Viser arkivet for stikkord sosial

Gå i de narkomanes sko

Det er lett å forstå folk som har byens åpne russcener tett inn på eget liv når de blir frustrerte, men Iselin Ryttvad tar feil når hun i BT skriver at Bergen er de narkomanes by.

Narkomane møter mye motgang. De blir mistrodd, de blir stigmatisert og de blir rakket ned på. Og nesten samtlige bærer på enorme mengder med skamfølelse. De vet de er mislykket i andres øyne. De vet de har skuffet familie og venner. De skulle ønske de kunne gjort om på mange av de dårlige valgene de har tatt. Som en narkoman jeg kjenner godt sa:

- Hvis jeg tok en overdose, ville et problem vært borte for veldig mange.

Tenk å ha det slik. Han er ikke unik. Narkomane flest sliter med tunge depresjoner. De ser ikke håp og de har mistet tro. For lengst. Sier du til en som går med disse skoene at de har tatt over Bergen by, vil de ikke skjønne hva du snakker om.

Innlegget sto på trykk i BT tirsdag 31. mai 2016.

60 % av innsatte rusmisbrukere
Mange av de har sittet i fengsel for kortere eller lenger tid. I følge Justis- og politidepartementet er hele 60 % av alle innsatte rusmisbrukere. 40 % har ungdomsskolen som lengste fullførte utdanning, 40 % lever under fattigdomsgrensen, 70 % er arbeidsledige og kun 30 % opplever å få besøk av nær familie mens de sitter inne.

Derfor har sosialbyråd Erlend Horn rett når han sier at endringer i byens rusmiljø må gjøres på en human måte. Når samfunnet så til de grader har sviktet dem mens de var løvetannbarn, så er ikke løsningen å sette hardt mot hardt når de har blitt voksne.

Ryttvad skriver likevel:
”Det en fin tanke å være human, dessverre er det i dette tilfellet en ekskluderende filosofi. Vår frihet forsvant i det øyeblikk narkomane fikk fritt spillerom.”

Begrepet ”de narkomane” er sauset sammen til en homogen masse. Hvis en kaster fra seg brukte sprøyter eller blodige bomullsdotter, gjør de det alle. Borte er forståelsen for at de er enkeltindivider, og at de akkurat som andre folk er født med forskjellige ressurser.

God rusomsorg
Tilstandene ved Straxhuset er uholdbare. Det blir likevel feil å påpeke at de ansatte på Straxhuset ikke tar ansvar i undergangen like ved, og at frivillige organisasjoner må gjøre det. Fakta er at ansatte på Straxhuset gjør mye mer i sin jobb enn folk flest ville orket. Vil man arrestere noen, bør man heller ansvarliggjøre de som ikke ser nok på hvorfor vi får narkomane, og hva vi kan gjøre for å hjelpe dem. For eksempel helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Ryttvad vil heldigvis også hente dem ut og aktivisere dem. La oss håpet det rådet blir fulgt. Det er mange som hadde blitt glade om de fikk oppleve å bli sett som enkeltindivider, og fulgt opp med individuelle planer. Tro meg – det er mange som ville blitt glade.

Anna Kathrine Eltvik
Leder av Løvetannmarsjen i Bergen

Til kamp mot barnefattigdom

Fredag 6. september deltok jeg på dialogkafe på Batteriet i Bergen. Der møtte mange politikere som skulle fortelle om hvilke tiltak deres parti ville sette inn mot barnefattigdom, så også jeg.Mitt parti er Rødt. Dette er innledningen jeg presenterte:

Når det kommer til bekjempelse av barnefattigdom, vil Rødt gjøre flere ting. Vil vil:

  • At sosialhjelpsatsene skal opp på SIFO-nivå ved øremerking av statlige midler og statlig dekning av kommunenes sosialhjelpsutgifter. Den veiledende satsen for sosialhjelp er for en enslig person 5 500 kroner. SIFO mener en enslig trenger 7 570 kroner i måneden for å dekke utgiftene til livsopphold. Betaling av husleie, strøm og ferie kommer i tillegg. ( SIFO er en forkortelse for Statens Institutt for Fobruksforskning)
  • Styrke både den kommunale barnevernstjenesten og det statlig Bufetat.
  • Innføre tydelige og felles retningslinjer for de kommunale barnevernstjenestene slik at barn og ungdom som trenger hjelp ikke er prisgitt bydelen eller bygda de bor i.
  • Styrke det tverretatlige og tverrfaglige samarbeidet i sosial-, helse-, skole- og politietat i saker som er relatert til barnevernet og barn i sosial nød.
  • Bygge ut offentlig fritidstilbud for ungdommer
  • Innføre leksefri skole, ettersom forskning viser at skoler som gir lekser reproduserer klasseskiller. Altfor mange barn får ikke den oppfølgingen og læringen de har krav på, og går ut av grunnskolen med en forestillingen om at de er dumme og håpløse. Sannheten er at en røys ikke har fått den utredningen som skal til hos Psykologisk Pedagogisk Tjeneste for å avdekke om de har lærevansker. Rødt vil ha maks 20 elever pr klasse, slik at kontaktlærerne får en reell mulighet til å fange opp alle som trenger tilpasset undervisning.
  • Ha bedre norskopplæring for fremmedspråklige. For å gjøre seg kjent med hvilke rettigheter man har i Norge, må man kunne språket.
  • Verne om asylbarna. Barn på flukt har et særskilt behov for trygghet og et velferdstilbud som sikrer dem en plattform for et nytt liv.
  • Innføre sekstimerdag. Det er et effektivt middel mot ufrivillig deltid, og gir familier mulighet til å være mer sammen.

Til slutt vil jeg komme med en bønn. Historien i BT om Janne og Ronny som ble sviktet av barnevernet, gjorde svært sterkt inntrykk på meg. De fortjener en stor takk for at de minnet oss alle på hvor viktig det er å følge opp barn skikkelig. I 2010 kuttet den sittende regjeringen 134 millioner kroner i Bufetat Region Vest. Nå varsler både Erna og Siv store kutt i offentlig sektor om de kommer til makten. Barnevernet sliter allerede med ansettelsesstopp, innsparinger, overbelegg og underbemanning, og det kan bli verre. Det gjør meg både redd og trist.

Man lurer seg selv om man tror at samfunnet ikke har råd til å rydde opp i alle problemene som ble belyst i Janne og Ronny sin livshistorie. Man har simpelthen ikke råd til å la det være, verken ut fra et medmenneskelig eller økonomisk ståsted. Da må det ansettes flere folk i førstelinjen, der hvor man har direkte kontakt. Min bønn er derfor at uansett om man er politisk rød, blå, grønn eller gul kan enes om å ikke svikte de som trenger det mest.

Det er så altfor mange som fortjener å være noe mer enn uleste ark i en altfor stor papirhaug. Det er så altfor mange som trenger hjelp.

Regiontillitsvalgt i Bufetat Region Vest slår alarm


Jan Aarskog ba i dag sine venner på Facebook om å dele ovenstående bilde, som viser en reportasje fra Klassekampen om barnevernet og de ansattes arbeidsforhold. Det viser seg at private barnevernsinstitusjoner presser de ansatte til å jobbe 60 timar i uken, året rundt.

En tidligere ansatt i en privat barnevernsinstitusjon forteller i samme reportasje at det er arbeidskraften som er på anbud, ikke tjenestene. I dag jobber han 20 timer mindre i uken, og tjener 50 000 kroner mer i året. For ham ble redningen å gå over til en offentlig drevet institusjon.

Får ikke forutsigbarhet og struktur
Det er svært uheldig beboerne må forholde seg til en personalgruppe som ikke er stabil. På private institusjoner som spekulerer i hvordan de best mulig kan rovdrifte arbeiderne, oppstår det ikke sjelden turnover og utskifting av ansatte. Tilbake sitter beboere som får alt annet enn den forutsigbarheten og strukturen de fleste trenger for å utvikle seg positivt.

Til en viss grad merker man dette i offentlig sektor også. I 2010 måtte det statlige barnevernet i region Vest svelge et kutt på 134 millioner kroner. Skadevirkningene av dette er på ingen måte over. Faktum er at man bare har sendt en diger regning inn i fremtiden. Vi vet dessverre altfor mange av oss hvordan det går med mange av de som burde fått hjelp og som ikke får det, fordi de står i kø.

Mislykkede utgiftsposter
Idiotien hos dem som så tydelig mangler visjoner og overblikk, må være av monstrumental karakter. Fatter de ikke selv hvor mange penger barnevernet sparer samfunnet for når barnevernet klarer å berge et menneskeliv og dets evne til å arbeide? Stikkordet er sysselsetting. Et arbeidsdyktig menn?-ske tjener mange millioner kroner i løpet av et livsløp, og skaffer samfunnet viktige inntekter blant annet gjennom skatt. Istedenfor lar vi det passere at en etter en ender opp som ikke noe annet enn en mislykkede utgiftsposter. Det er ikke hverken økonomisk eller moralsk sett forsvarbart.

TV2 presenterte i mai 2012 det nærmest som en gladsak at Høyre vil gjøre det statlige barnevernet kommunalt. Ikke bare vil partiet lage et nytt Norgeskart, men de vil også at kommunene skal løse flere oppgaver enn de gjør i dag – som for eksempel å ta over barnevernet.

For oss som er tilhengere av folkestyrte og desentraliserte kommuner, høres dette nesten for fantastisk ut til å være sant. Det er det også. Høyre er nemlig ikke et parti som ønsker mest mulig desentralisert folkestyre. De vil totalt sett ha mindre offentlig styring, og mer privatisering. Ender det opp med at barnevernet blir kommunalt så lenge de blå sitter med makten i Bergen, betyr det i praksis at private får fritt leide. I ekte, kapitalistisk ånd får de stikke sine sugerør ned i statskassen, alt mens de spekulerer i ulykkelige barn sin håpløshet.

Det passer av åpenbare grunner å sitere den amerikanske komikeren Steven Wright:

- Vær snill mot barna dine. Det er tross alt de som en dag skal velge pleiehjem for deg.

Vi får akkurat se da hvilke pleiehjem som er å oppdrive når de som styrer omsorgssektoren i Norge i dag selv blir gamle. Det er jo grunn til å bli bekymret når man ser hvilken vind som feier over landet, og hvor ivrige den sittende regjering er på å vise at de er nesten like blå som dem som vil ta over.

Byrådet vil overta statlig barnevern


I en pressemelding datert 9. juni 2011, informerer Hilde Onarheim (oppe t.v.) om at Bergen kommune har søkt om å få overta det statlige barnevernet. Forsåvidt er det en helt grei tanke å desentralisere denne etaten, men likevel er det grunn til å slå alarm. Høyre har nemlig ingen betenkeligheter med å sett barnevernsbarn ut på anbud.

Før Lysbakken (nede t.v.) , barne-, likestillings og inkluderingsminister tar sin beslutning, bør han tenke seg godt om. I partiprogrammet til Høyre kan man lese følgende:

Høyre vil bruke konkurranse som et virkemiddel for å finne nye løsninger og løfte kvaliteten. Private har gjennom tidene på ulike måter gitt viktige bidrag til velferdssamfunnet, ikke minst innenfor helse, omsorg og barnehager.

Om det var slik at private aktører har gitt så mange viktige bidrag til velferdssamfunnet innenfor helse og omsorg, så hadde ovenstående ikke sett så dumt ut. Problemet er at virkeligheten ikke er slik. I dag er den rådende barnevernspolitikken i Norge at flest mulig barn og unge som har behov for barnevernets omsorg, skal få denne utenfor institusjon. Denne strategien er vedtatt av Stortinget. Å bruke billige, hjemmebaserte omsorgstilbud er i mange sammenhenger vel og bra, men man har et utall med eksempler på at disse sprekker. Når det skjer, må barna sendes på institusjon. Problemet er at man har hatt det travelt med å legge ned offentlige barnevernsintitusjoner de siste årene, og da må man ty til private aktører.

Lønnet under tariff
Private barnevernsaktører må levere anbud. Når en institusjon taper et anbud, må barna som bor der flytte. Beslutningbstakende politikere skylder på EØS-reglene, og sier at det er de som tvinger systemet til å ha anbudsrunder. Det eneste de har gjort i forhold til dette, er å sette ned en arbeidsgruppe som skal se på saken.

Mens arbeidsgruppen nitidig ser på saken, er det flere insitusjoner som går konkurs. De klarer ikke å få tingene til å gå rundt med sine konkurransepriser. En annen lei konsekvens, er at ansatte blir lønnet under tariff.

De som er mest skadelidende om man ser alt under ett, er barnevernsbarna. De siste ti årene viser forskning at barnefattigdommen økt med hundre prosent i Norge, og ansatte i barnevernet har meldt at de merker presset. De får ikke hjulpet alle de som egentlig trenger det, og løper det meste av tiden rundt og slukker branner.

Tettheten mellom barnevernsbarn er størst i fattige bydeler. Fattige barn har lett for å bli fattige voksne også, og sånn blir den vonde sirkelen sluttet. En ny kurs i barnevernspolitikk er derfor tvingende nødvendig.

Man burde arbeide for:

  • å bygge flere offentlige barnevernsinsitusjoner
  • et høyere antall med mindre barnevernsinsitusjoner slik at man i høyere grad kan tilby tilpasset barnevernsomsorg for barn med forskjellige behov
  • å konsekvent skille rusungdom fra rusfrie ungdom på institusjoner
  • at de kommunale barnevernstjenestene alle skal få tydelige og felles retningslinjer, slik at barn som trenger hjelp ikke er prisgitt hvilken bydel eller bygd de bor i
  • styrking og utbygging av kommunale ungdomsklubber, og spesielt fordi dette vil komme barn fra familier med dårlige levekår til gode
  • å stanse privatiseringen av barnevernet
  • å styrke det tverretatlige og tverrfaglige samarbeidet i sosial-, helse-, skole- og politietat i saker som er relatert til barnevernet
  • at det blir slutt på overbelegg og underbemanning på barnevernsinstitusjoner
  • at det avsettes mer midler til etterutdanning av barnevernsarbeidere

Sosial dumping i offentlig sektor

I dag kan Norge kreve tarifflønn for selskaper som selger tjenester til offentlig sektor. På denne måten er utenlandske arbeidstakere i offentlig sektor sikret samme lønn – og arbeidsvilkår som de norske. Men denne regelen kan stå for fall.

1. juli kom meldingen fra EFTAs overvåkingsorgan ESA, om at regelen diskriminerer utenlandske selskaper i konkurransen om offentlige oppdrag. Dette er i strid med EØS avtalen, mener ESA, som har gitt Norge to måneder for å endre regelverk.

Sov i tilfluktsrom
Verd å merke er at tidsfristen gjelder akkurat tiden når Stortinget er på ferie. Dermed blir det lite diskusjon om saken i media og blant folk. Vi har frisk i minne skandalen på sykehjemmet Ammerudlunden i Oslo hvor ansatte hos sveitsiske Addeco arbeidet opp mot 84 timer i uken, ikke utbetalt overtid og sov i tilfluktsrom. Dette er en forsmak på fremtidige lønns- og arbeidsvilkår i offentlig sektor, hvis krav om tarifflønn for alle lønnstakerne, uansett nasjonalitet, faller bort.

Rødt er i utgangspunkt mot å overlate offentlige oppgaver til private selskaper. Det skal ikke være butikk å drive med sosialomsorg. Men så lenge den norske regjeringen lar dette skje under EØS, oppfordre Rødt arbeidsministeren til å vise standhaftighet mot ESAs krav. Rødt krever fortsatt tarifflønn i selskaper som leverer til offentlig sektor.


Daniel Ducrocq, 6.kandidat på Fylkestingslisten for Rødt Hordaland.

Svikter barnevernsbarna totalt


Billedtekst: Her er ambulansen som hentet Ragnhild i Nordre Skogvei 31. juli i fjor.
___________________________________________________________________________
Da Ragnhild (15) døde under barnevernets omsorg, var det mange som mente at en måtte innføre drastiske tiltak. Paradoksalt er det da å oppleve at et flertall i Komite for helse og sosial onsdag 8. juni stemte mot et forslag som ville sikret ungdommer som Ragnhild mye bedre.

Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 skulle behandles, og Rødt foreslo å legge til følgende punkt under arbeidsmål for Bergen kommune:

  • «Bruke de kanaler vi har til rådighet for å sikre at det statlige BUF-etat og barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken fortest mulig følger opp løftet om å skille rusungdom fra rusfri ungdom på institusjoner.»

Forslaget fikk støtte fra SV og KrF, mens Ap, H og FrP utrolig nok stemte mot. For undertegnede som jobber i barnevernet er dette mye mer enn en politisk fanesak. Her handler det faktisk om å omstrukturere barnevernsinstitusjoner slik at de ikke lenger fungerer som utklekkingsanstalter for fremtidens rusmisbrukere. Det handler også om å ta bedre vare på unge mennesker i faresonen enn vi gjør i dag.

Mangler riktig verktøy
Det er som om Ap, H og FrP spytter både Ragnhild, de pårørende og oss som jobber i barnevernet midt i ansiktet. Gjentatte ganger har ansatte i barnevernet påpekt at organiseringen av barnevernet er mangelfull, og vi tenker faktisk alle på dem vi er ment å hjelpe når vi sier det. I den politiske verden stemmer man gjerne i blokker når det kommer til bystyresaker. Således er det kanskje ingen stor overraskelse at parti som H og FrP stemte mot et forslag som kom fra ytterste venstre. Det som man dog med rette kan stille et stort spørsmålstegn ved, er hvorfor i alle dager Arbeiderpartiet fant det for godt å være negativ. Var det fordi de ikke kom på forslaget selv?

Ved å skille rusfrie ungdom fra de som ruser seg på barnevernsinsitusjoner, er det ikke få liv man kunne reddet. Ap, Høyre og FrP har alle blod på hendene sine i dag. Det er å håpe at de tar til fornuft frem til saken skal behandles i bystyret.

Orange Helse A/S under lupen


NRK avdekket nylig at det Bergensbaserte selskapet Orange Helse A/S ikke betaler sykepleierne de ansetter tarifflønn. Man har faktisk lønnet sykepleierne så dårlig som 60 kroner timen. Det var derfor betimelig å stille byråd Hilde Onarheim et skriftlig spørsmål sist Komite for Helse og sosial hadde møte på rådhuset i Bergen:

Skriftlig spørsmål til byråd Onarheim om Orange Helse A/S fra Anna Kathrine Eltvik®:

Om forholdene for ansatte i Orange Helse A/S
Den eneste private leverandøren av hjemmesykepleie etter avtale med Bergen
kommune, er nå Orange Helse AS. Dette selskapet eies av Orange Group AS, som
igjen eies av Orange Desmet Invest Ltd, RL Invest Ltd, Brio Invest Ltd, Haukedalen
Invest Ltd og Vikas Gulaty. De eierne som framtrer som engelske Ltd, er
norskregistrerte utenlandske foretak (NUF) med adresser i Bergen. Denne
organisasjonsformen – at nordmenn registrerer et britisk Ltd med helt ned til ett pund
som aksjekapital for så å drive sin virksomhet i Norge, er en organisasjonsform som
etter hvert er blitt temmelig beryktet.

Orange Helse AS bruker i stor utstrekning sykepleiere fra de baltiske landene, og
selskapet driver kursvirksomhet i Litauen og Latvia for å klargjøre sykepleiere derfra
til arbeid i Norge. Dette er en driftsform som brukes av en del selskaper som leverer
arbeidskraft til helsesektoren i Norge. Det er en del eksempler fra firmaer som driver
på denne måten, på at deres ansatte blir trukket i sin lønn for ganske store beløp som
hevdes å være til dekning av boligutgifter her og til betaling for den tidligere
kursdeltakelsen i hjemlandet. På overflaten kan det da se ut som om de mottar en
timelønn som er vesentlig større enn den de faktisk mottar.

Det er også en del eksempler på at selskaper som driver på denne måten, får et ”tak”
på de ansatte slik at de ikke kan slutte før de har betalt tilbake det kursingen koster. I
slike tilfeller har de ansatte ikke tariffavtale. Ved kontroll vil slike selskaper da ofte oppgi
den offisielle timelønnen før disse trekkene er foretatt, slik at fasaden ser vesentlig bedre
ut enn virkeligheten.

Spørsmål:
Har Bergen kommune foretatt kontroller av en art som vil avdekke eventuelle
driftsforhold av den typen som er beskrevet her? Hvilke undersøkelser er i så fall
foretatt, og på hvilken måte har man gått fram for å få eventuelle bakenforliggende
forhold belyst, f.eks. eventuell betaling for kursdeltakelse i hjemlandet og eventuell
betaling for bolig her?

Byråd Hilde Onarheim besvarte spørsmålet slik:
Orange Helse har kontrakt med byrådsavdelingen om levering av hjemmesykepleie i
henhold til vedtak. Byrådsavdelingen har flere ganger vært i kontakt med Orange
Helse i forbindelse med avklaring av spørsmål knyttet til lønn, arbeidstid og pensjon.
Kontakten har vært i form av besøk, på telefon og ved e-post. Vi har fått tilgang på
gjeldende tariffavtale, sett lønnsslipper og fått utdypende svar på e-post.

Sykepleierne i Orange Helse har et lønnsnivå som ligger høyere enn den tariffavtale
NHO Service har inngått med Fagforbundet for privat sektor. Den turnusen de ansatte
arbeider etter, synes også å være innenfor de rammer som fremgår av
Arbeidsmiljøloven.

Når det gjelder pensjonsforholdene, så er ingen av sykepleierne
innmeldt i KLP. Dette har de avklart med NHO og KLP som hevder at vikarbyråene
ikke er å anse som helseforetak og dermed er unntatt fra kravet om at sykepleiere skal
være medlem av KLP. Vi stiller oss tvilende til denne forståelsen siden Orange helse
leverer helsetjenester til våre innbyggere i henhold til vedtak, og dermed i denne
sammenheng ikke kan sees på som et vikarbyrå. Vi har bedt Orange Helse avklare
dette forholdet på nytt.

Når det gjelder kostnader knyttet til norskopplæring og reise/overnatting i Bergen for
de baltiske sykepleierne, så betales dette for ved trekk i lønn. Vi har imidlertid vansker
med å vurdere rimeligheten i de trekk som blir foretatt, men har heller ikke grunnlag
for å hevde at disse lønnstrekkene er urimelige. Sykepleierne trekkes kr 12 pr arbeidet
time til totalkostnadene på 22000 kr er tilbakebetalt, kr 15000 i kurskostnader og kr
7000 i lønnsforskudd under kurset. Normal tilbakebetalingstid blir ca ett år.

Reisekostnader tur/retur Baltikum betales ved trekk i lønn på 22 kr pr arbeidet time.
Orange Helse ordner reisene og betaler boutgiftene i Bergen, inklusiv møbler, TV,
bredbånd, osv. Mat dekkes av den enkelte. Det skal foretas et tilsyn hos Orange Helse
den 22. mars der bl.a. dette vil bli tema.