Viser arkivet for stikkord oslo

Ikke en park for de pysete

Flekkpyton, fotografert av dyrepasser Nanna Eltvik Kjer.

De i Norge som elsker slanger, øgler og amfibier, må fortsatt besøke dem i dyreparker. Den blåblå regjeringen har besluttet at det skal være forbudt med innførsel, salg og hold av herptiler.

Mange vil nok si det er like greit. Andre vil gå lenger, og hevde at det er ikke bør være lovlig med dyreparker heller. En bør da huske at en kan tilegne seg masse, verdifull kunnskap av å kunne studere dyr på nært hold – selv om de lever i fangenskap. Den kunnskapen kan man bruke til å hjelpe dem, artsfrender eller til og med mennesker.

Noen kom i reptilparken for å lære.

Noen kom for å overvinne frykt og holde en kongepyton.

Og atter andre bare sto og skinte med sin fargeprakt. Dette er en blå pilgiftfrosk.

Respekt for dyr viktig
Det så jeg et eksempel på i juni da jeg besøkte Oslo Reptilpark. Det aulet av barn fra 0 til 17 år. Man så også foreldre som hadde med seg unger som til tross for at de ikke hadde lært seg å snakke, fikk forklart hvor viktig det var å vise respekt for dyr. Det var vakkert.

Bildeserie med 5 bilder — bla ved å trykke på pilene

Reptilparken har slanger i alle fasonger og farger. Den største er over fire meter lang, og vanlige publikummere får ikke stifte nærmere bekjentskap med den. Spør man pent, får man holde en halvannenmeterlang kongepyton. Den er veldig rolig, og fortjener i grunnen ikke de assosiasjoner man får når man hører ordet pyton. Dog – undertegnede måtte melde pass da den kveilet seg rundt halsen for gang nummer to. Da var det på tide og si at vi hadde blitt godt nok kjent.

Bildeserie med 4 bilder — bla ved å trykke på pilene

Silkeaper og edderkopper
En finner også silkeaper og edderkopper der. Mange edderkopper. Dette er sånn sett ikke en dyrepark for pyser. De har til og med en krokodille, og hvor glupsk den er, får man med seg hver gang parken har foringsshow. Foringsshow har de hver tirsdag om ettermiddagen.

Det er umulig å ikke legge merke til at det bor en stor ara-papegøye i reptilparken. Hun har utnevnt seg selv til dronning, og har laget en egen hakkeorden blant de ansatte. Papegøyer er flokkdyr, så det er ikke så rart. Hun har lært seg å snakke litt, og sier for eksempel ”hallo” hvis det ringer i en mobiltelefon. Med tanke på at ara-papegøyer skal ha en intelligens som tilsvarer et menneskebarn på fire år, kunne det vært interessant å stikke innom om noen år for å slå av en prat.

Reptilparken i Oslo var ti år i 2012. Den har ikke statlig støtte, så mye av arbeidet der gjøres på idealistisk grunnlag. Den når ikke opp til Akvariet i Bergen, men det skal jo noe til. Samtidig er det helt klart mulig at den kan komme til å gjøre akkurat det, og spesielt hvis Oslo kommune bestemmer seg for å skaffe seg noe som tilsvarer det vi har i Bergen. Da er stikkordet offentlig støtte.

Nanna finnes ikke redd når hun håndterer selv de største slangene, men dette er ikke noe man skal prøve uten god opplæring og/eller skolegang.

Si hallo til kornsnokene. Eller kosesnokene om du vil. ;-)

Goliath fuglespiser er verdens største edderkopp. Den kan bli hele 28 cm i diameter. Mange må nok bruke det de har av viljestyrke, for å orke å studere den når de besøker reptilparken.

Se video om fugleedderkoppen her.

Abortkampen er ikke historie


2013 er et viktig år kvinnepolitisk sett. Da er det hundre år siden kvinner fikk stemmerett, men det er også hundre år siden kampen for retten til selvbestemt abort startet. Abort var den gang ulovlig, og kvinner som tok abort, risikerte fengsel i inntil tre år.

Den som utførte abort, risikerte fengsel i to år. Resultatet var at mange kvinner foretok illegale aborter selv eller hos «kloke koner» og satte liv og helse på spill. Etter en avisomtale av en fosterfordrivelse der kvinnen døde, formulerte Katti Anker Møller for første gang kravet om lovlig selvbestemt abort.

Fornedrende system
Den første abortloven kom i 1959.Legal abort kunne tillates i tilfeller der kvinners liv sto i fare, og i tilfeller der kvinnen kunne få alvorlige fysiske eller psykiske lidelser hvis de fullførte svangerskapet. Alle kvinner som ville ta abort, måtte legge saken fram for en nemnd. I abortnemndene satt to leger med makt til å avgjøre hvilke kvinner som skulle få abort, og hvilke kvinner som måtte fullføre graviditeten. Systemet virket fornedrende på mange kvinner, og abortkampen ble en hovedsak for den nye kvinnebevegelsen som oppstod i begynnelsen av 1970-årene. For kvinnebevegelsen var spørsmålet hvem som skulle ta avgjørelsen: legen eller kvinnen.

  • På bildet til høyre: Katti Anker Møller, kvinnesaksforkjemper og kommunist. Like fullt nevnte Siv Jensen henne som symbol på FrP sin politikk og kvinnesatsing på landsmøtet i sitt parti i 2009.

I 1978 ble loven om selvbestemt abort vedtatt i Stortinget. Det er likevel ikke slik at abortkampen er historie. Akkurat det skal Ellen Aanesen innlede om på lørdag 10. november under Kvinnekonferansen 2012. Hun har også innledet på andre arrangement. Da hun holdt et innlegg i 1998 under konferansen “Abortloven 20 år”, sa hun blant annet:

Sykehusene var stengt for de abortsøkende kvinnene. Først etter at kvakksalverne hadde gjort sitt, slapp kvinnen inn i sykehus. Den økende illegale abortvirksomheten ble etterhvert et problem for legene. Legenes oppgave var redusert til å reparere de verste skadene, lappe sammen ødelagte kjønnsorgan så langt mulig, føre journaler over stigende feberkurver og skrive ut dødsattester for de kvinnene som døde av bukhinnebetennelse, blodforgiftning, blodpropp, forblødning.

Tidlig ultralyd
Om Aanesen kommer inn på debatten rundt tidlig ultralyd, vites ikke. Det er dog verdt å ta med seg at man selv i 2012 diskuterer om kvinner skal ha rett til å bestemme over egen kropp ut fra best mulig informasjon eller ei.

Rødt Bergen vedtok på årsmøtet i mars 2012 og være for tidlig ultralyd, og gikk ut med denne offentlige uttalelsen:

Ja til tidlig ultralyd

Årsmøtet i Rødt Bergen støtter forslaget om å gjøre ultralyd i tolvte svangerskapsuke til en del av den offentlige svangerskapsomsorgen.

Tidlig ultralyd er allerede et tilbud for gravide som selv kan betale for det, og rundt halvparten av alle gravide tar en slik undersøkelse i dag. I tillegg får kvinner over 38 rutinemessig tilbud om tidlig ultralyd på det offentliges regning. Vi mener alle gravide bør få et slikt tilbud, som gir større sikkerhet i svangerskapet og grunnlag for å ta informerte valg.

Om vi skal innføre en ny rutineundersøkelse for gravide, må vi selvsagt se nytteverdi og ressursbruk i sammenheng. Rødt Bergen viser til at flertallet i det nasjonale rådet for kvalitet og prioritering i helsetjenesten går inn for tilbudet, etter å ha vurdert helsefaglige og økonomiske sider ved saken. Tidlig ultralyd lar kvinner ta en informert avgjørelse om å fullføre eller avslutte svangerskapet. Undersøkelsen er selvsagt ingen garanti for å få et friskt barn, men det samme kan sies om ultralyd i uke 18.

Motstandere av tidlig ultralyd hevder at undersøkelsen er uten medisinsk verdi, og at den bare kan avdekke om fosteret har Downs syndrom eller ikke. Dette er i beste fall en feilslutning, i verste fall uredelig argumentasjon. Tidlig ultralyd kan også brukes til å gi tidlig behandling, for eksempel der tvillinger deler morkake, eller for å avdekke og forebygge svangerskapsforgiftning, som kan være livstruende både for kvinnen og fosteret hvis det ikke blir oppdaget i tide.

Ultralyd avdekker i noen tilfeller store misdannelser som gjør at fosteret ikke kan leve opp. En eventuell abort etter tidlig ultralyd er en mindre påkjenning for kvinnen enn det å ta senabort etter å ha oppdaget fatale skader eller misdannelser på ultralyden i uke 18. Det er også en mindre påkjenning enn å bære fram et barn som er dødt eller døende i fødselsøyeblikket, med risikoen det innebærer for kvinnen selv.

Det er paradoksalt dersom det kun blir legitimt å abortere foster som ikke har kromosomfeil eller alvorlige, livstruende tilstander. Vi kan ikke føre kampen for et mer mangfoldig samfunn i livmoren. Derimot kan vi sikre velferdsordninger, tilrettelegging og et arbeidsliv der både menn og kvinner har tid til hjemmesfæren, slik at flere velger å bære fram barn med ekstra store behov. Det er dette som vil være den viktigste målestokken for menneskesynet vårt.

Til og med tolvte svangerskapsuke er det kvinnens valg om hun skal gjennomføre eller avbryte svangerskapet. Kvinnens råderett over egen reproduksjon er et grunnleggende prinsipp. Det er kvinnen selv som skal gjøre den etiske vurderingen, ut fra sitt ståsted og innenfor de juridiske rammene av abortloven. Dersom vi setter opp et moralsk hierarki og peker ut enkelte grunner til å ta abort som mindre legitime, undergraver vi samtidig den avgjørende retten til selvbestemt abort.

Se hele Doonesbury Abortion Cartoon her. Tegneserien ble forbudt i USA.

Plakataksjon mot voldtekt i Bergen og Oslo 19. september


Onsdag 19. september er det plakataksjon mot voldtekt i Bergen og Oslo. Facebook-gruppen Plakataksjon mot voldtekt har 260 medlemmer, men det dobbelte antall er til nå invitert. Man kan melde seg på her. Arrangementet er offentlig, og man kan invitere hvem man vil.

  • 20. august var det plakataksjon i Bergen. Siden da er det hengt opp plakater i byer som Larvik, Tønsberg og Horten.
  • Man kan finne og skrive ut plakatene vi skal bruke her. A3-format fungerer best, men A4 går også.
  • Husk å ta med stiftepistol eller plakatlim og liten malerkost. Undertegnede bruker tapetlim, og det fungerer bra. Man kan også lage et billigere lim av maizenamel og vann.

I BERGEN MØTES VI VED DEN BLÅ STENEN KLOKKEN 1800.
I OSLO MØTES MAN VED OLAF RYES PLASS KLOKKEN 1800.

Les gjerne mer om aksjonen her og her.

  • Offisielle kampanjedeltakere: Rødt Bergen, Senterkvinnene i Sp, Hordaland Venstrekvinner, Bergen SV og Kvinneaktivistene.

De vikigste kvinnepolitiske sakene


I går vedtok landsstyret i Rødt at undertegnede skal være kvinnepolitisk leder for partiet Rødt. Det er til enhver tid Kvinneutvalget i Rødt som vedtar viktige uttalelser eller saker, men jeg presenterer likevel herved hvilke saker som blir viktige for meg å jobbe med fremover.

  • Kampen for nasjonalt sedelighetspoliti
  • Kampen for flere døgnåpne voldtektsmottak i Norge
  • Kampen mot nedleggelse av krisesentre i kommunene
  • Kampen mot diskriminering av kvinner ute i arbeidslivet
  • Kampen for fortsatt fri abort
  • Kampen mot vold mot kvinner
  • Kampen for tidlig ultralyd
  • Kampen mot sosial dumping i kvinnedominerte yrker
  • Kampen for lik lønn for likt arbeid
  • Kampen mot strippeklubber, og spesielt de som bryter norsk Arbeidsmiljølov
  • Kampen mot trafficking og kampen for hjelp til trafficking-ofre
  • Kampen mot voldtekt

I forhold til det siste kulepunktet, skjer det allerede en god del. Undertegnede og Åshild Austegard tok initiativ til en plakataksjon mot voldtekt den 20. august i Bergen, og den ble meget vellykket. Vi fikk bare positive tilbakemeldinger da vi aksjonerte, og både P4 og Bergensavisen ga aksjonen pressedekning. Det sier vi oss meget fornøyde med, og spesielt siden vi ikke sendte ut pressemelding på forhånd.

19. september blir det ny plakataksjon mot voldtekt, og denne gangen vil det skje både i Oslo og i Bergen. Informasjon får man i denne åpne gruppen på Facebook.

Plakataksjon mot voldtekt i Oslo og Bergen
Byer som Lillehammer og Larvik har også gitt beskjed om at de er med. Det er helt fritt for alle som har lyst til å klistre opp plakater i protest og sette i gang med mobilisering, plakater kan man laste ned og skrive ut fra denne siden. Det er flott om man informerer i den åpne gruppen som det er lagt ut lenke til ovenfor om man tenker å aksjonere i andre byer/tettsteder enn Bergen og Oslo.

Hensikten med plakataksjonen er å få i gang en bred, offentlig debatt – og deretter forhåpentligvis positive endringer. Det er på høy tid å gjøre noe med de store mørketallene, og lage politisk agenda.

Kvinnekamp i Norge og verden
Kvinnedominerte yrker preges av høy vikarbruk, sosial dumping og uverdige arbeidsforhold. EU-direktiv som krever at omsorg skal gå på anbud, må ta mye av skylden. Prisen er det underbetalte, overarbeidede ansatte og brukere som ikke blir ivaretatt godt nok som må betale.

Det ligger dessverre i kapitalistenes interesse å diskriminere kvinner i arbeidslivet, for på den måten får de stappet mye mer penger i sine egne lommer. Rødt er derfor riktig parti for de som er bevisste på dette faktum, og som ønsker å gjøre noe med det.

Forøvrig oppfordrer jeg folk til å melde seg på følgende konferanser, begge i Oslo:

Avslutningsvis kan jeg nevne at det også skal være en globaliseringskonferanse i Oslo mellom 1. til 4. november. Jeg har da foreslått at de bruker anledningen til å vise solidaritet med verdens undertrykte og diskriminerte kvinner.

Det er 44 år siden Yoko Ono sa “Woman is the nigger of the world”, og 42 år siden John Lennon satt musikk til ordene hennes. Sangen er fremdeles like aktuell.

Plakataksjon mot voldtekt i flere byer - bli med du og!


Mandag 20. august var det plakataksjon mot voldtekt i Bergen. Bergensavisen formidlet en brutal men gripende historie fortalt av en jente i starten av 20-årene, og ga med det saken en verdig dekning.

Nå er det snart tid for ny plakataksjon. Denne gangen er det flere byer som har meldt at de vil delta, blant annet Lillehammer, Oslo, Nesodden og Larvik.

Det er dermed ikke sagt at ikke enda flere kan delta. Plakatene er nemlig lagt ut på internett nå på denne plassen. Det er bare å printe ut i det formatet man ønsker, A3- eller A4-format. Husk tapetlim og en liten malerkost.

I Bergen har vi ikke fått negative reaksjoner i det hele tatt. Både Café Opera og Loge Haven lot aksjonister henge opp plakater, og heller ikke ute blant folk var det noen som ble provoserte. Det var gledelig å oppleve, ettersom det i mange miljø fremdeles er tabu å være åpen om disse tingene. Undertegnede som sammen med Åshild Austegard tok initativ til aksjonen, tenker at åpenhet og samtaling om tema er viktig. Det er bare slik vi kan endre holdninger og få konstruktive forslag på bordet.

Nedenfor kan man se bilder fra den forrige aksjonen. Det er selvsagt mulig for gutter å delta. På det første bildet ser man Lars Storrøsæter (t.v.) og Per Gusten. På bilde nummer to ser man at Loge Haven like ved Torgalmenningen støttet saken, og på det siste bildet får Gusten henge opp plakat inne på Café Opera på Engen.

Bildeserie med 3 bilder — bla ved å trykke på pilene

Jan Eggum for fall


I USA har man den republikanske politikeren Todd Akin som mener at man ikke kan bli gravid om voldtekten er ekte. I Iran har president Mahmoud Ahmadinejad tilsynelatende tenkt å stille seg bak et presteskap på bærtur som vil innføre ni år som laveste ekteskapsalder for pikebarn. I Bergen har vi Jan Eggum.

Han har prestert å lire av seg meldinger på Twitter som ikke bare er hårreisende og ekle, men også totalt uakseptable. Er det virkelig samme mannen som så vakkert sang «Mor, jeg vil tilbake til ditt myke, mørke leie. Verden er for stor for meg, la meg forsvinne i deg» som nå skriver «Avtalen var at nei, han fikk bare lov til å gli halvveis inn. Han gled helt inn. Et nei er et nei, sa hun, og anmeldte han for voldtekt»? Hvor ble respekten for kjønnet som i sin tid ga ham selve livet i gave av?

Som om ikke dette er nok, har som mange har fått med seg en jente nettopp opplevd gruppevoldtekt ved DNS i Bergen. Det var det mange som tenkte på mandag 20. august. Da hadde undertegnede og Åshild Austegard tatt initiativ til plakataksjon mot voldtekt i Bergen. En av de som var med å aksjonere, fortalte til BA at hun hadde blitt voldtatt selv da hun var liten. Hun mente det ga styrke å delta i aksjonen, men sa samtidig at hun fant det problematisk hvor tabubelagt denne type overgrep var.

Hun håpte videre at jenter etterhvert ville våge å være åpne om sine vonde opplevelser, og trodde at plakataksjoner og informasjonskampanjer kunne være med å sørge for at det skjedde.Eggum på sin side synes det sømmer seg å tvitre følgende: «Tusener unge får stor mental skade etter sex med en voksen, dette vet de som syns det var spennende og deilig, så de forteller ingen om det». En anerkjent visesanger legitimerer sex med barn, og krenker i samme slengen alle de som blir overlistet og brukt av voksne mennesker uten skrupler. Hvor har vettet til Eggum tatt veien?

85 % av alle voldtekter i Norge er relasjonsvoldtekter begått av menn med etnisk norsk bakgrunn. Eggum bruker sin posisjon til å fortelle at slike overgrep ikke nødvendigvis er så farlige. Eggum tar feil. Det skal snart arrangeres en ny plakataksjon mot voldtekt. Denne gangen skal foruten Bergen, byer som Oslo, Nesodden, Larvik og Lillehammer også være med. Eggum er hjertelig velkommen til å delta, men det betinger at han offentlig legger seg paddeflat. Om beklagelsen uteblir, er det en røys med CD’er som kommer til å finne plass i søppelkorgen ganske så snart.

Malplasserte konspirasjonsteorier fra høyresiden


Nettavisen har som mange andre media en side på Facebook hvor de legger ut artikler. Søndag 22. juli var de raske til å fortelle der at Bruce Springsteen hadde spilt på minnekonserten for ofrene etter terroren på Utøya og i Oslo. Som vanlig var de surmaga kritikerne på plass for å synge ut.

- Er vel bare reklamestunt for Ap som alt annet, skrev “Birger” i kommentarfeltet.

Fire personer synes dette var så klokt at de har trykket på liker-knappen. En av dem viser seg å være frivilligsjef for en kjent jazzfestival. På sin profil på Facebook har han oppgitt «Very liberal» som sitt politiske ståsted, så da vet vi vel alle hvilket parti han stemmer på. I hvert fall sånn omtrentlig. Det som dog fremstår som uvirkelig, er at en mann som digger jazz stiller seg kritisk til minnestunden.

For det første ble ofrene etter terroren i Oslo og på Utøya rammet av en person som aldri lagt skjul på at han ikke liker hverken afrikanere eller mennesker som representerer og aksepterer det multikulturelle. For det andre var minnekonserten til ære for de omkomne og skadde, og på ingen måte et reklamestunt fra Ap. Arrangørene sørget også for at flere artister som kan sies å være gode eksempler på multikulturalisme i praksis, fikk stå på scenen.

For det tredje er omtalte frivilligsjef opptatt av en musikkstil som har så mange røtter i Afrika, at man knapt finner make. Hvorfor klarer da ikke en mann som sannsynligvis har mange venner med en annen hudfarge enn den han selv har å begripe at denne minnestunden var nødvendig? Det virker både paradoksalt og rart.

La oss for ordens skyld si at dette var et reklamestunt for Ap, og se hvor retorikken fører hen. Da har altså toppene i Ap sittet på møter og sammen spekulert seg frem til hvordan de på best mulig måte kan få flere stemmer. Konklusjonen de kom frem til var å holde en minnekonsert på årsdagen for terroren som fikk hele den sinnsfriske delen av befolkningen i Norge til å gå i sjokk og sorg. Skjønner ikke “Birger” og de fire som trykket «liker» selv hvor spinnvill denne konspirasjonsteorien er?

Det er nesten som om en del folk på høyresiden er provosert over at det ikke var Unge Høyre eller FpU som ble massakrert. Har de vettet sitt i behold, så holder de slike sinnsyke tanker for seg selv. Politisk uenighet er tillatt. Undertegnede har selv ved mange anledninger kritisert den sittende regjering. Drap av denne typen som bunner i ekstremisme av verste sort, må dog aldri være grobunn for misunnelse eller smålige tanker.

Måtte de døde få hvile i fred, og måtte de overlevende finne ro og håp om de ikke allerede har gjort det. Og måtte slike nettroll som dukket opp på Nettavisen sin Facebook-side eller i andre fora forsvinne en gang for alle.

Virkeligheten sank inn


De som kjenner meg, vet at jeg ikke er født med en spesielt godt, utviklet stedsans. Ei heller forstår jeg hvor bygninger ligger hvis noen bare viser meg et kart. Det var dette som gjorde at jeg havnet på et hotell under Rødts landsmøte som lå like ved tinghuset hvor rettssaken mot terroristen som drepte 77 mennesker pågår.

Utsikten på hotellrommets vindu holdt på å slå pusten ut av meg da jeg dro gardinene til side. Disse merkverdige skjermbrettene som står utenfor hovedinngangen til bygningen rett over gaten, hadde jeg sett før. Men hvor?

Så begynte det å demre. Jeg hadde sett bilder av dem i VG. De var satt opp for å beskytte etterlatte og ofre som må vitne mot nysgjerrige folk og presse, men sikkert også satt opp med tanke på at eventuelle snikskyttere kunne ligge et sted i nærheten og vente. En politimann fra beredskapstroppen dukket opp under hotellvinduet mitt. Virkeligheten sank inn.

For det er noe annet å være der. Se plassen hvor Rettssaken med stor r foregår. Det gikk frysninger nedover ryggen min. For en grusom og kald mann. I en restaurant like unna, satt flere partikamerater og spiste. Det var fredag, og før ankomst hadde det virket fristende å gå dit. Nå virket det bare feil. Å være så nær dette sentrum for død og sorg, tok alt av humør.

Alene på hotellrommet. Ble sittende på sengekanten for meg selv og tenke etter å ha sjekket innboksen på PC’en. Jeg kunne kjenne smerten til alle de som hadde gått ut og inn av dørene til tinghuset den siste tiden. Fortvilelse. Savn. Sinne. Skulle virkelig ønske jeg kunne vist min støtte i form av nonverbale gester. En god klem. Et klapp på skulderen. En tåre i ren medfølelse. Men de var der ikke nå. Det hadde blitt kveld, og gatene var så og si tomme.

Det er noe annet å se ting på tv enn å være der selv. En har kanskje lett for å glemme det. Tomhet. Det blir som å se en film hvor man kan føle en hel del, men likevel ikke fatter helheten. Distansen som blir skapt mellom budbringer og mottaker via tv-sendinger, skaper et tomrom og en følelse av utilstrekkelighet. Å være medmenneske handler nemlig om å mye mer enn å sitte hjemme i sin egen stue og uttrykke at man forstår.

Å være medmenneske betyr at man kan våge å sitte alene på et hotellrom midt i Oslo og gråte helt for seg selv, fordi det gjør så innmari vondt å tenke på alle de som ikke kommer til å finne trøst i hverken ord eller gode gjerninger på lange tider enda. Jeg vil for all tid sette av en liten plass i mitt hjerte til alle dem det måtte gjelde.

Måtte 2012 bli bedre


VG får ha meg unnskyldt som bruker dette bildet i bloggen min, men sorgen som hele Norge følte etter terroren i Oslo og på Utøya er det ikke copyright på. Med unntak av noen få og forskrudde mennesker, kjente vi alle på følelser som sjokk, lammelse og tristhet. Noen hadde frarøvet vår nasjon sin uskyld for evig tid.

Så dukket Stine Renate Håheim opp. «Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen», sa hun. Før kritikken mot regjeringen begynte å hagle, klarte vi å gjøre som Håheim sa. Mennesker i hele vårt langstrakte land samlet seg i rose- og fakkeltog, og markerte samtidig stille men tydelig at vi sto sammen mot hatet.

2011 var dog ikke bare skjebnesvangert for Norge. Den arabiske våren og drapene på Osama Bin Laden og Gaddafi var med på å gjøre året til et mer blodig enn man hadde håpet på. Forhåpentligvis vil disse hendelsene føre med seg gode ting på sikt, men i mellomtiden treneres tingene av kapitalister som tjener på kaos og undertrykking. Det er ikke rart om man gjør seg noen tanker.

Måtte vi i løpet av 2012 klare å vise at vi ikke gjør skam på Håheim sine enkle og vakre ord. Måtte flest mulig land få oppleve folkemakt og kjærlighet fremfor kapitalmakt og kulde. Måtte vi alle få et riktig godt nyttår.

Politidirektoratet: Bør støtte idéen om å innføre SEPOL


I går var det fakkeltog i Oslo, og folk marsjerte for å ta natten tilbake. Man har sett seg lei av voldtektsbølgen, og krever at politikere og politi gjør noe. Det er meget forståelig.

Også i Bergen går diskusjonen, og i går gikk stortingspolitiker Jette Christensen (Ap) ut i BT og ba byrådet sette opp sentrumsbusser og tenne lys i byens gater for å forebygge voldtekt. Dette er det ikke vanskelig å støtte i det hele tatt. Det er heller ikke vanskelig å være enig med henne i at Stavanger har fått til mye bra i kampen mot overfallsvoldtekt, men på et punkt gikk de for langt.

Politiet der valgte å ta DNA-prøver av ikke-vestlige borgere som bodde i nærheten eller hadde vært i nærheten av åstedene. Dette er å stigmatisere mennesker ut fra hudfarge og nasjonalitet, og det blir feil. Politiinspektør Hanne Kristin Rohde ved vold og sedelighetsseksjonen ved Oslo politidistrikt advarer mot en ensidig diskusjon om asylsøkere i debatten om voldtektsbølgen i Oslo, og vel og bra er det.

Tristan Dupré fra FpU er rask til å gjøre dette til en sak om Bergen kommune mot staten. Han bør holde seg for god til å holde på med blamegame i et så alvorlig tema som dette. Både stat og kommune må bli flinkere til å ta kriminalitet knyttet til sex og vold mer på alvor, ikke enten eller.

Nasjonalt sedelighetspoliti
I Rødt og FMSAK er det mange som støtter ideen om nasjonalt sedelighetspoliti. Det er muligens den eneste måten man kan tvinge politiet til å prioritere sedelighetssaker, og samtidig gjøre det til status å oppklare voldtektssaker. Det er merkelig at man har et tilsvarende organ for økonomisk kriminalitet, men ikke for grove forbrytelser som voldtekt og incest. Mener politidirektoratet som ikke støtter tanken om å innføre SEPOL i Norge at forbrytelser i denne kategorien ikke er like alvorlig som tyveri og underslag?

  • Om ikke politiet sier nei, blir det fakkeltog i Bergen torsdag den 10. november klokken 1900. Oppmøte på Torgalmenningen. Foreløpig har Rødt, LO, Kvinneaktivistene, FMSAK og Ottar sagt at de vil være med som arrangører, og undertegnede venter i skrivende stund på svar fra Amnesty International. Det blir holdt appeller på Torgalmenningen før fakkeltoget starter.