Viser arkivet for stikkord skole

Regjeringen reduserer tryggheten for barnevernsbarna

Statssekretær i Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet, Kai-Morten Terning, brukte 12. februar harde skyts i BA da han hevdet at SV sitter i glasshus når det kommer til privatiseringen av barnevernet. Det kunne han spart seg.

Å kaste stein i glasshus, er et ordtak som benyttes for å beskrive at man ikke skal kritisere andre for ting man gjør selv. Man kan undre seg over om Terning vet dette, for han skriver blant annet:

Kontraktene de private aktørene har med staten ble inngått i mars 2010 og utløper i februar 2016. Til Eltviks informasjon var det daværende barne,- likestillings- og inkluderingsminister, Audun Lysbakken, nå leder i SV, som var ansvarlig for inngåelse av disse kontraktene.

Dette er en sannhet med sterke modifikasjoner. Fram til høsten 2011 trodde de fleste at anbud i barnevernet var noe EØS-avtalen påla oss. Da kom det en avklaring som viste at norske myndigheter hadde mye større handlingsrom enn man til da hadde trodd. Lysbakken satte i gang et arbeid for å sikre ideelle aktører i barnevernet langsiktige og stabile kontrakter, i stedet for stadige anbudskonkurranser. Inga Marte Thorkildsen gjennomførte endringen som avskaffet konkurransetvangen våren 2013.

Ville ha mer privatisering
Nåværende minister i departementet som Terning kommer fra, Solveig Horne, hadde knapt nok flyttet inn i sitt statsrådkontor høsten 2013 da hun kunngjorde at hun ønsket mer privatisering velkommen i barnevernet. Terning sitt glasshus kunne man saktens likt og se. SV har aldri og kommer aldri til å være et parti som taler varmt om barn på anbud. Det er det flere gode grunner til.
Asbjørn Sagstad i Ideelt Barnevernforum (IB) uttalte i 2013:

Mange små ideelle leverandører har blitt tvunget til å avvikle gode tiltak på grunn av de kortsiktige og uforutsigbare rammebetingelser som hittil har preget avtalene med Bufdir. Den økonomiske risikoen har blitt for stor for disse non-profit baserte virksomhetene som har som oppgave å tjene mennesker, ikke å tjene penger.

Og det er kjernen i saken. Ingenting egner seg så lite for markedsstyre som omsorgen for våre mest utsatte barn. Anbud betyr redusert trygghet for barna, og mindre stabile fagmiljøer rundt dem. Det betyr at dyktige ideelle barnevernsinstitusjoner taper, mens store børsnoterte selskap kommer inn i sektoren for å tjene penger.

De store pengene er ikke mulig å tjene uten at det går på bekostning av fag, lønn, arbeidsvilkår og kompetanse. I tillegg ender barnevernsbarna lettere opp som kasteballer i et anbudsvelde. Da er det hvem som vinner anbudet som avgjør hvor barnet skal bo. Dette er svært uheldig for de barn som for eksempel måtte ha tilknytningsforstyrrelser som utgangspunkt. Det er ikke slik behandling de trenger.

Økt fokus på skole?
Tall i skolerapporten «Hvordan bedre skoleresultatene og utdanningssituasjonen for barn i barnevernet» viser at kun 34 prosent av barn og unge i barnevernet fullfører videregående utdanning. Den sier videre at 10 % av barn og unge i Norge vil i løpet av oppveksten ha vært i kontakt med barnevernet. Kun 4 av 10 av barna som har hatt tiltak fra barnevernet gjennomfører videregående skole. 77 % av barn som har bodd på barneverninstitusjon har kun gjennomført ungdomsskolen. Utdanning er den mest beskyttende faktoren for utsatte barns langsiktige positive utvikling. Samfunnet kan spare 5 milliarder kroner i året hvis antall elever som dropper ut av videregående skole reduseres med kun en tredjedel.

Vi som er organisert i Utdanningsforbundet, er stolte over at Bufetat sentralt har kommet med tydelige føringer om at statlige institusjoner skal ha økt fokus på skole. Min egen arbeidsplass har alltid hatt egen pedagogisk rådgiver, og har alltid sett viktigheten av oppfølging opp mot dagtilbud. Spørsmålet man med rette kan stille regjeringen, er hvordan den har tenkt å sikre at alle de private leverer. Hvis minister Horne eller statssekretær Terning ikke har noe godt svar, kan det jo virkelig gå den veien høna sparker.

Anna Kathrine Eltvik
Medlem i SV og plasstillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Skoletiltak mot vold viktig

25. september ble det i BT gjort kjent gjennom Oddny Irene Miljeteig og Anne Sofie Lid Bergvall at SV vil ha selvforsvarskurs for jenter inn i skolen. Skolebyråden Harald Victor Hove er skeptisk. Han ser blant annet ikke hvordan det å lære jenter å slå fra seg, er med på å dempe konfliktnivået. Hove mener i tillegg at det er bedre å jobbe med holdningsarbeid i skolen.

Hove tar åpenbart ikke inn over seg at vold mot jenter og kvinner er et av verdens desidert største helseproblem. Det sier i hvert fall FN. Det haster å sette inn tiltak, og de må være flere. Da nytter det ikke med politikere som tenker enten eller. Det eneste som nytter er å tenke både og.

Dette reklamebildet fra Dolce & Gabbana har ikke akkurat fått pris for godt, holdningsskapende budskap.

Verden en tryggere plass
Det er bra og nødvendig med både selvforsvarskurs og forebyggende tiltak i barnehager og barneskoler. Jenter bør lære å forsvare seg, samtidig som gutter lærer seg å unngå bruk av vold. De har godt av å tre ut av en misforstått machorolle. Gutta klarer seg så utmerket og mye bedre i livet om de får dyrke frem de gode, mer diplomatiske sidene hos seg selv. Samtidig blir verden en tryggere plass å være. For alle.

Dette ser ut til å ha gått vårt skolebyråd hus forbi. Han svarte i hvert fall dette da journalisten ville vite om han ikke så verdien av selvforsvarskurs for jenter som møter vold og trusler fra andre enn jevnaldrende:

Jo, men da er vi over på en annen problemstilling: Det er ikke alt skolen kan løse. Det er vanskelig å si til våre rektorer at de skal prioritere selvforsvarskurs fordi en jente som tyveåring kan være på byen og oppleve at en mann ikke tar nei for et nei, sier Hove.

En annen problemstilling?
Så hvis man har bruk for den kunnskapen man lærer seg i grunnskolen når man er 20 år, så er vi over på ”en annen problemstilling”? Var det ikke nettopp Hove som snakket om forebygging i samme intervju og noen minutter før?

Retorikken står til stryk. Det er tusenvis av eksempler på at den kunnskapen man tilegner seg i grunnskolen, kommer til nytte for brukerne gjennom hele deres voksne liv. Være seg regning, lesing eller skriving. Da tilsier sunn fornuft at det er klokt å støtte forslaget om selvforsvarskurs, samtidig som man satser på holdningsskapende arbeid. Tikk takk. Det er i grunnen ingen tid å miste. Ikke hvis man tar menneskeliv på alvor.

Til kamp mot barnefattigdom

Fredag 6. september deltok jeg på dialogkafe på Batteriet i Bergen. Der møtte mange politikere som skulle fortelle om hvilke tiltak deres parti ville sette inn mot barnefattigdom, så også jeg.Mitt parti er Rødt. Dette er innledningen jeg presenterte:

Når det kommer til bekjempelse av barnefattigdom, vil Rødt gjøre flere ting. Vil vil:

  • At sosialhjelpsatsene skal opp på SIFO-nivå ved øremerking av statlige midler og statlig dekning av kommunenes sosialhjelpsutgifter. Den veiledende satsen for sosialhjelp er for en enslig person 5 500 kroner. SIFO mener en enslig trenger 7 570 kroner i måneden for å dekke utgiftene til livsopphold. Betaling av husleie, strøm og ferie kommer i tillegg. ( SIFO er en forkortelse for Statens Institutt for Fobruksforskning)
  • Styrke både den kommunale barnevernstjenesten og det statlig Bufetat.
  • Innføre tydelige og felles retningslinjer for de kommunale barnevernstjenestene slik at barn og ungdom som trenger hjelp ikke er prisgitt bydelen eller bygda de bor i.
  • Styrke det tverretatlige og tverrfaglige samarbeidet i sosial-, helse-, skole- og politietat i saker som er relatert til barnevernet og barn i sosial nød.
  • Bygge ut offentlig fritidstilbud for ungdommer
  • Innføre leksefri skole, ettersom forskning viser at skoler som gir lekser reproduserer klasseskiller. Altfor mange barn får ikke den oppfølgingen og læringen de har krav på, og går ut av grunnskolen med en forestillingen om at de er dumme og håpløse. Sannheten er at en røys ikke har fått den utredningen som skal til hos Psykologisk Pedagogisk Tjeneste for å avdekke om de har lærevansker. Rødt vil ha maks 20 elever pr klasse, slik at kontaktlærerne får en reell mulighet til å fange opp alle som trenger tilpasset undervisning.
  • Ha bedre norskopplæring for fremmedspråklige. For å gjøre seg kjent med hvilke rettigheter man har i Norge, må man kunne språket.
  • Verne om asylbarna. Barn på flukt har et særskilt behov for trygghet og et velferdstilbud som sikrer dem en plattform for et nytt liv.
  • Innføre sekstimerdag. Det er et effektivt middel mot ufrivillig deltid, og gir familier mulighet til å være mer sammen.

Til slutt vil jeg komme med en bønn. Historien i BT om Janne og Ronny som ble sviktet av barnevernet, gjorde svært sterkt inntrykk på meg. De fortjener en stor takk for at de minnet oss alle på hvor viktig det er å følge opp barn skikkelig. I 2010 kuttet den sittende regjeringen 134 millioner kroner i Bufetat Region Vest. Nå varsler både Erna og Siv store kutt i offentlig sektor om de kommer til makten. Barnevernet sliter allerede med ansettelsesstopp, innsparinger, overbelegg og underbemanning, og det kan bli verre. Det gjør meg både redd og trist.

Man lurer seg selv om man tror at samfunnet ikke har råd til å rydde opp i alle problemene som ble belyst i Janne og Ronny sin livshistorie. Man har simpelthen ikke råd til å la det være, verken ut fra et medmenneskelig eller økonomisk ståsted. Da må det ansettes flere folk i førstelinjen, der hvor man har direkte kontakt. Min bønn er derfor at uansett om man er politisk rød, blå, grønn eller gul kan enes om å ikke svikte de som trenger det mest.

Det er så altfor mange som fortjener å være noe mer enn uleste ark i en altfor stor papirhaug. Det er så altfor mange som trenger hjelp.

Den farlige mobbingen blant barn

barneombudet sine nettsider, står det at mobbing er altfor farlig å bagatelliseres. Ikke bare kan muligheten for en god utdannelse glippe, men liv kan bli totalt ødelagt. For å komme dette problemet til livs, kreves ikke bare ord, det kreves også handling.

I høst er det mange barn og unge som kan komme til å møte store utfordringer i form av medelever eller til og med lærere som mobber dem. Dessverre er det slik at de som blir utsatt for dette er altfor flinke til å legge skyld eller skam på seg selv. Mens det riktige er å gi beskjed til foreldre eller eksempelvis rådgiveren på skolen, blir man gående og bære på alt det vonde for seg selv.

Jeg har selv blitt mobbet. Til slutt ble det så ille at jeg ikke orket tanken på å gå på skolen mer. Da var jeg bare åtte år. De hjemme visste ingenting, de bare konstaterte at jeg oftere og oftere sa jeg hadde for vondt i magen til å komme meg opp og ut.

En tøff tid

Det var den dagen sykkelen min ble ødelagt alt ble oppdaget. Den var ny og fin, og det var det noen som bestemte seg for å gjøre noe med. De lå seg bak en haug og ventet på meg, og det gikk som det gikk da jeg ble møtt av et regn med steiner. Både sykkelen og jeg endte i grøften. Jeg ble selvsagt lovet mer juling om jeg sladret.

Det verste var ikke ødeleggelsene og skadene. Det verste var at jeg ikke visste hvordan jeg skulle bortforklare tingene hjemme. Det var en aldeles fortvilende følelse.

Heldigvis endte det godt. Mine foreldre skjønte at jeg ikke bare hadde falt på sykkelen, men at noe langt mer alvorlig hadde skjedd. Skolen og foreldrene til de impliserte ble kontaktet. Klasseforstanderen gjorde det klart for alle elevene at mobbingen skulle opphøre. Takket være handlekraften og at den tøffeste gutten i klassen bestemte seg for å beskytte meg, begynte livet å smile igjen.

Olweus-programmet

Historien er ikke unik. Dessverre. Det er derfor synd at ikke alle skoler i landet forplikter seg til det såkalte Olweus-programmet. Det forebygger mobbing og antisosial atferd. Nattland skole er blant dem som har prøvd det ut. Det skolen har manglet av godt miljø på grunn av manglende oppussing, gjelder på ingen måte når det kommer til det psykososiale. Elevene føler seg trygg og ivaretatt. Skolen vet nemlig umiddelbart hva den skal gjøre når problemer oppstår.

Det å føle seg trygg og ivaretatt burde være en selvfølge for alle som vokser opp i Norge. Ettersom virkeligheten ikke er som den bør være, er det derfor viktig at alle foreldre passer på å spørre sine barn om hvordan skoledagen har vært. Om svaret er kort og intetsigende, så spør for sikkerhets skyld en gang til.

"Skoleverstingene" gjemmes vekk!


I nummer 15 av «Utdanning» kan man lese at 5000 elever står utenfor normalskolen, og det til tross for at de statlige spesialskolene ble lagt ned for 20 år siden. Stiller man spørsmål om hvor de alle er eller hva de gjør på, så kan hverken myndighetene, forskere eller statistikker gi svar. Elevene finnes rett og slett ikke.

Fagbladet «Utdanning» kontaktet gjennom et halvt år samtlige av de 479 skolene som har rapportert at de tar elever ut av normalklassen, og fant ut flere ting:

  • 172 skoler har 10 elever eller mer i egne spesialtiltak.
  • 248 skoler har mindre spesialgrupper
  • 80 skoler har avdelinger med elever med utelukkende atferds- og sosioemosjonelle vansker. 44 av disse avdelingene har lokaler slik at det ikke er mulig å møte elever fra ordinærskolen i friminuttene.
  • Elever med atferds- eller sosioemosjonelle vansker er ofte plassert på egne skoler eller avdelinger langt borte fra ordinærskolen.
  • Tilbudene har stort innslag av praktisk arbeid, som for eksempel gårdsarbeid, båtoppussing, verksted med mer.
  • Spesialtiltakene for psykisk utviklingshemmede og elever med tunge diagnoser blir oftere organisert i egne avdelinger enn på ordinærskolene.
  • Av det samlede antallet spesialtiltak, er rundt 80 rene spesialskoler.

Dette er oversikten myndighetene ikke har, og i følge flere forskere heller ikke er interessert i å ha. Den eneste informasjonen myndighetene samlet inn om segregerte elever i 2011, var antall skoler som har såkalt «forsterket avdeling». 479 skoler oppga at de hadde dette, og det er dem «Utdanning» har vært i kontakt med.

Siden 1992 har regjering etter regjering skrytt av at de har en inkluderende skole. Dette viser seg altså å være en bløff av dimensjoner. Det er synd, og av flere årsaker.

For det første hadde det jo vært en stor fordel å undersøke hvilke metoder de ulike spesialskolene benytter seg av, og hvilke tilbakemeldinger de får fra elever og foreldre. For det andre er det jo greit for skattebetalerne å vite hva deres penger går til. For det tredje viser forskning at skolen ikke bare er et viktig arenum for kunnskapstilegnelse, den er også det viktigste arenum for tilegnelse av sosial kompetanse. Det er i normalskolen elevene med atferdsproblemer har anledning til å bli kjent med prososiale jenter og gutter. Selv om de i store deler av læretiden blir tatt inn på mindre grupperom for å få bedre læringsutbytte, er det mulig for dem å treffe prososiale klassekamerater i friminuttene. I spesialskoler er denne muligheten tatt bort fra dem. De blir der gående med skoleelever som ikke er prososiale, og det gir dårlige odds.

En psykolog fortalte undertegnede om en klasse i en helt vanlig skole som hadde store problemer. Flere av elevene hadde diagnoser som ADHD eller ADD, og timene var preget av uro og dårlig læringsutbytte. Der valgte elevene å ta saken i egne hender. De kalte inn til klassemøte, og snakket om hvordan de ville ha det. I fellesskap kom man frem til at de skoleflinkeste skulle være veiledere for de skolesvakeste om de trengte det. På den måten klarte klassen å komme seg ut av uføret, og karaktergjennomsnittet og trivselen ble merkbart høyere for alle – også de som veiledet.

Dette må ikke forstås slik at alle skoler og klasser skal gjøre det slik, men det er et eksempel på hvordan man kan gjøre ting uten å ty til segresjon. Målet må være at flest mulig avslutter sin tid på skolebenken som integrerte og trygge individer. Noe annet blir på så mange måter dyrere enn det smaker, og en kan ihvertfall ikke kalle det for inkluderende.

EN LÆRERS LILLE HJERTESUKK: Grammatikk helt på styr


Mandag 18. juni skal bystyret stemme på om Nygård skole skal legges ned. I den forbindelse har man lagt ut et saksdokument som heter Særskilt språkopplæring og tospråklig assistanse i Bergen kommune. Ironisk nok er det fullt av grammatiske feil, og byrådet ser ut til å kunne trenge å sende sine ansatte på kurs.

Kanskje Nygård skole kan avse noen lærerkrefter? De er jo viden kjent blant oss som jobber med skole for sitt gode læremiljø og fantastiske elevresultat, og kan sikkert bistå om de ikke lenger har jobb. Spørsmålet er om de hadde vært så villige til å hjelpe de samme folkene som har sørget for å fjerne basen for den viktige jobben som de utfører.

Det er ikke spesielt pent gjort av undertegnede å henge byrådet ut slik det gjøres her, men her er det først og fremst fagpersonen og læreren Anna Kathrine Eltvik som skriver. Burde ikke byrådet sørge for å ha sin egen norsk i orden før de klager på at innvandrere har vist for dårlige resultater i den norske skolen?

Stans nedleggelse av Nygård skole!


Allerede i 2010 la FrP frem et forslag om å legge ned Nygård skole. Da var ingen av de andre partiene enige, men nå ha flisen snudd. Byrådet og “skolepartiet” Høyre går inn for å gjøre som FrP vil.

Alle nyankomne minoritetselever får i dag tilbud om norskopplæring på Nygård skole, før de overføres til skoler ute i bydelene. De aller fleste takker ja til tilbudet. Hvis byrådet gjennomfører planene, må disse elevene snart få sin oppstarts- og grunnopplæring ute i bydelene.

Dette er fullstendig vanvittig. Mildere former for kraftuttrykk er ikke mulig å bruke! Vi snakker om en kunnskapsbank i form av en lærerstab som har utviklet et svært, godt miljø, og som får til utrolig mye bra på kort tid.

Blant lærere i Bergen kommune, går det gode rykter om Nygård skole. Det gjør at folk står i kø for å få seg fast jobb der. Elevene er særdeles motiverte for å lære norsk, og følger virkelig godt med i timene. Lærerne på sin side føler og vet at de gjør en utrolig viktig jobb. I tillegg er elevenes første møte med det norske språk ikke bare viktig, det er essensielt med hensyn til hvordan deres inntreden i det norske samfunn blir.

Introduksjonsloven en papirbløff?
1. september 2004 trådte introduksjonsloven i kraft i Norge. Denne loven sier at kommunene har et ansvar for å styrke nyankomne innvandreres muligheter til å delta i arbeidslivet og i samfunnslivet. Legger man ned Nygård skole vil man sørge for at nyankomne innvandrere får større vansker med å gli inn i det norske samfunnet, og introduksjonsloven vil ikke stå tilbake som noe annet enn en papirbløff og symbolpolitikk.

Rødt er helt mot nedleggelse av Nygård skole, og oppfordrer alle som kan og som føler for det til å aksjonere og protestere. Dette kan vi bare ikke tillate. Stans nedleggelse av Nygård skole!

Vil skoleelevenes helse følges opp?


Mandag 14. mai hadde jeg min debut i Bystyret i Bergen, og la frem følgende muntlige spørsmål til skolebyråd Harald V. Hove:

I Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, står det i § 19 at inneklima skal være av tilfredsstillende kvalitet, med hensyn til luftkvalitet, fare for muggdannelser og ionisering. I § 23 står det at virksomheten skal ha et tilstrekkelig antall tilgjengelige toaletter og vasker. Nevnte paragrafer er essensielle med tanke på hygiene, helse og sykdommer.

Mia Xing Nordeide Kaland og Christine Klemtsen har begge stått frem i henholdsvis BT og BA, og fortalt om totalt uholdbare forhold ved skolene som de har gått på. De har begge ved å gå på svært helsefarlige skoler økt risikoen for kroniske helseplager som varer livet ut. I tillegg viser forskning at dårlig inneklima beviselig fører til nedsatt læringskapasitet, og jo dårligere utdanning man har, jo dårligere jobb får man senere i livet.

  • Vil Bergen kommune iverksette tiltak for å kompensere for tapt framdrift og redusert faglig utbytte av skolegangen for dem som har blitt påviselig hemmet av helseproblemer på grunn av skadelig inneklima?
  • Barn under 16 år betaler i Norge ikke egenandeler når de er hos lege, med mindre de skal ta en blodprøve, bandasjeres eller lignende. Kommer Bergen kommune til å dekke de utgifter skoleelever har hatt for eksempel i tilknytning til luftveissykdommer om legeattest viser at de har blitt syke av å gå på skole?

Kort oppsummert svarte Hove at det var et svært vanskelig spørsmål, men at kommunen selvsagt tok helsen til skoleelevene på alvor. Skulle kommunen betale ut noen form for erstatning eller kompensere for tapt fremdrift og redusert faglig utbytte av skolegangen, måtte man påviselig blitt syk av å gå på skole. Dette kunne kun bli vurdert individuelt.

(Fullstendig og ordrett svar vil bli lagt ut i bloggen så snart det foreligger på kommunens nettsider. Jeg tar forbehold om at gjengivelsen av Hove sitt svar er for unøyaktig.)

Forslag om mobbeundersøkelse nedstemt


Torstein Dahle la frem følgende merknad som jeg skisserte i Komite for finans:

“I Tilstandsrapporten for Bergensskolene nylig kom det frem at mobbing som fenomen hadde økt. En betydelig del av mobbingen har sammenheng med kjønn og seksuell orientering. Bystyret ber om at det gjennomføres nye og årlige mobbeundersøkelser på Bergensskolene inntil vi ser at statistikken går riktig vei.”

Forslaget fikk støtte fra A, V, SV, MDG, Sp og BY – men H, FrP og KrF stemte mot. Det tydeliggjør at vi har et tannløst og lite handlekraftig byråd. Se bare selv hvor full av forholdsvis intetsigende og lite konkrete politikerord Handlingsplanen mot diskriminering av homofile, lesbiske, bifile og transseksuelle 2012-2015 er.

Nedenstående merknad, fikk støtte av de samme partiene som ovenfor, med unntak av Ap:

“Kunnskapsdepartementet mottar årlig søknader fra flere kommuner i Norge som ber om
tillatelse til å drive med forsøk og spesialundervisning, og de får som regel positivt svar.
Forsøk med å ta opp LHBT i temauker i fag som samfunnsfag og norsk, gjerne i flere
omganger slik at tidligere innslag kan følges opp på senere tidspunkt, egner seg godt som
gjenstand for slik søknad. Bystyret ber byrådet om å søke om å få gjennomføre en slik
ordning i perioden 2012-2015.”

Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) har for lengst etterlyst mer konkrete planer, men dette er en interesseorganisasjon byrådet tydeligvis ikke har tenkt å høre på.

Mer mobbing på skoler i Bergen


Det kommer frem i Tilstandsrapporten for Grunnskolen i Bergen at det har blitt mer mobbing på skolene i Bergen kommune. Mobbing kan lage varige, psykiske arr, så det bør man ta ad notem.

Vi i Rødt synes at det i tillegg til de tiltak som er foreslått, bør vektlegges hvordan man skal vise nettvett og bruke sosiale media. Stadig yngre mennesker får disponere både mobiltelefon og Facebook-konto, og det er liten tvil om at dette er problematisk. Barn og ungdom forteller at det er spesielt mye mobbing og uthenging på disse arenaene, og det er ønskelig at fokusering på nettvett og klok bruk av sosiale media skal få en så sentral plass som mulig i tiltaksplanen.

Rødt kan dessverre ikke stille i KOPP (Komite for oppvekst) førstkommende torsdag, og det er da andre vara fra SV som stepper inn.

Forhåpentligvis vil SV foreslå at alle skolene i Bergen kommune pålegges å kjøre nettvettkampanjer på skolen i første uke etter skolestart og første uke etter juleferie.

Dette er tema som må friskes opp i, ettersom det er massiv bruk av både mobiler og Facebook både på skoleområder og andre arena. Det å tilegne seg godt nettvett vil dessuten gi gevinst i annen sosial samhandling.