Viser arkivet for stikkord rødt

Til kamp mot barnefattigdom

Fredag 6. september deltok jeg på dialogkafe på Batteriet i Bergen. Der møtte mange politikere som skulle fortelle om hvilke tiltak deres parti ville sette inn mot barnefattigdom, så også jeg.Mitt parti er Rødt. Dette er innledningen jeg presenterte:

Når det kommer til bekjempelse av barnefattigdom, vil Rødt gjøre flere ting. Vil vil:

  • At sosialhjelpsatsene skal opp på SIFO-nivå ved øremerking av statlige midler og statlig dekning av kommunenes sosialhjelpsutgifter. Den veiledende satsen for sosialhjelp er for en enslig person 5 500 kroner. SIFO mener en enslig trenger 7 570 kroner i måneden for å dekke utgiftene til livsopphold. Betaling av husleie, strøm og ferie kommer i tillegg. ( SIFO er en forkortelse for Statens Institutt for Fobruksforskning)
  • Styrke både den kommunale barnevernstjenesten og det statlig Bufetat.
  • Innføre tydelige og felles retningslinjer for de kommunale barnevernstjenestene slik at barn og ungdom som trenger hjelp ikke er prisgitt bydelen eller bygda de bor i.
  • Styrke det tverretatlige og tverrfaglige samarbeidet i sosial-, helse-, skole- og politietat i saker som er relatert til barnevernet og barn i sosial nød.
  • Bygge ut offentlig fritidstilbud for ungdommer
  • Innføre leksefri skole, ettersom forskning viser at skoler som gir lekser reproduserer klasseskiller. Altfor mange barn får ikke den oppfølgingen og læringen de har krav på, og går ut av grunnskolen med en forestillingen om at de er dumme og håpløse. Sannheten er at en røys ikke har fått den utredningen som skal til hos Psykologisk Pedagogisk Tjeneste for å avdekke om de har lærevansker. Rødt vil ha maks 20 elever pr klasse, slik at kontaktlærerne får en reell mulighet til å fange opp alle som trenger tilpasset undervisning.
  • Ha bedre norskopplæring for fremmedspråklige. For å gjøre seg kjent med hvilke rettigheter man har i Norge, må man kunne språket.
  • Verne om asylbarna. Barn på flukt har et særskilt behov for trygghet og et velferdstilbud som sikrer dem en plattform for et nytt liv.
  • Innføre sekstimerdag. Det er et effektivt middel mot ufrivillig deltid, og gir familier mulighet til å være mer sammen.

Til slutt vil jeg komme med en bønn. Historien i BT om Janne og Ronny som ble sviktet av barnevernet, gjorde svært sterkt inntrykk på meg. De fortjener en stor takk for at de minnet oss alle på hvor viktig det er å følge opp barn skikkelig. I 2010 kuttet den sittende regjeringen 134 millioner kroner i Bufetat Region Vest. Nå varsler både Erna og Siv store kutt i offentlig sektor om de kommer til makten. Barnevernet sliter allerede med ansettelsesstopp, innsparinger, overbelegg og underbemanning, og det kan bli verre. Det gjør meg både redd og trist.

Man lurer seg selv om man tror at samfunnet ikke har råd til å rydde opp i alle problemene som ble belyst i Janne og Ronny sin livshistorie. Man har simpelthen ikke råd til å la det være, verken ut fra et medmenneskelig eller økonomisk ståsted. Da må det ansettes flere folk i førstelinjen, der hvor man har direkte kontakt. Min bønn er derfor at uansett om man er politisk rød, blå, grønn eller gul kan enes om å ikke svikte de som trenger det mest.

Det er så altfor mange som fortjener å være noe mer enn uleste ark i en altfor stor papirhaug. Det er så altfor mange som trenger hjelp.

Hva nå med sexkjøploven?

De fire årene det har vært forbudt å kjøpe sex i Norge, har det aldri vært en prioritert oppgave for politi, stat eller kommuner å følge opp med håndheving eller hjelpetiltak. Dette er alarmerende.

Man snakker tross alt i mange tilfeller om menneskehandel eller finansiering av rusmisbruk. Man snakker også om fattige kvinner som ikke ser noen annen utvei enn å selge seg selv. Kanskje er det nettopp der problemet ligger. Siden prostitusjon i hovedsak er et symptom på sosiale problem som rammer damer, så er det heller ikke viktig. Disk heller opp med problemstillinger som herskerkjønnet er opptatt av. Da lyttes det.

Elementær kunnskap

Slik bør det ikke være. Elementært i systemisk tenkning, er vissheten om hvordan enkeltmennesker påvirker og påvirkes av hverandre. Kvinner som vesen er også mennesker i kraft av seg selv. Dette kan man overføre til institusjoner og etater. For at en institusjon skal fungere bra, må alle ansatte føle at de er viktige. Da er det større sannsynlighet for at de utfører en god jobb. For at institusjoner skal klare å samarbeide godt sammen, må de alle anerkjennes som viktige hver for seg. Da er det større sannsynlighet for at de vil samarbeide godt med hverandre og yte sitt beste i eksternt samarbeid. Det gagner få at etater settes opp mot hverandre eller i et hierarki.

Den systemiske tenkningen har glippet når det kommer til bekjempelsen av prostitusjon. Norge er sprekkfull av den kompetansen som skal til for å klare det, men dirigenten har åpenbart lagt seg til å sove i orkestergraven. Hvor praktfull musikk hadde man ikke kunnet høre om de ulike etatene hadde snakket bedre sammen og blitt enige om hva de skulle jobbe mot for å nå målet? Det kreves riktige visjoner, mot og ikke minst evne til å stille de riktige spørsmålene.

Har man i nevneverdig grad hørt snakk om tverrfaglig og regelmessig samarbeid mellom politi, sosial- og helsetjeneste for å ordne opp? Er det satt av tilstrekkelig med økonomiske ressurser? Finner man folk med god nok kompetanse på de viktigste plassene? Er det andre enn Rødt som tenker at det må opprettes et nasjonalt, akademisk kunnskapssenter knyttet til prostitusjon og vold mot kvinner? Nei. Det faktum at verken PION eller PRO-senteret iverksetter tiltak for å hjelpe prostituerte ut av prostitusjon, bør alene si sitt.

Rødt er stolt

Både Høyre, Venstre og MDG viser merkverdig nok til PION og PRO-senteret når de sier at de vil fjerne sexkjøploven. Hva er det de liberale og konservative partiene på Island og i Sverige har forstått som ikke Erna Solberg (H), Trine Skei Grande (V) og Hanna Marcussen (MDG) har? Der vil de nemlig ikke fjerne lovene som sørger for at prostitusjon minsker som fenomen. I Sverige er eksempelvis gateprostitusjon redusert med 50 %, og politirapport etter politirapport konkluderer med at vårt naboland er mindre og mindre attraktivt for menneskehandlere.

Kvinneutvalget i Rødt er stolt over at nettopp vårt parti var det som først tok til ordet for å innføre lov mot å kjøpe sex. Kvinneutvalget i Rødt håper uavhengig av hvordan det går med Stortingsvalget i høst at damene Erna, Trine og Hanna ikke glemmer at de selv er kvinner, og at det i land hvor prostitusjon er legalisert beviselig er tøffere enn alle andre plasser. I Nederland viser rapporter at opp til 90 % av de prostituerte er menneskeslaver, i Tyskland er bare 3 % av de prostituerte selvstendig næringsdrivende.

Det er behov for en aldri så liten revolusjon om vi skal klare å eliminere prostitusjon for godt. Kvinneutvalget i Rødt er i så tilfelle klare for å bidra. Vi ser ikke vitsen med å forsvare verken profittmotivert eller kroppslig utnyttelse av kvinner. Vi ser heller ikke vitsen med å forsvare prostitusjon som en vei ut av sosial nød eller for å gi narkomane en mulighet til å finansiere misbruk. Det finnes mer verdige måter å hjelpe dem på.

Marielle Leraand, nestleder i Rødt
Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt

APPELL LØVETANNMARSJEN: Domstolene svikter!

Mellom 1987 til 1996 ble 1021 overgrepssaker etterforsket. 280 ble dømt, og 40 ble frikjent. 27 % av totalen endte altså med domfellelse, mens 4 % ble frikjent. 69 % av sakene ble henlagt.

Når man vet at det skjer opp til 16.000 voldtekter i et år, og at hver femte kvinne og hver tiende mann har opplevd overgrep før de fyller 18 år, så holder ikke dette mål. Rettssystemets behandling av disse sakene samsvarer verken med alvorlighetsgrad eller utbredelse. Det er i det hele tatt et altfor stort gap mellom hvor mange straffbare handlinger som blir begått, og hvor mange som blir tatt for det.

Hvordan er det mulig?

Problematikken har også et økonomisk aspekt. Akkurat som bankranere og store skattesnytere representerer enorme økonomiske tap for fellesskapet, gjør også overgripere det. Eller har man glemt hvor dyrt det er å ha overgrepsofre gående på trygd, ute av stand til å jobbe eller skape seg et liv på lik linje med oss andre? Hver gang overgripere ødelegger et liv, tar de også av skattebetalernes penger.

En del spør seg hvordan det er mulig å forgripe seg på barn. Det er så fjernt fra hva de selv ville gjort. Sannheten bør være til ettertanke. Overgripere ser nemlig ikke ut som filmatiserte versjoner av Hannibal Lecter, Marquis de Sade eller Charles Manson. Overgripere har ikke et utseende som gjør at de er enkle å peke ut. Overgripere er som deg og meg. De er far, mor, stefar, stemor, besteforeldre, søsken, lærer, trener, speiderleder, nabo, eller venn av familien. De færreste er totalt fremmede som lurer i buskene for å vente på riktig anledning.

Dette må vi våge å snakke om. Tabuene må brytes ned, og det må samtidig bli klart for dem som går med tanker om å forgripe seg på barn at de bør søke hjelp fremfor å følge sine lyster. Dette er likevel ikke nok. Noen ganger er fengselsmurer en simpel nødvendighet.

Domstolene svikter

Å dømme et menneske til fengsel, har ikke bare straff og rehabilitering som formål. Det skal også beskytte samfunnet. Det siste er ikke minst viktig. Det er rett og slett ikke forsvarlig å ha farlige mennesker gående fritt omkring fordi man er mot fengsel av prinsipp. Og la det ikke være tvil, overgripere er farlige individer som utsetter sine medmennesker for skadelige krenkelser av simpleste sort. Gir man dem tilbud om gruppeterapi eller samfunnstjeneste, svarer de gjerne med å begå nye overgrep og ødelegge nye menneskeliv. Skal man vurdere alternative straffemetoder, er det en betingelse at samfunnets sikkerhet kommer først. Så enkelt er det.

Landets domstoler ikke ser ut til å ha forstått dette enkle premisset. Hver gang de frikjenner eller gir en minimal straff til overgripere, sier de samtidig at den forbrytelsen som er begått ikke er så alvorlig.

Da er det ikke rart man finner frem gode sko for å delta i Løvetannmarsj. Da er det ikke rart om man ber om at politi, dommere og jurymedlemmer skoleres bedre. Da er det ikke rart om man krever strakstiltak i skole-, helse- og sosialvesen i kampen mot overgrep. Da er det ikke rart om man roper med den røst man har:

Vis løvetannbarna solidaritet! Ta overgrep mer på alvor! Nå er det nok!

Å se porno er ingen menneskerett

Uttalelse vedtatt med overveldende flertall på Rødt sitt landsstyremøte 2. juni 2013.

Rødt reagerer sterkt på at innsatte i landets fengsler nå skal få se porno i sine celler, og ber om at direktør for Kriminalomsorgen Marianne Vollan omgjør bestemmelsen som er tatt i region Vest.

Når man vet at Arbeidstilsynet i 2013 skal gjennomføre tilsyn i det norske fengselsvesenet fordi det er rapportert manglende opplæring av ansatte i bruk av fysisk maktanvendelse, så er det svært kritikkverdig ar man utsetter ansatte for enda større påkjenninger. Man kan levende forestille seg hvordan det vil bli å gå runder mellom cellene for dem. I tillegg utfordres fengslene allerede med fangers bruk av porno. For ikke lenge siden smuglet en innsatt barneporno inn barneporno i Bastøy fengsel.

Fengsel har flere formål. Det skal straffe, beskytte samfunnet og gi rehabilitering. Det siste punktet er viktig. Gir man ikke kriminelle rehabilitering i form av terapi eller gjennom deltakelse i såkalte prososiale, positive aktiviteter, er det stor sannsynlighet for at de bare begår nye kriminelle handlinger når de slippes fri.

Porno er skadelig
Forskning viser at man ikke nødvendigvis blir antisosial av å se på porno, men at det å se på mye porno er et symptom på sosial isolasjon. Forskning viser også at ensomme som ser mye porno, blir deprimerte. Avgjørelsen er derfor ikke bare uakseptabel fordi porno ofte formidler fornedrende holdninger ovenfor kvinner, men også fordi brukerne av porno kan ta skade av den. Kriminalomsorgen har med andre ord vedtatt noe som er med på å gjøre de innsatte mer antisosiale, det motsatte av å rehabilitere dem.

Et typisk eksempel på antisosial atferd, er å utøve grensesprengende seksuelle handlinger ovenfor kvinner. Det spiller ingen rolle om de ikke samtykker, de er likevel bare objekter. Dette er eksakt det samme budskap som utallige pornofilmer leverer.

Fengselet har i den sammenheng mange fanger som trenger å øve seg på moralsk resonnering og hvordan man behandler kvinner med respekt, ikke det motsatte. Rødt støtter derfor leder i Kriminalomsorgens Yrkesforbund Knut Are Svenkerud, i at det ikke er en menneskerett å se pornofilm. Å gi de innsatte tilgang på porno, er ikke annet enn en dyp mangel på elementær vurderingsevne.

Høyresiden og den lykkelige horen

Hvem Toru Hashimoto er? Det er ordføreren i Osaka som nylig sa at de japanske soldatene under den andre verdenskrigen trengte kvinner som kunne gi dem velvære. Han snakket om 200.000 kvinner som var fanget i Kina, Sør-Korea, Indonesia, Taiwan og Filippinene, de var slaver for den japanske hæren.

Dette innlegget er i dag på trykk i Klassekampen.

Deres oppgave var å forhindre at soldatene ble stresset, og forble gode og disiplinerte. Det er lett å ta avstand fra Toru Hashimoto, så kynisk som han er. Han uttrykker dessverre en vanlig oppfatning, nemlig den at menn trenger kvinner som gir dem tilgang på sine kropper. Menns behov har forrang. Det er hans rett å få. Får han ikke, tar eller kjøper han. Det er naturlig.

Flere kilder antar at det er omtrent 40 millioner prostituerte i verden. Barn, unge voksne, gamle. Ni av ti har hallik. Opp mot to millioner har base i Vest-Europa. De fleste er innvandrere fra land utenfor Europa og er ofre for menneskehandel. De er røvet, like mye som de kvinnene som måtte være prostituerte for japanske soldater.

90 % sexslaver

I Nederland, hvor prostitusjon ble legalisert i 2000, er nærmere 90 prosent av kvinnene i bordellene ofre for menneskehandel. En internasjonal undersøkelse viser at 62 prosent av kvinnene i prostitusjon var blitt voldtatt, og 68 prosent av dem hadde de samme stressymptomene som torturofre.

Prostitusjon er vold. Mot 40 millioner kvinner. VG kan sikkert fortsatt skaffe et bilde av henne dere vet, hun lykkelige prostituerte med PC og frisør. Men vi andre vet godt at verdens prostituerte tilhører de fattigste og ofte rusavhengige, de som blir slått, voldtatt, sparka og mishandlet, som må tåle all verdens fornedrelse for å opprettholde livet for seg og sine barn.

Rødt vil ikke akseptere handel med mennesker, og vi vil ikke at barn og ungdom skal vokse opp med dette som normalt. Derfor forsvarer Rødt loven mot kjøp av seksuelle tjenester, sexkjøpsloven. Det er sterke krefter på høyresida i norsk politikk som i år forsøker å legge grunnen for en omkamp. De vil ha vekk “sexkjøpsloven”. VG, Oslo Høyre, Minerva, Civita, FrPU, Unge Venstre, – for å nevne noen. PRO-senteret gir dem ammunisjon, ved stadig å påstå at loven er til skade for prostituerte.

PION på villspor

De mest ekstreme kaller prostitusjon arbeid. PION gjør det. Astrid Renland, daglig leder, vil hjelpe prostituerte til å lage firma. Hun vil at prostitusjon skal være legalt og ses på som et arbeid på lik linje med annet arbeid, slik som å selge klær i butikken, kjøre trikken, være sjukepleier, dataingeniør, frisør.

PRO-senteret fikk selv laget en rapport i fjor, som viser hva som er normalt for prostituerte: Bli voldtatt, bli slått med knyttneve, bli slått med flat hånd, utsatt for uønska beføling, bli skjelt ut, bli lugga, bli spytta på. Av mennene. Kundene. Makta. Riktig nok er det blitt noe mindre av dette etter at sexkjøpsloven ble vedtatt for noen få år sida, men det har ingen virkning på hverken Pro-senteret eller PION. De får fortsatt penger av staten, samtidig som det finnes ikke offentlige opplysninger om hvor mange prostituerte de representerer.

Rødt som parti støtter sexkjøpsloven. Vi sier høyt og tydelig nei til kjønnsbasert undertrykking og utbytting. Uansett om makta representeres av norske menn eller japanske soldater.

Anna Kathrine Eltvik
Kvinnepolitisk leder i Rødt

Å se porno er ingen menneskerett

Kvinneutvalget i Rødt reagerer sterkt på at innsatte i Bergen fengsel nå skal få se porno i sine celler, og ber om at direktør for Kriminalomsorgen Marianne Vollan omgjør bestemmelsen som er tatt i region Vest.

Når man vet at Arbeidstilsynet i 2013 skal gjennomføre tilsyn i det norske fengselsvesenet fordi det er rapportert manglende opplæring av ansatte i bruk av fysisk maktanvendelse, så er det svært kritikkverdig ar man utsetter ansatte for enda større påkjenninger.

Fengselsbetjenter pornopoliti?
Hvordan innbiller Per Sigurd Våge, direktør i Kriminalomsorgen Vest, og assisterende direktør Leif Waage seg det vil bli for betjentene å gå runder mellom cellene? Og hva med alt pornografisk filmmateriale som er ulovlig? Ikke bare er barneporno den mest økende genren innenfor denne type filmer, men også voksne kvinner kan utsettes for kriminelle gjerninger i slike filmer. Da forhenværende og avdøde pornostjerne Linda Lovelace i sin tid bestemte seg for å ta et oppgjør med bransjen, sa hun:

Linda Susan Boreman har fortalt at hun hadde en pistol rette mot seg da hun spilte inn denne pornofilmen. Det er en virkelighet som er fjern fra den smilende piken på omslaget.

Når du ser filmen ”Deep Troath”, ser du meg bli voldtatt. Jeg hadde en pistol rettet mot hodet mitt hele tiden.

For ikke lenge siden smuglet en innsatt barneporno inn barneporno i Bastøy fengsel. Forventer Våge og Waage at de ansatte skal være pornopoliti?

Fengsel har flere formål. Det skal straffe, beskytte samfunnet og gi rehabilitering. Det siste punktet er viktig. Gir man ikke kriminelle rehabilitering i form av terapi eller gjennom deltakelse i såkalte prososiale, positive aktiviteter, er det stor sannsynlighet for at de bare begår nye kriminelle handlinger når de slippes fri.

Porno er skadelig
Forskning viser at man ikke nødvendigvis blir antisosial av å se på porno, men at det å se på mye porno er et symptom på sosial isolasjon. Forskning viser også at ensomme som ser mye porno, blir deprimerte. Avgjørelsen er derfor ikke bare uakseptabel fordi porno ofte formidler fornedrende holdninger ovenfor kvinner, men også fordi brukerne av porno kan ta skade av den. Kriminalomsorgen har med andre ord vedtatt noe som er med på å gjøre de innsatte mer antisosiale, det motsatte av å rehabilitere dem.

Et typisk eksempel på antisosial atferd, er å utøve grensesprengende seksuelle handlinger ovenfor kvinner. Det spiller ingen rolle om de ikke samtykker, de er likevel bare objekter. Dette er eksakt det samme budskap som utallige pornofilmer leverer.

Fengselet har mange fanger som trenger å øve seg på moralsk resonnering og hvordan man behandler kvinner med respekt, ikke det motsatte! Kvinneutvalget i Rødt støtter derfor leder i Kriminalomsorgens Yrkesforbund Knut Are Svenkerud, i at det ikke er en menneskerett å se pornofilm. Å gi de innsatte tilgang på porno, er ikke annet enn en dyp mangel på elementær vurderingsevne.

Anna Kathrine Eltvik
Kvinnepolitisk leder i Rødt

Kvinne, men ikke et høl

Om man så lever i en trygg boble hvor kaffe latte-drikkende, snusfornuftige akademikervenner utgjør sine nærmeste venner, vil virkelighetens stygge ansikt vise seg før eller siden. Det forteller uten å mukke at kvinner er mindreverdige objekt, og uten å senke blikket. Vil du ikke tro det, så skal du.

I en verden hvor guttebarn begynner å se på porno før de noensinne har prøvd å leie en jente i hånden, så er det kanskje ikke så rart. De lærer at kvinner er vesen som er til for å brukes etter eget forgodtbefinnende. Viktigere enn å kjenne at det sitrer inni deg fordi jenten du liker så godt lar akkurat deg få kjenne hennes innerste tanker og drømmer, blir det å fantasere om ulike måter man kan ydmyke kvinnekjønnet på.

I dag har det blitt slik at man i pornoverdenen gir pris til “den mest skitne horen”. Dette er med på å reduserer kvinner til vesen uten verd. (Foto: Wikimedia commons)

Høl, sklie, hore, ludder, fitte og bitch er i mange skolegårder i dag mye vanligere ord enn jente, kjæreste, venninne eller søster. Ved å la de negative ordene få størst plass, skaper man distanse og forakt. Dette gagner på ingen måte gutter eller menn selv. Hvor lykkelig innbiller man seg at de er om de aldri virkelig får føle hvordan det er å elske en kvinne i kraft av at hun er nettopp en kvinne? Hvor fattig blir ikke deres liv om de ikke noensinne får sanse alle de flotte og positive egenskapene damer kan besitte?

Det kreves folkeopplysning for å endre på disse tingene. Ikke i form av moralisering eller fordømmelse, men i form av informasjon. I et samfunn hvor pornofiseringen har spredd seg til selv idrett, politikk og barnemoter, må det kraftige virkemidler til. Det holder ikke at foreldre må være sitt ansvar bevisst i forhold til hva de lærer sine barn, eller at det blir nevnt i festtaler 8. mars. Det holder heller ikke at vi lar det være opp til den oppvoksende slekt å ordne opp selv. Da glemmer vi i tilfelle vårt ansvar som oppdragere og rollemodeller.

Kanskje er det dessverre en del som har gjort nettopp det? En studie utført av Verdensbanken, viser i hvert fall at vold mot kvinner er så omfattende at det utgjør en global helsetrussel på linje med HIV/AIDS og kreft. Hvordan har vi latt dette skje? Porno- og prostitusjonsindustrien og kynisk reklame kan sikkert ta en stor skyld, men det forklarer ikke alt.

Nordahl Grieg sa det kanskje vakrest av alle; skaper vi menneskeverd, skaper vi fred. Så enkelt er det. Da er det absurd at norsk skolehistorie i hovedsak bare kan vise til den kristne formålsparagrafen når vi snakker om god moral og forskjellen på rett og galt. Enn så kjedelig ordet læreplan er, så trenger vi en læreplan som gir plass til et mål som i stadig større grad befester seg som viktig:

Forståelsen av at vi er mennesker som trives og liker oss best når vi har det godt sammen. Forståelsen av at vi er mennesker som trives og liker oss best når de rundt oss har det bra. Forståelsen av at vi er mennesker som ikke tjener på å bli differensiert i kraft av kjønn. Vi er simpelthen mennesker. Vi fortjener simpelthen alle et verd.

Anna Kathrine Eltvik
Kvinnepolitisk leder i Rødt

EØS-debatten lar seg ikke gravlegge

De siste ukene har statsministeren, to statsråder, en LO-leder og flere forbundsledere forsøkt å legge EØS-debatten død. Når de ikke lykkes er det fordi EØS-maskinen fortsetter å overkjøre norsk demokrati og norsk arbeidsliv.

Nå venter vi på om høyesterett underlegger seg EFTA-domstolen i at Norge ikke kan pålegge betaling for diett og reise. EUs Jernbanepakke 4 pålegger anbud på persontransport og umuliggjør samling av NSB til et selskap.

ILO-konvensjonen
EUs nye helsedirektiv (pasientrettighetsdirektivet) lager et helsemarked på tvers av landegrensene, er en gavepakke til private sykehus og umuliggjør et oppgjør med stykkprisfinansiering. Forslaget til håndhevingsdirektiv vil gjøre viktige tiltak mot sosial dumping ulovlige. ESA tvang regjeringen til å endre lov om offentlige anskaffelser slik at de bare kan sikre minimumsbetingelser i utvalgte bransjer, ikke normallønn i alle offentlige oppdrag og anbud slik ILO-konvensjon 94 krever.

Slik skaper EU selv den voksende misnøyen med EØS-avtalen. Tillitsvalgte ser at det vokser fram et B-arbeidsliv med lavere standard på ansettelse, arbeidsbetingelser, pensjon og lønn. Flere og flere ser at denne utvikling ikke lar seg stanse innenfor de stadig trangere rammer som nye direktiv og EU-domstolens dommer medfører. Ledelsen i SV og SP har likevel latt seg presse av statsministeren til å love å legge EØS-avtalen til grunn for en ny rødgrønn regjering.

Fisk til EU
Det er ikke bare innenfor ovennevnte områder man bør følge med når det kommer til EØS. Harstad Tidende påsto på lederplass 13. februar at EØS-avtalen har vært viktig for å selge fisk til EU. Påstanden overser forskning om sammenhengen mellom tollsatser på fisk og omsetningsvolum. To tunge undersøkelser gjort ved Norges fiskerihøgskole i Tromsø (2006 og 2011) dokumenterer og konkluderer med at EØS ikke er «et være eller ikke være» for eksporten.

Noen innbiller seg at EØS er et kompromiss mellom ja- og nei-siden. Det er å ta veldig feil. Da Gro Harlem Brundtland i sin tid trumfet gjennom EØS-avtalen, fikk hun den gjennom mot løfter om at viktige samfunnsområder ikke skulle berøres av avtalen. Begrepet «skrift i sand» kommer sjelden bedre til sin rett, være seg alkoholpolitikk, arbeidsliv, fiskeripolitikk eller distriktspolitikk.

Meningsmålingene forteller oss at en del mennesker tror løsningen ligger i å gå over til Høyre.
Sannheten er at hverken H eller Ap stusser på å la EØS-direktiv og EU-pamper diktere fra sine kontor i Brussel. Det er i den sammenheng skremmende å tenke på hvor mye skade landets to største parti har påført og vil komme til å påføre Norge.

Styrk kvinnehelse - nei til surrogati!

Rødt mener det norske forbudet mot surrogati må følges opp, og også gjelde de foreldre som reiser til land der praksisen er lovlig. Å behandle utenlandske kvinner etter andre standarder enn norske kvinner, er feil. Forbud mot sexkjøp gjelder i inn- som utland, og samme logikk må gjelde her.

Surrogati et kvinnespørsmål
Ingen betviler at surrogatbarn er ønsket eller vil bli elsket. Men dette er ikke et spørsmål om kjærlighet. Det er spørsmål om kvinnepolitiske forhold, helse og etikk. Kvinner i fattige områder blir surrogatmødre av økonomisk nødvendighet. Det å få barn er forbundet med helsefare i de aller fleste deler av verden. Skader og dødsfall i forbindelse med graviditet og fødsel er et stort helseproblem på verdensbasis. Det er farligere å gå gravid og føde et barn enn å donere en nyre, noe alle er enig i at ikke skal kunne skje på kommersielt grunnlag. I tillegg forløses majoriteten av surrogatbarn med keisersnitt, noe som ytterligere øker risikoen for kvinnen. Ved surrogati gjøres kvinnekroppen til et middel og til en handelsvare. Dette kan ikke forsvares ut fra Norske lover og internasjonale avtaler Norge har forpliktet seg til, bl.a. ved ratifisering av FNs Kvinnekonvensjon.

Surrogati et klassespørsmål
Fattige kvinner som «frivillig» skriver under på surrogatikontrakter, må få et reelt valg. De trenger økonomisk selvstendighet slik at de ikke må risikere eget liv for å få penger til livsopphold. Surrogati-industrien gambler med helsen til tusenvis av kvinner som blir overlatt til seg selv om noe går galt. Hva skjer med surrogatmødrene og deres egne barn hvis surrogatsvangerskapet fører til skader? Hva hvis kvinnen dør? Hva skjer med surrogatbarn som fødes med skader eller misdannelser? Disse spørsmålene viser noen av de uholdbare sidene ved surrogati. Norge har plikt og råd til å stå opp mot dette.
Uten et totalforbud får vi en verden der de ressurssterke og rike leier fosterplass i fattige kvinners kropper for at deres ønskebarn skal bli en realitet. Dette dreier seg om klassespørsmål, og om at det er galt å sette drømmer om egen livskvalitet høyere enn en annen persons liv og helse.

Det er ikke en menneskerettighet å få barn
Surrogati nevnes ofte som et aktuelt alternativ for homofile menn som ønsker barn. Surrogati er et beklagelig blindspor i kampen for at homofile skal anerkjennes som fullverdige mennesker med krav på fullverdige liv. Derimot er adopsjon et alternativ som det burde legges til rette for på en helt annen måte enn i dag. Det finnes millioner av barn som trenger den kjærlighet og omsorgen som homofile og heterofile adopsjonsforeldre ønsker å gi dem.

Rødt etterlyser at regjering og Storting følger opp fine ord om satsing på global kvinnehelse ved å offentlig si nei til å utsette kvinners helse for fare via surrogati. Til syvende og sist handler det ikke om rike menneskers rett til å kjøpe seg genetiske etterfølgere, det handler om kvinners rett til liv, helse, sikkerhet og verdighet.

Uttalelse fremlagt av kvinnepolitisk utvalg, vedtatt av landsstyret i Rødt søndag 24. februar.

PST har totalt feil fokus

Samma dag som det ble kjent at jeg var enstemmig innstilt av nominasjonskomiteen som kandidat til førsteplassen for Rødt Hordaland, la min datter ut følgende melding på Facebook:
- What? PST har begynt å følge meg på Twitter.

En venn av henne med politisk interesse, svarte kjapt at det hadde med hennes mor å gjøre. Det hadde han nok rett i. Sjokkerende opplysninger kom frem i dokumentaren “Infiltratøren” som nylig ble vist på NRK. Ikke bare driver PST og karlegger folk med tilhørighet til Internasjonale Sosialister og Rødt, men de betaler også en infiltratør som er med på å skape masse unødvendige voldsepisoder. Les selv hva Torstein Dahle sa på NRK i dag:

Jeg kjente ikke Christian Høibø, men jeg husker godt min sterke irritasjon da vi sto tett inn til politiets sperringer under demonstrasjonen i Molde mot Ariel Sharons besøk, med engasjerte men disiplinerte og rolige demonstranter, og så hoppet denne fyren plutselig over sperringen og løp mot politiet – tydeligvis i håp om å få med seg flere.

Men det viktigste ankepunktet er ikke at Høibø var en fæl og uærlig provokatør. Spørsmålene man bør stille seg er hva PST skal med sin informasjon om venstresiden. Hvorfor følger de for eksempel med på meg og min datter? Det vil jeg ha svar på. Er det virkelig noen som innbiller seg at vi representerer en fare for rikets sikkerhet?

Med en annen prioritering, kunne kanskje 22. juli vært unngått.