Viser arkivet for stikkord og

En underlig mediauke


Samme uken som det var ti år siden Guantanamobasen ble opprettet, har norske aviser satt av mest plass til minister Trond Giske og Plumbo-vokalist Lars Erik Blokkhus. At Giske har brukt de midler han har hatt til disposisjon for å stanse et TV2-salg han av gode grunner ikke likte, ser ut til å være viktigere å belyse enn at Aker/Kværner har hatt over 700 mennesker ansatt på den amerikanske basen hvor man både torturerer og gir blaffen i internasjonale lover.

PR-eksperter kontaktet av et VG ute av kurs, har fortalt det norske folk at Blokkhus sin rasistiske vits ble reddet av Tshawe fra Madcon som kvitterte med et sexistisk uttrykk som «fittehøl». For ikke å snakke om Kaizer-Terje som helte øl over hodet på Blokkhus. Blokkhus var ikke lenger den verste tullingen.

Med hederlige unntak i lokalpressen, ligner landets aviser i større og større grad på varianter av ukebladet Se og hør. Mette-Marit sine kjolevalg i det siste har nemlig også fått behørig spalteplass. Det er visst viktig å vite at hun bruker samme kjoledesigner som konen til vokalisten i Coldplay. For de som ikke vet det, heter vokalisten i Coldplay Chris Martin. Hans hustru heter Gwyneth Paltrow, og før i tiden var hun kjæresten til Brad Pitt.

Har norske soldater i Afghanistan har vært med på krigsoperasjoner der fanger har endt på Guantanamo? Er det virkelig slik at minst 12 av CIAs hemmelige fangefly lastet med torturofre på vei til Guantanamo, enten har landet på norske flyplasser eller fløyet over norsk territorium? Stemmer det at ikke et eneste av flyene har vært inspisert av norske myndigheter?

Dette er spørsmål som ikke har fått særlig oppmerksomhet, og for de av oss som er født med interesse for mer enn kjendiser som tabber seg ut, filmstjerner eller motedesignere, virker det mildt sagt rart. Kan hende er det slik at det bare er 40 % av den norske befolkningen som ikke har høyere utdannelse, men er det derfor nødvendig at pressen og redaktørene antar at 60 % av befolkningen er stokk dumme?

I kommentarfeltet som ligger under den mest sette Plumbo-videoen på Youtube, flommer det over med ekle kommentarer fra nordmenn som skulle vært vernet mot seg selv. Den italienske Vogue-redaktøren Franca Sozzani kunngjør at Mette-Marit sitt kjolevalg ikke er tilfeldig, og hoffreporter Kjell Arne Totland er fra seg av begeistring. At det sitter 89 stykker på Cuba som er frikjent men likevel ikke kommer seg derfra, er det få som gidder å bry seg om. Uke 2 i år 2012 har i sannhet vært en underlig mediauke, måtte den ikke være representativ for hvordan resten av året blir.

Byrådet vil overta statlig barnevern


I en pressemelding datert 9. juni 2011, informerer Hilde Onarheim (oppe t.v.) om at Bergen kommune har søkt om å få overta det statlige barnevernet. Forsåvidt er det en helt grei tanke å desentralisere denne etaten, men likevel er det grunn til å slå alarm. Høyre har nemlig ingen betenkeligheter med å sett barnevernsbarn ut på anbud.

Før Lysbakken (nede t.v.) , barne-, likestillings og inkluderingsminister tar sin beslutning, bør han tenke seg godt om. I partiprogrammet til Høyre kan man lese følgende:

Høyre vil bruke konkurranse som et virkemiddel for å finne nye løsninger og løfte kvaliteten. Private har gjennom tidene på ulike måter gitt viktige bidrag til velferdssamfunnet, ikke minst innenfor helse, omsorg og barnehager.

Om det var slik at private aktører har gitt så mange viktige bidrag til velferdssamfunnet innenfor helse og omsorg, så hadde ovenstående ikke sett så dumt ut. Problemet er at virkeligheten ikke er slik. I dag er den rådende barnevernspolitikken i Norge at flest mulig barn og unge som har behov for barnevernets omsorg, skal få denne utenfor institusjon. Denne strategien er vedtatt av Stortinget. Å bruke billige, hjemmebaserte omsorgstilbud er i mange sammenhenger vel og bra, men man har et utall med eksempler på at disse sprekker. Når det skjer, må barna sendes på institusjon. Problemet er at man har hatt det travelt med å legge ned offentlige barnevernsintitusjoner de siste årene, og da må man ty til private aktører.

Lønnet under tariff
Private barnevernsaktører må levere anbud. Når en institusjon taper et anbud, må barna som bor der flytte. Beslutningbstakende politikere skylder på EØS-reglene, og sier at det er de som tvinger systemet til å ha anbudsrunder. Det eneste de har gjort i forhold til dette, er å sette ned en arbeidsgruppe som skal se på saken.

Mens arbeidsgruppen nitidig ser på saken, er det flere insitusjoner som går konkurs. De klarer ikke å få tingene til å gå rundt med sine konkurransepriser. En annen lei konsekvens, er at ansatte blir lønnet under tariff.

De som er mest skadelidende om man ser alt under ett, er barnevernsbarna. De siste ti årene viser forskning at barnefattigdommen økt med hundre prosent i Norge, og ansatte i barnevernet har meldt at de merker presset. De får ikke hjulpet alle de som egentlig trenger det, og løper det meste av tiden rundt og slukker branner.

Tettheten mellom barnevernsbarn er størst i fattige bydeler. Fattige barn har lett for å bli fattige voksne også, og sånn blir den vonde sirkelen sluttet. En ny kurs i barnevernspolitikk er derfor tvingende nødvendig.

Man burde arbeide for:

  • å bygge flere offentlige barnevernsinsitusjoner
  • et høyere antall med mindre barnevernsinsitusjoner slik at man i høyere grad kan tilby tilpasset barnevernsomsorg for barn med forskjellige behov
  • å konsekvent skille rusungdom fra rusfrie ungdom på institusjoner
  • at de kommunale barnevernstjenestene alle skal få tydelige og felles retningslinjer, slik at barn som trenger hjelp ikke er prisgitt hvilken bydel eller bygd de bor i
  • styrking og utbygging av kommunale ungdomsklubber, og spesielt fordi dette vil komme barn fra familier med dårlige levekår til gode
  • å stanse privatiseringen av barnevernet
  • å styrke det tverretatlige og tverrfaglige samarbeidet i sosial-, helse-, skole- og politietat i saker som er relatert til barnevernet
  • at det blir slutt på overbelegg og underbemanning på barnevernsinstitusjoner
  • at det avsettes mer midler til etterutdanning av barnevernsarbeidere

Svikter barnevernsbarna totalt


Billedtekst: Her er ambulansen som hentet Ragnhild i Nordre Skogvei 31. juli i fjor.
___________________________________________________________________________
Da Ragnhild (15) døde under barnevernets omsorg, var det mange som mente at en måtte innføre drastiske tiltak. Paradoksalt er det da å oppleve at et flertall i Komite for helse og sosial onsdag 8. juni stemte mot et forslag som ville sikret ungdommer som Ragnhild mye bedre.

Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 skulle behandles, og Rødt foreslo å legge til følgende punkt under arbeidsmål for Bergen kommune:

  • «Bruke de kanaler vi har til rådighet for å sikre at det statlige BUF-etat og barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken fortest mulig følger opp løftet om å skille rusungdom fra rusfri ungdom på institusjoner.»

Forslaget fikk støtte fra SV og KrF, mens Ap, H og FrP utrolig nok stemte mot. For undertegnede som jobber i barnevernet er dette mye mer enn en politisk fanesak. Her handler det faktisk om å omstrukturere barnevernsinstitusjoner slik at de ikke lenger fungerer som utklekkingsanstalter for fremtidens rusmisbrukere. Det handler også om å ta bedre vare på unge mennesker i faresonen enn vi gjør i dag.

Mangler riktig verktøy
Det er som om Ap, H og FrP spytter både Ragnhild, de pårørende og oss som jobber i barnevernet midt i ansiktet. Gjentatte ganger har ansatte i barnevernet påpekt at organiseringen av barnevernet er mangelfull, og vi tenker faktisk alle på dem vi er ment å hjelpe når vi sier det. I den politiske verden stemmer man gjerne i blokker når det kommer til bystyresaker. Således er det kanskje ingen stor overraskelse at parti som H og FrP stemte mot et forslag som kom fra ytterste venstre. Det som man dog med rette kan stille et stort spørsmålstegn ved, er hvorfor i alle dager Arbeiderpartiet fant det for godt å være negativ. Var det fordi de ikke kom på forslaget selv?

Ved å skille rusfrie ungdom fra de som ruser seg på barnevernsinsitusjoner, er det ikke få liv man kunne reddet. Ap, Høyre og FrP har alle blod på hendene sine i dag. Det er å håpe at de tar til fornuft frem til saken skal behandles i bystyret.

Divagenerasjonen


Nå er det 2450 år siden Sokrates sa hva han mente om datidens unge. Siden da er det ikke få som har repetert ham. Det er til stadighet mennesker som okker seg over de håp- og orkesløse oppkomlingene som skal ta over tingene. Generasjonen som vokser opp nå, kalles sogar for divagenerasjonen. De skal alle bli tv-, film- eller sangstjerner.

Det er ikke lenge siden Hank von Helvete klagde over at det ikke er noen som lenger gidder å lage protestviser. Undertegnede er et engasjert menneske som mener mangt om mye, og trykket forståelig nok hans ord til sitt bryst. Hva har skjedd med den oppvoksende slekt? Hvorfor er de bare opptatt av bling-bling og forbilder uten sjel? På 60- og 70-tallet eksisterte store fredsbevegelser, og millioner av mennesker gjorde opprør mot det eksisterende samfunnet. Ettersom det slett ikke er slutt på verdensproblemer, så må en jo lure på om mennesket har sluttet å bry seg. Har vi blitt mer egosentriske og uspiselige i vårt vesen?

Arv og miljø
Skal man analysere trender og ungdom, så kommer en ikke utenom arv og miljø. Mennesker har selvsagt ansvar for sitt eget liv, men i stor grad blir man farget av sine omgivelser. Slik er det også for de unge. Hvem er det som skaper trender? Hvilke folk er det som lager konsepter som X-faktor, Idol, Paradise Hotel og Norske Talenter? Hvor tar de unge idealene sine fra, og har de foreldre som er flinke nok til å sette grenser?

Foreldre med forbedringspotensiale
I rollespillet «Refugee Camp» tilbringer norsk ungdom et døgn som «flyktninger». De må gå til fots i terrenget og klare seg uten mobil, røyk eller egen seng. Det kan mange foreldre ikke leve med. Barna stiller med lapper hjemmefra om at de ikke tåler å bli fratatt hverken telefon eller sigaretter. Noen hadde med både reiseseng på hjul og dyne for å klare «flyktningedøgnet». Formålet med rollespillet er å gi priviligerte, unge mennesker en følelse av å være flyktning. Det å kunne sette seg inn i andre menneskers situasjon gjennom en slik metode, er en god tanke. Foreldre til barn som deltok, så det ikke slik og klagde. Barna fikk for lite mat, måtte gå for langt og fikk for lite søvn. Man skulle tro vi snakket om en grusom militærleir i Finnmark på det vinterkaldeste, men vi snakker om et døgn i sommertemperatur utenfor Oslo. Hvem er det som burde bli tiltalt her? Foreldrene eller barna?

Det viktigste å delta?
Spørsmålene er mange, og svarene er nedslående. De er ihvertfall nedslående for de av oss som liker å stønne over hvor tiltaksløse de unge er. I grunnen har vi ingen rett til det. Vi burde heller spørre oss selv hvorfor vi tillater oss å legge ned ungdomsklubb etter ungdomsklubb, men samtidig benker oss foran tv med barna og ser på virkelighetsfjerne realityprogram hvor man til slutt sitter tilbake med en vinner. Tapt er illusjonen om at det viktigste er å delta.

Møte om krigen i Libya


Lørdag 2.april kl.15.30 blir det åpent møte i Gimle, Kong Oscarsgt.18, “FN, Gaddafi, opprørsbevegelsen og KRIGEN OM LIBYA”.

  • Hva er bakgrunnen for FN-vedtaket?
  • Fantes det alternativer til bombing
  • Hvordan vil krigen påvirke opprørsebevegelsene

Torstein Dahle (Rødt), Knut Vikør (professor ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og
religionsvitenskap og Simen Willgohs (SV) innleder. Møteleder: Anna Kathrine Eltvik (Rødt).

Arrangør: Rødt,. Rød Ungdom, Kvinneliga for fred og frihet avd. Bergen.

Ventemottakene har utspilt sin rolle


Foto: Fra UDI sine nettsider.

UDI-direktør Ida Børresen holder i dag pressekonferanse om antallet asylsøknader for første halvår 2010 og prognosen for resten av året.

En rykende fersk rapport, offentliggjort i dag, konkluderer med at ventemottaksordningen slik den er utformet i dag spiller liten rolle i returarbeidet. Ordningen inkluderer en liten gruppe asylsøkere med avslag, samtidig som den bidrar til økt passivisering av beboerne.

Våre funn indikerer at økningen i returtallene vi har sett den siste tiden skyldes andre faktorer enn selve ventemottaksordningen og tiltak som er iverksatt på ventemottakene. Rapporten konkluderer med at returfremmende arbeid i dagens ventemottaksordning fremdeles i stor grad baseres på en antakelse om at en drastisk reduksjon i standard og andre former for passiv tvang vil virke returfremmende. Det anbefales at returarbeidet i ventemottak og i mottakssystemet i sin helhet heller bør baseres på aktive former for returmotiverende arbeid, inklusive et bredere fokus på organiserte returrettede aktiviteter og kompetansegivende kurs.(Kilde: Justis- og politidepartementet)

Man skulle i rapporten svare på følgende spørsmål:

  • I hvilken grad er ordningen med ventemottak returfremmende?
  • Hvilke faktorer ved ventemottaksordningen virker returfremmende og hvilke virker returhindrende?
  • Hvilke ordninger og tiltak er det på bakgrunn av funnene i undersøkelsen mulig å se for seg at vil være mer returfremmende enn det som er tilfelle i dag?

En har altså funnet at ventemottakene fungerer dårlig med hensyn til tilsiktet hensikt. Det gjenstår å se om regjeringen beslutter å endre sin asylpolitikk, eller om den har tenkt å overse de faktum som fagfolk har jobbet med i et år for å finne ut.

I en annen rapport hvor beboere på Lier og Fagerli uttaler seg, forteller de om ventemottak hvor hverdagene er fylt av slåsskamper, narkotika og usikkerhet. Dette kan tyde på dårlig bemanning og liten oppfølging av de som bor der. Må man leve under slike forhold, så burde ikke opprøret komme som noen stor overraskelse. Mennesker i krise, trenger forutsigbarhet og trygge omgivelser.

Psykolog Sverre Varvin ved nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, støtter dette. Han er derfor ikke overrasket over det som har skjedd på ventemottakene. Han mener man bør se på organiseringen av mottakene, og kommer nok ikke til å bli overrasket over hva rapporten fra Justis-og politidepartementet sier. Det er bare å håpe at ventemottakene blir avviklet.

Personer som det ikke har vært mulig å returnere til hjemlandet mer enn 15 måneder etter endelig avslag på asylsøknaden, bør få oppholdstillatelse i Norge. Og i denne perioden må de få mulighet til å bo i ordinære asylmottak. (Turid Thomassen, leder i Rødt)