Viser arkivet for stikkord politikk

Rød og ekstrem feminist?

Det kan være farlig å skrive et synspunkt om seg selv. Man risikerer å skape debatt om seg selv som person, og det ender som regel aldri spesielt hyggelig. Det føles likevel nødvendig.

Som politiker i Rødt, har jeg nemlig fått servert en del beskyldninger uten hold i. Enten er jeg kommunist og ekstremistisk, eller så er jeg en mannehatende feminist. En del krydrer det hele med å påpeke at de idéer jeg står for, er utprøvd i diktatoriske land som Kambodsja og Sovjetunionen. Jeg må da simpelthen forstå at jeg er på ville spor?

Å ta fatt på ørkesløse meningsutvekslinger der man prøver å forklare at man er både misoppfattet og misforstått, er til tider som å gå på ski uten smøring en varm påskedag. Du kommer ingen vei. Det kan nemlig virke som om folk trives aldeles utmerket med sine fordommer, og de har ikke lyst til å se ting i nytt lys.

Pol Pot (Saloth Sar) er ikke en av undertegnedes favoritter.

Sjansen for at man blir forstått er bedre når folk må lese. I en samtale, kan den du snakker med velge å ikke lytte eller bare avbryte, noe som jeg etter hvert har blitt svært vant til i det offentlige rom. Jeg benytter derfor anledningen til å skrive med noe som må oppfattes som store bokstaver:

Jeg er hverken kommunist, stalinist eller for innføring av ettpartistat. Faktisk blir jeg provosert over dem som ser ut til å mene at menn som Lenin, Mao, Marx, Engels og Stalin hadde rett i alt de sa og tenkte. Som om en sosialistisk feminist virkelig mener at de klokeste tankene i verden utelukkende kommer fra menn?

Det bringer meg til mitt neste punkt. Jeg er for å få det bragt på det rene absolutt ingen mannehater. Jeg er feminist utelukkende av en årsak, jeg ønsker at kjønnsbasert vold og diskriminering skal opphøre. Om man sier ar slikt ikke er noe problem lenger, så tar man feil. Eksempelvis er vold mot kvinner i følge FN, WHO og Kirkens Nødhjelp verdens største helseproblem.

Dette må ikke leses slik at jeg ser på alle menn som potensielle voldsforbrytere. Tvert i mot. Jeg ser på menn som viktige medspillere i kampen mot ikke bare ovennevnte, men all urett. Om man kan vente seg en utstrakt hånd tilbake? Selvsagt. Det er ikke uten grunn jeg stiller meg bak den anonyme filosofen «Sophia» som på 1700-tallet lurte på hvorfor det skulle være viktigere for menn å drepe fiender enn å være med på å oppdra barn.

Sannheten er at jeg ønsker et samfunn som er styrt av menneskers behov, ikke grådighet. Sannheten er at jeg med oppriktighet tror på mine medmenneskers evne til storhet i situasjoner som krever det.

Potentia corrumpt

Sex er en fin ting. Som den tåpeligheten det er å gjøre alle former for sex utenfor ekteskapets rammer til noe halvperverst og feil, sitter tåpen tilbake og nekter å innse det. Tåpen trives med sin misforståtte kristenetikk.

Sex mellom mennesker kan dog innebære komplikasjoner og vonde følelser. Det vet alle som er misbrukt, voldtatt eller trakassert på seksuelt vis. Å leve et liv uten krenkelser av dette slaget er en menneskerett. Regelsett og gode normer blir derfor en pur nødvendighet.

Monica Lewinsky hadde tøffe tider da hennes affære med president Bill Clinton ble kjent. Hun beskrives fremdeles negativt i pressen.

Sånn sett, er det virkelig merkverdig at noen i det hele tatt spør om alle politiske parti trenger etiske retningslinjer. Da Nettavisen stilte partiet Venstre spørsmålet, svarte generalsekretæren Trond Enger at det var nok å holde seg til norsk lov, en god organisasjonskultur og sunn fornuft. Men viser ikke nettopp erfaring at det ikke er nok å satse på lovverk, organisasjonskultur og fornuft?

Det er selvsagt feil å gjøre dette til en sak som handler om et bestemt, politisk parti. Sannheten er at absolutt alle politiske parti har svin på skogen, en har bare ikke kultur for å snakke så åpent om det. Det er synd. Selv om det ikke er så konstruktivt å henge ut enkeltpersoner i media, så er det bare bra om man våger å innrømme at ting ikke alltid er som de bør være. Det er kun via åpenhet og dialog man kan komme videre og legge et bedre, etisk fundament for de som kommer etterpå. Da er det en nødvendighet å våge å ta diskusjonen som for mange er så tabu, og ikke minst fordi politikk skal handle om tillit og tillitsverv.

Ikke alt kristenfolk er håpløse i sin tilnærming til tema som handler om sex. Faktum er at Indremisjonsforbundet, Normisjon, Det Norske Misjonsselskap og Norsk Luthersk Misjonssamband har laget forbilledlige retningslinjer for håndtering av seksuelle krenkelser. Man kan der blant annet lese:

«Seksuelle krenkelser skjer alltid i sammenheng med et asymmetrisk maktforhold. Dette er et maktforhold der den ene personen har mer makt enn den andre i relasjonen. Maktubalansen kan for eksempel skyldes forskjell i alder eller modenhet, at en part har en tillitsposisjon som gir stor innflytelse og dermed makt, at en part er spesielt sårbar på grunn av en vanskelig livssituasjon og lignende forhold.»

Det er dette som bør være kjernen i alle diskusjoner, være seg Vågå-ordføreren, Roger Ingebrigtsen eller andre politikere fra andre parti. Hylekorene som har det så travelt med å stemple jentene negativt i omtalte saker, hjelper ingen. «Potentia corrumpt» som latinerne sa. Makt korrumperer. La oss alle ta høyere mål av oss som vesen enn å ikke evne å se sexovergrep for hva det er.

Diplomati og politisk maktspill

I boken ”Hva er diplomati?” av Iver B. Neumann og Sigvald Tomin Hauge, defineres diplomati slik: ”Der hvor grupper står mot hverandre, oppstår det behov for samordning og konfliktløsning… … Hva er det som skjer i diplomatiet, hva driver de med og hvor viktig er det de driver med? Hvor viktig er det at ikke vanlige folk skal få rede på hva dette maskineriet produserer? På hvilke måter er hemmelighetskremmeriet eventuelt problematisk?”

Dette er interessant. Å være diplomatisk, betyr altså mye mer enn å være høflig og smidig. Det betyr at man ikke må skygge banen når konflikter oppstår, men være handlekraftig og håndtere problemet.

Så hvordan håndterer man en stor uenighet eller en voldsom konflikt? De som sitter på det absolutte fasitsvaret, kunne løst konflikten i Midt-Østen. Det er likevel ikke fullt så enkelt. Konflikthåndtering har nemlig mange fasetter.

Hvis man lett blåser seg opp og mister fatningen, er det åpenbart at man ikke kan kategoriseres som diplomatisk. Samtidig bør det ikke være noen tvil om at feige mennesker som seiler under falske flagg, heller ikke er diplomatiske. De er med sin konfliktskyhet eller hykleriske stil med på å gjøre ting verre.

For å takle en konflikt på godt vis, er det viktig at alle impliserte parter føler seg som vinnere i ettertid. Det skjer ikke i tilfeller der en benytter seg av ufine og beregnende metoder eller hersketeknikker. Graden av manipulasjon, har vært utslagsgivende for mange konflikter og utfallet av dem. Da er hemmelighetsskremmeriet som Neumann og Hauge viser til problematisk. Menigmann føres bak lyset, og tilbake står en tapende part.

Disse tingene tatt i betraktning, er det ikke rart en del mennesker har politikerforakt. Taktikkeri, maktkamper, intriger og løgner får i altfor stor grad regjere mellom dem som er tillitsvalgte representanter for folket. Statsminister i Israel Benjamin Netanyahu, de facto seremoniell statsleder i Nord Korea Kim Yong-nam og Vågå-ordføreren Øygard er alle i den situasjon at folk kjenner til deres hykleri, men de er bare toppen av isfjellet. Absolutt alle politiske parti har interne konflikter, men for få våger å snakke åpent om det.

Det er synd. Det er gjennom åpenhet og dialog man kan legge ting bak seg og gå videre. Det er gjennom åpenhet og dialog man kan analysere hva som gikk galt og hva som kan gjøres bedre i fremtiden. Sist men ikke minst, så er det ved hjelp av mer åpenhet og dialog man kan skape et inkluderende og mer rettferdig samfunn. Det er ikke ved å fortie ting eller dekke over man oppnår et ekte demokrati.

Sjokktall: Facebook ikke så viktig som mange tror


Forleden ble det en interessant diskusjon på min private Facebook-side hvorvidt jeg brukte dette sosiale mediumet politisk eller ei. Jeg hevdet at det ikke var tilfellet, men møtte ganske stor argumentativ motstand. Reine tall og fakta kan bevise at de som ikke tar meg på ordet tar feil. Dette bør være interessant lesning for alle dem som til nå har tenkt at Facebook er viktig om man har et budskap, en ide eller en vare å selge.

Se på toppbildet. Trafikken til denne bloggen er mye større enn trafikken jeg har på min Facebookside som er åpen for drøye 700 venner. Er mine Facebook-venner trofaste blogglesere? Nei. Bare 4,9 % av den totale trafikken jeg har hatt hit den siste måneden kommer via Facebook, det kan man se på bildet nedenfor:

Ikke har jeg bare bevist at jeg ikke bruker Facebook for å kapre flere stemmer til neste valg, men jeg har også forklart hvorfor det ikke er en vits i å ha det som strategi. Ønsker man å nå folk med sitt politiske budskap gjennom sosiale media, er det defintiivt best å lage en blogg som sakte men sikkert får flere og flere lesere.

Det viser seg at folk finner frem til bloggen min på mange måter. Noen googler visse nøkkelord som for eksempel Afghanistan, Rødt eller barnevern, mens andre rett og slett googler mitt fulle navn. At bloggen blir snakket om her og der, hjelper også på trafikken.


Billedtekst: Dette kartet viser hvor i verden bloggen min har lesere. Bloggen har ikke hatt lesere den siste måneden i de områdene som er hvite.

En del tror at jeg har fått mye gratis fordi Bergensavisen har hatt bloggen på forsiden av nettavisen sin flere ganger. Det er nok en riktig antakelse, men samtidig så ser man på bildet lenger oppe at det har kommet kun 54 besøkende fra BA den siste måneden. En skal dermed være forsiktig med å påstå ting skråsikkert.

Tallene som Google Analytics har fremskaffet, viser at Facebook slettens ikke er så viktig som et politisk redskap som flere ser ut til å mene. De vennene man har i sin krets på Facebook tar deg dessuten som regel for den du er – om du er et politisk vesen eller ei. Da er det annerledes med dem som oppsøker deg fordi du har akkurat de politiske meningene du har.

Har man et budskap man vil spre – bruk blogg eller Twitter. Konklusjonen ut fra tallene til denne bloggen er ihvertfall soleklar. Facebook er et forum hvor man kan vise frem sin personlighet på godt og vondt, men ikke stort mer.

Har jeg valgt feil parti?


Nei, jeg har ikke det! Rødt er fremdeles det eneste partiet i Norge som har programfestet at vi vil bekjempe all fattigdom. Rødt er fremdeles det eneste fredspartiet i Norge, og vi vil ha soldatene hjem fra Afghanistan nå! Rødt er fremdeles et glimrende miljøparti, og vi har i en årrekke påpekt at vi vil bruke fornybare energikilder fremfor olje. Rødt er fremdeles det partiet som sammen med RU tok initiativ til å innføre leksefri skole, og heller ansette flere lærer i mindre klasser.

Viktige debatter og møter


Tirsdag 6. september foregår det flere viktige ting i Bergen by av politisk karakter. Nedenfor er informasjon du trenger å få med deg om du vurderer å få med deg et av arrangementene.

  • I forbindelse med at 11 aksjonistar skal i rettssak arrangerer Hardangeraksjonen en fredelig demonstrasjon i Bergen. Det blir musikk, frukt fra Hardanger og salg av t-skjorter. Oppmøte på Festplassen klokken 0830.
  • Klokken 1800 på Folkets Hus er det åpent møte om strippeforbud.
  • I FFO sine lokaler i Vestre Strømkaien 7, er det også debattmøte i morgen. Det kommer politikere fra flere parti, deriblant undertegnede. Møtet begynner klokken 1800, og vi skal snakke om hvilke konsekvenser samhandlingsreformen har fått for kronikere og funksjonshemmede.
  • Fra klokken 19 til 21 er det åpent møte på Kafe Sanaa i Marken. Torstein Dahle gir en innføring om hva partiet Rødt egentlig står for. Er du nysgjerrig på vår politikk, må du få med deg dette.

Årets ti største dusteuttalelser


Billedtekst: Øverst til venstre er Tony Hayward, nedenfor er Anna Anka avbildet. Til høyre: Sarah Palin.
Vi er nettopp ferdige med 2010, og kan se tilbake på et innholdsrikt år både nasjonalt og internasjonalt når det kommer til dumme uttalelser. De største glippene har dog skjedd utenfor Norges grenser, les bare selv hva folk har vært i stand til å lire av seg.

Sarah Palin fortjener virkelig 1. plassen, for damen er i stand til å gulpe opp dumheter på løpende bånd, og det år etter år. I 2010 har hun prestert å si følgende:

  • We used to hustle over the border for health care we received in Canada. And I think now, isn’t that ironic? —Sarah Palin, admitting that her family used to get treatment in Canada’s single-payer health care system, despite having demonized such government-run programs as socialized medicine that will lead to death-panel-like rationing.
  • But obviously, we’ve got to stand with our North Korean allies. —Sarah Palin, after being asked how she would handle the current hostilities between the two Koreas, interview on Glenn Beck’s radio show.
  • ‘Refudiate,’ ‘misunderestimate,’ ‘wee-wee’d up.’ English is a living language. Shakespeare liked to coin new words too. Got to celebrate it!’" —a Tweet sent by Sarah Palin in response to being ridiculed for inventing the word “refudiate,” proudly mistaking her illiteracy for literary genius.

Men vi har nok av andre som har skrevet seg inn i historiebøkene, og ikke fordi de imponerer med sin visdom:

  • Tidligere BP-sjefen Tony Hayward, som måtte gå av etter oljelekkasjen i Mexico-gulfen: «Mexicogolfen er et veldig stort hav. Mengden av olje som lekker ut i havet er liten i forhold til det totale volumet med vann».
  • Brunetter har ikke den utstrålingen som en blondine." (Anna Anka)
  • Om din mann vil at du suger ham om morgen, og du ikke gjør som han vil, så kommer han til å være utro mot deg. (Anna Anka)

  • Og så har vi republikanerenes leder Michael Steele som gir Obama skylden for invasjonen av Afghanistan: “Obama har selv valgte å starte den, og det uten at folk i USA ønsket å bli involvert.”

Skal man nevne noen lokale som har begått kommunikasjonsbrølere, så finner vi et par politikere som merker seg ut:

  • Filip Rygg som skriver på Twitter at han er lykkelig etter at Høyre, KrF og FrP stemte skolebruksplanen inn. Samme dag hadde han møtt gråtende demonstranter utenfor Rådhuset.


Billedtekst: Hentet fra Facebooksiden “La Løvås leve”.

  • Janne Halvorsen (FrP) fortjener også å komme på listen, ettersom hun først synes at den grove nakenspøken som daværende partifelle Siv Gørbitz ble utsatt for var morsom. “Det var en spøk. Utover det vil jeg ikke uttale meg. Jeg har snakket med Siv om dette før, og det er helt unødvendig å trekke frem gamle ting.”
  • For å gjøre fadesen fullkommen, går partileder Torkil Åmland ut etterpå og sier: “Naken mann var ikke en spøk”!

Topp ti liste for snøballkastere


Endelig er det mer enn Pepperkakebyen som forteller at det er jul. Bergen er velsignet med skikkelig snø denne julen, og da er det helt forståelig om man får lyst til å drive med aktiviteter knyttet til byens vinterdrakt. Aking og forskjellig skisporter anbefales på det varmeste, men for dem som ikke har anledning, er det likevel råd å forlyste seg.

Man kan ihvertfall mentalt forestille seg hvem man ville sendt en skikkelig blaut og kald snøball i nakken på. Hva med å gi de elevene som går på skoler i Bergen kommune som skal legges ned, fritak forn å kaste snøballer på Filip Rygg? Så slipper man ihvertfall å bruke penger på kaktus.

Listen over gode snøballmål er lang:

Men det er ikke bare i vår egen by det er gode snøballmål. For dem som er på høyfjellet i vinter, kan det jo hende at man får anledning til å sikte inn en mer eminent og kaksete del av befolkningen:

Fikk juling av medelever, orker ikke gå på skole mer


Illustrasjonsfoto.

Lille ”Kristoffer” har de siste ukene blitt mobbet og banket opp av eldre medelever på Vadmyra barneskole. Nå orker han ikke å gå der mer.

Hans mor, Linda, er forståelig nok svært rystet. Hun synes ikke skolen følger saken tilstrekkelig nok opp, og sitter igjen med en følelse av at de mener sønnen har lagt opp til å få juling selv.

Ble holdt
For to uker siden, kom han forbi to gutter på skolen som satt inne i friminuttet og spilte sjakk. Han minnet dem på at de ikke hadde lov til å sitte inne i friminuttene, hvorpå den ene sjetteklassingen reiste seg opp og holdt Kristoffer fast i armene sine. Kristoffer fikk beskjed om å pelle seg vekk, ellers skulle han få bank. Ettersom han ble holdt hardt igjen, hadde han ikke anledning til å løpe bort, så for å komme seg fri, bet han sjetteklassingen i armen. Dette resulterte i at han ble sparket og slått i ansiktet, kjeven og i ribbeina. Lærerne kom til slutt til og fikk dem fra hverandre. Gutten i 6 klasse ble sendt på legevakten, mens Kristoffer ble værende igjen på skolen på læreren sitt kontor. Han hadde problemer med å fortelle hva som var skjedd pga smerter i kjeven.

Hevnaksjon
Mandag for en uke siden satt Kristoffer på en disse i skolegården, og ante fred og ingen fare. Plutselig kommer de to samme sjetteklassingene bort til han, velter han av dissen, og begynner og slå løs på ham i ansiktet. Guttene innrømmet i etterkant at dette var en hevnaksjon på grunn av forrige ukes hendelser. Etterpå gikk han hjem med blåmerker og skrubbsår i ansiktet, og har siden vært redd for å gå på skolen. Han gir klar beskjed om at han ikke vil ha noe styr, og at han er redd for å få enda mer juling.


Billedtekst: “Kristoffer” lever i frykt, og ønsker ikke å stå frem med fullt navn. Av hensyn til sin sønn, ønsker heller ikke mor å stå frem med fullt navn. (Foto: Privat)

Enstøing
Kristoffer blir av sin mor karakterisert som en enstøing som går mye for seg selv. Han har fra før fått hjelp fra BUP (Barne og Ungdomspsykiatrisk Poliklinikk) og PPT (Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste) for å mestre hverdagene sine bedre. I denne konkrete saken har han imidlertid ikke fått så mye oppfølging:
- Skolen har sendt brev hjem til guttene som slo min sønn, men for å være sikker på at foreldrene blir informert, hadde jeg håpt at de ble kalt inn til samtale.
- Har skolen gjort mer for å ordne opp?
- På onsdag er det skoleavslutning. Min sønn skal få sitte inne i friminuttene for å slippe å bli slått igjen, svarer Linda. Hun virker oppgitt, og fortsetter:
- Jeg synes at skoler generelt har for lite fokus på mobbing, og at en i altfor stor grad er prisgitt om en har en engasjert klassestyrer eller ei.
- Har du fått andre tilbakemeldinger fra skolen?
- De mener at Kristoffer bare skulle gått forbi guttene som spilte sjakk, så hadde ikke noe av dette skjedd.

BA aksjonerte etter Løvås-saken
I kjølvannet av den stygge mobbesaken på Løvås skole, hvor en elev la ut sterke bilder av hendelsen på Facebook, aksjonerte Bergensavisen. Avisen kunngjorde på hele sin forside at de ville ha slutt på mobbing, og fikk med seg flere av byens mest profilerte ansikter. BA-journalisten Bjørn Ove Mørch Larsen, som skrev et åpent brev til offeret i mobbevideoen, gikk samtidig ut og klargjorde at hans arbeidsgiver ikke alene kunne fikse problemet:
– Vi som avis kan ikke rydde opp i mobbing. Men gjennom kampanjen vil vi markere at vi tar avstand fra alle typer mobbing og engasjere andre til å gjøre det samme.

Mobbemanifest
I 2002 skrev daværende statsminister Kjell Magne Bondevik under på det såkalte mobbemanifestet. De som undertegnet manifestet, skulle bidra til at mobbing i skolen ikke skjedde. Manifestet gav i seg selv ikke noe løfte om at det skulle være slutt på mobbingen innen to år, men visjonen om at det skulle bli slutt på dette stygge fenomenet, var i hvert fall soleklart.
Tre måneder senere fikk han støtte fra selveste kongen, som i sin nyttårstale viste til et brev fra en ni år gammel jente som lurte på om kongen forsto hva mobbing dreide seg om. 169 av landets 434 kommuner hadde vedtok lokale mål for å bekjempe mobbing, men dessverre kan en i ettertid ikke snakke om en voldsom vellykket kampanje. Dette til tross for at Jens Stoltenberg skrev under på et nytt mobbemanifest 12. februar 2009.

Barneombudet
På barneombudets nettsider kan man lese:
”Mobbing er for farlig til å bagatelliseres. Mobbing kan ødelegge liv og muligheten for en god utdanning. En god leder viser seg gjennom nulltoleranse og evnen til å vise dette i både ord og handling. Barneombudet jobber intenst for at informasjon rundt mobbing skal nå frem.”
Spørsmålet er om ikke skolevesenet i Norge burde pålegges å ha mobbing oppe som tema mye hyppigere enn det som er tilfellet i dag. En kan komme langt med mer åpenhet rundt problemet, da det sannsynligvis vil være flere som våger å søke hjelp. I tillegg kan en gjøre mobberne mer bevisst i forhold til sin egen adferd og det den påfører andre.

Rødt Bergen Sør
Rødt Bergen Sør har nettopp lagt frem et forslag internt om at Læreplanen for grunnskolen i Norge bør fornyes, og papirfeste at skolene allerede fra første klasse underviser en time i uken om mobbing, rasisme og rusmisbruk. Dette fordi forebyggende holdningsarbeid er så viktig hvis en vil ha bukt med disse alvorlige samfunnsproblemene.
I England har de innført såkalt “Pingalert” i kampen mot mobbing. Det betyr at barn som opplever mobbing, kan trykke på en hurtigtast på mobilen sin, og tilkalle hjelp.


Billedtekst: Det er viktig at barn som opplever mobbing snakker med en voksen som de stoler på. (Foto: Scanpix)

Hva en bør gjøre
På nettstedet www.ung.no, kan man lese hva man bør gjøre hvis man er utsatt for mobbing:
- Si ifra! Hvis det er noen som plager deg, så må du protestere og gjøre noe med det. Ellers blir det bare verre.
- Finn likesinnede venner. Andre ungdommer kan også være litt utenfor, og kan være en god støtte for deg, og du for han/henne. Hvis det ikke finnes noen i klassen din, kan det være noen i parallellklassen, ellers på skolen, eller på nettet.
- Snakk med noen som kan forstå. Det er godt å ha en voksen som kan lytte. Foreldre kan sjelden sette seg 100 % inn i hva som foregår, men de kan hjelpe deg. Hvis du ønsker å snakke med noen andre, kan eller en annen utenforstående voksen være en løsning.
- Sett en deadline. Hvis situasjonen er helt håpløs, og du har det virkelig fælt, kan det hjelpe og sette en deadline for hvor lenge du vil fortsette å være i klassen. Hvis situasjonen er tidsbegrenset, kan det være enklere å kjempe for å få det til å stoppe, eller holde ut, enn å skifte skole. Si til deg selv: kun året ut, og så skal jeg begynne på videregående eller skifte skole.
- Skift miljø. Skift skole. Det kan hjelpe, særlig hvis du kommer til et helt nytt sted hvor ingen kjenner deg eller har hørt om mobbingen.

Mørketallene det ikke blir gjort noe med

13. juni ble Erik Andersen, også kjent som “lommemannen”, dømt til ni års forvaring, med en minstetid på seks år. Det er sjelden at det deles ut såpass strenge straffer i volds-og sedelighetssaker, for selv i år 2010, har barn ganske så dårlig rettsvern i Norge.

Rettsløse barn
Det sier seg selv at de som vil forgripe seg på barn, mange ganger slipper billig unna. Barn innbiller seg nemlig lett at det er sin egen feil. Som regel skjer overgrep mot barn i hjemmet, og fordi de er lojale eller redde, så sier de ikke fra. Det er gjerne først når de blir eldre at de skjønner hva de har blitt utsatt for, og da våger faktisk noen å ta ut anmeldelse. Men det skjer overgrep mot hvert tiende barn. Samfunnet fanger på langt nok opp alle som trenger hjelp. Hvorfor er det slik?


Billedtekst: Titusentalls av barn lever daglig med vold og seksuelle overgrep uten at noen griper inn.

Politikerne ikke sitt ansvar bevisst
Man skal melde fra til politi eller barnevern hvis man er utsatt for overgrep. Både politi og barnevern formidler at de har for mange saker å jobbe med, og for få folk på jobb. Når man da ser at eksempelvis landets barnevernstjenester hadde trengt både mer midler og mer ekspertise innenfor området, så sier det seg selv at politikernes beslutninger om kutt i nettopp denne sektoren er katastrofal. Igjen er det de svakeste i samfunnet som må lide. I en undersøkelse av 217 norske kommuner gjort av Kommunenes Sentralforbund våren 2007, oppgir halvparten av kommunene at de har for lite midler til å drive barneverntjenesten på en forsvarlig måte. Samtidig venter tusenvis av barn i Norge på hjelp, og flere titalls tusen barn lever med vold og seksuelle overgrep i hverdagen uten at noen oppdager det. Hvorfor er det ikke flere politikere som fremmer viktigheten av å gjøre noe med disse tingene?