Viser arkivet for stikkord prostitusjon

92 % vil ut av prostitusjon

Tilbake i 1998 kom forskeren Ufuk Sezgin ved universitetet i Istanbul ut med interessante funn i rapporten ”Prostitution in Five Countries: Violence and Post-Traumatic Stress Disorder.” I gjennomsnitt ønsket hele 92 % av de prostituerte å komme seg bort fra bransjen.

Hun hadde tatt for seg prostitusjon i landene Sør-Afrika, Thailand, Tyrkia, USA og Zambia. Sezgin fant ut at 62 % hadde blitt voldtatt da de begynte sin karriere som prostituert. 73 % fortalte om alvorlige, voldelige overgrep. 67 % led av posttraumatisk stresssyndrom (PTSD).

Forskerne Farley og Barkan intervjuet i 1998 en prostituert med PTSD: ”Jeg lurer på hvorfor jeg fortsetter å gå til terapeuter og forteller dem at jeg ikke får sove på grunn av mareritt. De overser glatt det faktum at jeg var en prostituert, og jeg ble slått med to til fire stokker. Halliken min knakk fingrene mine, og jeg ble voldtatt mer enn tredve ganger. Hvorfor ignorerer de det?”

Like ille i Norge
Da to norske forskerne, professor Liv Finstad og kriminolog Cecilie Høigård, forsket på vold blant prostituerte i Norge i 1992, fant de ut at 73 % av de prostituerte var utsatt for stygg vold. De resterende 27 % snakket om volden som de visste at andre hadde blitt utsatt for. De var vel for tett på til å ignorere at det skjedde.

Se brilliante MacKinnon forelese 28. januar 2014 i Florida:


Jurist og menneskerettighetsforkjemper Catherine MacKinnon, holder i dag foredrag hvor hun forklarer at den type PTSD som prostituerte opplever, er like sterk som de krigsveteraner og torturofre sliter med. I dag viser nyere forskning, at det fremdeles er omtrent 90 % av de prostituerte som vil slutte som prostituert. Men de klarer det ikke, for det finnes ikke gode nok exitprogram.

83 % har alvorlige rusproblemer
I følge ”Breaking down the barriers: A study of how woman exit prostitution utgitt av London South Bank University, har 72 % av alle prostituerte opplevd overgrep i barndommen. 83 % har alvorlige rusproblemer. 52 % sier de ikke kan slutte på grunn av gjeld, og alle sier de at de begynte med prostitusjon for å tjene penger. Det er til ettertanke at de aller fleste av dem lever i fattigdom, og ikke har noe annet valg enn å selge kroppen sin. Det blir ikke bedre av legalisering. I Sverige hvor man har hatt sexkjøploven lengst, har det aldri vært så lite prostitusjon og menneskehandel som nå. I land hvor det er legalisert, flyter det over av slaver.

Menneskehandel er per definisjon å utnytte barn, kvinner og menn til å utføre arbeid og tjenester ved bruk av tvang, vold, trusler, forledelse eller ved å utnytte personens sårbare situasjon. Dette skjer med kvinner fra Nigeria, men det skjer også med norske, tyrkiske, kinesiske og australske kvinner. Ergo er trafficking enda mer utbredt enn vi liker å innse. Noe må gjøres. Å lage gode exitprogram og styrke sexkjøploven er en god start.

Prostitusjon er ikke sexarbeid Amnesty!

Uttalelse fra AU i 8. mars Bergen 2014.

Politisk rådgiver Patricia Kaate og generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty International har tatt kraftig til motmæle mot kritikken de har fått, etter at det lekket en rapport hvor det kommer frem at de vil avkriminalisere alle sider av prostitusjon.

Signer her om du ikke vil at Amnesty skal gå mot sexkjøploven.

Både Kaate og Egenæs forsikrer om at organisasjonen ikke har tatt et standpunkt, og at Amnesty bare har en intern prosess i den internasjonale organisasjonen der man skal diskutere om det skal utvikles en egen policy for sexarbeid.

Bare ved å bruke ordet sexarbeid, viser organisasjonen at den har tatt et standpunkt langt på vei. Trafficking og prostitusjon er som de aller fleste vet to sider av samme sak. I Tyskland hvor prostitusjon er legalisert, er opp til 90 % av de såkalte sexarbeiderne menneskeslaver. Ville Amnesty ivret for å kalle bomullsplukking for arbeid om 90 % av de som plukket bomull var slaver?

Rachel Moran var et hjemløst barnevernsbarn da hun begynte med prostitusjon 15 år gammel. Hun har heldigvis overlevd.

En kanadisk rapport om prostitusjon og pornografi (Pornography and Prostitution in Canada: Report of the Special Committee on Pornography and Prostitution, Summary – 1985), konkluderte med at prostituerte hadde en 40 ganger høyere selvmordsrate enn andre. 75 % av kvinnene som drev med eskorte, hadde forsøkt å ta selvmord. 15 % av alle som gjennomførte selvmord, var prostituerte.

Med tanke på at langt fra 15 % av befolkningen driver med prostitusjon, er dette svært skremmende tall. Det er bare ut fra disse fakta vanskelig å se hvilke HMS-tiltak Amnesty International tenker skal være effektive nok til at de prostituerte skal kunne ha en grei arbeidsplass.

AU i 8. Mars Bergen vil ikke ta stilling til om Amnesty er infiltrert av en hallik eller kvinnehatere, men vil innstendig be organisasjonen om å slutte å bruke begrepet sexarbeid. Det er et meningsdannende ord, og vi er mange som tar sterk avstand fra denne begrepsbruken. Prostitusjon har som Rachel Moran sa i Bergen på 8. mars fint lite med verken sex eller arbeid å gjøre. Det er undertrykkelse.
______________________________________________________________________________

Anna Kathrine Eltvik
Jane Nordlund
Eva Aarskog
Sara Marie Skaug Bjørkly
Dina Sirene Owren
Lena Seim Grønningsæter
Nora Fåberg Moldung

Kom seg ut av overgriperens klør

- Jeg har selv opplevd overgrep. Som barn ble jeg plassert i en fosterfamilie, og fosterfar var en pedofil.

Fra det sekund jurist og leder av ”Coalition Against Trafficking in Woman”, Norma Ramos sa disse ordene, hadde hun alle som satt i salen sin fulle oppmerksomhet. Kvinnen som står på talerstolen i Folkets Hus (Bergen) 24. august har utstråling, selvtillit og veltalenhet som få. Hun er en overlever, ikke et offer.

- Prostitusjon er ikke verdens eldste yrke, fortsetter hun.
- Det er verdens eldste form for undertrykkelse.

Hun fnyser av de som sier at hun må hate menn.
- Jeg elsker min mann og mannlige familiemedlemmer. Radikale feminister er menns beste venn. Porno og prostitusjon korrumperer deres sexliv, vi ønsker dem noe bedre.

-Porno er avbilding av prostitusjon og i verste fall trafficking, sa jurist Norma Ramos da hun gjestet Bergen 24. august.

Pornografi og prostitusjon henger sammen

Hun forklarer hvordan pornografi og prostitusjon henger sammen. På sine reiser i Latin-Amerika har hun truffet prostituerte kvinner som forteller at menn kommer med bilder av hard-porno og ber om samme opplevelse. Gonzoporno hvor det ikke er fokus på at kvinnen skal ha det godt, hun må faktisk gjerne gå gjennom seksuell sadisme.

Ramos skal ha æren for at undertegnende er mer bevisst. Jeg skriver ikke lenger bare prostituert. Ordet er basert på et verb, og intet levende menneske er bare det som man utsettes for. Sier man prostituert kvinne eller prostituert mann, vet man at det er mennesker utsatt for prostitusjon man snakker om.

- Der jeg vokste opp i USA, så jeg ofte prostituerte kvinner på gaten, forteller Ramos.
- Intuitivt visste jeg at også de var som meg. De var utsatt for overgrep av et familiemedlem eller en venn av familien.

Re-traumatisering

Når ordene kommer fra en som har opplevd et sånt traume selv, gir de tyngde. De gir tyngde og sorg.

- Disse kvinnene utsettes for vedvarende traumer ved at menn kjøper deres seksualitet. Traumet de opplevde som barn, fortsetter og fortsetter, forklarer Ramos.

Fagfolk kaller det for re-traumatisering. Når man re-traumatiseres, finner man ofte trøst i narkotika eller alkohol. Det ligger dermed ingen absolutt sannhet i at prostituerte kvinner selger sex for å finansiere stoffmisbruk. De kan like gjerne ty til rusmisbruk for å selvmedisinere seg. Glemme det faktum at deres kjønn og seksualitet er redusert til en vare. Glemme det faktum at de hele tiden må tåle nye overgrep.

- Jeg ser ofte når jeg holder mine innledninger at publikum får så triste ansikt. Slik er det også i dag. Ikke vær triste. Min mann må til tider takle min sorg over hvor stor urett kvinner blir utsatt for, og da trøster han meg med den nordiske modellen. Norge, Sverige og Island er med sine sexkjøplover lysende eksempler for resten av verden. Takk skal dere ha for at dere våger å se prostitusjon for hva det er og sier nei!

  • Til tross for at kjøp av sex i Norge er forbudt, diskuterer disse sexkjøperne helt åpenlyst prostituerte kvinner på denne nettsiden. Sover politiet?
  • Sex Trafficking Survivors United finnes både på Facebook og på sin egen hjemmeside. Her kan man lese historier om kvinner utsatt for menneskehandel som har klart seg bra. Hvorfor er ikke PION og PRO-senteret opptatt av disse?

Høyresiden og den lykkelige horen

Hvem Toru Hashimoto er? Det er ordføreren i Osaka som nylig sa at de japanske soldatene under den andre verdenskrigen trengte kvinner som kunne gi dem velvære. Han snakket om 200.000 kvinner som var fanget i Kina, Sør-Korea, Indonesia, Taiwan og Filippinene, de var slaver for den japanske hæren.

Dette innlegget er i dag på trykk i Klassekampen.

Deres oppgave var å forhindre at soldatene ble stresset, og forble gode og disiplinerte. Det er lett å ta avstand fra Toru Hashimoto, så kynisk som han er. Han uttrykker dessverre en vanlig oppfatning, nemlig den at menn trenger kvinner som gir dem tilgang på sine kropper. Menns behov har forrang. Det er hans rett å få. Får han ikke, tar eller kjøper han. Det er naturlig.

Flere kilder antar at det er omtrent 40 millioner prostituerte i verden. Barn, unge voksne, gamle. Ni av ti har hallik. Opp mot to millioner har base i Vest-Europa. De fleste er innvandrere fra land utenfor Europa og er ofre for menneskehandel. De er røvet, like mye som de kvinnene som måtte være prostituerte for japanske soldater.

90 % sexslaver

I Nederland, hvor prostitusjon ble legalisert i 2000, er nærmere 90 prosent av kvinnene i bordellene ofre for menneskehandel. En internasjonal undersøkelse viser at 62 prosent av kvinnene i prostitusjon var blitt voldtatt, og 68 prosent av dem hadde de samme stressymptomene som torturofre.

Prostitusjon er vold. Mot 40 millioner kvinner. VG kan sikkert fortsatt skaffe et bilde av henne dere vet, hun lykkelige prostituerte med PC og frisør. Men vi andre vet godt at verdens prostituerte tilhører de fattigste og ofte rusavhengige, de som blir slått, voldtatt, sparka og mishandlet, som må tåle all verdens fornedrelse for å opprettholde livet for seg og sine barn.

Rødt vil ikke akseptere handel med mennesker, og vi vil ikke at barn og ungdom skal vokse opp med dette som normalt. Derfor forsvarer Rødt loven mot kjøp av seksuelle tjenester, sexkjøpsloven. Det er sterke krefter på høyresida i norsk politikk som i år forsøker å legge grunnen for en omkamp. De vil ha vekk “sexkjøpsloven”. VG, Oslo Høyre, Minerva, Civita, FrPU, Unge Venstre, – for å nevne noen. PRO-senteret gir dem ammunisjon, ved stadig å påstå at loven er til skade for prostituerte.

PION på villspor

De mest ekstreme kaller prostitusjon arbeid. PION gjør det. Astrid Renland, daglig leder, vil hjelpe prostituerte til å lage firma. Hun vil at prostitusjon skal være legalt og ses på som et arbeid på lik linje med annet arbeid, slik som å selge klær i butikken, kjøre trikken, være sjukepleier, dataingeniør, frisør.

PRO-senteret fikk selv laget en rapport i fjor, som viser hva som er normalt for prostituerte: Bli voldtatt, bli slått med knyttneve, bli slått med flat hånd, utsatt for uønska beføling, bli skjelt ut, bli lugga, bli spytta på. Av mennene. Kundene. Makta. Riktig nok er det blitt noe mindre av dette etter at sexkjøpsloven ble vedtatt for noen få år sida, men det har ingen virkning på hverken Pro-senteret eller PION. De får fortsatt penger av staten, samtidig som det finnes ikke offentlige opplysninger om hvor mange prostituerte de representerer.

Rødt som parti støtter sexkjøpsloven. Vi sier høyt og tydelig nei til kjønnsbasert undertrykking og utbytting. Uansett om makta representeres av norske menn eller japanske soldater.

Anna Kathrine Eltvik
Kvinnepolitisk leder i Rødt

Skjev mediedekning av prostitusjon

Hege Grostad (27) har gjort det klart for hele Norge at hun trives som eskortepike og stripper. Det presenteres med jevne mellomrom som en nyhet. Er landets redaktører i ferd med å miste grepet?

Ragnar Sagdahl er senior rådgiver i Geelmuyden Kiese, og tilknyttet fagområdet samfunnskommunikasjon. I fagbladet Journalisten skrev han 8. mai en kommentar om at journalister som ikke stiller rene og åpne spørsmål, er en fare for demokratiet. Anledningen var en diskusjon i media mellom tidligere VG-sjef, Bernt Olufsen og Sagdahl sin kollega Pia Martine Wold om kommunikasjonsrådgivere og deres rolle i samfunnet.

Dette bildet er fra 1871. Man hadde barneprostitusjon da også. Foto: Wikimedia Commons

Hva Sagdahl mener om prostitusjon, vites ikke. Det er heller ikke poenget. Poenget er at han understreker hvordan pressefolk som er satt til å være den fjerde statsmakt, selv kan ende opp med å være en fare for demokratiet.

Det er en fare for demokratiet når reportasjene om ofre utsatt for menneskehandel eller prostituerte som ikke fremstår som lykkelige horer glimrer med sitt fravær. Det er en fare for demokratiet at landets redaktører ikke ser ut til å se verdien av å vise også den andre siden av saken.

Nå er det selvsagt riktig at dyktige skribenter som Guri Viken, Marielle Leraand, Anne Kalvig og Ane Stø har fått slippet til på debattsidene. Der har de på engasjert vis begrunnet hvorfor de er mot både stripping, prostitusjon og porno. Kan man ikke da si at avisene er sitt ansvar bevisst?

Nei. Det er noe helt annet å få hele forsiden i flere av landets største aviser, slik Grostad har. Hun har et mye større nedslagsfelt enn de av oss som møter redaksjonelle krav om maks 1800 tegn inkludert mellomrom. For det første smiler ikke bare Grostad fra avisstativet til de som måtte være enige med henne. Hun smiler også til skoleelever som måtte være i butikken for å kjøpe seg mat eller noe å drikke. Slik kan ungdommer som ikke nødvendigvis har opparbeidet seg gode resonneringsevner, få en fiks ide om at de vil gjøre som Hege. I forbifarten.

I fjor kunne Østlandets Blad melde at unge jenter på Skotbu og Kråkstad skole solgte sex i skoletiden til medelever. Allerede i 2000, kunne Tidsskrift for den norske legeforening fortelle at gjennomsnittlig alder for første gangs salg av sex i Oslo var 12,6 år for guttene og 14,1 år for jentene.

Det er med andre ord ikke en nyhet at barneprostitusjon er et samfunnsproblem. Det er det mange av oss som kjemper mot prostitusjon som vet, men det passes på å stue både oss og kunnskapen om dette lenger bak i avisene, på debattsidene. Hvor mange fjortiser kjenner vi som pløyer disse sidene? Svaret gir seg selv; ikke særlig mange.

Nå kan man helt korrekt påpeke at Grostad er 27 år, og ikke et barn. Det frikjenner likevel verken henne eller avisene som trykker hennes mildest talt ensidige virkelighetsbeskrivelser. Det frikjenner heller ikke de mediafolk som ikke er sitt ansvar bevisst når det kommer til påvirkningskraft ovenfor de yngste og mest påvirkelige.

Det er på høy tid at mediadekningen av prostitusjon blir mer nyansert. Det er også på høy tid at pressen gjør det den er satt til, og stiller flere rene og åpne spørsmål.

Sexkjøploven virker - men hva vil partiene nå gjøre for å bekjempe prostitusjon?

Etter at forbudet mot sexkjøp ble innført i 2009, har horekundene blitt færre og prostitusjonshandelen mindre i hele landet. Likevel er det langt igjen til prostitusjonen er borte.

Fremdeles er norske menn ute og kjøper tilgang til kvinners kropper. Fremdeles blir fattige kvinner trafikkert til Norge. Fremdeles bruker hjelpeapparatet ressursene sine på å bekjempe forbudet mot horekunderi, framfor å hjelpe mennesker ut av prostitusjonen.

Har de rød-grønne partiene noen planer om å følge opp sin egen utmerkede lovgiving med noe mer enn paragrafer? Hva vil de andre partiene gjøre for å bekjempe prostitusjon? Vi ser nå at Høyre og Frp vurderer å oppheve sexkjøpsloven fordi den angivelig ikke virker. Det haster med at regjeringa nå starter med det forebyggende arbeidet, samt arbeidet med å gi de prostituerte reelle exit-programmer.

Rødt krever:

  • Kriminalisering av horekundene må følges opp med holdnings- og informasjonskampanjer om prostitusjon, særlig rettet mot menn. Kunnskap om skadevirkningene ved prostitusjon og menn som kjøper kvinner må inn i skolen og media.
  • Det må på plass langsiktige hjelpetiltak for å hjelpe mennesker ut av prostitusjonen og bearbeiding av traumene.
  • Alle, både norske og utenlandske statsborgere, som ønsker å slutte med å prostituere seg, må få nødvendig juridisk og praktisk oppfølging.
  • Alle som ønsker å komme ut av prostitusjon må få tilbud om en ”sluttpakke”, slik at de har økonomisk trygghet mens de jobber seg ut av traumene, og slik at de ikke like lett faller tilbake til prostitusjon.
  • Det må stilles krav til både offentlige og private stiftelser som ønsker å drive hjelpetiltak for prostituerte om at de ikke saboterer sexkjøpsloven.
  • At det prioriteres å dannes et nøytralt, nasjonalt kunnskapssenter for prostitusjon med tilknytning til Universitetet i Oslo. Oslo kommune må også opprette et nytt hjelpesenter med et bredt spekter av tiltak, tilpasset målet om å hjelpe mennesker ut av prostitusjon. Kutte statlig støtte til Pro-senteret når kunnskapssenteret og hjelpesenteret er ferdigstilt.

Uttalelse vedtatt av Landsstyret i Rødt 18. november 2012.

Fatal omgjøring av sexkjøploven


Erna Solberg (H) har kunngjort at hun vil fjerne sexkjøploven om hun blir statsminister i 2013. Det er på ingen måte bra. Torsdag 4. oktober kunne nemlig journalist i BA, Olav Sundvor, formidle at utnyttelse og trusler preget hverdagen for sexsalgmiljøet i Bergen.

Det var faktisk så ille at Bergenspolitiet valgte å aksjonere mot det nigerianske prostitusjonsmiljøet 3. oktober. En 33 år gammel kvinne ble anklaget for å ha overført millionbeløp til flere forskjellige personer i hjemlandet de siste fire årene. Politiets etterforskere mistenker henne for å tilhøre et større, kriminelt og godt organisert nettverk.

I en annen sak ble to menn siktet for å ha forsøkt å rane og presse nigerianske prostituerte for penger. Ut fra ofrenes forklaring, skal de ha blitt presset til å betale dem 3000 kroner i måneden for å kunne operere Bergen.

Dette er småpenger i forhold til hva nigerianske kvinner på betale i avgift for å selge sex på et bestemt gateområde. Man snakker om såpass mye penger, at kvinnene sitter tilbake med lommerusk til seg selv. Nå kan man saktens si at ikke alle prostituerte er ofre for menneskehandel, men hva hjelper det dem som er hardest rammet?

I 2011 var Utekontakten i Bergen i kontakt med 94 prostituerte på utemarkedet. 68 av disse var utenlandske. De prostituerte fra Nigeria dominerer, og både Utekontakten og politiet tror at de fleste av dem er sexslaver.

  • På bildet til høyre ser man fire nigeranske kvinner som fortalte BBC at de hadde blitt lurt til å jobbe som sexslaver. De ble lovet jobb som frisør eller butikkmedarbeider, men endte opp med å bli utnyttet på det groveste.

Det er 147 år siden Abraham Lincoln avskaffet slaveri i USA, men i Norge har vi altså en statsministerkandidat som ser ut til å mene at den slags ikke er så farlig.

Nå er riktignok ikke alle prostituerte nigerianske. Noen er også narkomane, andre er mindreårige som gjerne har vært utsatt for sexmisbruk før de fant veien til det tøffe sexmarkedet. Vi snakker ikke bare om unge jenter, det vanker også en del mindreårige gutter i miljøet. Fellessnevneren for dem alle er at de har et ganske så dårlig liv, og at de ikke blir ivaretatt godt nok av oss som er ressurssterke nok til å passe på.

Det er derfor på høy tid å avlive myten om den lykkelige horen. Det er ikke den tilsynelatende velfungerende luksushoren med bachelorgrad i psykologi eller jus som er regelen. Det er også på høy tid å slutte å sammenligne kvinner som mottar gaver fra sin kjæreste med prostituerte. Det er langt fra riktig å knytte gaver som er gitt i affeksjon til en upersonlig og kynisk forretningstransaksjon. Om det var slik, så kunne man bedre forstått Erna sitt ståsted. Problemet er at virkeligheten er en helt annen.

Å nedsette andre menneskers livskvalitet


Når man har en jobb i barnevernet, rusomsorgen eller psykiatrien, handler det i stor grad om å møte mennesker i en vanskelig livsfase med respekt. Det gjelder å snakke med dem og ikke til. De aller fleste vet så altfor godt at de har mangler og feil, og man kommer ikke lang vei om man begynner med formaninger eller moralprekener.

Faren for å miste den alliansen man trenger for å få til vellykket behandling eller terapi er stor om man har det travelt med å bruke pekefingeren og tøff tone.

Målet er positiv endring
Vi som har slike type jobber er dessverre fryktelig vant til å høre fraser om at vi syr puter under armene på folk, og at vi er mer naive enn hva godt er. Enkelte omsorgsarbeidere kan kanskje fortjene å høre slike ord, men det er definitivt ikke regelen. Regelen er at vi møter dem vi jobber med på litt annet utgangspunkt enn folk flest, og at vi systematisk og metodisk prøver så godt vi kan å få til positiv endring.

Alle menneskene vi kommer i kontakt med er helt individuelle personer med forskjellige personligheter. De kan gjerne ha visse fellestrekk, men man har intet å gjøre som terapeut, psykolog, sykepleier, lege eller rådgiver om man ikke evner å se den enkelte for hvem den er. Visse politikere og politifolk sitter ikke med samme kunnskap, og til tider kommer det tydeligere frem i media enn andre ganger.

Denne uken er det uttalelser om de rumenske tiggerne som har gjort dette klart. Tidligere har vi hørt om de prostituerte fra Nigeria som plager de stakkars, tilfeldige forbigående. La oss nå heller ikke glemme de narkomane som visstnok gir blaffen i alt som heter ansvar og plikt, og som bare forsøpler sine omgivelser med blodbefengte, brukte sprøyter. De eier ikke skam – like lite skam som disse rumerne som bare stjeler og går på do ser det måtte passe dem.

Kan ikke redde hele verden
Prøver man å argumentere men dem som har det travelt med å dømme, så får man gjerne høre at man er ute og kjøre. Man bør jo fatte at man ikke kan redde hele verden. Eller så er man rett og slett dum som stadig vekk tror det beste om folk, og som ikke gjennomskuer deres virkelige og slette personlighet.

Så hva er den virkelige personligheten til en tigger, narkoman eller prostituert? Er de rett og slett dårlige mennesker som ikke griper de positive mulighetene som livet byr dem? Kanskje de rett og slett er late? De kunne jo i det minste gjort litt enkelt arbeid for tredve kroner timen, slik at man slapp å forholde seg til dem der de sitter med sine provoserende tiggerskåler? Det er gode grunner til å tenke seg om hvis man hører seg selv si slike ord. Man fortjener å få et spark av et spørsmål i retur:

Med hvilken rett er det man tillater seg selv å nedsette et menneskes livskvalitet når mennesket allerede ligger nede? Kunne man ikke finne en annen måte og hevde seg selv på? Hovmodig som man er der man sitter på sin høye hest, burde man i det minste huske på hvor vondt det gjør å falle ned.

Ekte menn kjøper ikke jenter


Kjendisene Justin Timberlake, Ashton Kutcher og Sean Penn deltar i disse dager i en kampanje som raser på Facebook. De hevder at ekte menn ikke kjøper jenter.

I billedteksten man kan lese:

  • Man anslår at opp til en million barn blir tvunget til å arbeide i den globale sexindustrien hvert år.
  • Den globale sexindustrien tjener hvert eneste år 39 milliarder kroner.
  • Det er mer lønnsomt å selge unge jenter enn å selge våpen og narkotika.

Det er Guillermo Gatti og JeanneD’Arc Sanbar som er inititativtakere.

I BT kunne man nylig lese en reportasje som renvasket strippebaren Dreams etter at de hadde hatt besøk av både skatteetaten, Arbeidstilsynet og politi på jakt etter ulovligheter. Rapportene er enda ikke offentliggjort.

BT- journalisten Ole Valaker spurte ikke om hvorfor jentene er overvåket døgnet rundt eller ikke får lov til å bruke mobiltelefon fritt, til tross for at dette har kommet frem i media tidligere. Man kan derfor ikke påstå at dette var kritisk journalistikk på sitt beste akkurat.

Hva mener du? Kjøper ekte menn jenter?
Vil vi ha en strippeklubb i Bergen?

Dårlig gjort av begge to


Det er mange som forståelig nok har fått drittsmak i kjeften av at TV2 hengte ut Hoksrud med buksene nede i Riga. Personlig bryr jeg meg fint lite om at han er lei seg, men hans kone og barn kan under ingen omstendigheter ha det spesielt greit om dagene. Det er bare trist.

Konen har som Søviknes sin frue bestemt seg for å stå ved sin mann sin side. Det står det virkelig respekt av, for det er ingen kvinner som liker å være gift med en som er utro – og ihvertfall ikke når hele Norge vet det. Det blir ikke bedre av at Hoksrud sin første reaksjon er:

- Vi skulle bare ha det gøy og hyggelig, og så skjer dette her.

Hvis en tar avstand fra utnytting av fattige mennesker i en fornedrende sexindustri, er det vanskelig å begripe hvordan Hoksrud tenker det er mulig å ha det gøy og hyggelig. Mange vil nok belærende lire av seg noen setninger om at sexskandale og politikk hører sammen, men dem om det. Det må være lov å ha sine meninger om menneskehandel og prostitusjon uten at noen skal gå hen å bagatellisere det.

Reaksjonene i media er delte. Et flertall har forsvart Hoksrud, og har dømt TV2 nord og ned for dårlig presseetikk. Fjernsynskanalen har hatt lysere dager enn dette, men det blir for ubalansert å bare kritisere TV2. Her bør det være åpenbart at både Hoksrud og TV2 har trampet i klaveret.

Hvorfor er det forresten ikke flere enn TV2 som prioriterer samfunnskritisk, undersøkende journalistikk som belyser det store problemet som menneskehandel, sjåvinisme, og prostitusjon er?