Viser arkivet for stikkord skolepolitikk

Bergensskolene: For dårlig oppfølging av risikogrupper

Undertegnede holdt følgende innlegg i Bergen bystyre onsdag 23. januar 2013:
27. november 2012 behandlet Ungdommens Bystyre Plan for psykisk helsearbeid, og kom blant annet frem til at det må settes inn tiltak som hjelper barn med selvmordstanker.

Det er i den sammenheng viktig å ta til etterretning at det er en del barn som står i kø for å få nevropsykologisk utredning, og at det er altfor mange hjelpetrengende som ikke blir fanget opp av PPT (Psykologisk Pedagogisk Utredning) eller BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk). En del av dem begynner dessverre med selvmedisinering på grunn av for eksempel ADHD, og har i de fleste tilfeller en problematisk overgang mellom barne- til ungdomsskolen. Flere av dem ender opp i Nygårdsparken før de er 15 år.

“Plan for psykisk helsearbeid” ser ikke ut til å ha en skikkelig tiltaksplan for å fange opp denne gruppen. Prislappen for hver enkelt ungdom som har et livsløp som sosial klient frem til fylte 45 år er på mer enn 20 millioner kroner. Vi snakker derfor ikke bare om medmenneskelighet som prinsipp, men også hvordan man med riktig politikk kan få til økonomiske gevinster i et langsiktig perspektiv.

Rødt konkluderer som Ungdommens Bystyre også har gjort, at informasjon om helse og helsetilbud er altfor dårlig i Bergensskolen i dag, og særlig psykisk helse.

Rødt etterlyser derfor en tiltaksplan som tar mål av seg å fange opp barn og ungdom i ovennevnte risikogruppe. Rødt etterlyser også politisk vilje til å investere mer penger på barn og unge som av ulike grunner trenger tilpasning og oppfølging, og spesielt siden vi vet hva det koster å ikke gjøre det.

"Skoleverstingene" gjemmes vekk!


I nummer 15 av «Utdanning» kan man lese at 5000 elever står utenfor normalskolen, og det til tross for at de statlige spesialskolene ble lagt ned for 20 år siden. Stiller man spørsmål om hvor de alle er eller hva de gjør på, så kan hverken myndighetene, forskere eller statistikker gi svar. Elevene finnes rett og slett ikke.

Fagbladet «Utdanning» kontaktet gjennom et halvt år samtlige av de 479 skolene som har rapportert at de tar elever ut av normalklassen, og fant ut flere ting:

  • 172 skoler har 10 elever eller mer i egne spesialtiltak.
  • 248 skoler har mindre spesialgrupper
  • 80 skoler har avdelinger med elever med utelukkende atferds- og sosioemosjonelle vansker. 44 av disse avdelingene har lokaler slik at det ikke er mulig å møte elever fra ordinærskolen i friminuttene.
  • Elever med atferds- eller sosioemosjonelle vansker er ofte plassert på egne skoler eller avdelinger langt borte fra ordinærskolen.
  • Tilbudene har stort innslag av praktisk arbeid, som for eksempel gårdsarbeid, båtoppussing, verksted med mer.
  • Spesialtiltakene for psykisk utviklingshemmede og elever med tunge diagnoser blir oftere organisert i egne avdelinger enn på ordinærskolene.
  • Av det samlede antallet spesialtiltak, er rundt 80 rene spesialskoler.

Dette er oversikten myndighetene ikke har, og i følge flere forskere heller ikke er interessert i å ha. Den eneste informasjonen myndighetene samlet inn om segregerte elever i 2011, var antall skoler som har såkalt «forsterket avdeling». 479 skoler oppga at de hadde dette, og det er dem «Utdanning» har vært i kontakt med.

Siden 1992 har regjering etter regjering skrytt av at de har en inkluderende skole. Dette viser seg altså å være en bløff av dimensjoner. Det er synd, og av flere årsaker.

For det første hadde det jo vært en stor fordel å undersøke hvilke metoder de ulike spesialskolene benytter seg av, og hvilke tilbakemeldinger de får fra elever og foreldre. For det andre er det jo greit for skattebetalerne å vite hva deres penger går til. For det tredje viser forskning at skolen ikke bare er et viktig arenum for kunnskapstilegnelse, den er også det viktigste arenum for tilegnelse av sosial kompetanse. Det er i normalskolen elevene med atferdsproblemer har anledning til å bli kjent med prososiale jenter og gutter. Selv om de i store deler av læretiden blir tatt inn på mindre grupperom for å få bedre læringsutbytte, er det mulig for dem å treffe prososiale klassekamerater i friminuttene. I spesialskoler er denne muligheten tatt bort fra dem. De blir der gående med skoleelever som ikke er prososiale, og det gir dårlige odds.

En psykolog fortalte undertegnede om en klasse i en helt vanlig skole som hadde store problemer. Flere av elevene hadde diagnoser som ADHD eller ADD, og timene var preget av uro og dårlig læringsutbytte. Der valgte elevene å ta saken i egne hender. De kalte inn til klassemøte, og snakket om hvordan de ville ha det. I fellesskap kom man frem til at de skoleflinkeste skulle være veiledere for de skolesvakeste om de trengte det. På den måten klarte klassen å komme seg ut av uføret, og karaktergjennomsnittet og trivselen ble merkbart høyere for alle – også de som veiledet.

Dette må ikke forstås slik at alle skoler og klasser skal gjøre det slik, men det er et eksempel på hvordan man kan gjøre ting uten å ty til segresjon. Målet må være at flest mulig avslutter sin tid på skolebenken som integrerte og trygge individer. Noe annet blir på så mange måter dyrere enn det smaker, og en kan ihvertfall ikke kalle det for inkluderende.

Kunnskapsløftet lager flere sosiale tapere


Billedtekst: Kristin Clemet, kunnskapsløftets mor.
Formålet med Kunnskapsløftet (KL06), var ikke bare å øke det generelle kunnskapsnivået hos alle elever i den norske grunnskolen. Man så også for seg at det skulle gi sosial utjevning. Slik har det ikke gått.

Rapporten «For store forventninger? Kunnskapsløftet og ulikhetene i grunnskolekarakterer» som har evaluert KL06, kommer med flere viktige funn:

  • KL06 har ikke minsket gapet mellom dem som klarer seg best og dårligst på skolen.
  • KL06 har gjort at elevenes bakgrunn og kjønn betyr mer nå enn før.

Det er viktig å vite at Kristin Clemet (H) hadde mer enn en finger med i spillet da KL06 ble vedtatt. Selv om det var Øystein Djupedal (SV) som sto ved roret da reformen ble vedtatt, var den i realiteten en videreføring av det som Clemet sto for. Clemet la til rette for nivådifferensiering og privatskoler. Hun fjernet seg dermed fra enhetsskolen, uten at det faglige innholdet i undervisningen fikk konkrete retningslinjer.

Skolen enda mer teoritung
Da er det lettere å forstå hvorfor det er flere elever som går ut med toppkarakterer nå enn før, samtidig som det aldri har vært så mange som går ut av ungdomsskolen uten karakterer i det hele tatt. KL06 hadde aldri plass til dem som måtte ha annet enn tradisjonell og hovedsakelig teoretisk undervisning. Fremfor å gjøre skolen mer tilpasningsdyktig og praksisrettet, gjorde den man mer teoritung og firkantet.

Hele 2000 av totalt 60 000 elever som i 2011 var ferdig med grunnskolen, hadde ikke nok karakterer til å få beregnet grunnskolepoeng. Det er tre ganger mer enn før. Dagens skolesystem skaper flere skoletapere nå enn noensinne, og det sosioøkonomiske hierarkiet blir bare tydeligere og tydelige.

Forskningsleder Anders Bakken som har vært med på å lage ovennevnte rapport, sier det veldig klart på NOVA sine nettsider:

« Når skolen har et større kunnskapsfokus, så orienterer den seg i større grad mot den typen kompetanse som preger bakgrunnen til og arbeidsdagen for den velutdannede middelklassen.»

Både den rødgrønne regjeringen og regjeringen som satt før, har altså vært mest opptatt av å lage en skolepolitikk som tar best vare på dem som har mest fra før. Det er dumt. Ved økte sosiale ulikheter, blir det i neste omgang mer av både arbeidsledighet, kriminalitet, ekstrem barnefattigdom og selv prostitusjon. Som samfunn bør vi klare å ha to tanker i hodet samtidig. Det er fullt ut mulig å gi de skolesterke nok utfordringer i sin skolehverdag, samtidig som man fanger opp dem som er geniale med hammer eller sag. Man må bare legge til rette for det.

Øremerkede, statlige midler til skolene nå!


Billedtekst: Byrådet i Bergen svikter innvandrerne, og vil legge ned Nygård skole.
Dagen før Norges nasjonaldag, fortalte BT at byrådet vil legge ned Nygård skole. 7 juni kan VG opplyse om bergenske skolebaroner som takket være statsstøtte kan stappe millioner av kroner i lommene sine, og 8. juni avslører BA at 50 av 90 skoler i Bergen går med underskudd. Det er til å rive seg i håret av.

Folk som selv har nytt godt av å vokse opp i et samfunn hvor man tok seg råd til både å ha vann i skolebassengene og betale for en vaktmester som tok seg av viktig vedlikehold fra dag til dag, ser ikke verdien av at de som vokser opp i dag skal få ha det like godt som de selv hadde det. Det provoserer.

De nye mantraene til mange av de som nå er 50 og 60 år gamle, er privatisering og egenkapital. De kaster rundt seg med floskler som effektivisering, overskudd og konkurranseutsetting som om det er det eneste som er riktig og fornuftig. For å bevise at de har rett, viser de til hvor mange private skoler som går med store overskudd. Hvem er det de prøver å lure?

Budsjett på en offentlig og en privat skole, er to helt vidt forskjellige ting. På en offentlig skole kan man ikke skrive av ting som vedlikehold eller andre nødvendige utgifter, man kan ikke trikse og mikse med inntekter og fratrekksposter. På en offentlig skole fører den som har ansvaret for regnskapet simpelthen opp de utgiftsposter som er. På en privat skole fører man et helt annet type budsjett. Der kan man på helt lovlig vis trekke fra visse ting. Man kan for eksempel trekke fra store utgifter som skolen har til vedlikehold. Det er slik de klarer å skape overskudd, og det har ingen verdens ting med hverken effektivisering og konkurranseutsetting å gjøre.

Når skolebaronene som eier privatskolen Akademiet kan fylle sine lommer med skattebetalernes penger og det samtidig er underskudd på 50 av 90 skoler i Bergensskolene, så bør det ringe noen klokker rundt omkring. For ikke å snakke om at man vil legge ned hjørnesteinsinstitusjoner som Nygård skole. Prinsippet om lik rett til lik kvalitet på utdannelsen er som tørket vekk, og vi sitter tilbake med falleferdige skolebygninger som vitner om at samfunnets maktmennesker ikke lenger er så interessert i best mulig offentlig velferd.

Fremfor å fylle lommene til kapitalister, arbeider Rødt for å gjeninnføre øremerkede, statlige midler til den offentlige skolen. Først når dette er på plass og landets rektorer ikke må forholde seg til bevilgninger som ikke er annet enn latterlige og håpløse, kan man ta fatt på de virkelig store oppgavene som venter. Som for eksempel leksefri skole, større lærertetthet, mindre klasser og mer fokus på praktisk læring på absolutt alle klassetrinn.

Rødt: Foreslår erstatning til syke skoleelever


Fredag 9. mars hadde Rødt bystyregruppemøte på rådhuset, og undertegnede la da frem et forslag som fikk støtte av hele bystyregruppen. Rødt Bergen og Torstein Dahle legger det derfor frem i Komite for finans onsdag 14. mars når Møhlenpris skole skal opp til behandling:

Det har i en rekke avisartikler i lokalpressen kommet frem at flere skoler i Bergen har så dårlig inneklima at elever blir syke, senest i BA onsdag 7. mars.

Bergen kommune vil gi økonomisk kompenasjon til de som måtte få ekstra utgifter knyttet til dårlig inneklima på Møhlenpris skole. Denne ordningen må selvsagt også gjelde skoleelever som nylig har gått eller går på andre helsefarlige skoler i Bergen.

Skolen bør ta grep


«Ved en barneskole i Sandefjord er rektor så oppsatt på framgang at han utlyser en konkurranse mellom to grupper barn: Den femteklassen som gjør det best på nasjonale prøver, belønnes med pizzafest. Mens vinnerne feirer seieren, får taperne ingenting. Elevene vet godt hvem som har mest skyld i at klassen tapte. Hun blir syndebukken. Niåringen kommer gråtende hjem.» Slik begynner boka til Magnus Marsdal, utreder i Manifest Analyse.

Tradisjonelt er det i politikken høyresiden som snakker om hvor nyttig konkurranse og skoleprøver er. På venstresiden har man vært mer opptatt av lik rett til lik utdanning. Er det på tide med helt nye visjoner? Når man leser om slike situasjoner som er beskrevet ovenfor, er det fristende å rope et ja.

Hverken likhetsskolen eller høyresiden sin tøffe konkurranseskole er flinke nok til å fange opp dem som faller mellom stolene. Det er synd. Som Einstein så klokt sa en gang:

«Alle er genier. Men om du dømmer en fisk ut fra sin evne til å klatre i trær, vil den hele sitt liv oppfatte seg selv som stokk dum.»

Det handler om å se den enkelte person ut fra de forutsetningene den har, og så gi vedkommende et tilbud som passer til hvordan eleven er skrudd sammen evne- og interessemessig. Lik rett til utdanning betyr ikke at alle skal ha lik utdanning, og samtidig er det også bare tøv å innbille seg at konkurranse ubetinget og uten unntak alltid får frem det beste i folk.

Nå må Norge få en skole som har plass til alle elevtypene. Man bør slutte å be en jente eller gutt som best trives med hammer og sag om å fordype seg i tunge, skjønnlitterære verk. Sørg heller for at de får den beste hammeren og sagen som er å oppdrive, slik at de ikke mister sin motivasjon. Dette er selvsagt det offentlige sitt ansvar, noe annet vil bare føre til at klasseskillene går i arv.

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.

Åpent brev til kunnskapsdepartementet


Lille Richard på åtte år har i dag sendt avgårde et brev til kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Han har fått med seg at Rød Ungdom vil ha leksefri skole, og synes det var en god anledning som noen for å bli politisk aktiv. Brevet lyder som følgende:

Hei!
Jeg heter Richard. jeg er 8 år og er god på matte. Jeg bor i Krokstadelva.

Jeg vil gjerne at dere kutter lekser, lekser kan fovirre barna og de liker ikke forstyrring av voksne. Jeg vil gjerne at dere kutter lekser sånn at de kan få mer morsjon og ikke kjeder seg alt for mye. Jeg forsikrer meg at ingen barn i Norge for for lite morsjon. Derfor må alle bruke hjernemusklene sine kun på skole.

Dere burte gi barna leksefrie uker, sånn at hjernemusklene får hvile og sånn at kroppsmusklene kan vokse.

Tre vennelige hilsner fra Richard

Han underskrev selvsagt med fullt navn, men familien ønsker ikke at det skal offentliggjøres. Bildet øverst har ingenting med saken å gjøre, det er kun et illustrasjonsfoto.

Mindre klasser og flere lærere dumt?


Ikke i min villeste fantasi ville man trodd at noen skulle mene det var dumt med flere lærere og mindre klasser i den norske grunnskolen. Utrolig er det akkurat det som er saken. Både skolebyråd Filip Rygg (KrF) og nestleder i Hordaland FpU, Tristan Dupré, tyr til kraftige skyts ovenfor initiativtakerne til leksestreiken – Rød Ungdom.

Filip Rygg advarer om konsekvenser, og lirer av seg noen ord som indikerer at man må være kommunist for å komme på et så dårlig forslag. Tristan Dupré synes elevene som deltar i leksestreiken må miste skoleplassen sin.

Dupré kan umulig være helt oppdatert på norsk lov. Når man går i grunnskole, er man i skolepliktig alder. Undertegnede jobber som pedagogisk rådgiver, og vet med sikkerhet at skolene strekker seg langt for å tilpasse skolehverdagen for skoletrøtte ungdom. Foreldre som holder barna sine borte fra skolen, blir sogar straffet med bot. Det er forbausende at en nestleder i et ungdomsparti ikke ser ut til å vite disse tingene.

Hverken Dupré eller Rygg sier med et eneste ord at flere lærere og mindre klasser er en god ide. Begge påstår at de vil ha en bedre skole. Hverken Rygg eller Dupré virker særlig troverdige.

Si nei til lekser, gå ut i leksestreik!


Neste uke har Rød Ungdom tatt initiativ til leksestreik i hele Norge.Leder i Rød Ungdom i Bergen, Ragni Bakkland, forteller om en overveldende respons. På Facebook har snart 156 000 mennesker meldt seg på arrangementet, og det kommer i tillegg til å være en demonstrasjon i Bergen sentrum.

Demonstrasjonen skal være torsdag 29. september på Torgalmenningen fra klokken 1200 til 1300. Lurer man på hva denne leksestreiken og demonstrasjonen konkret går ut på, kan man møte på Rådhuset i Bergen mandag 26. september og få informasjon der.

Det er også fullt mulig å ta kontakt med folk i Rød Ungdom på e-postadressen

  • bergen@sosialisme.no

Hvorfor både Rød Ungdom og Rødt synes leksefri skole er en god ting? Jo, det er det flere grunner til:

  • Klasseskiller går i arv når man sender elevene hjem med lekser. Foreldre med høy utdanning gir bedre leksehjelp enn de som ikke har så god utdanning.
  • Hvis lik rett til utdanning skal være noe mer enn et vakkert prinsipp på papir, må man ta noen grep i skolesystemet som regjerer i dag.
  • Høyere lærertetthet og lavere elevtall per klasse gir bedre resultater jevnt over blant elever i forhold til kunnskapsnivå.
  • Det er dyrt for samfunnet å produsere mange sosiale tapere på løpebånd, og det er det man med dagens system gjør.
  • Voksne fikk lovfestet rett til fritid i 1919, Rød Ungdom og Rødt synes det er på høy tid å gi barn og ungdom den samme rettigheten.

Rød Ungdom har forfattet et brev man kan vise sine lærere der man informerer dem om leksestreiken. Rød Ungdom og Rødt håper at så mange elever som mulig blir med på demonstrasjon i Bergen på Torgalmenningen 29. september, og viser beslutningstakende politikere hva de mener.

Si ja til leksefri skole, og ansett flere lærere nå!

Hvorfor stemme på Rødt?


Det har gått opp og ned på meningsmålingene for Rødt i Bergen, så det er vanskelig å spå hvordan det vil gå for oss til slutt. Vi håper selvsagt at vi får flest mulig stemmer, for vi har mange mennesker av Torstein Dahle sitt kaliber som er klare for å innta plassene i bystyret.

De viktigste sakene for Rødt?

  • Nei til profittbasert omsorg!
  • Dårlig luft ikke bare et vinterproblem!
  • Bedre skoler nå!
  • Nei til barn på anbud (barnehager og barnevern)!
  • Verdig rusomsorg!

I tillegg skal det nevnes at vi også synes det skal være fint å bli gammel, og at vi er stolt over å være Norges eneste fredsparti. Vi ønsker også ny kurs i byplanleggingen, står for en raus og inkluderende innvandringspolitikk, og vi vil ta bedre vare på landets og byens kulturliv.

Les forøvrig innlegg i Byavisen om Bergen kommune sin informasjonsavdeling. Den er dobbelt så stor som nyhetsavdelingen i BA. Rødt synes en kan slanke denne avdelingen, og heller bruke pengene på eksempelvis New Page, Megafon og Utekontakten.