Viser arkivet for stikkord nettvett

Grumset i folkedypet

Bjørnar Bergem og Sturla Haugsgjerd skrev fredag 15. mars en kronikk i Dagbladet som er verd å skrive noen ord om. ”Kommentarfeltarbeiderklassen” tok for seg nettbøller, og hvordan det er positivt at informasjonssamfunnet har fått frem grumset i folkedypet.

Vel og merke om man stiller seg bak begrep som ytringsfrihet. I kommentarfeltene slipper nemlig alle de som ikke får komme på tv eller radio til.

Det er bare et problem med denne fremstillingen. Den hevder at det bare er enkle folk som lirer av seg de mest hatefulle ytringene, med andre ord folk uten verken utdannelse eller dannelse. Sånn er det ikke. Det finnes dessverre mange folk ”riktige” bøker i bokhyllen som er i stand til å inneha meninger som best hører hjemme på Vigrid sitt julebord.

Å forklare dette, blir litt som da Kvinnefronten i sin tid måtte foreta et større ideologisk ryddearbeid for å forklare at en horekunde eller voldtektsmann ikke er en utslått arbeidsledig drikkfeldig stakkar, men en vanlig yrkesaktiv mann med barnesete i bilen. Det er så deilig å stigmatisere en gruppe, så slipper man å ta inn over seg at drittsekkene finnes i eget nabolag.

Bergem og Haugsgjerd tar heldigvis for seg kronikken som Marie Amelie sin kjæreste og samboer, Eivind Trædal, skrev i 2011. ”Søppelmennesker” beskrev hvordan en mann på vandring i Grünerløkkas gater uprovosert skriker ukvemsord til fire skremte jenter i skaut. De skriver:

Hvis den radikale venstresida virkelig var interessert i å mobilisere folket, er det nettopp denne type personer de burde sikte seg inn på.

Dette er et godt poeng. Fremfor å gå på de samme, trendy kaféene hvor de samme, politisk korrekte menneskene helg etter helg sipper til vin eller en trendy kaffetype, burde man henge på brune puber eller ta en tur på et sted hvor man spiller og følger med på V75. Det er der man finner en del av arbeiderne man sier at man går til kamp for. Det er der det kan være bruk for å plante motforestillinger til et verdensbilde som er alt annet enn balansert.

Oppegående som både Bergem og Haugsgjerd virker, nevner de ikke noe om hvem som utgjør en stadig større andel av den såkalte arbeiderklassen. Paradoksalt nok er det de samme innvandrerne som må lese ting som ”steng kloakken” i kommentarfelt på selvstyr, som må ta drittjobbene i Norge som ingen andre vil ha.

Senest 4. mars gjorde produksjonssjef i Rolls Royce, Dennis Hilmarson det klinkende klart for NRK at Haram ville stoppet uten innvandrere:

– Å drive fabrikken her uten arbeidsinnvandrere, ville vært som å spille fotball med én mann utvist hele kampen og ti venstrebeinte spillere.

Da kan man i sannhet lure på hvor riktig begrepet ”kommentarfeltarbeiderklassen” er. Man finner den neppe i Haram i hvert fall.

Mer mobbing på skoler i Bergen


Det kommer frem i Tilstandsrapporten for Grunnskolen i Bergen at det har blitt mer mobbing på skolene i Bergen kommune. Mobbing kan lage varige, psykiske arr, så det bør man ta ad notem.

Vi i Rødt synes at det i tillegg til de tiltak som er foreslått, bør vektlegges hvordan man skal vise nettvett og bruke sosiale media. Stadig yngre mennesker får disponere både mobiltelefon og Facebook-konto, og det er liten tvil om at dette er problematisk. Barn og ungdom forteller at det er spesielt mye mobbing og uthenging på disse arenaene, og det er ønskelig at fokusering på nettvett og klok bruk av sosiale media skal få en så sentral plass som mulig i tiltaksplanen.

Rødt kan dessverre ikke stille i KOPP (Komite for oppvekst) førstkommende torsdag, og det er da andre vara fra SV som stepper inn.

Forhåpentligvis vil SV foreslå at alle skolene i Bergen kommune pålegges å kjøre nettvettkampanjer på skolen i første uke etter skolestart og første uke etter juleferie.

Dette er tema som må friskes opp i, ettersom det er massiv bruk av både mobiler og Facebook både på skoleområder og andre arena. Det å tilegne seg godt nettvett vil dessuten gi gevinst i annen sosial samhandling.

Vil andre redaktører gjøre som Anders Nyland?


Det er ganske vanlig å delta i debatter på internett i dag. Det som ser ut til å ikke være utbredt i like stor grad, er folkeskikk. Når man sitter bak en skjerm og tusenvis av meter i luftlinje ligger mellom deg og en du debatterer med, kan det være fristende å være frekk.

Vedkommende som eventuelt irriterer deg, ser deg jo ikke. Dessuten kan du bare slå av pc’en når du har lirt av deg ditt, og gå din vei. Du slipper å gjøre opp et regnskap. Det er ytterst sjelden noen går til politiet og anmelder personer for sjikanering, trusler og trakassering hvis man er utsatt for det i den digitale nettverdenen.

De forskjellige avisene som er redaksjonelt ansvarlig for det som skrives i ymse nettdebatter, lar også en del passere. Det er slettens ikke slik at nettbøller resolutt blir utestengt fra elektroniske debattsoner hvis de går for langt. Da er det ikke rart at stemningen er som den er rundt omkring.

Aller verst er ofte de anonyme nettbøllene. Jørund Hassel, en kjær debattvenn, skrev for et år siden et debattinnlegg i Origo-sonen “Meninger” som het Problemet med anonyme, bøllete debattanter på Origo!. Paradoksalt nok, dukket flere anonyme nettbøller opp akkurat her, og de hevdet alle som en at det burde være en selvskreven rett å ikke stå frem med fullt navn.

Bergensavisen har heldigvis bestemt seg for å ikke høre på dem. Fra og med 1. september er det ikke lenger mulig å delta anonymt i debatter på nettsidene til BA. Sannsynligvis vil debattklimaet bli bedre på den måten, eller hva tror du?

Aner ikke hva barna gjør på nettet


Det sto nylig i VG at en av tre foreldre vet om venner av sine barn som er utsatt for mobbing og sjikane på nettet. De har inntrykk av at det er verst i ungdomsskolen. Så godt som alle barn bruker internett daglig, og det er mest populært å bruke Facebook, YouTube og MSN. Hele seks av ti barn har egne profiler på et eller annet sosiale medium. Det blir krøll av sånt, og langt fra bare snabelkrøll.

Når mobbing skjer på arenaer som skole eller idrettsarenaer, kan man som voksen føre en viss kontroll. Så lenge rutiner og rammer er gode nok vel og merke. Det blir verre når mobbingen skjer i sosiale media, for det er kategorisert som en privat sfære. Foreldre som sjekker hva barna driver på med på nettet, blir kalt for spioner, sniker og det som verre er. Da er det viktig å huske på at tillit er noe man må fortjene, ikke noe som kommer av seg selv.

Ikke lurt å unnvike problemstillingen
Nesten ni av ti foreldre mener at mobbing på nettet bekjempes med gode holdninger blant barn og voksne, men undersøkelsen avslører samtidig at verken voksne eller barn tar initiativ til å snakke om god nettoppførsel hjemme. Vil en komme i posisjon til å snakke om nettvett og gjensidig tillit, så må de voksne sitte seg i førersetet og ta styringen. Å unnvike en viktig problemstilling når det kommer til barn, er aldri lurt.


Billedtekst: Selv om det er aldersgrense på Facebook, er det stadig flere barn på bare ti år som er medlem der.

Godt nettvett viktig
I vår verden er prinsippet om personlig frihet viktig, men at det er så liten voksenkontroll innenfor ovennevnte arena er intet annet enn farlig. Hva gjør du når din 12-åring utgir seg for å være 16 og avtaler å treffe en gutt på 17 som hun ikke aner hvem er? Hvor er du når din 15-åring sitter og gråter fordi han nettopp har fått de mest krenkende meldinger du kan tenke deg fra klassevenner? Man kan rett og slett ikke si til de yngste at de skal få administere sin personlige frihet i sosiale medier på egne premisser uten at de har utviklet en skikkelig god porsjon med nettvett.

Er ditt eget barn en som mobber?
Sist men ikke minst er det kanskje en ide å finne ut om du har et barn som mobber andre – være seg i skolegården eller gjennom sosiale medium. I følge psykolog Reidar Thyholdt krever mobbende atferd sosial intelligens godt over gjennomsnittet, fordi man må være i stand til å manipulere relasjoner. Skal man få slutt på mobbing som fenomen, må man gi rammer til de som mobber, ikke bare til de som mobbes.


Billedtekst: Norske barn er på nettpornotoppen. Tidlig eksponering av slikt, er ikke bra.