Viser arkivet for stikkord rettigheter

Å be om hjelp

Det å kunne be om hjelp, er en sosial ferdighet som er vanskelig for mange mennesker. Man vil ikke være til bryderi. Er man født med en viss porsjon stolthet, vil man dessuten klare seg selv. Det oppleves som et nederlag å innrømme at en trenger andre, fordi man gjerne har en forestilling om at det er tegn på svakhet.

Se bare på hvor mange som er redde for å få diagnoser hos spesialisthelsetjenesten. Dysleksi er det samme som dumhet. Angst er det samme som svakhet. Å ta vann over hodet, betyr dårlig vurderingsevne. Pårørende til mennesker med psykiatriske lidelser eller rusproblemer, må bare skamme seg. Listen over selvkritiske og destruktive stemmer som er direkte helsefrarøvende, er lang.

Innlegget sto på trykk i BA fredag 8. juli, og mange har etterpå gitt beskjed om at de kjenner seg igjen i teksten.

Om bare flere kunne slutte å tenke slik. Det er ikke et nederlag å be om hjelp. Man er ikke til bryderi. Om noe, så har man rettigheter. Man har rett til ekstra lærerressurs på skolen om man trenger det. Man har rett på psykiatrisk hjelp om man sliter mentalt. Pårørende har krav på offentlig bistand. Man har ikke minst rett til å bli tatt på alvor og ikke bli stigmatisert bare fordi man er litt annerledes.

Få har fanget menneskers evne til å trykke hverandre ned bedre enn forfatteren Aksel Sandemose. Jantelov nummer ni, sier det klart:

“Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.”

Kanskje er det frykten for at ingen likevel bryr seg som gjør at det er vanskelig for mange å oppsøke hjelp?

Jeg har selv vært blant de som ikke vil være til bryderi. Jeg vil ikke påføre medmennesker mentale belastninger ved å snakke om mine problemer. De fleste har nok med seg selv.

Selv om noen opplever avvisning når de gir beskjed om at noe er galt, finnes det heldigvis flere sannheter. Det er ikke energitappende å hjelpe andre mennesker om man ser at hjelpen fører til positive resultat. Mennesker er dessuten sosiale dyr som finner styrke hos flokken sin og hos hverandre. Samtaling og deling gir samhold og økt kunnskap. Alt som gjør mennesker klokere, er en seier.

I dag bestemte jeg meg derfor for å be om hjelp med et vondt og vanskelig dilemma som jeg ikke evner å løse alene. Etterpå følte jeg en enorm lettelse. Hjernen min var flink til å blokkere de selvdestruktive tankene, og jeg satt igjen med en følelse av å ha vunnet. Å be om hjelp skulle derfor flere lært seg. Det er ikke meningen at man skal klare alt alene.

Ble frarøvet sitt barn like før jul

Russiske Lada så lyst på livet da hun fikk seg en norsk kjæreste for åtte år siden. Nå har livet hennes blitt til et mareritt. Da hun ikke lenger orket å leve med volden og den psykiske mishandlingen, startet kampen for å beholde barnet de fikk sammen.

Nå er barnet 7 år gammelt. Like før jul, kom barnets far og hentet sønnen på en skole i Bergen. Lada hadde juridisk kjennelse på at det var hennes tur å ha barnet, så hun gikk til politiet og anmeldte det. Der har de gjort fint lite. Det førte til at hun for tredje år på rad må feire julen uten sin sønn, det mennesket hun elsker over alt på jord.

Utdrag fra rettskjennelsen som sier at Lada skal ha sin sønn annenhver jul. Far som tidvis har vært psykiatrisk pasient, har hatt sønnen på julaftenen de tre siste årene.

Lada studerte juss en stund. Hun ville skaffe seg kunnskap nok til å bekjempe et system som for henne oppleves som svært urettferdig. Nå har hun lagt studiene på hyllen. Både hun og sønnen har for lengst måttet få hjelp for sine traumer hos profesjonelle, og hun orker ikke mer.

- Har ikke utenlandske damer rettigheter i Norge, spør hun.
- Denne konflikten har vart i tre år nå, jeg er helt utslitt!

Viste bilder av seg selv

Første gang Lada fortalte sin historie, viste hun bilder av seg selv som forslått og skadet. Hun ville vise hva eks’en hadde gjort med henne. Hun ville vise at hun snakket sant.

- Jeg har aldri følt meg så maktesløs og alene. Alene i et land jeg ikke kommer fra. For tre år siden gikk jeg fra ham, og siden har jeg levd i et helvete.

Hun gråter. Hun beklager seg. Hun vil ikke være til bryderi, men hun har lest i avisen at undertegnede er engasjert i kampen mot vold mot kvinner. Hun ber meg fint om å hjelpe, hun vet ikke annen råd. Eieren av frisørsalongen hvor hun har en ekstrajobb forsikrer om at alt Lada forteller er sant. Hun er en høyt respektert dame i sitt lokalmiljø, og gjør mye for å hjelpe de eldre. Nå vil hun gjerne hjelpe Lada. Hun er medlem i en menighet, men nøler ikke med å bruke stygge ord når hun beskriver eksen.

- Han er ikke snill!

- Han er en drittsekk! Han er ikke snill! Lada er bare en skygge av seg selv nå! Og nå har han flyttet til Østlandet, og røver barnet med seg uten at han har rett til det!

Lada har via sin advokat forsøkt å få kontakt med pressen. Uten hell. Det er å håpe at dette blogginnlegget kan få noen til å gripe pennen eller paragrafene fatt. Noen som er opptatt av at kvinner også fortjener rettsvern. Vi kan ikke være bekjent av et system som tillater at utenlandske kvinner blir frarøvet sine barn. Vi kan ikke være bekjent av et system som med sin manglende handlekraft er med på å produsere varige, psykiske arr hos mennesker i begynnelsen på sin livsreise.

Både Lada og sønnen fortjener bedre.

Jeg kan formidle Lada sitt telefonnummer videre til eventuelle pressefolk. Dette er i samråd med både Lada og hennes advokat. Min e-postadresse er: akeltvik@broadpark.no

Russland ikke lenger under lupen?


Billedtekst: Nikolai Alexeyev kjemper for homofile sine rettigheter i Russland. (Foto: AP Photo)
Denne uken kan man se den del programmer på NRK om Putin og Russland, hvor han blant annet forklarer hvorfor man så seg tvunget til å gå inn i Georgia og hvorfor man gikk til det skritt å drepe 39 terrorister og 129 gisler i Dubrovka-teateret. Markedsøkonomene og kapitalistene har fått slippe til fritt, og nå skal verdensmakten menneskeliggjøres.

Det var annerledes før. Da Russland ikke hadde sluppet frie markedskrefter til i sitt rike, var vestlig presse flinke til å fremstille supermakten på en unyansert og fiendtlig måte. Ikke at det ikke var grunn til det, men hvor tok de kritiske kommentarene veien?

Nå når nyrike russere ikke bare spiser ekte Beluga-kaviar men også farter rundt i luksusbiler med skinninteriør av hvalpenis, omtales de på vennligere vis. Hvem bryr seg om at de har vedtatt en kontroversiell lov om homofili?

Man har forbudt spredning av såkalt propaganda om homofili til mindreårige. Nå er faktisk ikke så langt unna hvordan ting praktiseres i vårt eget land og vår egen by, så det er muligens derfor det er så stille?

Lovverket i barnevernet modent for fornyelse


Barnevernsbanden som herjer i Kristiansand har fått mange til å snakke om at barnevernsloven er moden for fornyelse. Og det er den.

Som ansatt i barnevernet står man jevnlig i situasjoner hvor man tenker at man ikke har redskapene man trenger for å gjøre en god jobb.

  • Hvis en ungdom på en åpen institusjon vil bruk mobiltelefonen sin om natten, har man som ansatt ikke lov til å ta den fra ungdommen. Det spiller ingen rolle om den brukes for å holde andre ungdommer på institusjonen våkne, for å skaffe seg dop, selge sex eller for å avtale rømning, å beholde mobiletelefonen har blitt en ukrenkelig rettighet.
  • Hvis en 13åring sent om kvelden vil ut av institusjonen for å “treffe venner”, så har du som ansatt ikke lov til å holde barnet tilbake fysisk.
  • Hvis en beboer blir tatt på institusjonen for å bruke, selge eller oppbevare stoff, kommer det ikke automatisk konsekvenser av dette. En kan i praksis ruse seg og påvirke andre beboere til å ruse seg lenge uten at systemet fanger det opp og gjør noe med det.

Er det da riktig å legge ned alle barnevernsinstitusjoner i pur resignasjon? Nei! Man vil alltid ha behov for den type offentlig omsorg, da hjemmebaserte omsorgstilbud aldri vil kunne dekke alle behov barnevernsbarn har. Men lovverket er det på tide å gjøre noe med. Jovisst er det viktig at barnevernsbarn har rettigheter, og det er kjempeviktig at man ikke lager et lovverk som produserer en ny generasjon med barnevernsklienter som har opplevd overgrep etter overgrep.

Men det største overgrepet av dem alle er den institusjonaliserte likegyldigheten som får råde.

Det er fremdeles altfor mange barnevernstjenester i dette land som ikke tar grov adferdsendring på alvor. I mange sammenhenger har man et lovverk som er tilstrekkelig, men flere av de som er utnevnt til å bruke lovverket er enten for feige, treige eller for uvitende. Uansett hva, må det gjøres noe nå.


Billedtekst: Å sette barn i fengsel, er en dårlig løsning. Bedre er det å lage tydeligere skille på institusjoner for de som ruser seg og de som er rusfrie.

Sosiale tapere på løpende bånd
Vel så viktig er det at man tenker gjennom hvordan samfunnet produserer sosiale tapere. I Norge feier det en blå vind for tiden. Hvis den får feie enda mer, vil resultatet bli mer katastrofalt enn hva man ser i Kristiansand. Et samfunn som ikke tidlig fanger opp de som trenger hjelp på grunn av alvorlig omsorgssvikt, er et samfunn som skyver en stor regning inn i fremtiden. Ungdommene i Kristiansand skulle vært fanget opp mye før. Gidder man ikke å betale penger for offentlig omsorg av barn som trenger det, lurer man seg selv. Innbiller man seg at det er billigere for samfunnet at sosiale tapere produseres på løpebånd?

Om man ikke innbiller seg det, så nytter det ikke å stemme på blå parti som vil rasere velferdssystemet. Det eneste som nytter i denne sammenhengen, er å være villig til å betale det det måtte koste for at ikke nye barnevernsbander vokser frem i by etter by. Offentlige utgiftsposter må få stå i fred så lenge de går til så viktige saker som dette.

Sist men ikke minst må Audun Lysbakken og hans departement få fart i sakene, og gi ut de nye rettighetsforskriftene som skulle kommet for over et år siden.