Viser arkivet for stikkord rettssak

Troll kan sprekke bak murer også

Terroristen Anders Behring Breivik har klaget på sine soningsforhold, og har fått sin rettsak. Antakelig fordi han vil ha en mer human behandling innenfor murene, har han prøvd å gi et bilde av seg selv som en mykere og klokere mann.

I Dagbladet kan man 18. februar lese innlegget «Brevet fra Breivik» av statsviter Ingeborg Kjos, hvor hun refererer til hva terroristen har skrevet til henne:

Breivik for fire år siden, og Breivik i dag. Ingen av gangene viser han ydmykhet eller snev av anger og skyldfølelse. Skjermdump fra VG.

«Hjertet mitt som eks-militant gråter for det barbariet jeg gjennomførte 22/7». Han skriver at han ikke lenger støtter manifestets oppfordring om bruk av vold.»

Videre kommer det frem at massemorderen kjemper for demokratisk fascisme uten bruk av vold.

Hadde det ikke vært fantastisk om dette hadde vært sant? Om vi kunne ta nasjonens uskyldighet tilbake ved å tilgi en mann som har innsett hvor grusom og nådeløs han var den 22. juli 2011? Å tilgi er når det kommer til stykket en befrielse for den som tilgir, ikke bare for den som mottar tilgivelsen. Det er vondt å bære på mye bitterhet og hat, akkurat som det er vondt å bære på mye skyld og skam.

Men så ankommer Breivik rettslokalene, og bare ved sin nonverbale fremtoning, så ser vi at ordene i brevet til Kjos bare er en bløff. Blottet for den ydmykhet som er nødvendig for at pårørerende og berørte i det hele tatt skal kunne klare å vurdere tanken om å tilgi, hever han høyre arm og gjør nazihilsen.

Han må vite hva og hvem folk flest assosierer denne hilsenen med. Hitler var aldri en høyreekstrem pasifist. Over 22 millioner soldater døde under andre verdenskrig, i tillegg ble en rekke sivile mennesker drept. Til sammen døde mellom 50 til 70 millioner mennesker. 6 millioner av dem var jøder. Mange av dem ble drept på like brutale måter som ofrene 22. juli. Det er som om Breivik spotter både dem og livene han selv tok. Skyld og skam er det ikke spor av.

Heldigvis kan likevel livene til berørte og pårørende gå videre. Man er ikke prisgitt Breviks (manglende) moralske resonneringsevner. Han er kun en mann med alvorlige personlighetsforstyrrelser, en løgner og en psykopat. Troll som ham sprekker når solen skinner på dem. Selv de som sitter bak lås og slå. Det må være godt nok for å kunne gå videre.

Gode tall for Beerenberg, men ikke god personalpolitikk

Lar man seg imponere over at oljeserviceselskapet Beerenberg 10. mars skiltet med rekordtall på offshore.no, bør man ikke la seg imponere over hvordan de behandler sine ansatte. Det er nemlig ille.

Konsernsjef i Beerenberg, Morten Walde, hevder at selskapet han driver har klart seg fordi de tidlig tok de nødvendige grep som skulle til for å tilpasse seg et nytt markedsbilde. Han bruker fine ord som ”avkastning på sysselsatt kapital” og ”forbedringsprosesser”, men hopper glatt over en rekke fakta som i aller høyeste grad er verd å få med seg.

Det har stått om saken i Radikal Portal.

Dømt i arbeidsretten
For seks år siden, ble Beerenberg dømt i arbeidsretten for fagforeningsdiskriminering mot en aktiv klubb og dens medlemmer. For to år siden var det gå-sakte-aksjon fordi de ansatte ville ha høyere lønn. Det endte til slutt med at Beerenberg ble politianmeldt av fagforeningen Safe. Selskapet trakk alle som var medlemmer i fagforeningen 55 % i lønn i aksjonsperioden, deriblant sykemeldte og ansatte som hadde fri hele eller deler av perioden. Selskapet stilte seg helt uforstående til politianmeldelsen, og det måtte bli 23. desember før partene kom til enighet.

Nå er det bråk igjen. Den 4. november 2014 fikk den lokale tillitsvalgte i Fellesforbundet, Leif Kåre Andersen, avskjed fra oljeserviceselskapet Beerenberg Corp AS. Andersen advarte mot et hovedverneombud som støttet rasisme. Da han gikk ut offentlig med informasjonen, fikk han først en advarsel. Deretter, da Andersen prøvde å få bedriftsledelsen til å trekke advarselen, reagerte bedriften med å gi ham sparken på dagen. Kjenner ikke ledelsen i Beerenberg til diskrimineringsloven vedtatt av det norske Storting?

Hovedverneombud som sprer rasisme
Radikal Portal sine nettsider, kan man lese at Andersen hadde fått henvendelser fra medlemmer og verneombud som følte seg utsatt, ettersom hovedverneombudet ytret seg fremmedfiendtlig i det offentlige rom og i tillegg var medlem av Stopp islamiseringen av Norge (SIAN). I en kommentar på en Facebook-gruppe, delte Andersen noen bekymringer rundt dette. Da fikk han en advarsel fra bedriften om at han hadde sjikanert, trakassert og utført ukollegial opptreden. Han, og ikke det rasistiske hovedverneombudet.

Beerenberg med sine over 1500 ansatte har mange nasjonaliteter og forskjellige religiøse tilhørigheter i sine rekker, og det er derfor være langt flere enn Andersen som reagerer på hvordan selskapet har håndtert saken.

Leif Kåre Andersen reiste ikke søksmål gjennom sin fagforening, Fellesforbundet, men privat. På tross av støtte fra Fellesforbundets avdeling 25 i Stavanger, vil ikke Fellesforbundet sentralt ta saken. Derfor må Leif Kåre Andersen bekoste alle utgiftene i forbindelse med rettssaken av egen lomme. Om en måned faller dommen i Stavanger tingrett. Det er å håpe at den er i Andersens favør.

Virkeligheten sank inn


De som kjenner meg, vet at jeg ikke er født med en spesielt godt, utviklet stedsans. Ei heller forstår jeg hvor bygninger ligger hvis noen bare viser meg et kart. Det var dette som gjorde at jeg havnet på et hotell under Rødts landsmøte som lå like ved tinghuset hvor rettssaken mot terroristen som drepte 77 mennesker pågår.

Utsikten på hotellrommets vindu holdt på å slå pusten ut av meg da jeg dro gardinene til side. Disse merkverdige skjermbrettene som står utenfor hovedinngangen til bygningen rett over gaten, hadde jeg sett før. Men hvor?

Så begynte det å demre. Jeg hadde sett bilder av dem i VG. De var satt opp for å beskytte etterlatte og ofre som må vitne mot nysgjerrige folk og presse, men sikkert også satt opp med tanke på at eventuelle snikskyttere kunne ligge et sted i nærheten og vente. En politimann fra beredskapstroppen dukket opp under hotellvinduet mitt. Virkeligheten sank inn.

For det er noe annet å være der. Se plassen hvor Rettssaken med stor r foregår. Det gikk frysninger nedover ryggen min. For en grusom og kald mann. I en restaurant like unna, satt flere partikamerater og spiste. Det var fredag, og før ankomst hadde det virket fristende å gå dit. Nå virket det bare feil. Å være så nær dette sentrum for død og sorg, tok alt av humør.

Alene på hotellrommet. Ble sittende på sengekanten for meg selv og tenke etter å ha sjekket innboksen på PC’en. Jeg kunne kjenne smerten til alle de som hadde gått ut og inn av dørene til tinghuset den siste tiden. Fortvilelse. Savn. Sinne. Skulle virkelig ønske jeg kunne vist min støtte i form av nonverbale gester. En god klem. Et klapp på skulderen. En tåre i ren medfølelse. Men de var der ikke nå. Det hadde blitt kveld, og gatene var så og si tomme.

Det er noe annet å se ting på tv enn å være der selv. En har kanskje lett for å glemme det. Tomhet. Det blir som å se en film hvor man kan føle en hel del, men likevel ikke fatter helheten. Distansen som blir skapt mellom budbringer og mottaker via tv-sendinger, skaper et tomrom og en følelse av utilstrekkelighet. Å være medmenneske handler nemlig om å mye mer enn å sitte hjemme i sin egen stue og uttrykke at man forstår.

Å være medmenneske betyr at man kan våge å sitte alene på et hotellrom midt i Oslo og gråte helt for seg selv, fordi det gjør så innmari vondt å tenke på alle de som ikke kommer til å finne trøst i hverken ord eller gode gjerninger på lange tider enda. Jeg vil for all tid sette av en liten plass i mitt hjerte til alle dem det måtte gjelde.

Fikk den talerstolen han ville ha


Anders Behring Brevik (ABB) med høyreekstrem hilsen når han ankommer retten. Aktorer og psykiatere håndhilser på ham i retten. ABB forteller hvordan han planla å drepe alle på Utøya, og at han ville filme halshugging av landsmoderen. De sterke inntrykkene har stått i kø de dagene som århundrets rettssak har vart. Sterkest er muligens inntrykket av at han har fått den talerstolen han var ute etter.

Plassen i rampelyset blir brukt på bestialsk vis. De aller fleste gjennomskuer heldigvis denne løgneren og massemorderen, og ser ham for hva han er. Det legitimerer avgjørelsen om åpenheten rundt det hele. Dessverre gjelder klarsynet langt fra alle. Er det ikke en tysk, kvinnelig sympatisør som blir bortvist fra landet eller en gutt på 23 år fra USA som i pur beundring brevveksler med ABB, så må Ronny Alte trekke seg som leder i Norwegian Defence League fordi han ikke får lov til å ta avstand fra ABB.

Truer norsk sikkerhet
English Defence League har på Facebook hele 13 729 medlemmer. Den norske datterorganisasjonen har bare 1468 medlemmer, men så må man også søke om å bli medlem. Med tanke på at Alte ikke fikk lov til å ta avstand fra ABB, kan man bare levende forestille seg hva de skriver til hverandre. PST vurderte da også i 2011 at NDL var en gruppe som truet norsk sikkerhet og landets interessser. Politiets overvåkingsorgan fryktet at ekstremistene via økt aktivisme, kunne skape mer uro og vold i samfunnet.

Disse anti-islamistene overgår selv den rasistiske organisasjonen SIAN, og flere medlemmer har allerede vist at de ikke går av veien for å ty til vold. De koser seg garantert på makabert vis når ABB i beste sendetid får spre sitt perverse budskap. I utlandet sitter forståelig nok flere spesialister og jurister og lurer på hva vi driver med.

Det har seg nemlig slik at det slettens ikke bare er de som er med i SIAN og NDL som vil si seg enig i deler av ABB sin fascistiske ideologi. Eller har man kanskje glemt partilederen som presterte å bruke et begrep som snikislamisering? Ferske meningsmålinger viser at FrP har hele 20 % oppslutning, og alle som vil stenge landegrensene for å unngå multikulturalisme, fryder seg.

Rettssystemets verdighet
Ofrene og de etterlatte etter terrorangrepene 22. juli har selvsagt rett på å få svar på de spørsmål de måtte ha. Det er heller ingen tvil om at vi som ønsker et flerkulturelt og rettferdig samfunn fortjener å se at århundrets sosiopat blir stilt til ansvar. Når det er sagt, er det likevel ikke riktig at både dommerapparatet og media både tillater og medvirker til at ABB får spre sine forvridde, politiske budskap. ABB er ikke en idealist. Han er først, fremst og sist en simpel masse- og barnemorder. Noen bør rett og slett be ham tie stille neste gang han tramper på rettssystemets verdighet.

Føler seg rundlurt av bank


I to år har Tom Skår aksjonert og kjempet mot Fana Sparebank, som han mener rundlurte en venninne. Om en uke skal det megles mellom partene.

Mange i Bergen har sikkert sett den iøyenfallende flåten som ligger i Vågen. Plasseringen er helt bevisst, ettersom Fana Sparebank har lokaler ved fisketorget.

Bakgrunn for konflikten
Bakgrunnen for konflikten var at en venninne av Skår to ganger har kausjonert for et aksjeselskap der han var daglig leder, Euro Fritid. Da hun solgte boligen sin, tok banken over 3 millioner kroner av salgssummen, hvorav vel 1,8 millioner kroner under dekke av kausjoner. Ifølge kvinnens advokat var den ene av kausjonsavtalene utgått på dato, mens den andre bare var en såkalt delkausjon. Kvinnen har følt seg tvunget til å gå til sivilt søksmål mot banken for å få pengene sine tilbake. Saken skal opp for Bergen tingrett 8. desember, men først skal altså partene megle (21.september).


Billedtekst: Tom Skår (Foto: Privat)

Advokat Hogne Sandanger mener at aksjonistens fremstilling stort sett er korrekt. Han sier seg helt enig i at hans kvinnelige klient faktisk er lurt. Banken på sin side har anmeldt Tom Skår for skremmende oppførsel, men ønsker ikke å uttale seg til media før meglingen.

Mye snusk i banknæringen
Tom Skår har en egen nettside, hvor han til nå har hatt 306.375 besøkende. Her legger han hyppig ut oppdateringer, og oppfordrer andre som har blitt lurt av Fana Sparebank om å ta kontakt. Han kunne kanskje med hell heller invitert alle som er lurt av en eller annen bank om å ta kontakt for det er sannelig merkelig praksis rundt om i banknæringen:


Billedtekst: Det går hele tiden forbi folk som kikker på flåten til Tom Skår.

Banker får altfor frie tøyler, og selv om tilstandene ikke er like ille i Norge som i resten av Europa (jfr.: den økonomiske krisen), så bør Norges finansfolk tenke seg bedre om. Mens profittjegere som regel slipper unna, så er det vanlige folk som Skår sin venninne som får regningen.

Trenden er dessverre fortsatt at bankene slåss om å få låne kunder penger.