Viser arkivet for stikkord nygårdsparken

Send heisen ned igjen

- Hvis du er så heldig at du gjør det bra i livet, er det ditt ansvar å sende heisen ned igjen.

Ordene kommer fra en av mine favorittskuespillere, Kevin Spacey. Du vet – han som spilte i «American Beauty» og som nå briljerer i «House of cards». Noen ganger er det velsignende deilig at mennesker som lever sitt liv i sus og dus, ikke glemmer hvor de kommer fra eller at det ikke er så himla stor forskjell på hattemakeren og kongen. Rushelvetet kan ramme oss alle. Det rammet statsminister Stoltenberg sin avdøde søster, må hun hvile i fred.

Dessverre styres tilsynelatende Bergen by av folk som ikke tenker så mye på dette med å sende heisen ned igjen. Det viktigste synes å være og komme seg opp selv, og så får hver mann klare seg så godt som de kan. På heisens ferd mot toppetasjen, har flotte prinsipp som menneskeverd, nestekjærlighet og empati forsvunnet.

Sosialbyråd Eiler Macody Lund tabbet seg i så måte ut i BT 28. august:

Det er uansett ikke meningen at vi skal ha møtesteder i sentrum for rusavhengige.

Kevin Spacey tenker på andre enn seg selv.

Så hva skal de gjøre de rusavhengige som møtes i sentrum, nå som Nygårdsparken er stengt? Beklage hele sin eksistens? Sosialbyråden lover at det er Vågsbunnen som står for tur til jul. Pliktoppfyllende, vanlige folk skal nå få slippe å påminnes at det finnes mennesker med problemer når de er i Bergen sentrum med shoppekick eller for å meske seg med julebord etter julebord.

På barneskolen lærte vi ved å høre om piken med fyrstikkene hvor galt det er å ikke bry seg. Som om man kan forby, sperre eller jage rusproblemer og sosiale tapere bort. Man må inn med flere hjelpetiltak, og man må inn med mer forebygging. Ønsker man et bedre og mer rettferdig samfunn, er det ingenting som fungerer bedre enn tidlig innsats. La den oppvoksende slekt få bra nok oppfølging. La dem få vite at de er ønsket og elsket. Gi dem plass, rom og respekt. Da gir de plass, rom og respekt tilbake når de selv blir gamle nok og vi er avhengige av deres raushet.

De som det allerede har gått galt med, må også ivaretas. Noe annet er inhumant. Legg Strax-huset til sentrum igjen, og få opp flere betjente sprøyterom. Reverser kuttene i Bufetat hvor man har besluttet å si opp 200 personer i vest innen 2015. La profesjonelle fagfolk få gjøre jobben sin med mennesker som står på samfunnets nederste trappetrinn. La dem få oppleve godhet selv om de for lengst har sluttet å håpe og tro. Send heisen ned igjen. Hør på Kevin Spacey, om det ikke er glamorøst nok å høre på en som har jobbet med rusomsorg i snart femten år.

Mur og stakitt aldri gode problemløsere

Torsdag 19. september presenterte BA nyheten om at Nygårdsparken skal gjerdes inn over hele forsiden. Morgenkaffen ble sittende fast i halsen. Forståelig som det er at kanskje spesielt en del av de som bor nærmest trekker et lettelsens pust, men så stopper også forståelsen.

Byrådet i Bergen har takket være Lisbeth Iversen flere gode planer når det kommer til rusomsorg, men hva hjelper det når tiltakene som skal hjelpe de narkomane i respektive bydeler ikke er på plass? Det nytter ikke å gjerde inn parken om ikke rusmisbrukerne har et annet sted å gå. Da vil de bare dukke opp på et annet sted. Da begynner en ny runde med frustrasjon på grunn av åpne russcener, være seg om den er på Torgalmenningen eller ved Bystasjonen.

Nygårdsparken sett fra Nygårdshøyden. Foto: Wikimedia

Bør parken stenges?

23. september gikk TV2-journalist Haakon Eliassen ut i BT og begrunnet på velskrevet vis hvorfor han sa seg enig i at parken bør stenges. I hovedsak sluttet han at miljøet der bare hadde blitt tøffere og tøffere, og nå fikk det i grunnen være nok. Det er ikke så vanskelig å si seg enig i dette, og spesielt hvis man ikke liker tanken på at tilstandene har blitt mer voldelige. Det er nok å nevne kvinnen som i sommer ble gruppevoldtatt på grusomt vis like i nærheten.

Det er likevel langt fra det å være enig i at noe må gjøres enn å være enig i hva som må gjøres. Undertegnende tilhører den kategorien i samfunnet som rokkfast ikke tror murer eller gjerder hjelper et slag. Hva er det med oss nordmenn som er så opptatt av grensesetting på dette viset? I Spania er det mange som ler av oss. Rettsapparatet der har aldri hatt så mange nabotvister som etter at de norske koloniene blomstret opp. Spanjolene lurer på hvorfor vi ikke heller prøver å snakke sammen.

Mur hjelper ikke

Det er andre før byrådet i Bergen som har forsøkt å løse problemer med mur. Selv om rusmisbrukere representerer andre utfordringer enn det konflikten mellom palestinere og israelere representerer, kan man godt trekke paralleller til hvordan Israel har bygget mur i Gaza. Man kan ikke drive og gjerde bort alt man ikke liker, man må heller bruke humane tiltak og dialog. Som ansatt i barnevernet og med over ti års erfaring i rusomsorg, vet jeg med sikkerhet at det ikke er betong eller stakitt som hjelper. Det er det god rusomsorg som gjør.

De aller fleste som henger i parken er levende symbol på at samfunnet har sviktet. Selvsagt har man som individ ansvar for sitt eget liv, men noen møter så tøffe oppvekstsvilkår at de bukker under. Tenk bare på Janne og Ronny. De fortjener ikke bare å fanges opp av systemet, de fortjener også den beste omsorgen velferdssamfunnet har å by på.

Bergensskolene: For dårlig oppfølging av risikogrupper

Undertegnede holdt følgende innlegg i Bergen bystyre onsdag 23. januar 2013:
27. november 2012 behandlet Ungdommens Bystyre Plan for psykisk helsearbeid, og kom blant annet frem til at det må settes inn tiltak som hjelper barn med selvmordstanker.

Det er i den sammenheng viktig å ta til etterretning at det er en del barn som står i kø for å få nevropsykologisk utredning, og at det er altfor mange hjelpetrengende som ikke blir fanget opp av PPT (Psykologisk Pedagogisk Utredning) eller BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk). En del av dem begynner dessverre med selvmedisinering på grunn av for eksempel ADHD, og har i de fleste tilfeller en problematisk overgang mellom barne- til ungdomsskolen. Flere av dem ender opp i Nygårdsparken før de er 15 år.

“Plan for psykisk helsearbeid” ser ikke ut til å ha en skikkelig tiltaksplan for å fange opp denne gruppen. Prislappen for hver enkelt ungdom som har et livsløp som sosial klient frem til fylte 45 år er på mer enn 20 millioner kroner. Vi snakker derfor ikke bare om medmenneskelighet som prinsipp, men også hvordan man med riktig politikk kan få til økonomiske gevinster i et langsiktig perspektiv.

Rødt konkluderer som Ungdommens Bystyre også har gjort, at informasjon om helse og helsetilbud er altfor dårlig i Bergensskolen i dag, og særlig psykisk helse.

Rødt etterlyser derfor en tiltaksplan som tar mål av seg å fange opp barn og ungdom i ovennevnte risikogruppe. Rødt etterlyser også politisk vilje til å investere mer penger på barn og unge som av ulike grunner trenger tilpasning og oppfølging, og spesielt siden vi vet hva det koster å ikke gjøre det.

Etterlyser flere dagtilbud


“Mette” (34) har fulgt med i debatten om Nygårdsparken, og spesielt etter at Rødt la frem forslag om å gjøre deler av Nygårdsparken om til betjent hundepark på dagtid:

- Det er ikke tvil om at det vil være redningen for noen av de rusavhengige at de får tilbud om et konstruktivt dagtilbud. Det kan være nok til å sette i gang en positiv prosess, og gjøre at de kommer på rett kjøl igjen.

Hun var bare 13 år da hun begynte å rote med stoff selv, og hun har hatt sin fartstid i Bergen sitt narkotikamiljø. Redningen hennes ble barnevernet som sendte henne på en institusjon som lå et godt stykke fra Bergen. Der ble hun godt kjent med både et landlig liv og dyr. I dag har hun mann, barn og lever et godt og trygt liv. Hun tenker masse på dem som det ikke har gått like bra med som henne.

-Folk bør være klar over at mange av de som er faste brukere av parken, er svært unge. Med tanke på dem, er det spesielt lurt at det jobber miljøtereapeuter knyttet opp til en eventuell hundepark. Jeg synes dette er et godt forslag, og jeg etterlyser flere tiltak av samme type. Det er mange narkomane som ønsker seg tilbake til et normalt liv, de må bare finne en mulighet som for eksempel dette forslaget gir dem.

Frykter politiaksjon
Mette forteller at det var en tilfeldighet at hun begynte med hardere stoffer. Hun hadde prøvd hasj noen ganger i en alder av 13 år. En dag sto hun på Torgalmenningen og så noen kamerater. Hun gikk bort til dem og spurte om det var noe fart. De misforsto, og fem minutter senere fikk hun servert en dose med speed.

Det florerte med narkotika på Torgalmenningen på den tiden. Politiet hadde nylig aksjonert i Nygårsdparken, og de narkomane begynte da å holde seg på mer sentrale steder i bykjernen. Det slo særdeles uheldig ut for flere ungdommer enn Mette, og mange flere enn før begynte å rote med narkotika på grunn av økt tilgjengelighet og tilbud.

- Nå har jeg tenåringsbarn selv. Jeg er livredd for at de skal komme opp i lignende situasjoner som jeg gjorde, midt i sentrum og midt på lyse dagen, sier Mette.

Hun poengterer avslutningsvis at hun ikke stemmer på Rødt, men at hun støtter dette forslaget som er lagt frem av nettopp Rødt.

- Jeg etterlyser flere konstruktive forslag om forskjellige dagtilbud for rusavhengige. Narkomane er også mennesker, og mange er faktisk i stand til å komme tilbake til et normalt samfunnsliv igjen. Man kommer ingen vei med hverken politiaksjon, avstenging eller overvåking av parken, avslutter hun.

Kan Nygårdsparken bli en park for alle?


Forslaget om å gjøre deler av Nygårsdparken til betjent hundepark, har blitt ulikt mottatt. Noen ønsker forslaget velkomment, andre har hengt seg opp i at det er tullete så lenge man tenker å gi narkomane et tilbud om å jobbe der. Det er flere ting de mest kritiske røstene ikke kan ha tenkt på.

Mange av de narkomane har hunder allerede. Flere av dem behandler hundene sine altfor dårlig. Nettopp disse ville det være lurt å fange opp. Det kunne man klart gjennom å gjøre Nygårdsparken til en betjent hundepark på dagtid. De kunne fått kurs hvis det nyttet, eller hundene ville blitt tatt fra dem. Nå er det ingen kontroll i det hele tatt.

Alle narkomane totalt ubrukelige?
Det er dessuten ikke tenkt at en uten varsomhet skal la narkomane passe hunder. Det bør gjøres under tilsyn. Da Rødt som parti fant ut at vi ville ha dette med i partiprogrammet, så var det implisitt at en måtte ansette en leder, hundepassere og miljøterapeuter som styrte hele prosjektet.

Å avskrive alle stoffmisbrukere som totalt ubrukelig, blir feil. Mange av dem både ønsker og fortjener en sjanse til å komme tilbake til normalt samfunnsliv. Om ikke annet har de godt av å føle at det er bruk for dem.


Billedtekst: Undertegnede har selv en hund, og ville ikke nølt å bruke Nygårdsparken hvis den ble en betjent hundepark.

En park for alle
Det er bred enighet om at det ikke vil nytte å jage de narkomane vekk fra Nygårdsparken. Da må det stå klart andre tilbud til dem. Det gjør det på langt nær for alle per dags dato ikke, og et sted må man begynne. De kunne i tillegg til å få som oppgave å passe hunder, også fått ansvar for å holde parken rein og ryddig. Om alt skjer under kyndig tilsyn, så ser jeg virkelig ikke problemet.

Knut Schjelderup Bjerke, styreleder Nygårdsparkens Venner er skeptisk til forslaget. Han kan ikke se at det er et tilbud i pakt med parkens bruksstatutter – i alle fall ikke tilbud generelt for byens befolkning. Rødt har aldri ønsket å tre noe over hodene på folk som folk ikke ønsker, men det kan tenkes at Schjelderup Bjerke ikke har tenkt over hvor mange positive følger en betjent hundepark ville fått. Er det i tilfelle bedre å la tingene forbli som de er?

Det er forøvrig svært vanlig å bruke dyr rundt omkring på rehabiliteringssenter. Hester, hunder, katter eller andre arter. Det er ikke uten grunn at det fungerer så godt mange plasser. Vi skal ikke glemme at narkomane også er mennesker, og nettopp når tidene er harde, må en sette inn mer ressurser.

Stemning for hundepark i Nygårdsparken


Noen har kanskje ristet av mitt forslag om å gjøre Nygårdsparken om til betjent hundepark på dagtid. Nå viser det seg midlertid at det er mange som liker idéen. Faktisk har alle jeg har drøftet det med til nå vært positive.

De narkomane kunne fått tilbud om å jobbe der under tilsyn, og de i målgruppen jeg har snakket med, kunne tenke seg dette. De ønsker i det hele tatt flere dagtilbud med lavterskel. Daglig leder ved “Fant omplassering av hunder”, Aslaug Kjerrgård, tror også at dette kan være forsøket verdt. Hun påpeker at selv om en del narkomane behandler hundene sine bra, så er det definitivt noen av dem som vil ha godt av både tipsing og kursing i hundehold. Ved å ha en betjent hundepark med både hundepassere og miljøterapeuter, kunne man fått til masse bra.

Å bruke hunder i miljøterapi er dessuten mer og mer vanlig. I fengsel viser det seg at fanger har stor glede av den type kontakt. De våger å fortelle terapihundene ting de ikke sier til noe annet menneske, og det har i seg selv en stor verdi.


Billedtekst: Hunden min Mikkel er bare en av mange som kunne tenke seg en hundepark i Bergen. I Stavanger har man fem, i Oslo har man hele ni, men i Bergen har vi ikke en eneste.

En park for alle
Narkomane er i aller høyeste grad mennesker som andre, men det er klart at man forstår frustrasjonen de som bor og jobber ved parken i dag føler. Ved å gjøre Nygårdsparken til en betjent hundepark, vil en kunne føre tilsyn men samtidig gi omsorg og tilhørighet til en utsatt samfunnsgruppe. Det er ikke snakk om å jage de narkomane bort for å gi plass til firbeinte venner, men om å endre det bruksmønsteret som er i parken i dag.

Jeg har selv vært i hundeparker i andre byer i Norge, og de fungerer meget bra. Det er der satt opp kommunale stativ med hundeposer, og parkene er alltid rene og ryddige. Det er heller ikke slik at det bare er hundeeiere som går på tur der, men mange andre også.

Hvis man har kvalifiserte hundepassere som jobber der, vil de se til at hundene ikke blir stående og gneldre dagen lang. Sånn sett behøver ikke naboer av Nygårsdparken være redde for at de må leve med masse støy fra bjeffende hunder. Dessuten er det slik at parken allerede blir brukt av mennesker som går på tur med hunder, så den store endringen ville man nok ikke merket.


Billedtekst: Muligens synes også daglig leder ved Straxhuset, Anne Loennechen, at forslaget om hundepark i Nygårsdparken er godt. Det skal hun svare på senere i dag.

I kveld skal partiet Rødt stemme på om vi skal ha dette punktet med i valgprogrammet. Har du en bestemt mening om denne saken, er det flott om du synger ut i bloggen her. Spesielt er de som jobber eller bor ved Nygårdsparken velkomne til å svare.

Hundepark i Nygårdsparken?


Hva med å gjøre Nygårdsparken til betjent hundepark/hundepassenter på dagtid? Narkomane har uttalt at de ønsker flere dagtilbud, og kunne fått tilbud om å jobbe der under tilsyn. På den måten jager man dem ikke bare bort, men gir dem et tilbud om å gjøre noe meningsfullt.

I Stavanger har man fem hundeparker, i Oslo har man ni. I Bergen har vi ikke en eneste. Dette er egentlig ganske utrolig, så hvorfor ikke gjøre noe med det?

En park for alle
Narkomane er i aller høyeste grad mennesker som andre, men det er klart at man forstår frustrasjonen de som bor og jobber ved parken i dag føler. Ved å gjøre Nygårdsparken til en betjent hundepark, vil en kunne føre tilsyn men samtidig gi omsorg og tilhørighet til en utsatt samfunnsgruppe. Det er ikke snakk om å jage de narkomane bort for å gi plass til firbeinte venner, men om å endre det bruksmønsteret som er i parken i dag.

Jeg har selv vært i hundeparker i andre byer i Norge, og de fungerer meget bra. Det er der satt opp kommunale stativ med hundeposer, og parkene er alltid rene og ryddige. Det er heller ikke slik at det bare er hundeeiere som går på tur der, men mange andre også.

Hvis man har kvalifiserte hundepassere som jobber der, vil de se til at hundene ikke blir stående og gneldre dagen lang. Sånn sett behøver ikke naboer av Nygårsdparken være redde for at de må leve med masse støy fra bjeffende hunder. Er det flere enn meg som kan tenke seg at Nygårdsparken blir en betjent hundepark/hundepassenter på dagtid?

Byens narkomane prisgitt handlingslammede politikere


Foto: BA

For et år siden lovet politikerne i Bergen bystyre å ta affære med problemene rundt byens narkomane. Bergensavisen avdekket tilstander i Nygårdsparken som var alt annet en bra. Et år etter er det ingen bedring å spore.

Siste dagers reportasjer i Bergensavisen om Nygårsparken, har ikke vært hyggelig lesning, men allerede i januar kontaktet avisen helsebyråd og Høyrepolitiker Christine Meyer på grunn av den manglende oppfølgingen. Hun sa at hun hadde dårlig samvittighet. Samtidig presterte hun å si at forholdene i Nygårsparken var Grønn etat sitt ansvar.

Dårlig løsningsfokus
Meyer og hennes politiske støttespillere i bystyret hadde sett for seg at en skulle begrense de narkomanes bruk av Nygårdsparken til inngangen ved Villaveien. Kommunen skulle innrede parken på en mest mulig lempelig måte for at dette skulle skje.

«Forholdene skal legges til rette for brukerne på bestemte steder i parken (sittebenker, bosspann, leskur m.m.). I tillegg skal kommunen fjerne benker og andre naturlige oppholdssteder der det ikke er ønskelig at de narkomane oppholder seg».(Sitat fra Samarbeidsutvalget sin rapport)

Leder i Grønn etat kunne klargjøre at hans avdeling hadde gjort sin del. De hadde satt opp to benker og et bosspann.

Selv mennesker uten dybdekunnskap om rusproblematikk, fatter at det må mer enn noen benker og bosspann til for å rydde opp i rusmiljøet i Bergen.

Hvis man har et så dårlig løsningfokus som er avslørt i Samarbeidsutvalget sin rapport, så er det ikke rart at tingene ikke bedrer seg. Overdosetallene bare fortsetter å stige, og det kan likevel virke som om en del politikere er mest opptatt av at de narkomane må usynliggjøres fremfor å hjelpe dem. Om de havner på kjempedyre hospits uten tilsyn, får så være.


Billedtekst: Bergen har blitt en overdoseby.

Seriøs rusomsorg
For oss som jobber med rusomsorg, virker den manglende viljen til politisk handlekraft ganske opprivende. Det gjør noe med en å daglig se konsekvensene av at man ikke har de redskap en trenger for å drive med god rusomsorg. For pårørende som ikke har økonomi til å betale for dyre avvenningskurs for rusavhengige familiemedlem, er det også tungt. De er avhengig av den hjelp de får fra det offentlige, og den er på ingen måte god nok. Derfor var det ikke mangel på engasjement da Rødt Bergen Sør hadde bydelsmøte i juni. Sammen kom vi frem til nedenstående forslag:

  • Det er ikke ønskelig at Nygårdsparken skal være verken et oppholds- eller rekrutteringssted for byens narkomane. Det er samtidig viktig at en ikke stempler dem som en pest og plage som må bort fra det synlige bybildet. De narkomane trenger også et sted å være. Rødt tenker derfor at en må bygge ut behandlingstilbudet. I tillegg må man satse både på forebyggende og holdningsskapende arbeid.
  • Behandling: Byens hospits må komme under offentlig styring. De narkomane trenger daglig tilsyn av miljøarbeidere/-terapeuter som kan følge dem opp og samtidig hjelpe de som vil ha hjelp til å komme seg bort fra miljøet. I tillegg må en bygge ut tilbud om rusrehabilitering og innkvartering, for eksempel gjennom ruskollektiv.
  • Holdningsskapende arbeid: Begynne med holdningsskapende arbeid allerede i 1. klasse på grunnskolen. Rødt foreslår at man bruker en time i uken til å snakke om rus, mobbing og rasisme, og at det kan bli et eget fag – RMR. På den måten vil alle barn få et eierforhold til sakene. Å få besøk av en tidligere rusavhengig som advarer mot farene en eller to ganger i løpet av hele grunnskoletiden, er langt i fra nok.
  • Forebyggende arbeid: Mange av byens (og landets) barnevernsinstitusjoner fungerer som klekkeri for fremtidens narkomane. Dette er fordi ungdommer som har store rusproblemer bor sammen med andre rusfrie, som i en sårbar livssituasjon gjerne takker ja til å prøve narkotika. Det er ikke få blant dem som det i ettertid har vist seg å gå galt med. Rødt ønsker derfor et tydelig skille på behandlingstilbud for rusavhengige ungdom kontra rusfrie ungdom. Ikke bare fordi en på den måten vil minske rekrutteringsgrunnlaget kraftig, men også fordi begge gruppene på den måten vil få riktigere og mer adekvat oppfølging/behandling.
  • Det er også viktig med økt satsing på LAR (Legemiddelassistert rehabilitering).

Vil man seriøst gjøre noe med rusmiljøet i Bergen by, må man stemme på parti som vil mer enn å sette opp noen benker og bosspann. Man må ta et verdivalg, og bestemme seg for om også narkomane er menneskeliv som er verd omsorg fra fellesskapet.