Viser arkivet for stikkord nrk

Private blir rike på barn i nød

Allerede i 2013 gjorde barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne det klart at hun ønsket flere private aktører inn i barnevernet. To år senere, kan man trygt konstatere at hun har fått det som hun ville. Barnevern har blitt god butikk.

Butikken er så god at private aktører har tjent flere hundre millioner kroner på sin virksomhet. Nær halvparten av alle institusjonsplasser i barnevernet er private. Sju aktører Aftenposten har kartlagt har tjent 550 millioner kroner på fem år. I november 2014 kunne man i avisen lese:

«Alt fra fond i London til den styrtrike Wallenberg-familien i Sverige har skjønt at det er penger å tjene på norsk barnevern. Store utenlandske konsern har de siste årene inntatt Norge.»

Det hjelper ikke at Kjell Arne Gjeitrem, en av gründerne i Tiltaksgruppen, bedyrer at det aldri var meningen å bli rik. I dag har en ligningsformue på over ti millioner kroner. Selv om man er for lønnshopp for dyktige barnevernspedagoger, blir dette vanskelig å svelge.

I 2013 kjøpte Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet institusjonsplasser for 1,3 milliarder fra det private. Det utgjorde 46 prosent av alle utgifter til institusjonsplasser, og tallet har vært økende de siste fem årene (kilde: Aftenposten). 288 av landets kommuner har svart om bruken av private firma til saksbehandling av barnevernssaker. Av disse oppgir 54 % har brukt eksterne saksbehandlere og ikke kommunale (kilde: NRK). Tendensen viser at bruken bare har økt de fire siste årene. Det er mange som synes dette er galskap.

Statssekretær Terning svarte på dette innlegget i BA 12. februar.

Jussprofessor Sverre Blandhol advarer barnevernet mot å bruke private barnevernskonsulenter. Han frykter med rette at kommersielle firmaer anbefaler sine egne tjenester i oppfølgingen av barna i nød. Kommunene står tilbake uten kontroll, og habiliteten flakser raskt ut vinduet. Hvem skal egentlig kvalitetssikre tjenestene når bukken så til de grader er satt til havresekken? Det er ikke rart at han får støtte fra professor i offentlig rett, Kristine Sandberg. Hun har rett i at rettssikkerheten svekkes.

Barn skal ikke være prisgitt den hjelpen som kommersielle interesser kan tilby når de er i nød. Det er det som skjer når kommersielle interesser får påvirke vedtakene om hva som skal skje med barna, og i tillegg får beslutte at de skal putte «overskudd» i egne lommer fremfor å hjelpe flere barn.

Hver eneste krone som bevilges til barnevern, bør gå til barna! Når det står hundrevis av barn i kø for å få hjelp, bør skattebetalernes penger i hovedsak gå til dem og folk i den offentlige førstelinjen – ikke til folk som skamløst tjener seg rike på samfunnets mest sårbare mennesker.

Sekstimersdag krever mot og vilje

Innføring av sekstimers arbeidsdag vil komme til å kreve mot og vilje. Like mye mot og vilje som da åttetimers arbeidsdag ble innført i 1919. Også da var det mange som stilte seg negative til konseptet om at mennesker skulle jobbe mindre og bestemme mer over sin fritid. Det er på tide å våge og vinne.

Ved at forbruksveksten bremser kraftig opp, snakker vi om en enorm miljøgevinst. Sentrumspartiet Miljøpartiet De Grønne har forstått det som SV, Rødt og mange i AP har snakket om lenge. Hvis vi alle jobber litt mindre, vil det bli mindre penger til økt forbruk. Det er forbrukergalskapen som må ta skylden for de menneskeskapte klimaendringene vi ser i dag.

Tredobling av forbruk
I NRK-dokumentaren ”Kampen om tiden”(fra 1. april 2014), sier samfunnsøkonom i Statistisk Sentralbyrå, Erling Holmøy, at det er økonomisk mulig at vi i 2016 jobber mindre enn nå, samtidig som forbruket dobles. For at dagens velferdsordninger skal kunne videreføres, befolkningens arbeidstid reduseres til seks timer dagen, handlingsregelen følges og befolkningen eldes, må skattesatsen økes med 12 prosentpoeng. Holmøy poengterer at vi ville komme til å ha en tredobling av vårt forbruk, om arbeidstiden forble den samme. Det er verken nødvendig eller forsvarlig å doble eller tredoble dagens forbruksnivå.

Stein Erik Hagen synes det er verd å prøve sekstimersdag. Foto: Wikipedia

Innen 2050, er det forventet at jordens befolkning har økt fra 7 til 9 milliarder mennesker. Man behøver ikke være økonom i SSB for å skjønne at det ikke vil gå om alle mennesker tredobler sitt forbruk, men det kan hjelpe godt på å være svensk professor med peiling på internasjonal helse. Berømte Hans Rosling har de siste årene formidlet i de arena han kan, at hele 80 % av jordens befolkning kan lese og skrive. Det alene forteller oss at vi ikke lenger kan belage oss på å fortsette å leve godt på at andre mennesker lever i både ekstremfattigdom og kunnskapsløshet. I takt med økt kunnskap, hever også de fattigste sin levestandard. Og det er flott. Men hvordan går det om 9 milliarder mennesker driver like mye rovdrift på jordkloden som vi i Vesten har gjort lenge nå?

Stein Erik Hagen
Svaret er nedslående. Løsningen på problemet er ikke å sette inn tiltak mot at klodens fattigste skal få et bedre liv. Løsningen er å se på eget forbruk og starte med seg selv. Det vil kanskje overraske flere, men milliardæren Stein Erik Hagen støtter LOs forslag om å starte forsøk med sektimersdag. Allerede i 2005 sa han følgende til Dagens Næringsliv: ”Ja, jeg synes det er verdt å gjennomføre forsøk med 6-timersdagen. Bare på den måten får vi vite om det kan ha noe for seg, eller om det blir for dyrt.”

Noen forsøk med sekstimersdag har man allerede hatt. I siste halvdel av 1990-årene, ble det satt i gang tre temmelig like sekstimersdagsforsøk i Stockholm, Helsinborg og Oslo. Forsøkene omfattet for det meste kvinner i hjemmetjenesten, på sykehjem og i barnehager. Arbeidstiden ble kortet ned, men lønnen var uendret. Timene som gikk tapt, ble helt eller delvis erstattet med nyansettelser.

Hva forsøkene viser
Forsøkene viste at færre ble plaget av mental eller fysisk utmattelse, og færre ble plaget av smerter i nakke- og skulderområder. Mange rapporterte også at de sov bedre. Forskerne konkluderte med at det sannsynligvis hang sammen med at stresspåkjenningen i dagliglivet ble mindre når arbeidsdagen var kortere. Menn som før de begynte forsøket hadde uttalt at de var negative til å jobbe mindre, hadde snudd. Det ga dem stor mening i livet å være mer sammen med familie og venner.

Skjermdump fra forskning.no.

I 2009 innførte Tine Heimdal i Trøndelag sekstimersdag. To år senere kunne Aftenposten fortelle at sykefraværet har gått ned, produktiviteten har gått opp, og de ansatte føler at jobben gir ny mening. Produktiviteten, som skulle økes med 20 prosent for å kompensere tapt arbeidstid, økte med 30 prosent. Det gikk ikke ut over kvaliteten, og både ledelsen og de ansatte betegner ordningen som en suksess, og de bruker ordningen den dag i dag.

Omsorg er verdiskaping
Reformen er interessant ut fra et feministisk perspektiv også. Margunn Bjørnholt, seniorforsker ved Policy and Social Research AS, savner at dagens økonomer ikke tar med ulønnet arbeid (uformell sektor) i sine beregninger rundt den. Ikke bare skal det produseres varer, men barn, maskiner, relasjoner og miljø trenger omsorg og pleie. I motsetning til ideen om at mennesket er en isolert aktør som bare tenker på seg selv og maksimerer sin egennytte, tar feministisk økonomi utgangspunkt i at mennesker er sosiale og økologiske.

Bjørnholt får støtte fra samfunnsøkonom Julie Aslaksen fra SSB, som poengterer at gratis omsorgsarbeid absolutt er verdiskapende for samfunnet. At barn får nødvendig omsorg og oppfølging er en forutsetning for at de kan bli gode arbeidstakere, ledere, politikere og blant annet bidra til den formelle økonomien.

Seks timers arbeidsdag er et god tiltak i kampen for likelønn. Færre kvinner vil jobbe ufrivillig deltid, og flere kvinner vil velge å ta seg fulltidsjobber. De får likevel nok tid sammen med barna. Det er kanskje det viktigste poenget av dem alle.

Det er ikke økt forbruk og mer luksus som er nødvendig for folk flest. Det er det kvalitetstid med dem som vi er aller mest glad i som er. Og så er det greit å bo på en klode uten stadige, menneskeskapte miljøkatastrofer mens vi gjør det.

TV2 og NRK: Vi vil ha mer fokus på familievold i valgkampen 2015

På verdensbasis fører i følge FN vold mot kvinner i alderen 15 til 44 år til flere dødsfall enn kreft, malaria, trafikkulykker og krig til sammen. Dette faktum gjør vold mot kvinner til et av verdens aller største helseproblem, om ikke det desidert største.

Vold i nære relasjoner, impliserer ofte barn. Barneombud Anne Lindboe ser alvorlig på at det ikke blir gjort undersøkelser av barn som er utsatt for overgrep, og etterlyser mer samarbeid mellom helse- og justisvesenet. Det er helt avgjørende for de barna det gjelder at de får den hjelpen de trenger.

I 2013 satt ikke verken TV2 eller NRK av en eneste kveld under valgkampdebattene til å snakke om vold i nære relasjoner, og det til tross for at det er et av de desidert største helseproblemene som finnes. Det er vi mange som har sett oss lei på, og vi ønsker med dette å komme med en innstendig oppfordring:

La 2015 bli året da både TV2 og NRK setter av plass til dette tema under sendingene i forbindelse med kommunevalget. Mens kvinner og barn bankes gule og blå eller utsettes for seksuelle overgrep, legges flere av landets krisesentere ned. Liv går på denne måten tapt. Det er nødvendig med øyeblikkelig handlekraft og gode tiltak for gjøre noe med det alvorlige problemet, og det har TV2 og NRK makt nok til å påvirke.

Signer her om du ønsker å be rikskanalene TV2 og NRK om mer fokus på familievold under valgkampen i 2015. Underskriftene blir levert til NRK og TV2 24. november, dagen før den internasjonale dagen mot vold mot kvinner.

Minst innvandring gir mest vold


BILLEDTEKST: Tallinn er den byen i Europa hvor det skjer flest drap. Der er den fremmedkulturelle innvandringen meget lav, men andelen av fattige er høy. (Foto: Wikimedia Commons)
______________________________________________________________________________
NRK sine nettsider, kan man under overskriften Innvandringsmytene – overdrivelser eller harde fakta finne meget interessante opplysninger. De som mener at integreringen har vært mislykket, vil for eksempel kunne lese at 87 % av dem som hadde plikt og rett til norskopplæring, hadde gjort dette innen tre år i januar 2013. Man må imidlertid lese britiske The Guardian for å finne ut at innvandring som fenomen ikke gir mer kriminalitet.

I en undersøkelse foretatt av United Nations Office on Drugs and Crime (UNODC), kommer det nemlig frem at det er i land og byer i Europa med minst innvandring det er høyest drapsrate. Tallinn, Minsk og Chishinau, har alle størst innvandring fra sine naboland, mens de som er såkalt fremmedkulturelle i disse landene, utgjør en forsvinnende liten andel.

I Vest-Europa, ligger Amsterdam dårligst an. I 2005 var 80,9 % av befolkningen etniske nederlandsk, 2,4 % indonesisk, 2,4 % tysk, 2,2 % tyrkisk, 2 % fra Surinami (tidligere nederlandsk), 1,9 % marokkanske, 0,8 % fra De Nederlandske Antiller. Man snakker altså ikke om en voldsom andel ikke-vestlig innvandring.

Det kan man gjøre om man snakker om London. Dette er en by hvor det snakkes over 300 forskjellige språk, og bare 44,9 % av befolkningen er etnisk briter. Drapsraten der er på 1,6 pr 100 000 innbyggere, mens den til sammenligning er 4,4 i Amsterdam og 7,3 i Tallinn.

Izra Zariat sier følgende i sitt intervju med NRK hvor man tar for seg innvandringsmytene:

«Ifølge innvandringsstatistikken er jeg også en innvandrer, selv om jeg er vokst opp blant Norges fjell og daler. Selv om jeg har gått på norsk skole, har norske venner og prater norsk som nesten mitt morsmål, allikevel er jeg fortsatt innvandrer. Når blir jeg norsk? I Pakistan er jeg utlending fordi jeg oppfører meg og gestikulerer på norsk vis, i Norge er jeg utlending fordi jeg ser sånn ut, men bare til jeg åpner kjeften og motbeviser det med å prate flytende bokmål…

…Selv om jeg er norsk, gir det en liten knekk i identiteten min når jeg får høre at innvandrere er til bry, da særlig de som er en sterk ressurs for landet også er en byrde»

Izra, det er ikke du som skal beklage. Det er det alle politikere, mediafolk og rikssynsere som har spredd falsk informasjon som skal gjøre. Tallenes tale er nemlig klar; vi kan begynne å feie for egen dør før vi peker på andre.

Brød, bibel og bistand


Tirsdag 8. januar starter dokumentarserien ”Den gode viljen” på NRK. I fem episoder tar den for seg norsk bistandshistorie, og den bergenske regissøren Lars Petter Gallefoss er med sitt solide verk garantert å skape politisk agenda.

Undertegnede har fått en sniktitt. I første episode spør han om vi skader mer enn vi hjelper, og viser eksempler på både skade og hjelp. Man får høre Suma Kaare, leder for MS Utviklingssenter i Tanzania, som sier at bistand over tid, skaper en avhengig og svak nasjon.

Anders Langes Parti, forløperen til FrP, fikk pengestøtte fra aparthedstyret i Sør-Afrika på 1970-tallet, noe som er tydelig å se i hans partiavis. Norge ga fra 1974 støtte til ACN og Nelson Mandela, og det ble utslagsgivende for dem som kjempet for frihet og demokratiske rettigheter.

Løse egne problem
Man får også høre James Shikwati, direktør i IREN (en tenketank), si at det er to måter å se effekten av bistand i Kenya på:
- Den første er hva man kan fange på film, kanskje en bygning, kanskje en motorvei eller skole. Men det er også det man ikke kan feste på film, nemlig hvordan det påvirker kenyanernes måte å tenke på. De begynner å vente på at andre mennesker fra andre steder enn Kenya skal løse problemene i Kenya. Det beste er om nasjonen løser sine egne problem.

James Shikwati har skrevet artikler blant annet for The Times, The Guardian, The Wall Street Journal, The Business News og The Washington Post.

Shikwati sin bakgrunn som liberal og høyrevridd, er viktig å vite om. Vi snakker om en mann som mener at Afrika vil overvinne fattigdomsproblemene ved å omfavne de frie markedskrefter. Vi snakker også om en mann som er velutdannet, privilegert og som har til salt i grøten. Den er en fordel at man som seer evner å tenke kritisk, selv om det er en afrikaner som sier at det er feil å gi land i hans verdensdel bistand.

Ikke ensidig bilde
Gallefoss tegner på ingen måte et ensidig bilde av bistandshistorien til vår nasjon. Norge har siden 1952 gitt bort 400 milliarder kroner for å løse kriser og redde liv. Det handler om den gode viljen og den vanskelige virkeligheten. For femti år siden kom man til hjelpetrengende med bibel i en hånd og brød i en annen.

Misjonæren Liv Haug gjorde mye bra i Peru. Senere ble hun både ordfører og fylkesordfører for 200 000 mennesker der.

I Afghanistan kom vi i 2001 først med bombefly og soldater, og deretter med et krav om å leve etter vestlige verdier for å få bistand. Det er sånn sett på sin plass at andre episode heter ”Verdieksportørene”.

Vestlige verdier representerer mye mer enn bare edle ideal som likestilling, demokrati og barnerett. Vestlige verdier representerer i dag også et forbrukersamfunn hvor mennesker stadig vekk jakter større, materielle rikdommer enn de allerede har.

Diktator Museveni fra Uganda skulle ikke fått penger…

I eksempelvis okkuperte Vest-Sahara, eksporterte nylig Jebsen-rederiet Gearbulk fosfat som tilsvarer 15 ganger mer i verdi enn hva Norge gir i årlig nødhjelp til saharawiske flyktninger, og utenfor samme kystområde driver EU med rovfiske som strider med internasjonal lov.

I episode fire som handler om Statoil i Angola, tar man heldigvis for deg dobbelmoralismen. Den finnes så absolutt, la det ikke være tvil.

…men disse spebarna på Haydom sykehus i Tanzania ville ikke klart seg uten.

Lastebilsjåføren Ingar Kvia, fiskeren Amitri Abotoo, feministen Miria Obote, misjonæren Liv Haug og flyktningen Abu May Matowu kommer til å gjøre inntrykk på oss som velger å følge med på serien. Det vil også fredsprofessor Johan Galtung og hans kloke betraktninger gjøre.

Da gjenstår det bare å håpe at debatten som vil følge, blir verdig og god. At noen av pengene man har gitt, har gått til diktatorer og mennesker som ikke burde hatt det, er ikke det samme som at bistandsbudsjettet må bort.

  • Man kan finne mer informasjon om Gallefoss sin dokumentar på Facebook.

Norske redaktører tar ikke ansvar


Morten Rostrup fra «Leger uten grenser» gikk 30. juli ut i BT og gjorde det klart at han hadde fått nok av tullesakene i media som skygger for krisene ute i verden. Han dukket ikke opp for tidlig.

I sommer har det nemlig vært virkelig ille. Ser man på nyhetene som serveres av nyhetsredaksjonen i NRK, lurer man med jevne mellomrom på om Norge Rundt har fått nye sendetider. Kikker man på TV2 sin Nyhetskanal, er det ikke stort bedre.

Mitt Romney i Israel
Det er rikelig å formidle som den norske seer både har interesse og nytte av. Se bare til USA. Der har nå tre millioner mennesker mistet sine hjem, samtidig som deler av deres skattepenger går til å finansiere billige boliglån for israelere som bosetter seg på palestinske, okkuperte landområder. Alt mens den republikanske presidentkandidaten Mitt Romney under sitt besøk i Israel, nylig lovde statsminister Benjamin Netanyahu full støtte ved et eventuelt angrep mot Iran. Hvorfor gis ikke disse sakene større plass? Er det ingen som har planer om å følge vanviddet opp?

Redaktørene har som Rostrup poengterer mye makt, og de burde se og bruke den mer ansvarlig og kritisk enn de gjør. Dette gjelder i stor grad flere av landets største aviser også, det er ikke bare fjernsynskanalene som har sviktet. Det er på ingen måte ikke rart at «Leger uten grenser» tyr til underskriftkampanje mot landets redaktører.

Bredde lot vente på seg
Først den siste tiden, har man kunnet lese reportasjer i aviser som legger frem den andre siden av saken når det kommer til debatten om romfolket. Vi snakker om en folkegruppe som har blitt diskriminert i over tusen år, og likevel kom flere redaktører ikke til fornuft før folkedrapsretorikken kom til syne i flere digitale kommentarfelt. Først da ryddet man saker om flått, brunsnegler og kjendiser bort til fordel for mer bredde.

Journalist i BT, Christina Pletten, leverte 25. juli en viktig reportasje om rumenske Ramona fra Bengesti. Hun fikk på lettfattelig vis frem at romfolk fortjener å bli behandlet som individer – ikke folkegrupper bestående av skitne tiggere og kjeltringer. Analfabete, lille Ramona (31) tigger utenfor Kløverhuset for å få penger nok til hennes kroniske skjoldbruskkjertelsykdom. Aller helst ville hun tatt strøjobber innenfor brodering. Hjemme i Bengesti snakker alle om hvor flink og fingernem hun er. Noen burde gitt Pletten denne reportasjejobben før.

Sløver ned folk med vilje?
Folk har ikke vondt av flere og lignende historier. Som Rostrup sier i intervjuet med BT, etterlyser hele 70 % av folket mer seriøse reportasjer. Man lar landets redaktører slippe billig unna om det er nok for dem å vise til at det er sex og kjendisstoff som selger. Den fjerde statsmakt synes kan hende at det er viktigere å selge aviser om pupper og lår enn å opplyse folk via grundig og undersøkende journalistikk? Det er som om de borgerlige maktfolka bak mediagiganten Schibsted med overlegg har gått inn for å sløve folk ned.

Det er det på høy tid å gjøre noe med. Om det ikke er alle som er rause nok i sine hjerter til å bry seg om de største sult- og tørkekatastrofene, så har likevel de fleste nordmenn skjønt at det som skjer ute i verden påvirker vår egen hverdag. Da hadde det vært en fordel å vite hva som skjer der.

Media og politi med på å skape rasisme


Billedtekst: Leder av Seksjon for volds- og seksualforbrytelser i Oslo, Hanne Kristin Rohde.
I nettavisen Utrop, kunne man torsdag 3. mai lese at myten om ikke-vestlige voldtektsmenn sprekker. Det har seg nemlig slik at politiet i forbindelse med voldtektsbølgen i 2011 ikke gikk ut med korrekte opplysninger. Langt flere av voldtektsmennene enn først antatt, er etnisk norske.

Googler man ordene «voldtekt», «innvandrer» og «FrP», får man 6610 treff på et halvt sekund. Det er da heller ikke så rart. FrP er det partiet som har spilt mest på fremmedhat og innvandrerskepsis av alle, kanskje med unntak av Demokratene.

Rødt kort
Det er ikke bare FrP-velgere som har latt seg påvirke. Etter at også flere store og såkalt seriøse mediainstitusjoner begynte å sparke ball med den farlige retorikken, har hverdagsrasisme nesten blitt stuereint. De burde alle fått rødt kort for lengst.

Nå viser nemlig politiets egne tall at av 189 anmeldte voldtekter i 2011, var 21 overfallsvoldtekter. Kun fem av de 21 overfallsvoldtektene ble oppklart, og disse var begått av personer med ikke-vestlig bakgrunn. To av de fem hadde alvorlige, psykiske diagnoser. I de 16 sakene som ikke ble oppklart, beskriver flere av ofrene gjerningsmennene som etnisk norske.

Dette er flaut for både media-Norge og politiet. Vi er fremdeles en del nordmenn i dette land som velger å ta standpunkt ut fra faktiske forhold. Hvorfor har ikke den fjerde statsmakt passet bedre på?

Stigmatiserende kjendispsykolog
NRK gikk allerede 15.04.2009 ut og hevdet at alle overfallsvoldtekter ble begått av ikke-vestlige innvandrere. Aftenbladet gikk samme dag ut med samme påstanden. To år senere ga TV2 kjendispsykolog Kristin Spitznogle muligheten til å formidle at man bør sende utenlandske voldtektsmenn ut av landet, og slutte å godta at de voldtar kvinnene i vårt land.

Spitznogle har helt rett i at man ikke skal godta at norske kvinner blir voldtatt, men hvorfor sier hun da ingenting om alle de etnisk norske voldtektsforbryterne? Det er og blir feil å kun adressere et standpunkt til dem med en viss hudfarge, for man får ikke slutt på ugjerningene på det viset. Man må på et eller annet tidspunkt ta inn over seg at 88 % av alle voldtekter i vårt land blir begått av personer som er etnisk norske.

Skaper falske inntrykk
VG er ikke stort bedre. I november i fjor gikk de ut med overskriften «Voldtektsnorge utenfor hovedstaden: 63 anmeldte overfallsvoldtekter – to tatt» I reportasjen legges det frem en rekke forskjellige fakta, men ingen plass blir det hevdet at det bare er innvandrere som står bak forbrytelsene. Likevel passer VG på å fortelle at politiet i Agder har arrestert en 19 år gammel asylsøker for to overfallsvoldtekter, mens de har dømt en annen gutt på 15 år fra Romania til fengsel for en overfallsvoldtekt.

Hvorfor skriver ikke VG om «Per» fra Horten eller «Nils» fra Trondheim? At de fleste jenter og kvinner opplever å bli misbrukt eller voldtatt av kjæresten, venner eller bekjente, nevnes heller ikke med et ord. Ei heller at de fleste voldtektsforbrytere er etnisk norske. På den måten skaper landets mest solgte tabloidavis et inntrykk av at det bare er innvandrere som tar seg til rette på denne fullstendig uakseptable måten. Det burde de holde seg for gode til.

Kommer media og politi til å bruke mye tid på å rette opp skadene de har gjort? Neppe. Det forunderlige er at de sannsynligvis vil slippe meget billig fra det også. Det finnes tross alt en del nordmenn som trives helt utmerket godt med sine avskyelige fordommer, og som ikke akkurat ønsker å innse at de har tatt feil.

VOLDTEKTSBØLGEN:

  • Overskriften som NRK Dagsrevyen hadde, stemmer ikke med virkeligheten, sier Ingjerd Hansen, seniorrådgiver i Oslo politidistrikt.
  • ”Når overrepresentasjonen av ”fremmede” lettere forstås som tegn på økt risikofaktor enn andre og mer entydige overrepresentasjoner, så som kategoriene ”menn” og ”unge”, har dette antakelig bakgrunn i en viss grad av fremmedfrykt.” (Politirapporten, side 18)

Rødt jobber for tiden med en “Stopp voldtekt”-kampanje som partiet vil lansere så snart som mulig.

Spørsmål til Filip Rygg


I dag skulle Filip Rygg stilles til veggs hos NRK P1 på grunn av luftforurensningen, og en journalist derfra inviterte meg og Leni Ravnøy Eriksen (Ap) til å tenke ut noen spørsmål til byrådet. Vi svarte selvsagt ja begge to, for Bergen by er ikke akkurat kjent for en god miljøpolitikk for tiden. Dessverre ringte aldri NRK, men mannfolk etter mannfolk som ivrig påsto at det var vedfyring og ikke bilene som skapte forurensning, fikk snakke uhemmet i vei.

Det provoserte, for senest i går gjorde forsker Ingvor Sundvor ved Norsk institutt for luftforskning det klart på nettsidene til nettopp NRK at det er bilene og ikke vedfyringen som lager mest giftutslipp i Bergen. Jeg bor selv ved Danmarksplass, og passer godt på å ikke gå nede i Bergensdalen når jeg lufter hunden min. Min bekymring er rettet mot alle de som ikke har valg, og som må gå i dette helsefarlige strøket og puste.

  • De menneskene som er helsemessig illest ute, er belastet med tapt arbeidsinntekt eller skolegang i tillegg til oppfølgingsutgifter som biter godt fra seg på apotek, hos lege eller på sykehus. Er det satt av penger i budsjettet til Bergen kommune til å gi disse erstatning, eller er det tenkt at folket selv må ta regningen for hodeløs miljøpolitikk?
  • Nyere forskning fra områder med mye forurensning over tid viser at svevestøvet kan påvirke sentralnervesystemet, og føre til hukommelsestap og lærevansker. Er det i den sammenheng tenkt at elevene på Åsratd videregående skole midt i giftlokkgryten skal få tilbud om full helsesjekk?
  • Med tanke på at det er ventet en befolkningsvekst på 100 000 mennesker i Bergen de neste tyve årene, hvorfor kjøpte da ikke byrådet større vogner til bybanen?

Dette var de spørsmålene jeg ville stilt Rygg som i beste sendetid fikk sitte å påstå at Bergen har den beste luften i Norge. Han kommer nok neppe til å svare, så NRK lot ham slippe billig.

På høy tid med sexundervisning

Hvert sekund er det 1,6 millioner mennesker i verden som har sex. At en del av dem fomler og ikke helt vet hva de driver på med, skyldes at sex i mange land fremdeles er tabubelagt som tema. Ser man på reaksjonene programmet Trekant (NRK) får, så kan det virke som det er tabubelagt i Norge også.

Ihvertfall så reagerer flere på noe av det som vises. I forrige episode, har man tatt for seg singlesex. Androlog og sex-ekspert Ken Purvis påpeker at menn kan få prestasjonsangst av det som formidles. Det han konkret har reagert på, er følgende utsagn:

- Det som er så deilig er at det går i ett, liksom. Hvis du blir slikket av en gutt, da, så slikker han og så stopper han, og så blir du sånn «ahh». Denne her kan du bare holde der, ikke sant, sier hun i programmet. (Programleder Pia forteller om det sexleketøy som tilsvarer oralsex.)

Senere sier hun om en massasjestav at det er det beste hun noen gang har opplevd, og sier at «denne her må alle jenter ha».

Negativ utvikling
Purvis er bekymret fordi han ser en negativ utvikling i samfunnet. Menn blir mer og mer sårbare og opptatt av å tilfredstille kvinnen best mulig.

For å innfri forventingenene, kan de ty til hjelpemidler som kokain og viagra.

Men stopp litt nå. Skal kvinner som kjenner sin egen kropp eller som er bevisst på hvordan de vil ha det, gå hen og skamme seg? Er det ikke nettopp det å vite hvordan man vil ha det og samtidig være i stand til å gi beskjed om det, som er forutsetningene for et godt sexliv?

Dårlige holdninger
Noen beskylder programlederne Marie Kinge (18), Thomas Albertsen Dahlen (19) og Pia Dailey Christoffersen (22) for å spre dårlige holdninger, men de burde faktisk få skryt for at de tar opp et tema som opptar mange, på en liketil måte.

Skal man komme med et lite spark, så er det at de i liten grad snakker om følelsesaspekter. De av oss som foretrekker sex med en som vi føler for, kan kanskje tenke at vi kommer litt til kort i en jungel av sjekkemetoder og sexteknikker.

Det er i tillegg en sannhet at mennesker som altfor lett hopper til sengs med andre, får et avstumpet følelsesliv og i grunnen ikke har det så godt med seg selv. Det er å håpe at gjengen i NRK kan gjøre seerne obs på dette, og ihvertfall med tanke på de yngste som er i ferd med å danne sin seksuelle identitet.