Viser arkivet for stikkord stortinget

Karzai - en simpel kvinneundertrykker

Karzai, president i Afghanistan, kom 4. februar til Norge for å tigge penger av det norske Storting. Mannen som i fjor lovfestet at kvinner i hans hjemland er annenrangs mennesker uten like sterk rettsbeskyttelse som menn, vil sannsynligvis få hva han ber om.

Karzai ble i sin tid satt i sin posisjon av president Bush.

Det har seg slik at det ikke finnes noen annen utvei. Betaler ikke Stortinget bistand til et land som det urettmessig har vært med på å bombe tilbake til steinalderen, vil det ta seg for dårlig ut.

Broren en narkobaron
Samtidig tar det seg dårlig ut å støtte Karzai og hans korrupte regime. Ikke bare har han som det 8. mars 2012 ble avslørt i avisen The New York Times, en narkobaron av en bror som mottar bestikkelser fra CIA, men han tillater også selv at det foregår mengdevis av økonomisk kriminalitet i sitt land. Det kaller vi et dilemma.

De som stemmer blått, lar seg lure om de innbiller seg at bistandshjelpen stanser med et regjeringskifte. Erna Solberg og hennes støttespillere er utmerket klar over at vestlige oljeselskap og finansfolk har investert kolossale pengesummer i Afghanistan, og disse er på ingen måte interessert i at landet skal få seile i egen sjø. Ved hjelp av såkalt bistand, kan man nemlig fint klare å holde noenlunde kontroll over landet.

Jernkansleren von Bismarck
Otto von Bismarck og hans finansminister var de første som fant ut at det var strategisk klokt å gi litt for å beholde makten. Ordninger med sosialhjelp ble av jernkansleren innført i 1880-årene, og det var nok til at fattige tyskere forhold seg rolige en god stund. Samtidig skal det ikke være noen som helst tvil om at han fortsatte å undertrykke og utnytte sitt folk i stor stil mens han selv levde gode dager.

Malalai Joya er en folkevalgt, afghansk poltiker som må leve i skjul Hun får ikke lov til å drive med politikk, og hevder at Karzai er alt annet enn bra for landet.

Historien gjentar seg altså selv, vi har bare kommet til et annet kontinent og et annet århundre. Det er dog viktig å ha i mente at kvinner i Norge i 2013 har hatt stemmerett i hundre år, og at vi kan lese. Vi lar oss ikke imponere av reportasje etter reportasje i seriøse aviser om afghanske kvinner som opplever grov urett.

Diverse storingspolitikere har derfor et forklaringsproblem. Hva har de tenkt å fortelle sine kvinnelige velgere om de blir konfrontert med at folkevalgte, afghanske kvinner ikke får delta i det politiske liv? Hvordan har de tenkt å snakke seg bort fra at afghanske kvinner ikke får ta høyere utdannelse på universitet eller høgskoler ettersom de ikke har lov til å mingle med menn? Sist men ikke minst – hvordan kan de være bekjente av å gi bistand til et regime som gir voldtatte kvinner valg mellom å gifte seg med sin overgriper eller møte en særdeles brutal dødsstraff?

Å møte Karzai og Afghanistan med klokkeklare krav om demokrati for landets kvinner, er viktigere enn all verdens taktikkeri og økonomiske fortjenestemuligheter!

  • Les gjerne også Ivar Jødre sin blogg som kommer inn på beslektede team. I hans ferskeste innlegg, skriver han om poeten Mohamed Ibn Al Ajami fra Qatar som fikk livsvarig fengsel for å ha lest høyt et dikt om opprøret i Tunisia.

Stortinget må sove


Hver eneste dag blir i følge politiet mellom 22 til 44 personer voldtatt i Norge. Menn som voldtar, blir i vårt land sjelden stilt til ansvar og straffet. Bare hver tiende voldtekt blir anmeldt, og av disse fører bare ti prosent til fellende dom.

Det er altså kun en av hundre ofre som opplever juridisk ivaretakelse.

Offeret blir tiltalt
Voldtekt er den eneste forbrytelse hvor det er offeret som blir tiltalt. Disse ordene kommer fra Freda Adler, amerikansk professor i kriminologi. Adler vet hva hun snakker om, og det kan forklare hvorfor ting er som de er.

En rapport som tok for seg 248 rettsavgjørelser i voldtekts- og sedelighetssaker i Norge mellom 1995 til 2000, avslørte at domstolene har uakseptable holdninger. Kvinners påkledning blir beskrevet ned til minste detalj, og avgjør om overgriperen får en streng straff eller ikke. I en sak blir det ansett som formildende omstendighet at et offer har hatt på seg samme gule kjole som da hun tidligere hadde hatt sex frivillig med tiltalte. Ergo må jenter som skal på fest hvor de kan støte på en eks, passe på å ta på seg klær som eksen ikke har sett før. Utrolig nok.

Trygg med burka?
Magnhild Marie Bøe-Hansen har skrevet en masteroppgave om høyesteretts behandling av voldtektssaker fra 1945 frem til 2005. Hun har også funnet at kvinnens klesdrakt er utslagsgivende for straffen til den tiltalte. Med en slik retorikk er det bare å tre på seg en burka, så er man trygg. Problemet er at det ikke er slik.

Om man tror at ting tross alt har gått riktig vei når det kommer til domstolenes holdninger, så tar man feil. Flertallet av anmeldte voldtekter i årene 1985 til 2005 fikk en straff som lå ned mot minstestraffen, og bruken av helt eller delvis betinget fengsel har økt i forhold til perioden mellom 1970 til 1985. Bøe-Hansen har i tillegg funnet ut at det er formildende omstendigheter for den tiltalte om offeret har drukket. Det er også formildende omstendighet om den tiltalte har drukket.

Som om ikke dette er nok, er det også formildende for overgriperen om offeret ikke er store, fysiske skader på offeret. At mennesker som utsettes for slike traumeskapende situasjoner går inn i sjokk og ligger stille på grunn av et overlevelsesinstinkt, tenker man ikke på.

Begge ovenstående kilder konkluderer med at restaurantbesøk i forkant eller voldtekt etter samlivsbrudd ikke er like alvolig. Kvinner som er samboere med voldelige menn og som klarer å bryte ut av forholdet, har altså i etterkant dårlig rettsvern. Kvinner som går på restaurant for å drikke, danse og flørte, skal også passe seg. Er de dum nok til å gjøre disse tingene, kan de takke seg selv ved en eventuell voldtekt.

  • Bildet til høyre er fra en plakataksjon mot voldtekt i Bergen, 20. august 2012.

Stille på Stortinget
En tar feil om en antar at dette i hovedsak skyldes mannlige jurymedlemmer. Riksadvokat Tor-Aksel Busch nedsatte et granskningsutvalg i 2006 hvor det kom frem at kvinnelige jurymedlemmer er de som er mest fordømmende ovenfor voldtektsofrene. De brukte nedsettende ord som «tøyte», eller kunne si at «ordentlige jenter blir ikke med på nachspiel». Det er åpenbart at dette ikke holder mål.

Likevel er det stille på Stortinget. De kunne sett til Sverige og vedtatt innføring av elektronisk fotlenke på menn som er dømt for vold. De kunne sett til en rekke andre vestlige land som har innført nasjonalt sedelighetspoliti. De kunne spurt seg selv om hvorfor det ikke er flere døgnåpne voldtektsmottak i Norge. De kunne gått inn for å satse med på krisesentre og andre organiserte hjelpetiltak. De kunne vurdert å kreve at grunnskolen lagde holdningsskapende kampanjer relatert til seksualisert vold. Sist men ikke minst, kunne de vedtatt at jurister, dommere, fagdommere og jurymedlemmer måtte skoleres og kurses mer. Voldtekt er aldri kvinnens skyld. Stortinget må slutte og sove.

Elektronisk fotlenke et nødvendig kontrolltiltak


I 2007 kartla VG alle kvinnedrap som hadde skjedd i Norge siden 2007. Det kom frem at hele 73 stykker hadde blitt drept. VG plasserte alle ansiktene til de drepte på forsiden sin da de presenterte saken. Det gjorde sterkt inntrykk.

Nå har enda en kvinne bøtet med sitt liv. Hele Norges Sigrid Schjetne (16) ble endelig funnet, men dessverre ikke i live. De første man tenker på, er de pårørende som har blitt frarøvet sin kjære. De må ha det svært tøft. Om man ikke ønsker at flere skal gå gjennom det som de opplever nå, er det viktig å komme frem til hvordan.

Statistikkene man glemmer
Man kan selvsagt aldri sikre seg mot absolutt alle drap, men man kan sørge for at færre kvinner drepes. Det betinger blant annet at politikerne på Stortinget beslutter forskjellige tiltak. Så skjer ikke. Selv om det mellom 2000-2007 ble drept fire kvinner mer enn de som døde på Utøya, er det ingen som snakker om at hverken justisministeren eller sjefen i politidirektoratet må gå av. Alvorlige voldsovergrep mot kvinner blir simpelthen ikke tatt nok på alvor, noe som de begredelige voldtektsstatistikkene alene beviser.

Den ene mannen som er siktet for drapet på Sigrid, er dømt for grov vold før. Samme året som VG presenterte nyheten om alle kvinnene som var drept de siste ti årene, fikk han en dom på to år for å ha slått en kvinnelig nabo flere ganger i hodet med en jernstang. Til sammenligning fikk en 51 år gammel mann fra Tønsberg i år en dom på tre år og fire måneder for svindel. Han hadde lurt til seg penger som egentlig skulle gå til fattige barn i Øst-Europa. Ikke at det er ille nok, men hvorfor er det slik at økonomisk kriminalitet er mer alvorlig enn å påføre en kvinne brudd i hjerneskallen?

Elektronisk fotlenke
Kvinner er vant til å høre at de er dumme om de ikke tar gode nok forholdsregler. Man skal passe på alt fra å ikke gå for utfordrende kledd, lære seg selvforsvar til å huske og kjøpe forsvarsspray. Det er pussig. Hvorfor kan man ikke heller kreve at de mannfolkene man vet er farlige, går med elektronisk fotlenke? Det er som om Stortinget sover.

Selvsagt er det også viktig med forebyggende tiltak. Vold avler vold, så man har plikt som samfunn å gripe inn i familier hvor barn blir utsatt for vold. Et afrikansk ordspråk sier at det krever en hel landsby å oppdra et barn. Det er stor sannhet i dette, og det bør vi ikke glemme. Når det likevel går så galt at et menneske vokser opp til å bli farlig for seg selv og andre, så er det legitimt å kreve kontrolltiltak. Noe annet er ikke bare naivt, det er i verste fall også fatalt.

Ber om kraftig lønnsløft for stortingspolitikere


Stortingspolitikere har en årslønn på 750.900 kroner. I tillegg har de en ganske god kompensasjon for utgifter til mat. Nå skal imidlertid diettpengene innlemmes i lønnen, og dermed får de som bor mer enn 40 km fra Oslo, over 800.000 kroner i lønn. Jenny Klinge fra Sp akker og bærer seg over dette, og sier i VG at det er på tide med et skikkelig lønnsløft for stortingspolitikerne. Javel?

Fatter ikke Klinge at hun med slike utspill bare er med på å skape politikerforakt blant store deler av befolkningen? De som fyller stolene på Stortinget, er flinke til å formane befolkningen om å vise måtehold. Det er ikke grenser for hvor galt ting kan gå om man ikke gjør det.

Personlig har jeg sansen for denne formaningen, for menneskers trang til å forbruke og kjøpe ting har for lengst blitt vel vill og ukontrollert. Som folkevalgt politiker er det derfor viktig å gå foran som gode eksempler, og ikke fremstå som grådige gribber som karrer til seg det de kan.

Lønnen på Stortinget kunne gått ned. Det er ingen som nekter på at de har store arbeidsmengder, men andre folk jobber faktisk like mye og sitter ikke tilbake med like gode ordninger. Da Erling Folkvord (Rødt) var stortingspolitiker, sørget kassereren i partiet for at han mottok en vanlig industriarbeiderlønn. Sånt står det respekt av.