Viser arkivet for stikkord opprør

De snille er verst

I 1961 gjennomførte den berømte psykologen Stanley Milgram et forsøk for å avsløre hvor villige forskjellige personer var til å adlyde en autoritær figur. Forsøkspersonene trodde de ga et menneske elektrisk sjokk, mens det i realiteten satt en skuespiller der som simulerte smerte. Milgram fant ut at 60 % uten å mukke fulgte ordrer til personen var død.

24. juni 2014 ble resultatene i et Milgram-lignende eksperiment publisert på internett. Der har man forsøkt å finne ut hvilke personlighetstyper som er mer villig til å følge ordrer enn andre. Resultatene er forbløffende. De som ble beskrevet som behagelige og samvittighetsfulle mennesker, fulgte med større sannsynlighet ordrer om å gi elektriske støt – selv om de trodde det kunne skade uskyldige mennesker. De som hadde en mer motsigende og mindre behagelig personlighet, ville med større sannsynlighet nekte å påføre andre smerte.


Det berømte Milgram-forsøket.

I en periode på åtte måneder, intervjuet forskerne de som deltok i eksperimentet for å måle deres personlighet, deres personlige livshistorie og politiske preferanser. Da disse funnene ble stilt opp mot deltakernes oppførsel under forsøkene, dukket et klart mønster frem:

Ville ikke opprøre
De som var mest ”vennlige”, fulgte ordrer for ikke å opprøre autoriteten. De som ble beskrevet som ”uvennlige”, tok avgjørelser basert på eget syn. Ironien er at personlighetstrekk som vanligvis blir ansett som antisosiale, i realiteten kan vise seg å være mer pro-sosial enn andre. Kenneth Worrthy skriver i ”Psychology Today’s”:

Årsaken til dette er at noen er mer villige til å ofre ens personlige popularitet, for å fritt kunne handle på en moralsk og rettferdig måte ovenfor andre mennesker, dyr og miljø. Popularitet kan når det kommer til stykke, være tegn på sosial etikette og kanskje et ønske om å passe inn – fremfor noen som helst moralsk overlegenhet.

Sosialistiske feminister er mest humanistiske.

Man fant også ut i studiet at personer på den politiske venstresiden, var mindre villige til å skade andre. Blant dem var det spesielt en gruppe som skilte seg ut, og det var kvinner som nylig hadde deltatt i opprørsk, politisk aktivisme. Sosialistiske feminister er altså minst menneskefiendtlig av alle.

Milgram begynte med sitt studie i juli 1961 for å bedre forstå hvordan nazisme kunne oppstå. Da var det tre måneder siden rettssaken mot Adolf Eichmann hadde startet. Milgram trodde hans funn kunne forklare hvordan tilsynelatende, hyggelige folk kunne gjøre grusomme ting hvis de ble beordret til å gjøre det.

Man kan neppe konkludere med at nazister flest bare var hyggelige folk som prøvde å følge ordrer, men uansett er funnene som nylig ble gjort til ettertanke. Hyggelige mennesker søker å fornøye autoriteter, mens opprørere evner å tenke selv.

Rettferdighet og frihet for Syria


For en måneds tid siden, var det en venn av meg som lurte på om jeg ikke mente noe om Syria. Og selvsagt gjør jeg det. Avisartikler og tv-innslag som viser grusomhetene som utspiller seg der, gjør på alle måter svært sterke inntrykk.

Å ta side i konflikten er forholdsvis enkelt. Landets nåværende leder, Bashar al-Assad, tyr til diktatoriske midler som forfølgelse, massedrap og tortur. Under slike forhold kommer man ikke langt med å vifte med hvite flagg. Der er tilsynelatende ingen som lenger har respekt for hverken hvite flagg eller bønn om fred lenger, og aller minst al-Assad.

Man tar likevel feil om man innbiller seg at Syria er et land uten finesse og sivilisasjon. Syria er en ung nasjon, men et gammelt land. Det har helt fra oldtiden vært besatt av arameere, assyrere, babylonere, persere, grekere, romere, arabere og fra 1500-tallet av tyrkere. I 1920 tok Frankrike kontrollen, og først i 1946 oppsto Syria som selvstendig nasjon.

I likhet med andre land – som for eksempel Afghanistan – har Syria blitt brukt som en brikke i supermaktenes storspill. I 1980 inngikk de en vennskapsavtale med Sovjetunionen, men deltok i 1991 på USA sin side i Golfkrigen. I 2003 så man ingen grunn til å alliere seg med USA lenger, og landet benyttet anledningen til å sikre seg sterkere kontroll over Libanon.

15. mars 2011 brøt de første demonstrasjonene ut i blant annet Damaskus og Homs. Siden da er 20 000 mennesker drept. De som protesterer, ønsker seg demokrati. I mellomtiden vet ikke verden helt sin arme råd. Hvordan skal man kunne ordne opp i tingene på en best mulig måte?

Den amerikanske, konservative senatoren John Mc Cain begynte å snakke varmt om militær intervensjon etter den forferdelige massakren i Houla. Vet man hvordan USA og de allierte har holdt på å invadere land så lenge det er olje eller viktige, strategiske landområder å vinne på det, så gidder man ikke å lytte. Er det ikke nettopp imperialisme og utenlandsk innblanding som gjennom flere tusen år har tatt bort Syria sin mulighet til å utvikle seg i ro og eget tempo?

Sørg heller for å tiltale og dømme diktator al-Assad for krigsforbrytelser. Klarte man å finne og drepe Osama bin Laden, bør det ikke være en umulighet å få flydd al-Assad inn til den internasjonale domstolen i Haag. Det er riktig av folket å kjempe for rettferdighet og frihet, så hvorfor ikke hjelpe dem til å oppnå akkurat det? Når den bestialske diktatoren og hans støttespillere er bak lås og slå, kan terapien og oppbyggingen begynne.

Middelklassen i Israel gjør opprør


Det er ikke bare i Libya, Egypt, Spania, Hellas og England man finner opprør, nå har det spredd seg til Israel også. Forbausende nok forteller ikke norsk presse om dette. Titusenvis av israelere aksjonerer, og forlanger at regjeringen slutter med sin systematiske forskjellsbehandling omgående.

Der hvor middelklassen tidligere kjøpte seg boliger, er det nå bare overklassen som har råd til å bo. Denne lite gjennomtenkte bolig- og sosialpolitikken har fått israelere til å rase, og de samler seg under paroler som “Sosial retfferdighet!” og “Folket ønsker regimets fall!”.

Styresmaktene er redde
De mange teltleirene og kampsangene som har dukket opp som paddehatter, har gjort israelske styresmakter redde. De har de grunn til å være også, for opprøret er godt befestet og har bred støtte.

Restauranteiere har gitt aksjonistene gratis måltid, den israelske pressen skriver entusiastisk i vei artikler som kritiserer regjeringen og støtter demonstrantene, og de som ikke deltar aktivt i aksjonene, viser med tydelighet sin støtte likevel.

Måtte borgerne i dette omdiskuterte landet velge bedre politikere til å styre sitt land for fremtiden, og måtte eventuelle nye politikere ta til fornuft og anerkjenne en palestinsk stat. De vet nå selv hvordan det føles å stå sist i rekken ved matfatet.

Norsk asylpolitikk for dårlig


Foto: Scanpix/AFP

Det er ingen grunn til å være fornøyd med oss selv, selv om vi tar imot en del krigsflyktninger. Faktum er at de asylantene som kommer til Norge, får altfor dårlig oppfølging.

De stappes gjerne sammen i militærbrakker som ikke lenger er i bruk, og gjerne i grisgrendte strøk. En ser heller ikke på sammensetningen av flyktninger. Man putter gjerne befolkningsgrupper som hater hverandre inn i samme leir, og så forventer man at de bare skal være glad for at de har tak over hodet og får mat. Både norske psykiatere og Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) har rettet kritikk mot de norske mottakene.

Barnepsykolog Magne Raundalen har hjulpet mange barn med krigstraumer, men han er en mann alene, og favner ikke om alle som trenger hjelp. Hvorfor er det ikke flere som får oppfølging fra psykologer?

img1982021.jpg!
Billedtekst: Som presiden i den norske UNiCEF-komiteen, har Magne Raundalen besøkt de fleste krigsherjede land og hjulpet barn som bærer på krigstraumer: -Det er ved å gå gjennom de vonde opplevelsene i detalj at samtaleterapi kan lindre og lege, sier han. (Foto: NRK)

Traumer
Mennesker som har opplevd krig og død på nært hold, får ofte sterke reaksjoner i ettertid. Det kalles for seinskader og posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Selv om man har kommet fra Kongo eller Sierra Leone med livet i behold, så er det ikke slik at sårene fra krigen er leget med en gang man setter føttene sine på norsk jord. Nå kropp og sjel er krenket, så trenger man oppfølging og omsorg.

Hva forårsaker posttraumatisk stressforstyrrelse?

Posttraumatisk stressforstyrrelse kan utløses etter alle hendelser som oppleves som livstruende, skremmende eller grufulle, uansett varighet. Plutselige hendelser, og mangel på kontroll over situasjonen, øker risikoen. Det er vist at personer som på forhånd har nervøse plager har tydelig økt risiko for å utvikle posttraumatisk stressforstyrrelse. Økt risiko er det også hvis man befinner seg i et fremmed og utrygt miljø, eller hvis man opplever et stort tap i tilknytning til situasjonen, for eksempel at nærstående personer omkommer. (Kilde: Norsk Helseinformatikk)


Billedtekst: Disse tamilske flyktningene i Manik Farm flyktningeleir, ligger på papp. Denne leiren i Sri Lanka har 220. 000 flyktninger. (Foto: Now Public)

Opprør på asylmottak i Norge
Når man så leser om opprør på asylmottak i Norge, er det dessverre lett for mange å kalle dem for alt fra utakknemlige til frekke lykkejegere. Hadde man sittet seg ned og snakket med en og hver av dem som har protestert, så er jeg villig til å vedde ganske mye på at deres protest handler om mye mer enn avslag på søknad. Fagfolk enige om at det er økt fare for PTSD hvis man befinner seg i fremmede miljø. Glemmer vi at de som søker asyl i Norge alle befinner seg på fremmed jord? Jeg skulle virkelig ønske at VG og andre aviser begynte å drive med litt mer undersøkende og grundig journalistikk, for pressen er en sterk meningsbærer i det norske samfunn. En og enhver burde vise mer forståelse for mennesker som har opplevd grusomme ting. Om det er slik at vi ikke klarer å hjelpe alle, så bør vi i det minste klare å behandle dem alle med respekt.


Billedtekst: Barn som opplever krig på nært hold, bærer preg av det. De trenger mye mer oppfølging enn det de får i Norge. Her to flyktningebarn i Baghdad.

Dobbeltmoralisme ovenfor iranere
Flere av de som er nektet opphold, kommer fra Iran. UD begrunner sitt avslag med at det er trygt for dem å reise tilbake. Samtidig driver UD og kaller Irans ambassadør inn på teppet, og påpeker at rettsikkerheten i landet er altfor dårlig for iranske borgere. Er det flere enn meg som synes dette lukter dobbeltmoralisme?
Den delen av norsk presse som vektlegger undersøkende journalistikk, har tatt bryderiet med å snakke med de som har gjort opprør. De forteller at de blir behandlet som dyr, og at de ikke får hverken lege- eller tannlegehjelp når de trenger det. Og dette skal Norge være bekjent av i 2010?

Det fotball-VM ikke viser

Halvparten av befolkningen i Sør Afrika lever under fattigdomsgrensen. Apartheid er avskaffet, men klasse- og raseskille lever likevel i beste velgående.

Landet står foran enorme utfordringer, men bildene vi ser i media under fotball-VM, viser ikke akkurat det. Det foregår blodige, interne kamper mellom fattige sør-afrikanere og immigranter, for det er mange som er ute etter det samme beinet i kampen om å få seg en jobb.

Ettersom fotball-VM også gir Sør-Afrika en enorm markedsføringsmulighet, er landet interessert i å gi et best mulig bilde av seg selv ovenfor de besøkende. Derfor har man stuet bort 15.000 mennesker i den konsentrasjonslignende brakkebyen Blikkiesdorp.

Beboerne deler på vann og sanitetsanlegg. De færreste har dusj, og takene er fulle av hull som slipper vinterregnet inn.

Blikkiesdorp herjes daglig av vind og vær på den flate sletta ikke langt ifra den støyende, nye kjempeflyplassen – Afrikas tredje travleste. Flere beboere betegner brakkene som «verre enn under apartheid». (Kilde: Dagbladet)


Billedtekst: Til tross for at de bor i en brakkeby av metall, så prøver disse guttene å kose seg med fotball så godt de kan og på sin måte. (Foto: The Observer)

Tøffe sammenstøt
Avstengt fra omverdenen i brakkebyen, får ikke de fattige menneskene lenger muligheten til å tigge til seg en slant til livets opphold. Men at mennesker er stuet vekk i en brakkeby og at de ikke får tigge til livets opphold, er ikke det verste som skjer. Mindre bemidlede sør-afrikanere liker ikke afrikanere fra andre land som kommer dit for å søke lykken, og beskylder dem for både økende kriminalitet og jobbrøveri. Andre steder i landet har det derfor har vært tøffe sammenstøt mellom gruppene, og mange titalls mennesker er drept. Sør-Afrikas mindre priviligerte borgere er misfornøyde med styresmaktene, og synes det blir gjort for lite for å gi dem god skolegang, boliger og jobb. Vertsbyene under fotball-VM har ekstra mange politifolk på jobb for å holde opprørerne i sjakk.


Billedtekst: Grusomme scener har utspilt seg i Sør Afrika mellom fattige sør-afrikanere og immigranter. Her prøver en politimann å hjelpe en stakkar som er satt fyr på. (Foto: ABC News)


Billedtekst: Politiet har arrestert flere hundre mennesker for å lage bråk, masseuro, rane og voldta. Det går hardt for seg. (Foto: ABC News)

Fotballfest
De bildene som folk sannsynligvis vil huske best fra fotball-VM kommer til å ha lite med landets mindre priviligerte mennesker å gjøre. Hverken myndighetene i Sør-Afrika eller FIFA er interessert i det. Men så er da også sør-afrikanere flinke til å lage lyd og stemning, og sørger på den måten for at verden får et positivt bilde av landet. Og vel og bra er det, til tross for at landet virkelig står foran store utfordringer sosial- og kriminalpolitisk. Det er bare å håpe at en i ettertid ikke glemmer de som kjemper sine daglige kamper utenfor fotballarenaene.


Billedtekst: Like sikkert som at man kommer til å huske fotball-VM’s beste nasjoner og spillere, så kommer man heller aldri til å glemme de øredøvende vuvuzuelaene som publikum brukte. (Foto: Dagbladet)

Noen fakta: