Viser arkivet for stikkord overvåking

Politisk maktspill med bismak

EU hadde fredag 5. juli avstemning om en resolusjon som ville gitt Edward Snowden asyl. Fredsprisvinneren som i fjor ble hyllet av Torbjørn Jagland for å være demokratiske menneskerettighetsforkjempere, valgte dermed å vende ryggen til en sann forkjemper for både demokrati og menneskerettigheter.

Obama har allerede bedt Russland om å overlevere Snowden.

Fadesen blir ikke mindre av å vite at Snowden avslørte hvordan USA og NSA (National Security Agency) har overvåket nettopp EU-land sine kontor i FN og ambassader i Washington. Frankrike, Portugal, Spania og Italia takket ham ved å nekte et fly de trodde Snowden var med i tilgang til sine luftrom. Dette alene er et politisk maktspill som gir dårlig bismak, men saken stopper ikke der.

I flyet som 3. juli til slutt måtte nødlande i Wien satt ikke Snowden, men Bolivias president Evo Morales. Mens flyet sirklet målløst rundt på jakt etter bensin, risikerte det å gå tomt for drivstoff. De fire landene som nektet Morales å lande, var således med på å sette livet til presidenten i fare. Det førte til at statsledere fra hele Latin Amerika innen et døgn samlet seg i et toppmøte i Cochabamba. I berettiget harme har de gått sammen om en protest, og krever en unnskylding fra landene som i praksis lekte med Morales sitt liv.

Mangler humanitært mot

Norge har hatt sjanse til å gi Snowden asyl, men det humanitære motet som skulle til ser ut til å være skylt ut med badevannet. Vi har nemlig våget å være menneskelige før, som for eksempel da folkevalgte Salvador Allende ble drept i Chile, og diktatoren Pinochet overtok. Med støtte fra USA, bedrev Pinochet med folkedrap og terror av særdeles grusomt kaliber. Da vågde norske politikere å ta til ordet for å fordømme Pinochet, og for å gi chilenske flyktninger asyl. I USA satt både Nixon og Kissinger og freste.

Det ser ut som om Venezuela kommer Snowden til unnsetning. Spørsmålet blir hvordan man skal få ham dit fra Russland. I mellomtiden gjør garantert amerikanske myndigheter det de kan for å presse den store bjørnen opp i et hjørne. Det er å håpe at russerne rir stormen av. Verden trenger varslere som Snowden. Verden trenger et åpnere og mer rettferdig demokrati.

EU kan gi Snowden asyl


BILLEDTEKST: Edward Snowden er redd for hva som kan skje med ham etter at han avslørte hvordan USA driver og avlytter andre nasjoner og verdensmakter.
______________________________________________________________________________

I dag skal EU-parlamentet ha avstemming over en resolusjon som krever politisk asyl til varsleren og IT-teknikeren Edward Snowden. Danske Søren Søndergaard, medlem av EU-parlamentet for Folkebevægelsen mod EU, er en av dem som jobber intenst for at EU fatter det riktige vedtaket.

Han påpeker som en rekke andre med en viss rettferdighetssans gjør, at det vil være fatalt å ikke gi Snowden politisk asyl. Det vil sende et svært uheldig signal til andre potensielle varslere om at det er bedre å holde munn enn å si fra om maktmisbruk begått av myndighetene.

Fredsprisvinneren

EU som fikk Nobels fredspris i fjor, har nå sjanse til å vise at de er så demokratiske menneskerettighetsforkjempere som Jagland hyllet dem for å være. For det er demokrati og menneskerettigheter det handler om. Og ytringsfrihet.

Snowden har ikke gjort annet enn å avsløre overvåking som er i strid med menneskerettighetene. Det dreier seg om avlytting av EU-land sine kontor i FN og ambassader i Washington. India, Japan, Mexico og Sør-Korea sto også på listen til amerikanske NSA (National Security Agency). Det er altså en rekke land som med rette har grunn til å føle seg alvorlig krenket. De viktigste ingredienser for diplomatisk samarbeid på tvers av landegrenser er åpen dialog og gjensidig respekt. Ikke overtramp av den sort som Snowden har avslørt.

Det gjenstår å se om Hollande og Merkel er rasende nok, og det gjenstår å se om EU tar lovbruddene som USA har begått mot andre land på alvor. I vårt eget land finner vi dessverre ikke den politiske handlekraften som hadde vært nødvendig for å gi Snowden beskyttelse, så det er å håpe at den finnes utenfor Norge.

PST har totalt feil fokus

Samma dag som det ble kjent at jeg var enstemmig innstilt av nominasjonskomiteen som kandidat til førsteplassen for Rødt Hordaland, la min datter ut følgende melding på Facebook:
- What? PST har begynt å følge meg på Twitter.

En venn av henne med politisk interesse, svarte kjapt at det hadde med hennes mor å gjøre. Det hadde han nok rett i. Sjokkerende opplysninger kom frem i dokumentaren “Infiltratøren” som nylig ble vist på NRK. Ikke bare driver PST og karlegger folk med tilhørighet til Internasjonale Sosialister og Rødt, men de betaler også en infiltratør som er med på å skape masse unødvendige voldsepisoder. Les selv hva Torstein Dahle sa på NRK i dag:

Jeg kjente ikke Christian Høibø, men jeg husker godt min sterke irritasjon da vi sto tett inn til politiets sperringer under demonstrasjonen i Molde mot Ariel Sharons besøk, med engasjerte men disiplinerte og rolige demonstranter, og så hoppet denne fyren plutselig over sperringen og løp mot politiet – tydeligvis i håp om å få med seg flere.

Men det viktigste ankepunktet er ikke at Høibø var en fæl og uærlig provokatør. Spørsmålene man bør stille seg er hva PST skal med sin informasjon om venstresiden. Hvorfor følger de for eksempel med på meg og min datter? Det vil jeg ha svar på. Er det virkelig noen som innbiller seg at vi representerer en fare for rikets sikkerhet?

Med en annen prioritering, kunne kanskje 22. juli vært unngått.

Mer demokrati, mer åpenhet, mer humanitet Jens?


Regjeringen har på sine nettsider lagt ut informasjon om hva radikalisme og voldelig ekstremisme er, og oppfordrer samtidig folk om å melde fra til politiet om de er bekymret for radikale mennesker. At regjeringen i det hele tatt legger ut informasjon om disse begrepene på samme side, er i grunnen en prestasjon med negativt fortegn i seg selv.

Man kan lese: «Radikalisering er prosessen der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå sine politiske mål…Radikalisering er altså en prosess som kan føre til at en person blir en ekstremist. Hvor lang tid radikaliseringsprosessen tar, vil variere fra person til person.»

Tolv hagler på loftet
Dette gir et inntrykk av at alle mennesker som har radikale meninger er potensielle ekstremister og i verste fall terrorister. Som innehaver av radikale og sterke meninger, oppleves dette både provoserende og uriktig. Regjeringen er dog ikke den eneste som bedriver slik pinlig sammensausing av begreper. I min relativt korte fartstid som politiker og uttalt sosialist, kan det virke som om de fleste innbiller seg jeg har tolv hagler på loftet og et Pol Pot-alter i kjelleren. Slik er det selvsagt ikke.

Rødt er i dag landets eneste fredsparti. Vi ser selvsagt at vi må ha et forsvar, men vi støtter ikke invasjon av andre land. Hvem er da i realiteten de mest farlige politikerne i landet? Er det ikke heller stortingspolitikere som innbiller seg at man kan bombe muslimske land til demokrati man burde stille seg kritisk til?

Mer demokrati?
Til tross for at statsminister Stoltenberg etter 22. juli sa «Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet», blir man altså på regjeringens nettside oppfordret til å kontakte politiet om man er bekymret for personer med sterke meninger. På Rødt sine nettsider, vil man kunne lese at vi ikke ønsker et samfunn med mer overvåking og forfølgelse, men mer demokrati. I et ekte demokrati, er man ikke redd for begrep som deltakende budsjettering.

Hvor mye av skattebetalernes penger brukes til å invadere uskyldige menneskers privatliv, hvis eneste forbrytelse har vært at de stiller seg kritisk til samfunnet maktapparat? Hvor store prosent av statsbudsjettet har gått til krigføring i andre land hvor de allierte blant annet har drevet med terrorbombing?

Hadde man fått ærlige svar på disse tingene, ville nok folk flest endret mening om hvem de skulle bekymre seg mest for, og det ville ikke vært dem som ønsker forandringer.

Storebror ser deg


Det var neppe lille Norge George Orwell tenkte på da han skrev romanen 1984, men hans overvåkingskåte hovedfigur “Big Brother” ville nok likt seg i NAV.

NAV har nemlig ubegrenset tilgang til å spionere på trygdede. Deres fullmakter er større enn selv politiets, og da kan man med rette begynne å lure.

Overvåkingssamfunn
Vi legger alle digitale spor etter oss overalt. Dette gjør at det er enklere enn noensinne å ha full kontroll over borgerne i landet. Forståelig nok er det mange som ikke liker dette. Ikke fordi man nødvendigvis har noe å skjule, men for mennesker flest er det et ukrenkelig prinsipp å være et fritt vesen. Hvor fri er man hvis storebror ser alt man gjør? Og med hvilken rett tillater NAV seg dette?


Billedtekst:Politiet må søke Post- og teletilsynet (PT) for å få utlevert data om telefonsamtaler eller hvilke sider du har besøkt på Internett.

Først betaler man skatt så det monner, men når man skal heve den trygden man har rettmessig har krav på, så må man finne seg i å bli kikket etter i sømmene som om en var en narkobaron eller annen type yrkeskriminell.

Trygdemisbrukere stjeler fra felleskassen. Dette er en type råttent spill som ikke kan aksepteres. Men å gi grønt lys for at alle skal mistenkeliggjøres og overvåkes om NAV ser det formålstjenlig, er rett og slett å gå for langt. Overvåkingen som skjer i regi av NAV må stanse umiddelbart!

Når noen er likere enn andre


Mccarthyisme lever i beste velgående, selv om det er 53 år siden den kommunisthatende senatoren Joseph McCarthy døde. Faktisk så lever den like utenfor vår egen stuedør, og hos flere hundre nordmenn også innenfor.

Republikaneren Joseph McCarthy (1908-1957), var senator for Wisconsin i perioden 1947 til 1957. I løpet av denne perioden kjørte han et nådeløst løp mot antatte kommunister eller kommunistsympatisører. Spesielt pressefolk, politikere og folk i film- og underholdningsbransjen og i det militære var utsatt.

Charlie Chaplin rømte landet
Han gikk ikke av veien for å bruke harde virkemidler som overvåking, yrkesforbud, internering og lignende, og den kjente og kjære komikeren Charlie Chaplin valgte da det sto på som verst å rømme landet. Det spørs hva Charlie Chaplin hadde sagt hvis han han hadde hørt om TV2-avsløringene.


Billedtekst: Charlie Chaplin i rollen som “The Dictator”.

Det kan virke som om det er lettere å himle med øynene over McCarthy og hans overgrep, enn å faktisk ta inn over seg at lignende ting holder på å skje akkurat nå, og i Norge.

Partileder i Rødt og partikamerat, Turid Thomassen, har anmeldt USA-agentene for ulovlig spionasje. Det skulle bare mangle. Eller skal det være slik at ytringsfriheten bare gjelder dem som aldri stiller seg kritisk til det transatlantiske samarbeidet mellom Norge og USA?

Som styremedlem i Rødt Bergen er jeg ganske lei av å stadig vekk bli beskyldt for å være en stalinistisk, trangsynt raddis. Jeg er hverken tilhenger av Stalin, vil ikke ha et totalitært styresett, og kjemper faktisk bare for et mer rettferdig samfunn med en bedre fordeling av godene.

Jeg påberoper meg retten til å tenke som jeg vil, uten at hverken USA, PST eller andre skal finne det for godt å overvåke meg. Hvis ytringsfriheten skal være verd papiret den er skrevet på, så bør riksadvokat Tor-Aksel Busch ikke bare følge opp saken som min partikamerat Turid har anmeldt, men også ta sin oppgave med høyeste alvor.

Eller skal Norge som nasjon være bekjent av at de som skiller seg ørlite ut blir behandlet som utskudd og annenrangs borgere?


Billedtekst: George Orwell skrev boken “Animal Farm”, en satirisk roman som tar et kritisk oppgjør med den russiske revolusjon. Uttrykket «Alle dyr er like, men noen dyr er likere enn andre», kommer fra ham. Han kunne like gjerne rettet sin kritikk mot selvgode amerikanere. Annerledeshet står ikke høyt i kurs der heller.

Hysjsamarbeid ikke noe nytt


Justisminister Knut Storberget nekter på at hans departement hadde fått beskjed om den uortodokse overvåkingen av hundrevis av nordmenn som TV2 har avslørt. Men det er slettens ikke noe nytt at det foregår hysjsamarbeid mellom Norge og USA.

Derfor blir det vanskelig å tro på at Storberget snakker sant. Ekstra lite troverdig blir han om man setter seg litt inn i etterkrigtidens etterretningstjeneste og etterretningsstrategi.

CIA og MI6 i etterkrigstiden
Nordmenn flest tror at Norge ble frigjort 8. mai 1945. Sannheten er at vårt land var okkupert av Storbritannia fra 8. mai til 13. desember 1945. Før de allierte styrkene trakk seg ut, sørget de for å lage et nettverk av folk som fortsatte å samarbeide med både MI6 (britisk etterretningstjeneste) og CIA (amerikansk etterretningstjeneste). Mange av disse personene hadde sentrale roller i politi, forsvar eller regjering. I dette vepsebolet måtte man tråkke forsiktig.

Willochs lille kalkulator
Hans Henrik Ramm var statssekretær i Olje-og Energidepartementet under Kåre Willoch (1983-85). Han ble tidlig genierklært,og gikk for “Willochs lille kalkulator”. Han oppdaget en merkelig forfordeling av utenlandske oljeselskap, og da han undersøkte tingene nærmere, oppdaget han at han ble avlyttet (Kilde: “De var Furre var” av Ramm/Setsaas). Han oppdaget at sporene gikk tilbake til 1945. Senere forsøkte også noen å kjøre ham ned, og i dag er han ikke villig til å gi flere kommentarer om saken. Imidlertid rakk han å gi ut boken “De var Furre var” sammen med major Johan M. Setsaas før han ble taus.

Lillehammer-drapet
I 1973 ble Achmed Bouchiki drept i Lillehammer, og Mossad (israelsk etterretningstjeneste) fikk i ettertid skylden. Major Setsaas oppdaget at sannheten hadde flere sider. Det viser seg nemlig at Mossad hele tiden samarbeidet tett med norsk politi, og at de israelske agentene ble innlosjert i fyllearresten til det var trygt for dem å forlate landet. Da de reiste, ble de ønsket god tur hjem av POT. Man slipper ikke unna ustraffet hvis man snuser i saker som ikke tåler dagens lys, og Setsaas møtte som Ramm på mange og store problemer. Boken de skrev sammen, “De var Furre var”, viser hvordan nettverksfolkene til CIA og MI6 i regjering, politi og forsvar, brukte Berge Furre som lynavleder for å villede Lundkommisjonen.


Billedtekst: Mossad drepte Ahmed Bouchiki på åpen gate i Lillehammer i 1973. De trodde han var terrorist, men han var en fredelig mann som hadde gift med en norsk kvinne og arbeidet i Norge siden 1966. I følge pålitelige kilder, skal PST (tidligere POT) ha samarbeidet med Mossad, og i ettertid har myndighetene gjort det de kan for å legge lokk på saken.

Lundkommisjonen
I 1994 oppnevnte Stortinget en granskningskommisjon for de hemmelige tjenester, på bakgrunn av de mange påstander om ulovlig overvåking av norske borgere etter 1945. Kommisjonen ble ledet av høyesterettsdommer Ketil Lund. De andre medlemmene var advokat Regine Ramm Bjerke, professor Berge Furre, generalmajor Torkel Hovland og daværende likestillingsombud Ingse Stabel. Rapporten, som ble offentliggjort 8. mai 1996, konkluderte med at det har foregått ulovlig politisk overvåking i Norge etter 1945, først og fremst av venstresiden. I ettertid har det vist seg at samme kommisjon har holdt tett om ulovlig videoovervåking av Arne Treholt sin leilighet i tiden frem mot hans arrestasjon (1984).

På den ene siden konstaterer de at spesielt venstrevridde nordmenn blir utsatt for overvåkingsterror, men på den andre siden, holder de tett om den ulovligheten som Treholt ble utsatt for. Det er både urovekkende og paradoksalt.

Amerikansk etterretningstjeneste har hatt et godt grep om Norge helt siden 1945. Det er på høy tid at flere spør seg hvem vi velger å kalle for alliert, og hvorfor i alle dager vi skal finne oss i å bli manipulert og løyet for på denne måten.


Billedtekst: Blitzmiljøet i Oslo er kartlagt og stemplet som terrorister av norske eks-soldater på jobb for amerikansk etterretning. Undertegnende må da per definisjon sies å være venn med flere norske terrorister.

Hvem skal våke over storebror?


TV2 har avslørt at USA systematisk har overvåket nordmenn. Flere polititopper og tidligere ansatte i Forsvaret er involvert. Men hvem skal overvåke overvåkerne?

Eller er det opplest og vedtatt at verden en gang for alle er sort eller hvit, og at storebror er helten? Det virker som en ufattelig lettvint tankegang, og den holder kun mål i barnslige leker som cowboy-og-indianer. I grunnen holder ikke resonnementet der heller, for som regel dukker det opp en illsint bestemor eller i det minste nabolagets kjeftesmelle i det øyeblikket leken går over styr. Da får alle beskjed om å leke fint sammen, eller gå hver til sitt.

Formålet med overvåkingen
Justisminister Storberget hadde store problemer med å svare klart da han fikk spørsmål fra reporten i TV2, og det er ikke rart. Overvåkingen har nemlig ikke vært lovlig. Amerikanerne på sin side hevder at alt har skjedd som et ledd i kampen mot terrorisme. Et stort paradoks er det da at de gjennom sin overvåking selv er med på å skape angst og frykt.

Hva skal til for å bli stemplet som mistenkelig? Er det nok å delta på antirasistiske demonstrasjoner? Eller blir man overvåket om man er kritisk til USA sin utenrikspolitikk? Er det kan hende nok å skrive blogg i samarbeid med Bergensavisen samtidig som man er styremedlem av Rødt Bergen?

Man skal ikke glemme at kunnskap er makt. Man skal heller ikke innbille seg at alle som jobber innenfor amerikansk etterretning, gjør det fordi de har et hjerte av gull. Dette som TV2 har avslørt, er ikke bare bekymringsverdig, det er også skammelig. Samtidig er det dog betenkelig at Andre Oktay Dahl fra Høyre uttaler seg kritisk til Storberget. Høyre er et parti som står mye nærmere USA enn Ap, og hadde vi hatt blå regjering i landet, ville nok bildet neppe vært annerledes.


Billedtekst: Erling Folkvord i Rødt ville se mappen sin, men det fikk han ikke. Mappen var borte vekk.

Overvåkingen er en handling som først og fremst har gått ut over dem som skiller seg ut i samfunnet, være seg innenfor politiske meninger, hudfarge eller religion. Pertentlige Høyrefolk har sannelig intet å frykte, ihvertfall ikke så lenge de gir lunsjpengene sine til storebror.