Viser arkivet for stikkord privatisering

Regjeringen reduserer tryggheten for barnevernsbarna

Statssekretær i Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet, Kai-Morten Terning, brukte 12. februar harde skyts i BA da han hevdet at SV sitter i glasshus når det kommer til privatiseringen av barnevernet. Det kunne han spart seg.

Å kaste stein i glasshus, er et ordtak som benyttes for å beskrive at man ikke skal kritisere andre for ting man gjør selv. Man kan undre seg over om Terning vet dette, for han skriver blant annet:

Kontraktene de private aktørene har med staten ble inngått i mars 2010 og utløper i februar 2016. Til Eltviks informasjon var det daværende barne,- likestillings- og inkluderingsminister, Audun Lysbakken, nå leder i SV, som var ansvarlig for inngåelse av disse kontraktene.

Dette er en sannhet med sterke modifikasjoner. Fram til høsten 2011 trodde de fleste at anbud i barnevernet var noe EØS-avtalen påla oss. Da kom det en avklaring som viste at norske myndigheter hadde mye større handlingsrom enn man til da hadde trodd. Lysbakken satte i gang et arbeid for å sikre ideelle aktører i barnevernet langsiktige og stabile kontrakter, i stedet for stadige anbudskonkurranser. Inga Marte Thorkildsen gjennomførte endringen som avskaffet konkurransetvangen våren 2013.

Ville ha mer privatisering
Nåværende minister i departementet som Terning kommer fra, Solveig Horne, hadde knapt nok flyttet inn i sitt statsrådkontor høsten 2013 da hun kunngjorde at hun ønsket mer privatisering velkommen i barnevernet. Terning sitt glasshus kunne man saktens likt og se. SV har aldri og kommer aldri til å være et parti som taler varmt om barn på anbud. Det er det flere gode grunner til.
Asbjørn Sagstad i Ideelt Barnevernforum (IB) uttalte i 2013:

Mange små ideelle leverandører har blitt tvunget til å avvikle gode tiltak på grunn av de kortsiktige og uforutsigbare rammebetingelser som hittil har preget avtalene med Bufdir. Den økonomiske risikoen har blitt for stor for disse non-profit baserte virksomhetene som har som oppgave å tjene mennesker, ikke å tjene penger.

Og det er kjernen i saken. Ingenting egner seg så lite for markedsstyre som omsorgen for våre mest utsatte barn. Anbud betyr redusert trygghet for barna, og mindre stabile fagmiljøer rundt dem. Det betyr at dyktige ideelle barnevernsinstitusjoner taper, mens store børsnoterte selskap kommer inn i sektoren for å tjene penger.

De store pengene er ikke mulig å tjene uten at det går på bekostning av fag, lønn, arbeidsvilkår og kompetanse. I tillegg ender barnevernsbarna lettere opp som kasteballer i et anbudsvelde. Da er det hvem som vinner anbudet som avgjør hvor barnet skal bo. Dette er svært uheldig for de barn som for eksempel måtte ha tilknytningsforstyrrelser som utgangspunkt. Det er ikke slik behandling de trenger.

Økt fokus på skole?
Tall i skolerapporten «Hvordan bedre skoleresultatene og utdanningssituasjonen for barn i barnevernet» viser at kun 34 prosent av barn og unge i barnevernet fullfører videregående utdanning. Den sier videre at 10 % av barn og unge i Norge vil i løpet av oppveksten ha vært i kontakt med barnevernet. Kun 4 av 10 av barna som har hatt tiltak fra barnevernet gjennomfører videregående skole. 77 % av barn som har bodd på barneverninstitusjon har kun gjennomført ungdomsskolen. Utdanning er den mest beskyttende faktoren for utsatte barns langsiktige positive utvikling. Samfunnet kan spare 5 milliarder kroner i året hvis antall elever som dropper ut av videregående skole reduseres med kun en tredjedel.

Vi som er organisert i Utdanningsforbundet, er stolte over at Bufetat sentralt har kommet med tydelige føringer om at statlige institusjoner skal ha økt fokus på skole. Min egen arbeidsplass har alltid hatt egen pedagogisk rådgiver, og har alltid sett viktigheten av oppfølging opp mot dagtilbud. Spørsmålet man med rette kan stille regjeringen, er hvordan den har tenkt å sikre at alle de private leverer. Hvis minister Horne eller statssekretær Terning ikke har noe godt svar, kan det jo virkelig gå den veien høna sparker.

Anna Kathrine Eltvik
Medlem i SV og plasstillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Regiontillitsvalgt i Bufetat Region Vest slår alarm


Jan Aarskog ba i dag sine venner på Facebook om å dele ovenstående bilde, som viser en reportasje fra Klassekampen om barnevernet og de ansattes arbeidsforhold. Det viser seg at private barnevernsinstitusjoner presser de ansatte til å jobbe 60 timar i uken, året rundt.

En tidligere ansatt i en privat barnevernsinstitusjon forteller i samme reportasje at det er arbeidskraften som er på anbud, ikke tjenestene. I dag jobber han 20 timer mindre i uken, og tjener 50 000 kroner mer i året. For ham ble redningen å gå over til en offentlig drevet institusjon.

Får ikke forutsigbarhet og struktur
Det er svært uheldig beboerne må forholde seg til en personalgruppe som ikke er stabil. På private institusjoner som spekulerer i hvordan de best mulig kan rovdrifte arbeiderne, oppstår det ikke sjelden turnover og utskifting av ansatte. Tilbake sitter beboere som får alt annet enn den forutsigbarheten og strukturen de fleste trenger for å utvikle seg positivt.

Til en viss grad merker man dette i offentlig sektor også. I 2010 måtte det statlige barnevernet i region Vest svelge et kutt på 134 millioner kroner. Skadevirkningene av dette er på ingen måte over. Faktum er at man bare har sendt en diger regning inn i fremtiden. Vi vet dessverre altfor mange av oss hvordan det går med mange av de som burde fått hjelp og som ikke får det, fordi de står i kø.

Mislykkede utgiftsposter
Idiotien hos dem som så tydelig mangler visjoner og overblikk, må være av monstrumental karakter. Fatter de ikke selv hvor mange penger barnevernet sparer samfunnet for når barnevernet klarer å berge et menneskeliv og dets evne til å arbeide? Stikkordet er sysselsetting. Et arbeidsdyktig menn?-ske tjener mange millioner kroner i løpet av et livsløp, og skaffer samfunnet viktige inntekter blant annet gjennom skatt. Istedenfor lar vi det passere at en etter en ender opp som ikke noe annet enn en mislykkede utgiftsposter. Det er ikke hverken økonomisk eller moralsk sett forsvarbart.

TV2 presenterte i mai 2012 det nærmest som en gladsak at Høyre vil gjøre det statlige barnevernet kommunalt. Ikke bare vil partiet lage et nytt Norgeskart, men de vil også at kommunene skal løse flere oppgaver enn de gjør i dag – som for eksempel å ta over barnevernet.

For oss som er tilhengere av folkestyrte og desentraliserte kommuner, høres dette nesten for fantastisk ut til å være sant. Det er det også. Høyre er nemlig ikke et parti som ønsker mest mulig desentralisert folkestyre. De vil totalt sett ha mindre offentlig styring, og mer privatisering. Ender det opp med at barnevernet blir kommunalt så lenge de blå sitter med makten i Bergen, betyr det i praksis at private får fritt leide. I ekte, kapitalistisk ånd får de stikke sine sugerør ned i statskassen, alt mens de spekulerer i ulykkelige barn sin håpløshet.

Det passer av åpenbare grunner å sitere den amerikanske komikeren Steven Wright:

- Vær snill mot barna dine. Det er tross alt de som en dag skal velge pleiehjem for deg.

Vi får akkurat se da hvilke pleiehjem som er å oppdrive når de som styrer omsorgssektoren i Norge i dag selv blir gamle. Det er jo grunn til å bli bekymret når man ser hvilken vind som feier over landet, og hvor ivrige den sittende regjering er på å vise at de er nesten like blå som dem som vil ta over.

Byrådet vil overta statlig barnevern


I en pressemelding datert 9. juni 2011, informerer Hilde Onarheim (oppe t.v.) om at Bergen kommune har søkt om å få overta det statlige barnevernet. Forsåvidt er det en helt grei tanke å desentralisere denne etaten, men likevel er det grunn til å slå alarm. Høyre har nemlig ingen betenkeligheter med å sett barnevernsbarn ut på anbud.

Før Lysbakken (nede t.v.) , barne-, likestillings og inkluderingsminister tar sin beslutning, bør han tenke seg godt om. I partiprogrammet til Høyre kan man lese følgende:

Høyre vil bruke konkurranse som et virkemiddel for å finne nye løsninger og løfte kvaliteten. Private har gjennom tidene på ulike måter gitt viktige bidrag til velferdssamfunnet, ikke minst innenfor helse, omsorg og barnehager.

Om det var slik at private aktører har gitt så mange viktige bidrag til velferdssamfunnet innenfor helse og omsorg, så hadde ovenstående ikke sett så dumt ut. Problemet er at virkeligheten ikke er slik. I dag er den rådende barnevernspolitikken i Norge at flest mulig barn og unge som har behov for barnevernets omsorg, skal få denne utenfor institusjon. Denne strategien er vedtatt av Stortinget. Å bruke billige, hjemmebaserte omsorgstilbud er i mange sammenhenger vel og bra, men man har et utall med eksempler på at disse sprekker. Når det skjer, må barna sendes på institusjon. Problemet er at man har hatt det travelt med å legge ned offentlige barnevernsintitusjoner de siste årene, og da må man ty til private aktører.

Lønnet under tariff
Private barnevernsaktører må levere anbud. Når en institusjon taper et anbud, må barna som bor der flytte. Beslutningbstakende politikere skylder på EØS-reglene, og sier at det er de som tvinger systemet til å ha anbudsrunder. Det eneste de har gjort i forhold til dette, er å sette ned en arbeidsgruppe som skal se på saken.

Mens arbeidsgruppen nitidig ser på saken, er det flere insitusjoner som går konkurs. De klarer ikke å få tingene til å gå rundt med sine konkurransepriser. En annen lei konsekvens, er at ansatte blir lønnet under tariff.

De som er mest skadelidende om man ser alt under ett, er barnevernsbarna. De siste ti årene viser forskning at barnefattigdommen økt med hundre prosent i Norge, og ansatte i barnevernet har meldt at de merker presset. De får ikke hjulpet alle de som egentlig trenger det, og løper det meste av tiden rundt og slukker branner.

Tettheten mellom barnevernsbarn er størst i fattige bydeler. Fattige barn har lett for å bli fattige voksne også, og sånn blir den vonde sirkelen sluttet. En ny kurs i barnevernspolitikk er derfor tvingende nødvendig.

Man burde arbeide for:

  • å bygge flere offentlige barnevernsinsitusjoner
  • et høyere antall med mindre barnevernsinsitusjoner slik at man i høyere grad kan tilby tilpasset barnevernsomsorg for barn med forskjellige behov
  • å konsekvent skille rusungdom fra rusfrie ungdom på institusjoner
  • at de kommunale barnevernstjenestene alle skal få tydelige og felles retningslinjer, slik at barn som trenger hjelp ikke er prisgitt hvilken bydel eller bygd de bor i
  • styrking og utbygging av kommunale ungdomsklubber, og spesielt fordi dette vil komme barn fra familier med dårlige levekår til gode
  • å stanse privatiseringen av barnevernet
  • å styrke det tverretatlige og tverrfaglige samarbeidet i sosial-, helse-, skole- og politietat i saker som er relatert til barnevernet
  • at det blir slutt på overbelegg og underbemanning på barnevernsinstitusjoner
  • at det avsettes mer midler til etterutdanning av barnevernsarbeidere

For folk flest?


FrP har store problemer med å angripe en viktig valgkampsak, ettersom over 70 % av Norges befolkning ikke vil ha profittbaserte omsorgstjenester. Vi som har debattert mot dem i ymse fora, merker at de prøver å ty til desperate argumentasjonsteknikker som stråmann, avsporing og usakligheter. Det er da heller ikke så rart, for alternativet for dem er å legge om kursen totalt.

Magnus Marsdal dokumenterer i boka ”FrP-koden” at et flertall av FrPs egne velgere står lenger til venstre enn Aps ledende sjikt i den økonomiske politikken. Et lite komisk apropos i denne sammenhengen er at årets landsmøtedelegater i partiet ”for folk flest” er de aller rikeste, sammenlignet med alle andre partiers representanter, Høyre medregnet. Her kan vi virkelig snakke om bukken og havresekken når det kommer til ønsket om å privatisere flest mulig av fellesgodene.

Høy pedagogisk kvalitet
Valgfrihet for den enkelte presenteres ofte som den store gevinsten ved privatisering, og det ser ut til å være et hovedargument for også FrP. Det vi ikke får noen forklaring på er hvorfor det skulle være nødvendig å slippe til profittjegere i kampen om skattekronene for å få denne valgfriheten. Vi har allerede i dag fritt skolevalg, fritt sykehusvalg og fritt valg av barnehage. Du kan for eksempel velge om du vil søke på barnet ditt inn i Klosteret barnehage, med en profil basert på kunst og kultur, eller Granebo barnehage med fokus på friluftsliv. Begge offentlige barnehager av høy pedagogisk kvalitet. Det må i denne sammenhengen være ganske forstemmende for høyrekreftene når både norsk og internasjonal forskning slår fast at offentlig sektor er mer innovativ enn privat sektor.

Privatisering og “effektivisering”
En annen påstand er at privatisering skal føre til mereffektiv bruk av skattepengene. Vi skal visst få mer velferd for hver krone på den måten. Det jeg aldri har sett noen god forklaring på er hvordan det å innføre en ny kostnad skal gjøre ting billigere. Den nye kostnaden er profitten som for ekspempel Adecco skal ha for å se det formålstjenlig å drive med omsorg. I tillegg får du et nytt byråkrati som skal håndtere anbudsprosesser, følge opp, og i beste fall sørge for at velferdskapitalistene ikke får herje helt fritt med de ansatte.

Det er ikke så altfor lenge til kommunevalget. Noen og enhver av de som har stemt på FrP før, tar forhåpentligvis et klokere valg denne gangen. Dette partiet er slett ikke for folk flest, og det er ikke annet enn både trist og fatalt om de nok en periode skal få anledning til å slippe griske forretningsfolk med sine sugerør til i en pengekasse som allerede er knapp.

Vil du heller ha en offentlig styring hvor det ikke er mulig å ta ut profitt, så stemmer du på et parti som faktisk vil folkets beste – og ikke bare sier det.

Odd Arild Viste

(Leder i Rødt Bergen)

Kødder disse folkene?


Først sier Julia Brännström fra FrP at hun vil ha bort kunstnerstipend. FpU er ikke dårligere, og vil privatisere bibliotekene. Kødder disse folka, eller sikter de oss tilbake inn i steinalderen siden vi likevel tar knekken på Moder Jord med forurensning og rådrift?

Bøker er kilde til kunnskap, forståelse og glede. Dette bør selvsagt så mange mennesker som mulig ha mulighet til å få oppleve, uavhengig av størrelse på lommebok. Jeg har nesten vanskelig for å tro at FpU mener alvor. Ved å privatisere bibliotekene, er FpU med på å gjøre hverdagene til ungdommer som de skal være talerør for fattigere – både økonomisk men også kunnskapsmessig sett. Dette var simpelthen et usedvanlig dårlig forslag! Jeg spør som en venn av meg; er strategien kan hende å fordumme nasjonen og på den måten sikre seg flere stemmer?

Vitne til unødvendig vektervold


Med jevne mellomrom, leser man om Securitas-vakter som går for langt. I 2007 la vektere en salattyv i livsfarlig mageleie. I fjor høst kom det frem at Securitasvakt brukte elektronisk fotlenke på Tromsø lufthavn. På torsdag 12. mai kom turen til Åsane. Tre vektere la der en 16 år gammel gutt i livsfarlig mageleie på utsiden av Åsane senter som han er nektet inngang på.

En opprørt Julie Løtveit (17) var vitne til episoden:

- Tre voksne Securitas-vakter presset 16 åringen opp mot et vindu utenfor Mc Donalds, og deretter dro de han med seg ut i all offentlighet og kastet gutten i bakken. To av vaktene satt oppå gutten mens den siste vakten krysset beina på gutten og brettet ham sammen. Hele tiden var gutten i farlig mageleie. Den overrumplede gutten ynket og stønnet i smerte. Vaktene ga likevel ikke etter, og holdt ham slik i omtrent tyve minutter før politiet kom.


Billedtekst: Julie Løtveit (17) håper episoden får etterspill.

Provoserte vekteren
– Hva skjedde før vekterne la gutten i bakken?
– Vanligvis ber vekterne oss ungdommer som røyker om å plukke opp røyken hvis vi kaster den på bakken. Det gjorde de ikke denne gangen. De kom ut og slo røyken ut av hånden på kameraten min, og da han dyttet vakten som slo røyken ut av hånden hans og spurte om dem om de ikke skulle plukke opp røyken som lå på bakken, mistet de besinnelsen.

Julie påpeker at Securitas grunnfilosofi er å beskytte liv og eiendom, sikre hjem, arbeidsplasser og samfunn. Hun lurer på hvordan denne filosofien passer sammen med det hun var vitne til. I klagen sin til minister Audun Lysbakken, har hun lagt vekt på følgende: - Denne gutten ble utsatt for stor fare, æreskrenkelse, fraberøvelse av frihet og ikke minst smerte. Hvor er menneskeverdet? Slikt kan aldri aksepteres, uansett hva foranledningen er. Securitas-vakter må kunne overholde norske lover.

Julie har i tillegg til å underrette barne- og likestillingsministeren, også sendt brev til justisminister Storberget, Åsane Senter, Securitas og barneombudet.

Minst to sider av en sak
Det er alltid minst to sider av en sak, det er klart. Vi har alle hørt historier om ungdommer som oppfører seg så utagerende og provoserende at forbipasserende blir redde. Man skjønner kanskje derfor godt at diverse kjøpesenter og butikker investerer i vektere – politiet har likevel ikke nok ressurser til å sørge for ro og orden. Det man dog ikke bør vise forståelse for, er når vektere bruker unødvendig tvang og makt. Det synes å være tilfellet i denne saken her, og kan på ingen måte aksepteres.

Vektere kan på ingen måte ty til såpass fysisk makt som det er gjort her, med mindre det er fare for liv eller helse. Da heter det nødverge. Det bør være klinkende klart for alle og enhver at det kun er politiet som ellers har lov til å bruke fysisk makt, og de gjør det etter forhåndsavtalte og lovregulerte metoder.

I tillegg er det som har utspilt seg utenfor Åsane Senter, kanskje mer et resultat av politisk vanstyre enn noe annet. Hvorfor henger ungdom utenfor kjøpesenter? Hvorfor legges den ene ungdomsklubben etter den andre ned? Og sist men ikke minst – hvorfor tar private markedsaktører seg av oppgaver som egentlig politiet burde ta seg av? Kvalifiserte politifolk får simpelthen ikke nok penger til å utføre en tilfredstillende jobb – hverken innenfor forebyggende ungdomsarbeid eller andre viktige områder. Dette er prisen når man sier amen til privatisering og kutter i offentlig sektor.

Sjansespill med folkets helse


I USA har man sett hva som i verste fall skjer om man overlater omsorgstjenester til private. Likevel har SV-toppen Solhjell snudd i privatiseringsspørsmålet, og ønsker private aktører velkommen. Så lenge de blir drevet på idéelt grunnlag.

Flertallet av de som mottar behandlinger i USA, er finansiert gjennom privat eller arbeidsgiverbetalt forsikring. Dette har ført til kolossale sosiale urettferdigheter. I praksis er det nemlig slik at forsikringstypen bestemmer hvor mye og hvor god medisinsk hjelp du får. Har du en dårlig forsikring som ikke dekker de dyreste operasjonene, så kommer du ingen vei. Har du ikke forsikring i det hele tatt, så får du håpe du holder deg frisk. Dette mente Obama var feil, og han gikk derfor inn for den omstridte helsereformen. I prosessen ble han kalt for kommunistisk og alt som verre er for konservative amerikanere, for uforståelig nok, så vil mange amerikanere heller ha det slik som det var før.


Billedtekst: Solhjell (SV) åpner for privatisering, så lenge aktørene er idealistiske. Aner man en overløper til KrF her?

Godt helsevern en menneskerett
Det skal ikke være størrelsen på lommeboken som avgjør hvor god helsehjelp man får. Alle mennesker som av en eller annen grunn trenger medisinsk tilsyn, bør få dette uavhengig av deres sosiale status. Derfor er det helt hinsides at Bård Vegar Solhjell (SV) har snudd, og åpner opp for private aktører så lenge de har et ideelt bakteppe. Det betyr i praksis at kristne eller andre idealistiske organisasjoner, skal få boltre seg fritt innenfor områder som rusomsorg, helseomsorg, eldreomsorg og ungdomsarbeid.

Idealistisk?
Når Solhjell sier at Norge trenger betydelig mer ideell veldferd, hva er det han egentlig sier da? I mine ører sier han at velferdsstaten Norge ikke fungerer godt nok, og at det bare er å kapitulere. I ren resignasjon, er det bare å innse at vi aldri kan klare å gi offentlig omsorg til alle dem som trenger det, og da er det bare å åpne portene opp for private idealister.


Billedtekst: De som driver med privat barnevern, vil gjerne påstå at de gjør det på idealistisk grunnlag. Sannheten forteller noe annet, slik denne forsiden i BA fra mandag 30. august er et bevis på.

Dyr administrasjon
Har vi ikke sett det litt for mange ganger før i historien at idealistiske organisasjoner før eller siden roter det til, enten med svært dyr administrasjon eller ved å stille urimelige krav til sine brukere – som for eksempel å melde seg inn i organisasjonen? Man har også de mer fanatiske idealistene som forlanger at man skal delta på både bønnemøter og erkjenner sine synder. Og dette vil Solhjell velsigne? For ikke å glemme gi statsstøtte til?


Billedtekst: Evangelist Svein-Magne Pedersen holder her på å helbrede folk med hjelp fra Gud.

Hvor idealistisk er det at staten løper fra sitt ansvar, og ikke sikrer at folket får det som det har krav på?

Vel er det mange ildsjeler som gjør mye bra, men den dagen overlater offentlig ansvar til dem på den måten som det sies her, den dagen har man sviktet prinsippet om at alle mennesker har rett på fri helsehjelp, uavhengig av sosial status og idealistisk ståsted.

Om FrP kommer til makten

img821886.jpg!
Foto: NRK

Erna Solberg har gjort det klart at det ikke blir noen ny regjering uten FrP. Sjekker man FrP sitt partiprogram, finner man fort ut at det ikke er et parti for folk flest. Om noe, så vil de sørge for at de rike blir rikere, og at folk flest sitter tilbake med mindre. Og dette vil Norge ha?

En kan ikke lenger stole på at Venstre hindrer en slik fadese. Det beste partiet på høyresiden har dessverre skrumpet for mye inn. Ihvertfall kan det se slik ut. Men samtidig må man undre seg over hvorfor Erna denne gangen velger å svelge såpass mange kameler som det innebærer, om hun vil regjere sammen med Siv Jensen. Det er nemlig fremdeles store forskjeller mellom Høyre og FrP.


Billedtekst: Med FrP vil vi i praksis miste lik rett til utdanning, og et av Norges viktigste prinsipp gjennom tidene, går tapt. (Illustrasjon: Gary Larson)

Her er noen av de viktigste punktene i FrP sitt partiprogram:

  • Vil innføre rutiner som gjør det vanskeligere å få trygd, ettersom de antar at Norge består av en del giddalause sytepaver.
  • Stramme kraftig inn på flyktningepolitikken, og for eksempel pågripe selv kirkeasylanter.
  • Innføre lukkede asylmottak.
  • Bygge ut mer vannkraft og gjøre det enklere å modernisere eksisterende kraftverk uten omfattende konsesjonsbehandling.
  • Legge til rette for økt oljeleting, men ikke satse særlig på fornybar energi. Faktisk vil partiet øke produksjonen av olje og gass.
  • Legge til rette for atomkraftverk.
  • Ikke sette strengere krav til norsk industri enn EUs regler, for å unngå at bedrifter flytter ut.
  • Holde ny avstemming om EU, ettersom flertallet i FrP er positive til unionen.
  • Mer privatisering av helsesektor.
  • Kutte i støtte til kunstnere, og la folket bestemme hva god kultur er. Kun kultur som finansierer seg selv, er bevaringsverdig.
  • Avvikle jordbruksavtalen. At Norge da overhodet ikke vil være selvforsynt, spiller ikke noen rolle. De viktigste prinsippene er frihandel og oppheving av pris- og markedsregulering.
  • Revurdere bestandsmålene for bjørn og ulv.
  • Nedlegge Sametinget.
  • Innføre et flatere skattesystem og lavere skattenivå med høyt bunnfradrag.
  • Fjerne formuesskatten, arveavgiften og dokumentavgiften.
  • Fjerne muligheten til å kreve inn eiendomsskatt.
  • Redusere bilrelaterte avgifter.
  • Redusere toll og avgifter på mat og drikke.
  • Styrke økonomien til både sykehus og kommuner.
  • Øke skattemessige avskrivningssatser.
  • Likebehandle offentlige og private skoler.
  • Gjøre skriftlig sidemål valgfritt.
  • Gi private høyskoler samme vilkår som offentlige høyskoler.
  • Belønne effektive studenter, men ikke satsning på støtteordninger for dem som måtte trenge det.
  • Styrke de transatlantiske relasjonene og Norges forhold til USA.
  • Være en pådriver for global frihandel.
  • Ikke legge geografiske restriksjoner på Norges militære bidrag i Afghanistan.
  • Først og fremst støtte Israel, som fritt må få ta de grep de trenger i kampen mot palestinerne.


Billedtekst: FrP er mest kjent for sin urimelige og strenge innvandringspolitikk.

Ovenstående er ikke en gang en brøkdel av hva partiet står for, men bare ved å kaste et kjapt blikk på denne listen, kan man begynne å lure på om det er forfattet av brødrene Grimm eller mennesker med forankring i den virkelige verden.

Hvordan har man tenkt at en skal lette på alle skatter og avgifter, og samtidig styrke økonomien til sykehusene og kommunene? Det sier seg selv at regnestykket ikke går opp. Mange har dog tatt ord som skattelette og kutt i avgifter til sitt hjerte, og innbiller seg at de vil få det mye bedre. Men vil de det når de må betale med egen lommebok det som samfunnet tok seg av før? Ola Nordmann mister også av syne at det ikke vil bety så ekstremt mye om han betaler tusen kroner mindre i året i eiendomsskatt. Nullskatteyterne og landest rikeste vil om mulig få det enda bedre når de slipper unna eiendomsskatten i tillegg, og det er først og fremst dem både Siv og Erna driver politikk for. Det norske folk ser ut til å helt frivillig la seg lure opp i stry.

I tillegg er det verd å merke seg at de ikke tenker å drive med særlig statsstøtte til kunstnere. Hvis en ikke lager kultur som finansierer seg selv, så kan det være det samme. Hadde det vært opp til FrP, så hadde verden gått glipp av en rekke store kunstnere som ikke ble forstått av sin samtid, jeg kan nevne vår egen Edvard Munch.


Billedtekst: Edvard Munch hadde ikke fått statsstøtte av FrP.

Monstermastene i Hardanger
FrP synes også det skal være fritt frem for de som vil bygge vannkraftverk. Bort med langdryge konsesjonsbehandlinger og papirflyttende byråkrater. Problemet er at man da får et mindre demokratisk system, og det er garantert at aksjonistgrupper a la den som protesterer mot monstermastene i Hardanger, ville vokst frem som paddehatter i hele landet.
Og så har jo man den komplette galskapen ved å ikke ta på alvor forurensningsproblemene som verden står ovenfor. FrP vil utilslørt ikke bare ha mer oljeleting, men også økt produksjon av olje og gass. Jaggu er det en fin jordklode de tenker å overlevere de kommende generasjoner. Man kan bare håpe at nordmenn flest fremdeles besitter sånn noenlunde moral og god samfunnsforståelse, og gir sine valgstemmer til parti som ikke bare sier at de er for folk flest, men faktisk er det også.