Viser arkivet for stikkord sexkjøploven

Alle kvinner like mye verd?

Agnete Strøm (Kvinnefronten) gikk 24. februar 2011 til angrep i Bistandsaktuelt mot nordmenn som uhemmet kjøper prostituerte i storbyenes barer når de er i Afrika, og etterlyste at flere benytter seg av sin plikt og rett til å varsle arbeidsgiver.

Bortsett fra statssekretær Bård Hoksrud (FrP) som i 2011 fikk en bot på 25 000 kroner etter at han hadde kjøpt sex i Riga – på et helt annet kontinent – har det vært stille som i graven. Ukulturen i Afrika lever i beste velgående til tross for at det finnes en sexkjøpslov og til tross for at det er fire år siden UD, Norad og Flyktninghjelpen innførte egne etiske regler mot sexkjøp i utlandet.

Agnete Strøm har gjort mye for å hjelpe kvinner i andre land. Skjermdump fra Bistandsaktuelt.

Agnete er ikke den eneste som har fått denne hensyns- og lovløse praksisen med seg.. Erik Solheim fortalte i sin bok «Nærmere» (utgitt i 1999) hvordan nordmenn i Kenya lot alle hemninger fare, og skrøt av at de ikke brukte noe for å beskytte seg på horehusene i Nairobi.

Bred faglig støtte
Kvinnefronten og Roks (Riksorganisationen för kvinnojourer og tjejjourer i Sverige) synes ikke dette er greit, og har samlet inn 145 underskrifter fra noen av verdens mest anerkjente professorer og forskere som støtter den såkalte nordiske modellen (sexkjøploven).

Elisabet Näsman, svensk professor i sosiologi, Janice G. Raymond, amerikansk professor i medisinsk etikk og forsker ved Voldsobervatoriet i Købenahavn, Bo Wagner Sørensen, har alle signert oppropet til Kvinnefronten og Roks . Også doktor Fiona Elvines som er koordinator ved voldtektsmottaket i London og den engelske professoren Liz Kelly som forsker på overgrep mot kvinner og barn har skrevet under. Dette er fagfolk som har hatt og har direkte kontakt med prostituerte, og som vet hvilket helvete mange av dem lever i.

De får støtte fra både sosialarbeidere, politifolk og sosionomer. Det er på tide å slå hull på myten om at de som lever tettest på de prostituerte, alle går mot sexkjøploven.

Gateprostitusjonen i Sverige er halvert siden innføringen av sexkjøploven i 1999. Svenske myndigheter har ikke funnet tegn på at prostitusjon innendørs har økt eller gått under jorden. I fjor publiserte Vista Analyse forskningsresultat fra Norge som viste at prostitusjon hadde minket med 45 % siden sexkjøploven ble innført i 2009. Evalueringen viste også hatt forbudet hadde gitt en markant holdningsendring i befolkningen, og at spesielt unge menn vegret seg mot å kjøpe sex. På den måten har man langt på vei fjernet et marked for menneskehandlere.

Nå gjenstår det bare at nordmenn på utenlandsreiser i større grad er sitt ansvar bevisst. Kvinner i andre og fattigere land er ikke lovløst vilt.

Bakvendt inn i fremtiden med legalisering

Det var trist å lese BA torsdag 17. juli. Der ble det hevdet i en reportasje at sexkunder og prostituerte trues av halliker, men vegrer seg for å anmelde forholdene. Sexkjøploven får ufortjent skylden.

Det står ikke stort bedre til i BT. 23. juli gjorde avisen seg til talsmann for å avskaffe sexkjøploven, og spalten «Leder» oppfordrer Stortingsflertallet til å vise mot. Som om mot har noe med saken å gjøre.

Gikk filleveien i Tyskland
Det er snakk om en sektor hvor fangenskap, voldtekter, trusler og tvungen prostitusjon er sentralt. BT må gjerne vente på rapporten fra Vista Analyse som evaluerer sexkjøploven fra 2009, men kan bare spare seg. Allerede i 2013 publiserte tyske Der Spiegel en rapport om tilstandene i landet hvor prostitusjon har vært legalisert i et tiår. Også der trodde man at man skulle klare å skape bedre arbeidsforhold og autonomi. Det gikk totalt filleveien.

Mellom 50 til 90 % av de som selger sex på bordellene der er menneskeslaver. Mellom 65 til 80 % av dem kommer fra Romania eller Bulgaria, og de må de aller fleste gå med på å ha ubeskyttet sex både oralt, vaginalt og analt. Er det kanskje dette BT sikter til i sin leder når det skrives om moralistene som vil forby en frivillig handling mellom to voksne mennesker? Sannsynligvis ikke. Avisens liberalistiske redaksjon tror nok at alle prostituerte er lykkelige horer med dyre designerklær, bachelorgrad og kledelige talegaver. Det er jo greit å småpludre med en intelligent dame om en først har tenkt å kjøpe tilgang til hennes kroppslige hulrom.

Skyhøy selvmordsrate
Problemet er at denne forestillingen er like banal som den er virkelighetsfjern. Før betalte man i følge Der Spiegel 400 kroner for et samleie i Geestemünder Strasse. Nå selger romanske eller bulgarske jenter seg for kun 100 kroner. Man finner også prostituerte der som selger seg for en Big Mac. Det står ikke bedre til ved bordellet ”Airport Pussies” ved Schönefeld Airport. For 100 euro kan en kunde ha så mye sex han bare orker hvor lenge han orker.

Kvinnene på “Airport Pussies” blir presentert som kjøttstykker på rekke og rad.

Der begynte Alina fra Romania å jobbe. Hun ble truet med represalier overfor hennes familie i sitt hjemland om hun ikke gjorde alt hun ble bedt om, så hun begynte med narkotika for å døyve smerten. Hun ble så god til å late som om hun likte voldtektene hun ble utsatt for, at det sto lange køer utenfor rommet hennes. Det var flust av jenter som måtte gjøre som Alina. De døde litt mer for hver dag som gikk. Det er ikke uten grunn at selvmordsraten blant prostituerte er skyhøy.

Det er mange bordeller i Tyskland som ligner på ovennevnte, 3500 stykker for å være nøyaktig. Da ”Pussy Club” i Stuttgart åpnet i 2009, lød reklameteksten som følgende: ”Sex med alle kvinnene så lenge du vil, og hvor ofte du vil. Sex. Anal Sex. Oral sex uten kondom. Trekanter. Gruppesex. Gang bangs. 70 € på dagtid og 100 € på kveldstid.”

Kvinnekropp bare en vare
1700 kunder benyttet seg av tilbudet åpningshelgen. Lokalavisene rapporterte at opp til 700 stykker sto i kø ved hovedinngangen. Etterpå var det flere kunder som beklaget seg på internett over at kvinnene virket sliten etter bare noen timer. Man blir gjerne litt sliten av å bli penetrert analt for deretter å få beskjed om å slikke kundens penis ren, men hvilken rolle spiller det når kvinnekroppen er redusert til en vare?

BT viser til Kirkens Bymisjon som forteller at gateprostitusjon i Norge har økt. Fremfor å utelukkende skylde på sexkjøploven, burde BT analysere tilstandene litt bedre. 6. april kunne TV2 fortelle hvordan ransutsatte, nigerianske prostituerte ble tvangsutsendt av politiet. Som en følge av dette, vegret andre prostituerte seg for å søke hjelp – og det til tross for at det var snakk om både stygge voldtekter og grov vold. De er i større grad enn før i kundenes og hallikenes makt. Slik er det ikke i Sverige.

Når politiet i Sverige får beskjed om lokasjoner hvor kvinner blir brukt som sexslaver, gjennomfører de konsekvent razzia. Under denne er det alltid med minst en sosialarbeider. Sosialarbeiderne brukes for å følge de utsatte kvinnene opp. De kastes ikke ut av landet, men får både human og juridisk oppfølging. Derfor rapporteres det ikke om økende gateprostitusjon i vårt naboland. Man lar ikke de prostituerte seile i egen sjø.

Et glitrende innlegg i BA
8. juli skrev Filip Rygg (KrF) et glitrende, godt innlegg i BA med tittelen ”Det finnes slaver også her i Bergen”. Han gjorde det klart at den britiske slavemotstanderen William Wilberforce var en av hans aller største helter. I 1787 kom Wilberforce i kontakt med aktivister som ville ha bort datidens slavehandel. Etter 39 år og tre dager før han døde, ble ”Slavery Abolition Act” som forbød slaveri i det britiske imperium vedtatt.

Skal vi først snakke om mot, så er det den slags mot BT bør forfekte. Like mye som menneskeheten trengte Wilberforce i sin tid, så trenger vi i dag å både bevare og styrke sexkjøploven. Det sømmer seg på ingen måte at Bergens største avis på lederplass går bakvendt inn i fremtiden.

Marthe Hammer – kvinnepolitisk leder i SV
Anna Kathrine Eltvik – medlem i SV

Ny feministbølge på gang

Dagsavisen fortalte 14. juni at norske, feministiske organisasjoner opplever stor medlemsvekst. Det er ikke rart. Landets konservative regjering går til angrep på abortlovverket, fedrekvoten og vil ikke ha sexkjøploven. Som om det ikke er nok, har vi en barne-, likestillings- og inkluderingsminister som sier at hun kategorisk er mot bruk av kvotering som virkemiddel.

Det er ekstremt provoserende når Solveig Horne som virkelig burde forstått hvor viktig det er å bruke kvotering for å sikre likestilling av kjønnene, ikke gjør det. Fram til 1986 var norske regjeringer kraftig dominert av menn. Kvinnelige regjeringsmedlemmer ble av mange betraktet som politisk pynt. Men Gro Harlem Brundtland ville det annerledes og møtte opp hos kong Olav med en regjering der 8 av de 18 statsrådene var kvinner. Det står det respekt av!

Foto: Wikimedia

Kvotering helt nødvendig virkemiddel
Dette er ikke et forsøk på å si at det ikke finnes feminister på høyresiden i politikken. Det er mer et spark i leggen til de kvinner på høyresiden som ikke vil vedkjenne seg at kvotering har vært helt nødvendig for å oppnå reell likestilling mellom kjønnene. Ved maktens tinder, står ikke menn og viker plassen for de damer som er dyktige nok. Ved maktens tinder, er det kamp om makt. Det er en røys med menn som vet å dra nytte av at de er nettopp menn, og som ikke viker en millimeter.

De kan gjerne snakke om kjønnsbasert urett som om de bryr seg. De kan gjerne også påpeke hvor nedverdigende det må være for kvinner å bli kvotert til en jobb i kraft at kvoteringslov, og ikke i kraft av at de er dyktige. Men like fullt drar de nytte av at nettopp dyktige kvinner systematisk diskriminert. Tallenes tale er klinkende klar.

Ulønn er verdens takk
Menn får høyere posisjoner på partilistene på bekostning av kvinner, både ved Stortingsvalg og lokalvalg. I 1975 hadde kvinner 15 % av plassene i landets kommunestyrer, mens tallet lå på 38 % i 2007. Når det kommer til politiske lederverv, er det enda verre. For 38 år siden var kun 2 % av dem kvinner, mens tallet i dag er 23 %. Faktum er at mange kvinner opplever å bli kneblet, usynliggjort, omgått og vraket, dypest sett fordi de er kvinner og truer kjønnsmakten. Altfor få løftes frem.

På bedritent vis, er det mange som hevder at vi kan takke den blå-blå regjeringen for at feminisme har fått vind i seilene. Det er slettens ikke er de blå-blå som har skapt feministisk bevissthet i dette land. Det er det iherdige idealister og aktivister som har gjort like fra den gangen kvinner ved fyrstikkfabrikken gikk til streik i 1889 frem til i dag. Det er dem vi skal takke! Å rose damer med tæl selv i 2014, ser virkelig ut til å sitte lang inne.

Prostitusjon er ikke sexarbeid Amnesty!

Uttalelse fra AU i 8. mars Bergen 2014.

Politisk rådgiver Patricia Kaate og generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty International har tatt kraftig til motmæle mot kritikken de har fått, etter at det lekket en rapport hvor det kommer frem at de vil avkriminalisere alle sider av prostitusjon.

Signer her om du ikke vil at Amnesty skal gå mot sexkjøploven.

Både Kaate og Egenæs forsikrer om at organisasjonen ikke har tatt et standpunkt, og at Amnesty bare har en intern prosess i den internasjonale organisasjonen der man skal diskutere om det skal utvikles en egen policy for sexarbeid.

Bare ved å bruke ordet sexarbeid, viser organisasjonen at den har tatt et standpunkt langt på vei. Trafficking og prostitusjon er som de aller fleste vet to sider av samme sak. I Tyskland hvor prostitusjon er legalisert, er opp til 90 % av de såkalte sexarbeiderne menneskeslaver. Ville Amnesty ivret for å kalle bomullsplukking for arbeid om 90 % av de som plukket bomull var slaver?

Rachel Moran var et hjemløst barnevernsbarn da hun begynte med prostitusjon 15 år gammel. Hun har heldigvis overlevd.

En kanadisk rapport om prostitusjon og pornografi (Pornography and Prostitution in Canada: Report of the Special Committee on Pornography and Prostitution, Summary – 1985), konkluderte med at prostituerte hadde en 40 ganger høyere selvmordsrate enn andre. 75 % av kvinnene som drev med eskorte, hadde forsøkt å ta selvmord. 15 % av alle som gjennomførte selvmord, var prostituerte.

Med tanke på at langt fra 15 % av befolkningen driver med prostitusjon, er dette svært skremmende tall. Det er bare ut fra disse fakta vanskelig å se hvilke HMS-tiltak Amnesty International tenker skal være effektive nok til at de prostituerte skal kunne ha en grei arbeidsplass.

AU i 8. Mars Bergen vil ikke ta stilling til om Amnesty er infiltrert av en hallik eller kvinnehatere, men vil innstendig be organisasjonen om å slutte å bruke begrepet sexarbeid. Det er et meningsdannende ord, og vi er mange som tar sterk avstand fra denne begrepsbruken. Prostitusjon har som Rachel Moran sa i Bergen på 8. mars fint lite med verken sex eller arbeid å gjøre. Det er undertrykkelse.
______________________________________________________________________________

Anna Kathrine Eltvik
Jane Nordlund
Eva Aarskog
Sara Marie Skaug Bjørkly
Dina Sirene Owren
Lena Seim Grønningsæter
Nora Fåberg Moldung

Boikotter Amnesty kvinnedagen?

Etter at det nylig kom frem i en rapport som lekket at Amnesty International vil avkriminalisere alle sider av prostitusjon, har en rekke medlemmer i organisasjonen reagert.

I nettutgaven av den svenske avisen ETC, krever svenske medlemmer et klart svar. Avisen har fått en strøm av henvendelser fra opprørte mennesker. I Irland har forfatter, aktivist og tidligere prostituerte Rachel Moran startet en underskriftkampanje mot organisasjonen som hevder at de jobber for menneskerettigheter. Moran er en av hovedtalerne på kvinnedagen i Bergen. I samme by, kommer også Kvinnefronten med sin parole «Amnesty! Å kjøpe sex er ingen menneskerett!» til å sende et tydelig signal.

Her kan man skrive under om man støtter Rachel Moran.

Amnesty International som i 2004 ga Liv Jessen pris for sitt engasjement i PRO-senteret. Liv Jessen er som mange kjenner til, sterk motstander av sexkjøploven. Jessen vil begynne å bruke begrep som sexarbeid, og hevder at hun ser det fra de prostituerte sin side. Det er et stort feilsteg om en konkluderer med at Jessen har rett, og at hennes meningsmotstandere ikke har satt seg godt nok inn i saker og ting.

Det er godt dokumentert at omfanget av menneskehandel er større i land uten sexkjøpslov enn med. NOVA-forsker Andreas Kotsdam sa følgende til forskning.no i 2011:

Det er klart minst menneskehandel i forbudslandene, for eksempel Sverige, og klart mest i landene der prostitusjon er en del av den legale økonomien, det vil si Nederland, Hellas og Tyskland.

I følge en undersøkelse som ble foretatt av Sentio for Klassekampen i desember 2013, vil 65 % av befolkningen i Norge beholde sexkjøploven. Det kan se ut som om det norske folk er bedre i moralsk resonnering enn både Jessen og Amnesty i dette spørsmålet.

I Sverige har de hatt sexkjøplov siden 1999. I 2010 kom rapporten «The Effects of the Swedish Ban on the Purchase of Sexual Services» som konkluderte med en rekke positive fakta; prostitusjon som fenomen har minsket. De yngste svenske mennene som har vokst opp med loven, har inntatt en ny holdning. De prostituerte har ikke opplevd en forverring av sin situasjon, de har faktisk gitt uttrykk for at de står sterkere som premissleverandører ovenfor de mest grenseoverskridende sexkjøperne på grunn av sexkjøpforbudet.

Amnesty har i år trukket seg fra årets arrangement i Bergen. Begrunnelsen «Arbeidsutvalget i 8. mars Bergen» har fått, er at de ikke har tid. Er den egentlige grunnen til at de ikke deltar på årets kvinnedag, at de ikke støtter sexkjøploven? Det ville i tilfelle vært fint om Amnesty International Norge kunne fortelle det norske folk og sine medlemmer hvor de står i saken.

Anna Kathrine Eltvik
Presseansvarlig i AU 8. mars Bergen

Hva nå med sexkjøploven?

De fire årene det har vært forbudt å kjøpe sex i Norge, har det aldri vært en prioritert oppgave for politi, stat eller kommuner å følge opp med håndheving eller hjelpetiltak. Dette er alarmerende.

Man snakker tross alt i mange tilfeller om menneskehandel eller finansiering av rusmisbruk. Man snakker også om fattige kvinner som ikke ser noen annen utvei enn å selge seg selv. Kanskje er det nettopp der problemet ligger. Siden prostitusjon i hovedsak er et symptom på sosiale problem som rammer damer, så er det heller ikke viktig. Disk heller opp med problemstillinger som herskerkjønnet er opptatt av. Da lyttes det.

Elementær kunnskap

Slik bør det ikke være. Elementært i systemisk tenkning, er vissheten om hvordan enkeltmennesker påvirker og påvirkes av hverandre. Kvinner som vesen er også mennesker i kraft av seg selv. Dette kan man overføre til institusjoner og etater. For at en institusjon skal fungere bra, må alle ansatte føle at de er viktige. Da er det større sannsynlighet for at de utfører en god jobb. For at institusjoner skal klare å samarbeide godt sammen, må de alle anerkjennes som viktige hver for seg. Da er det større sannsynlighet for at de vil samarbeide godt med hverandre og yte sitt beste i eksternt samarbeid. Det gagner få at etater settes opp mot hverandre eller i et hierarki.

Den systemiske tenkningen har glippet når det kommer til bekjempelsen av prostitusjon. Norge er sprekkfull av den kompetansen som skal til for å klare det, men dirigenten har åpenbart lagt seg til å sove i orkestergraven. Hvor praktfull musikk hadde man ikke kunnet høre om de ulike etatene hadde snakket bedre sammen og blitt enige om hva de skulle jobbe mot for å nå målet? Det kreves riktige visjoner, mot og ikke minst evne til å stille de riktige spørsmålene.

Har man i nevneverdig grad hørt snakk om tverrfaglig og regelmessig samarbeid mellom politi, sosial- og helsetjeneste for å ordne opp? Er det satt av tilstrekkelig med økonomiske ressurser? Finner man folk med god nok kompetanse på de viktigste plassene? Er det andre enn Rødt som tenker at det må opprettes et nasjonalt, akademisk kunnskapssenter knyttet til prostitusjon og vold mot kvinner? Nei. Det faktum at verken PION eller PRO-senteret iverksetter tiltak for å hjelpe prostituerte ut av prostitusjon, bør alene si sitt.

Rødt er stolt

Både Høyre, Venstre og MDG viser merkverdig nok til PION og PRO-senteret når de sier at de vil fjerne sexkjøploven. Hva er det de liberale og konservative partiene på Island og i Sverige har forstått som ikke Erna Solberg (H), Trine Skei Grande (V) og Hanna Marcussen (MDG) har? Der vil de nemlig ikke fjerne lovene som sørger for at prostitusjon minsker som fenomen. I Sverige er eksempelvis gateprostitusjon redusert med 50 %, og politirapport etter politirapport konkluderer med at vårt naboland er mindre og mindre attraktivt for menneskehandlere.

Kvinneutvalget i Rødt er stolt over at nettopp vårt parti var det som først tok til ordet for å innføre lov mot å kjøpe sex. Kvinneutvalget i Rødt håper uavhengig av hvordan det går med Stortingsvalget i høst at damene Erna, Trine og Hanna ikke glemmer at de selv er kvinner, og at det i land hvor prostitusjon er legalisert beviselig er tøffere enn alle andre plasser. I Nederland viser rapporter at opp til 90 % av de prostituerte er menneskeslaver, i Tyskland er bare 3 % av de prostituerte selvstendig næringsdrivende.

Det er behov for en aldri så liten revolusjon om vi skal klare å eliminere prostitusjon for godt. Kvinneutvalget i Rødt er i så tilfelle klare for å bidra. Vi ser ikke vitsen med å forsvare verken profittmotivert eller kroppslig utnyttelse av kvinner. Vi ser heller ikke vitsen med å forsvare prostitusjon som en vei ut av sosial nød eller for å gi narkomane en mulighet til å finansiere misbruk. Det finnes mer verdige måter å hjelpe dem på.

Marielle Leraand, nestleder i Rødt
Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt

Høyresiden og den lykkelige horen

Hvem Toru Hashimoto er? Det er ordføreren i Osaka som nylig sa at de japanske soldatene under den andre verdenskrigen trengte kvinner som kunne gi dem velvære. Han snakket om 200.000 kvinner som var fanget i Kina, Sør-Korea, Indonesia, Taiwan og Filippinene, de var slaver for den japanske hæren.

Dette innlegget er i dag på trykk i Klassekampen.

Deres oppgave var å forhindre at soldatene ble stresset, og forble gode og disiplinerte. Det er lett å ta avstand fra Toru Hashimoto, så kynisk som han er. Han uttrykker dessverre en vanlig oppfatning, nemlig den at menn trenger kvinner som gir dem tilgang på sine kropper. Menns behov har forrang. Det er hans rett å få. Får han ikke, tar eller kjøper han. Det er naturlig.

Flere kilder antar at det er omtrent 40 millioner prostituerte i verden. Barn, unge voksne, gamle. Ni av ti har hallik. Opp mot to millioner har base i Vest-Europa. De fleste er innvandrere fra land utenfor Europa og er ofre for menneskehandel. De er røvet, like mye som de kvinnene som måtte være prostituerte for japanske soldater.

90 % sexslaver

I Nederland, hvor prostitusjon ble legalisert i 2000, er nærmere 90 prosent av kvinnene i bordellene ofre for menneskehandel. En internasjonal undersøkelse viser at 62 prosent av kvinnene i prostitusjon var blitt voldtatt, og 68 prosent av dem hadde de samme stressymptomene som torturofre.

Prostitusjon er vold. Mot 40 millioner kvinner. VG kan sikkert fortsatt skaffe et bilde av henne dere vet, hun lykkelige prostituerte med PC og frisør. Men vi andre vet godt at verdens prostituerte tilhører de fattigste og ofte rusavhengige, de som blir slått, voldtatt, sparka og mishandlet, som må tåle all verdens fornedrelse for å opprettholde livet for seg og sine barn.

Rødt vil ikke akseptere handel med mennesker, og vi vil ikke at barn og ungdom skal vokse opp med dette som normalt. Derfor forsvarer Rødt loven mot kjøp av seksuelle tjenester, sexkjøpsloven. Det er sterke krefter på høyresida i norsk politikk som i år forsøker å legge grunnen for en omkamp. De vil ha vekk “sexkjøpsloven”. VG, Oslo Høyre, Minerva, Civita, FrPU, Unge Venstre, – for å nevne noen. PRO-senteret gir dem ammunisjon, ved stadig å påstå at loven er til skade for prostituerte.

PION på villspor

De mest ekstreme kaller prostitusjon arbeid. PION gjør det. Astrid Renland, daglig leder, vil hjelpe prostituerte til å lage firma. Hun vil at prostitusjon skal være legalt og ses på som et arbeid på lik linje med annet arbeid, slik som å selge klær i butikken, kjøre trikken, være sjukepleier, dataingeniør, frisør.

PRO-senteret fikk selv laget en rapport i fjor, som viser hva som er normalt for prostituerte: Bli voldtatt, bli slått med knyttneve, bli slått med flat hånd, utsatt for uønska beføling, bli skjelt ut, bli lugga, bli spytta på. Av mennene. Kundene. Makta. Riktig nok er det blitt noe mindre av dette etter at sexkjøpsloven ble vedtatt for noen få år sida, men det har ingen virkning på hverken Pro-senteret eller PION. De får fortsatt penger av staten, samtidig som det finnes ikke offentlige opplysninger om hvor mange prostituerte de representerer.

Rødt som parti støtter sexkjøpsloven. Vi sier høyt og tydelig nei til kjønnsbasert undertrykking og utbytting. Uansett om makta representeres av norske menn eller japanske soldater.

Anna Kathrine Eltvik
Kvinnepolitisk leder i Rødt

Sexkjøploven virker - men hva vil partiene nå gjøre for å bekjempe prostitusjon?

Etter at forbudet mot sexkjøp ble innført i 2009, har horekundene blitt færre og prostitusjonshandelen mindre i hele landet. Likevel er det langt igjen til prostitusjonen er borte.

Fremdeles er norske menn ute og kjøper tilgang til kvinners kropper. Fremdeles blir fattige kvinner trafikkert til Norge. Fremdeles bruker hjelpeapparatet ressursene sine på å bekjempe forbudet mot horekunderi, framfor å hjelpe mennesker ut av prostitusjonen.

Har de rød-grønne partiene noen planer om å følge opp sin egen utmerkede lovgiving med noe mer enn paragrafer? Hva vil de andre partiene gjøre for å bekjempe prostitusjon? Vi ser nå at Høyre og Frp vurderer å oppheve sexkjøpsloven fordi den angivelig ikke virker. Det haster med at regjeringa nå starter med det forebyggende arbeidet, samt arbeidet med å gi de prostituerte reelle exit-programmer.

Rødt krever:

  • Kriminalisering av horekundene må følges opp med holdnings- og informasjonskampanjer om prostitusjon, særlig rettet mot menn. Kunnskap om skadevirkningene ved prostitusjon og menn som kjøper kvinner må inn i skolen og media.
  • Det må på plass langsiktige hjelpetiltak for å hjelpe mennesker ut av prostitusjonen og bearbeiding av traumene.
  • Alle, både norske og utenlandske statsborgere, som ønsker å slutte med å prostituere seg, må få nødvendig juridisk og praktisk oppfølging.
  • Alle som ønsker å komme ut av prostitusjon må få tilbud om en ”sluttpakke”, slik at de har økonomisk trygghet mens de jobber seg ut av traumene, og slik at de ikke like lett faller tilbake til prostitusjon.
  • Det må stilles krav til både offentlige og private stiftelser som ønsker å drive hjelpetiltak for prostituerte om at de ikke saboterer sexkjøpsloven.
  • At det prioriteres å dannes et nøytralt, nasjonalt kunnskapssenter for prostitusjon med tilknytning til Universitetet i Oslo. Oslo kommune må også opprette et nytt hjelpesenter med et bredt spekter av tiltak, tilpasset målet om å hjelpe mennesker ut av prostitusjon. Kutte statlig støtte til Pro-senteret når kunnskapssenteret og hjelpesenteret er ferdigstilt.

Uttalelse vedtatt av Landsstyret i Rødt 18. november 2012.

Fatal omgjøring av sexkjøploven


Erna Solberg (H) har kunngjort at hun vil fjerne sexkjøploven om hun blir statsminister i 2013. Det er på ingen måte bra. Torsdag 4. oktober kunne nemlig journalist i BA, Olav Sundvor, formidle at utnyttelse og trusler preget hverdagen for sexsalgmiljøet i Bergen.

Det var faktisk så ille at Bergenspolitiet valgte å aksjonere mot det nigerianske prostitusjonsmiljøet 3. oktober. En 33 år gammel kvinne ble anklaget for å ha overført millionbeløp til flere forskjellige personer i hjemlandet de siste fire årene. Politiets etterforskere mistenker henne for å tilhøre et større, kriminelt og godt organisert nettverk.

I en annen sak ble to menn siktet for å ha forsøkt å rane og presse nigerianske prostituerte for penger. Ut fra ofrenes forklaring, skal de ha blitt presset til å betale dem 3000 kroner i måneden for å kunne operere Bergen.

Dette er småpenger i forhold til hva nigerianske kvinner på betale i avgift for å selge sex på et bestemt gateområde. Man snakker om såpass mye penger, at kvinnene sitter tilbake med lommerusk til seg selv. Nå kan man saktens si at ikke alle prostituerte er ofre for menneskehandel, men hva hjelper det dem som er hardest rammet?

I 2011 var Utekontakten i Bergen i kontakt med 94 prostituerte på utemarkedet. 68 av disse var utenlandske. De prostituerte fra Nigeria dominerer, og både Utekontakten og politiet tror at de fleste av dem er sexslaver.

  • På bildet til høyre ser man fire nigeranske kvinner som fortalte BBC at de hadde blitt lurt til å jobbe som sexslaver. De ble lovet jobb som frisør eller butikkmedarbeider, men endte opp med å bli utnyttet på det groveste.

Det er 147 år siden Abraham Lincoln avskaffet slaveri i USA, men i Norge har vi altså en statsministerkandidat som ser ut til å mene at den slags ikke er så farlig.

Nå er riktignok ikke alle prostituerte nigerianske. Noen er også narkomane, andre er mindreårige som gjerne har vært utsatt for sexmisbruk før de fant veien til det tøffe sexmarkedet. Vi snakker ikke bare om unge jenter, det vanker også en del mindreårige gutter i miljøet. Fellessnevneren for dem alle er at de har et ganske så dårlig liv, og at de ikke blir ivaretatt godt nok av oss som er ressurssterke nok til å passe på.

Det er derfor på høy tid å avlive myten om den lykkelige horen. Det er ikke den tilsynelatende velfungerende luksushoren med bachelorgrad i psykologi eller jus som er regelen. Det er også på høy tid å slutte å sammenligne kvinner som mottar gaver fra sin kjæreste med prostituerte. Det er langt fra riktig å knytte gaver som er gitt i affeksjon til en upersonlig og kynisk forretningstransaksjon. Om det var slik, så kunne man bedre forstått Erna sitt ståsted. Problemet er at virkeligheten er en helt annen.