Viser arkivet for stikkord streik

Hvorfor man bør støtte både lærerne, bøndene og de andre


Denne måneden bør man ha gode grunner til å støtte både bønder, lærere, omsorgsarbeidere i helsesektoren og bussjåfører i deres kamp for å få høyere lønn. Det er på ingen måte riktig at noen som helst i vårt samfunn skal tjene mindre enn en gjennomsnittlig industriarbeider i årslønn.

I følge tall fra 2012 får man som nyutdannet grunnskolelærer eller adjunkt 361 400 kroner i året. Til sammenligning er en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn 392.000 kroner. Bussjåførene har forhandlet seg frem til en avtale som vil gi dem en slik lønn innen 2013, men lærerne er ikke der enda. Det er heller ikke kvinnedominerte yrkesgrupper som syke- eller vernepleiere.

Ser man på vilkårene til landets bønder, så er det heller ikke lystige:

  • I 1985 fikk bonden betalt 2,85 kroner per liter melk. I butikken kostet en liter 5,79 kroner.
  • I 2010 fikk bonden betalt 4,43 kroner per liter melk. I butikken kostet en liter 15,11 kroner.
  • I 1985 fikk bonden betalt 30,65 kroner per kilo storfekjøtt. I butikken kostet kjøttet 90,13 kroner per kilo.
  • I 2010 fikk bonden betalt 33,38 kroner per kilo storfekjøtt. I butikken kostet kjøttet 187,68 kroner per kilo.

Bøndene får stadig mindre igjen for varene som de produserer, mens matvarekjedene bare vokser seg rikere og rikere.

Nå ser en rekke ut til å mene at bøndene i Norge er oversubsidiert, og at en heller kan satse på import av billige matvarer fra utlandet. Om man bare tenker på kroner og øre, kan man sagtens gjøre det. Om man tenker litt lenger, så spiller det en rolle hvordan maten har blitt så billig. Industrilandbruk gir dårlig dyrevelferd, og i tillegg så betales gårsarbeidere i mange land utrolig dårlig om de lønnes i det hele tatt.

Den moralske forargelsen feilplassert
Andre påpeker indignert at de som streiker virker grådige, og spesielt hvis man sammenligner med alle de som er arbeidsledige på det europeiske kontinentet. De må leve fra hånd til munn fra dag til dag. Som om det er norske arbeidere sin skyld at krisen i EU-landene? Er man så lysten på å bruke sin moralske forargelse på noe, burde man heller vende den mot Den Europeiske Sentralbanken (ESB), Det Internasjonale Pengefondet og verdens børsbaroner. Finanseliten har ikke i noen av de kriserammede landene nølt med å gjemme unna store pengesummer i utlandet, og la deres landsmenn sitte tilbake og betale for deres enorme, økonomiske fadeser. For det er det det handler om. ESB og kreditorer på Wall Street vil ha gigantiske låneavdrag tilbakebetalt, og siden fiffen ikke ordner opp for seg, må folket betale i form av offentlige kutt og oppsigelser.

Vi burde støtte våres kamerater i deres kamp for å stille hvitsnippforbryterne med handelsutdannelse for retten om vi bryr oss, ikke skamme oss fordi vi har et forholdsvis anstendig arbeidsliv selv. Vi burde kanskje også insistere på at for eksempel Hellas sin gjeld blir slettet eller ihvertfall kraftig redusert. Det er ikke det greske folk som er skyld i kaoset.

Det alt sammen koker ned til er at samfunnet har et kvantum med goder som vi kan fordele mellom hver innbygger. Ser en på hvor mange penger som er til fordeling totalt, så er det enkelt å avdekke hvem som stikker av med mye mer enn de skal. Blant dem finner man verken vanlige bønder, lærere, omsorgsarbeidere eller bussjåfører.

Streikebølgen må forstås ut fra følgende punkt:

  • Vi nordmenn har aldri hatt et ønske om å være med i den kapitalistiske og imperialistiske unionen som EU er, ergo bør man heller ikke kreve at vi skal oppføre oss som undertrykte EU-borgere.
  • Vi nordmenn har i mange år sett verdien av å fordele godene jevnest mulig, ergo blir det feil å bare godta at forskjellen mellom rike og fattige bare øker.
  • Sist men ikke minst kan vi nordmenn om vi blir anstendig lønnet, bruke pengene våre på varer som gir nettopp arbeidsledige europere jobber.
    ________________________________________________________________________________
    FAKTA:
    - Det sittende byrådet i Bergen har sendt rundt et brev til kommunens rektorer og oppfordret dem til å benytte seg av private vikarbyrå. Dette er vikarbyrå som underbetaler sine ansatte, og dermed sparer kommunen penger.
    - Lærere på enkelte Oslo-skoler har opplevd å få halvert lønnen sin på grunn av kommunens bruk av vikarbyrå og nye ansettelsesvilkår. (Kilde: Utdanningsforbundet)

Skal folk som ikke har råd til å betale for private skoler være sikre på at deres barn blir undervist av dyktige lærere, må lærerne behandles bedre. Ellers flykter de til private bedrifter, og kun de som har mest fra før får benytte seg av den viktige utdannelsen de har tatt.

En bussjåfør, en bussjåfør...


De som kan sangen som overskriften refererer til, vet at fortsettelsen handler om at de skal ha et godt humør. Mange av de har da også det, selv om de ikke alltid har de største grunner til å smile. Det er nemlig ofte sjåførene som får høre det hvis billettsystemet har kollapset eller bussen ikke er i rute. At de som kjører bussene som regel ikke kan lastes for noen av delene, er det mange som mister av synet.

I sin tid var min farfar bussjåfør. Da het busselskapet Fana Os Milde, og ble forkortet til F.O.M. når en følte for å fjonge seg med initialer. Selv om han hadde lite til overs for dem som drev og kuttet i seter eller skriblet med tusj rundt omkring, så kunne man godt kategorisere ham som en munter type. Men så visste han også å kose seg på jobb. De gangene jeg fikk være med ham, slo han gjerne av en spøk eller to til passasjerer mens de betalte billettene sine. I pausen kunne vi i ro og mak spise nisten som farmor hadde laget, og etterpå tok han seg alltid tid til å synge en rallarvise eller to. Jeg kunne forstå at han likte sin arbeidsplass.

Slik er det ikke lenger. Sjåførene får stadig kortere pauser om noen i det hele tatt, og om de er så uheldige at de må på do, så får de vær så god finne seg en busk. Det fortalte ihvertfall tillitsvalgt i Tide Fana, Marianne Skår Teigen, til Fanaposten i fjor. På toppen av det hele, har de en lønn som ikke kan beskrives som annet enn begredelig. En gjennomsnittlig industriarbeiderlønn er i følge Teknisk Beregningsutvalg 392 000 kroner per år. Bussjåfører blir avspist med 33.000 kroner mindre.

Kollektive transportløsninger av høy kvalitet er viktig for å redusere helse- og klimaskadelige utslipp, spesielt i de store byene. Dette er alle miljøbevisste politikere enige om. Da er det rart at ikke ansatte i denne bransjen har bedre lønns- og arbeidsvilkår. De er som min farfar hverdagshelter, og som samfunn bør vi lære oss å sette mer pris på dem. Da må man blant annet slutte å unnskylde dem som betaler advokater for å slippe å betale skatt, for ellers er det rett og slett ikke mange nok penger til at alle kan få.

Fredag 4. mai ble det brudd i forhandlingene mellom bussarbeidernes organisasjoner i Bussbransjeavtalene og NHO Transport og Nettbus/Spekter. Oppgjøret time kommer snart, og 21. mai får vi vite om det blir bussstreik. I respekt for min avdøde farfar sitt minne, kommer jeg til å støtte denne streiken. Det håper jeg at også andre kommer til å gjøre.

Og neida mamma, jeg har ikke glemt at du også kjørte buss en stund, og at du sikkert kunne finne på å synge med om noen sang opp.

Politisk streik mot vikarbyrådirektiv


Det er i dag streik mot EU sitt vikarbyrådirektiv, og det er oppmøte på Torgalmenningen kl 1430. Blant andre skal Ørjan Myrmel fra LO holde appell,. og Arlie Mucks står for musikalsk innslag.

EU er i hardt vært for tiden, og for de som måtte være interessert i å lese om mekanikkene som denne organisasjonen og kapitalismen som system bygger på, kan man finne masse relevant og interessant lesestoff her.

Nike og Adidas ringer julen inn: Streikebølge i Kina


Billedtekst: Nike og Adidas ringer julen inn i Kina. På bildet er vietnamesiske fabrikkarbeidere avbildet.
Financial Times meldte for snart en uke siden at det er streikebølge i Kina, men forøvrig har det har vært forbausende stille i vestlig presse. Arbeideraksjonene kom på grunn av fall i etterspørselen fra utlandet. Mer enn 10 000 arbeidere i Shenzhen og Dongguan, to industribyer i Guangdong-provinsen, har streiket i november 2011.

Bare i oktober falt eksporten fra Guangdong med 9 %. Guangdong er en provins med over 100 millioner innbyggere, og hele økonomien er eksportbasert.

I en skofabrikk i Dongguan som produserer sko for Nike og Adidas gikk 7000 arbeidere ut i protest mot kutt i overtidsbetalinga. Dette kom etter at ledelsen hadde bestemt å flytte noe av produksjonen til Vietnam og det indre av Kina der lønningene er enda lavere.

Hvor blir den moralske indignasjonen av? Passer det oss i Vesten bare å rakke ned på Kina når det ikke samtidig avslører vår egen dobbeltmoral? Sannheten er vel at de fleste vil ha billigst mulig merkesko, og ikke gidder å bry seg om omstendighetene rundt produksjonen. Flaut.