har Norge som en selvstendig stat blitt spilt ut på sidelinjen i viktige spørsmål som vi før hadde råderett over selv. Dette er ikke bare med på å gi et demokratisk underskudd, men det fører oss også ut på veier som vi overhodet ikke vil tråkke på.

Hvor mange nordmenn som har sagt nei til EU som for eksempel vet at vi i perioden 2007-2013 bidro med 329 millioner kroner til Yttergrensefondet, og på den måten gjør det økonomisk mulig å drive med systematisk brudd på menneskerettigheter?

At mange av disse fattige menneskene rømmer sine hjemland fordi EU i kraft av uetiske handelsavtaler tvinger dem til å velge mellom sult, krig eller flukt, snakker man ikke så høyt om. Middelhavet holder på å bli en massegrav for asylsøkere, men det ser ikke ut til å spille noen rolle for hverken Merkel eller Sarkozy – så lenge Festung Europa består.

Ved å bli fullverdige medlem av EU, ville Norge hatt en ussel prosent stemmerett. Vi måtte også godtatt at EU sine beslutninger sto over norsk lov. Det eneste riktige nå er ikke bare å fortsette å si nei til EU, men det er også å se på alternativ til EØS. Både Sveits og Canada som er sammenlignbare land for Norge, har klart å bevare sin nasjonale integritet i mye større grad enn hva vi har. Hele 75 prosent av alle nordmenn sier i dag nei til medlemskap i EU. Stoltenberg og Gahr Støre burde snarest vise at de tar dette på alvor, og ikke på arrogant vis presse gjennom ting som folket for lengst har sagt at de ikke vil ha. Norge ble frigjort i 1945, la da Norge forbli frigjort!

Nei til EU: Landskonferanse og studiesirkel


Nei til EU inviterer til konferanse på Litteraturhuset i Oslo (Wergelandsvn. 29) 17. mars kl. 09.30-16.30 og setter EØS-avtalen på dagsorden. Man finner mer informasjon på NTEU sine nettsider, og det er ikke for sent å melde seg på.

Mandag 19. mars er det studiesirkel i Bergen om alternativer til EØS. Hordaland NTEU er arrangør, og tid og sted er kl 1630 – 1830 i Øvregaten 25 (samme inngang som SV har partilokaler).

Ønsker man å være medlem av NTEU, kan man gjøre det på en rekke måter, blant annet via sms:

  • Send og navnet ditt til 2090. (Første året koster det bare kr 150.)

Ungdom mot EU koster kr 50 per år. (Aldersgrense 30 år.)
Studenter mot EU koster også kr 50 per år.

Hvorfor nei til EU?


Undertegnede ble nylig valgt inn i styret til Hordaland Nei til EU, og blir av flere spurt hvorfor jeg synes denne kampsaken er viktig. Noen ser ut til å være mostander fordi grensene åpnes for “all slags pakk” som kan hyte seg hjem dit de kommer fra. Selv tar jeg avstand fra slik type retorikk, og er motstander fordi jeg synes lokal og desentralisert medbetemmelsesrett er viktig.

Det er fint lite som er desentralisert og demokratisk med EU:

Miljømessig er det heller ikke mye å rope hurra for. EUs ønske om økonomisk vekst fører til sentralisering og stordrift. Det leder til overforbruk av ressurser, økt transport og forurensning.EU er for lite for de store, globale miljøproblemene, og for stort for de lokale.

Nei til EU ønsker at Norge fører en mer aktiv politikk ovenfor EU, og legge ned veto mot EU-direktiv som er skadelig for personvern, helse, miljø og velferd. Bare vikarbyrådirektivet er alene grunn nok til å forstå hvorfor en ikke bør gå med på å la seg styre av hva den europeiske politikerelite beslutter bak lukkede dører i Brussel.