Viser arkivet for stikkord tv2

Ikke samvittighetsfulle nok

Så er Norge rystet av nok en overgrepssak. En barnehageansatt i Tromsø er siktet for overgrep mot 11 barn. I VG kan man lese at han er oppfattet som en godhjertet og positiv humørspreder. En helt normal type som var glad i sport og musikk.

Oftest er en overgriper ikke en fremmed, men en som barnet kjenner godt. Overgriperen kan være et familiemedlem eller andre som kjenner barnet godt – for eksempel en skoleansatt eller en trener. En overgriper ser med andre ord ut som alle andre. Men de oppfører seg ikke som alle andre. De misbruker gjerne både tillit og posisjon, og de går ikke av veien for å bruke triks slik at barnet ikke røper hva som har skjedd.

Sint, opprørt og sjokkert
De fleste av oss blir sinte, triste, opprørte og sjokkerte når vi hører om voksne personer som tillater seg selv å misbruke barn på denne måten. De misbrukte selv kan også kjenne alle disse følelsene, og det er helt greit. Skal man overleve slike opplevelser, må det man har opplevd gyldiggjøres. Gyldiggjøring skjer ikke om man må holde ting for seg selv eller skammer seg, men når man blir tatt på alvor under trygge rammer. De som skal følge opp de traumatiserte barnehagebarna har i så måte en særdeles viktig jobb foran seg.

I fjor fikk redaksjonen i “Vårt lille land” i TV2 prisen “Årets Løvetann” for episoden hvor Libe Rieber Mohn sto frem som overgrepsutsatt. Skjermdump fra TV2 sine nettsider.

15. februar kunne man på ”forskning.no”sine nettsider lese at tøff barndom ikke bare ødelegger psykisk helse. Immunapparatet og nervesystemet kan også påvirkes av negative barndomsopplevelser. De ubehagelige opplevelsene i barndommen gir i tillegg økt sannsynlighet for både røyking, høy vekt, lav utdanning og lav inntekt både hos kvinner og menn. Tatt i betraktning at hver sjette kvinne og hver tiende mann har opplevd seksuelle overgrep før fylte 18 år, må man kunne definere dette som folkehelseproblem.

Ikke samvittighetsfulle sjefer
En kan gjerne hevde at vi har kommet langt i Norge. I fjor sto Libe Rieber Mohn frem på TV2 og fortalte at hun var utsatt for overgrep. I år har Fabian Stang gjort det samme i VG. Ære være dem for sin helt nødvendige åpenhet, men det er fremdeles en lang vei og gå når det kommer til forebygging og behandling av overgrep som samfunnsproblem. Selv når barn blir drept, blir det ikke alltid tatt på alvor. Politivarsleren Robin Schaefer gjorde sin plikt da han ga beskjed om Monika-saken. Langt fra alle sjefene hans var like samvittighetsfulle.

19. juni er det for tredje år på rad Løvetannmarsj i byene Bergen, Stavanger og Oslo. Vi marsjerer for å styrke rettighetene til utsatte barn, og vi håper at flest mulig kjenner sin besøkelsestid. Barna er våre fremtidsskatter, og de er helt fullstendig avhengige av at vi voksne er vårt ansvar bevisst som skattevoktere.

Anna Kathrine Eltvik
Leder for Løvetannmarsjen i Bergen

  • Ninia Krogstad og Adele Marie Moe i radiointervju om Løvetannmarsjen.

Bakvendt inn i fremtiden med legalisering

Det var trist å lese BA torsdag 17. juli. Der ble det hevdet i en reportasje at sexkunder og prostituerte trues av halliker, men vegrer seg for å anmelde forholdene. Sexkjøploven får ufortjent skylden.

Det står ikke stort bedre til i BT. 23. juli gjorde avisen seg til talsmann for å avskaffe sexkjøploven, og spalten «Leder» oppfordrer Stortingsflertallet til å vise mot. Som om mot har noe med saken å gjøre.

Gikk filleveien i Tyskland
Det er snakk om en sektor hvor fangenskap, voldtekter, trusler og tvungen prostitusjon er sentralt. BT må gjerne vente på rapporten fra Vista Analyse som evaluerer sexkjøploven fra 2009, men kan bare spare seg. Allerede i 2013 publiserte tyske Der Spiegel en rapport om tilstandene i landet hvor prostitusjon har vært legalisert i et tiår. Også der trodde man at man skulle klare å skape bedre arbeidsforhold og autonomi. Det gikk totalt filleveien.

Mellom 50 til 90 % av de som selger sex på bordellene der er menneskeslaver. Mellom 65 til 80 % av dem kommer fra Romania eller Bulgaria, og de må de aller fleste gå med på å ha ubeskyttet sex både oralt, vaginalt og analt. Er det kanskje dette BT sikter til i sin leder når det skrives om moralistene som vil forby en frivillig handling mellom to voksne mennesker? Sannsynligvis ikke. Avisens liberalistiske redaksjon tror nok at alle prostituerte er lykkelige horer med dyre designerklær, bachelorgrad og kledelige talegaver. Det er jo greit å småpludre med en intelligent dame om en først har tenkt å kjøpe tilgang til hennes kroppslige hulrom.

Skyhøy selvmordsrate
Problemet er at denne forestillingen er like banal som den er virkelighetsfjern. Før betalte man i følge Der Spiegel 400 kroner for et samleie i Geestemünder Strasse. Nå selger romanske eller bulgarske jenter seg for kun 100 kroner. Man finner også prostituerte der som selger seg for en Big Mac. Det står ikke bedre til ved bordellet ”Airport Pussies” ved Schönefeld Airport. For 100 euro kan en kunde ha så mye sex han bare orker hvor lenge han orker.

Kvinnene på “Airport Pussies” blir presentert som kjøttstykker på rekke og rad.

Der begynte Alina fra Romania å jobbe. Hun ble truet med represalier overfor hennes familie i sitt hjemland om hun ikke gjorde alt hun ble bedt om, så hun begynte med narkotika for å døyve smerten. Hun ble så god til å late som om hun likte voldtektene hun ble utsatt for, at det sto lange køer utenfor rommet hennes. Det var flust av jenter som måtte gjøre som Alina. De døde litt mer for hver dag som gikk. Det er ikke uten grunn at selvmordsraten blant prostituerte er skyhøy.

Det er mange bordeller i Tyskland som ligner på ovennevnte, 3500 stykker for å være nøyaktig. Da ”Pussy Club” i Stuttgart åpnet i 2009, lød reklameteksten som følgende: ”Sex med alle kvinnene så lenge du vil, og hvor ofte du vil. Sex. Anal Sex. Oral sex uten kondom. Trekanter. Gruppesex. Gang bangs. 70 € på dagtid og 100 € på kveldstid.”

Kvinnekropp bare en vare
1700 kunder benyttet seg av tilbudet åpningshelgen. Lokalavisene rapporterte at opp til 700 stykker sto i kø ved hovedinngangen. Etterpå var det flere kunder som beklaget seg på internett over at kvinnene virket sliten etter bare noen timer. Man blir gjerne litt sliten av å bli penetrert analt for deretter å få beskjed om å slikke kundens penis ren, men hvilken rolle spiller det når kvinnekroppen er redusert til en vare?

BT viser til Kirkens Bymisjon som forteller at gateprostitusjon i Norge har økt. Fremfor å utelukkende skylde på sexkjøploven, burde BT analysere tilstandene litt bedre. 6. april kunne TV2 fortelle hvordan ransutsatte, nigerianske prostituerte ble tvangsutsendt av politiet. Som en følge av dette, vegret andre prostituerte seg for å søke hjelp – og det til tross for at det var snakk om både stygge voldtekter og grov vold. De er i større grad enn før i kundenes og hallikenes makt. Slik er det ikke i Sverige.

Når politiet i Sverige får beskjed om lokasjoner hvor kvinner blir brukt som sexslaver, gjennomfører de konsekvent razzia. Under denne er det alltid med minst en sosialarbeider. Sosialarbeiderne brukes for å følge de utsatte kvinnene opp. De kastes ikke ut av landet, men får både human og juridisk oppfølging. Derfor rapporteres det ikke om økende gateprostitusjon i vårt naboland. Man lar ikke de prostituerte seile i egen sjø.

Et glitrende innlegg i BA
8. juli skrev Filip Rygg (KrF) et glitrende, godt innlegg i BA med tittelen ”Det finnes slaver også her i Bergen”. Han gjorde det klart at den britiske slavemotstanderen William Wilberforce var en av hans aller største helter. I 1787 kom Wilberforce i kontakt med aktivister som ville ha bort datidens slavehandel. Etter 39 år og tre dager før han døde, ble ”Slavery Abolition Act” som forbød slaveri i det britiske imperium vedtatt.

Skal vi først snakke om mot, så er det den slags mot BT bør forfekte. Like mye som menneskeheten trengte Wilberforce i sin tid, så trenger vi i dag å både bevare og styrke sexkjøploven. Det sømmer seg på ingen måte at Bergens største avis på lederplass går bakvendt inn i fremtiden.

Marthe Hammer – kvinnepolitisk leder i SV
Anna Kathrine Eltvik – medlem i SV

Løvetannbarnet Libe

2. mars skapte redaksjonen i ”Vårt lille land” noe som etter min mening er tv-historie. De ryddet plass til en stemme som talte overgrepsutsatte barn sin sak, og det med en åpenhet som blåste pusten ut av de fleste seerne. Barndommen til Libe Rieber-Mohn var alt annet enn en spøk.

I dag er hun varaordfører i Oslo. Tolv år gammel begynte hun å sniffe lim, røyke hasj og drikke alkohol. Da hun var 13 år gammel, sto hun utenfor Stortinget og tigget penger. Hun var ruset, redd og på rømmen fra en stefar som misbrukte henne. Det gikk ikke langt tid før hun solgte sin misbrukte kropp til menn som ville ha den. Hun trengte penger for å finansiere flukten fra det som skjedde hjemme. I rusen flyktet hun fra det som var vondt.

Libe Rieber-Mohn var modig da hun sto frem i TV2. Foto: Wikimedia

Hun var i noe som ikke kan beskrives som annet enn en livskrise. Hun så ingen andre valgmuligheter. Dessverre. Det må ha gjort vanvittig vondt for henne å ha det slik. Vendepunktet kom da stefaren døde. Da var hun 16 år, og meldte seg inn i AUF Oslo. Hun ble forelsket i lederen der, Rune Bjerke, og han står fremdeles ved hennes side. Ikke til forkleinelse for Libe som selv har vist enorm styrke, men Rune skal ha sin del av æren for at det har gått så bra som det gjorde med henne. Overgrepsutsatte trenger kanskje mer enn andre en klippe de kan lene seg til.

Libe er et løvetannbarn. For dem som ikke vet det, så er løvetannbarn er et sosialfaglig populærbegrep som brukes om barn og unge som klarer seg gjennom oppveksten på tross av nesten umulige oppvekstforhold med for eksempel rus, vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep. Begrepet henspiller på løvetannens evne til å sprenge seg gjennom asfalt, og på andre måter overleve og blomstre tross tilsynelatende umulige vekstvilkår.

Det er ikke alle løvetannbarn som ender opp som varaordfører i Oslo. Langt derifra. Men redaksjonen i ”Vårt lille land” plantet et håp hos mange overgrepsutsatte da de valgte å gi Libe plass i beste sendetid. De ga nemlig ikke bare henne plass. De ga en stemme til alle overgrepsutsatte jenter og gutter i vårt land. Det står det stor respekt av.

Vi er mange som tenker at det ikke kan stoppe med episoden i ”Vårt Lille land”, og som vil gjøre noe for å forbedre rettssikkerheten til overgrepsutsatte barn. 19. juni kommer en del av oss til å delta i løvetannmarsjer. Til nå er det meldt fra om at det kommer til å marsjeres i Oslo, Bergen og Stavanger. (Man finner enkelt ut mer detaljert informasjon ved å søke på ”Løvetannmarsj” på Facebook.) I Oslo er det meldt at blant Mia Gundersen skal holde appell, og både i Bergen og Stavanger jobbes det på spreng for å lage et godt program.

Det er å håpe at de som tar barnas rettigheter seriøst, kjenner sin besøkelsestid. La oss vise at vi tar overgrep på alvor!

  • Man kan melde seg inn i gruppen “Løvetannmarsjen 2013” på Facebook her.
  • Man kan melde fra om at man vil delta i Bergen her, Stavanger her, og Oslo her.

TV2 og NRK: Vi vil ha mer fokus på familievold i valgkampen 2015

På verdensbasis fører i følge FN vold mot kvinner i alderen 15 til 44 år til flere dødsfall enn kreft, malaria, trafikkulykker og krig til sammen. Dette faktum gjør vold mot kvinner til et av verdens aller største helseproblem, om ikke det desidert største.

Vold i nære relasjoner, impliserer ofte barn. Barneombud Anne Lindboe ser alvorlig på at det ikke blir gjort undersøkelser av barn som er utsatt for overgrep, og etterlyser mer samarbeid mellom helse- og justisvesenet. Det er helt avgjørende for de barna det gjelder at de får den hjelpen de trenger.

I 2013 satt ikke verken TV2 eller NRK av en eneste kveld under valgkampdebattene til å snakke om vold i nære relasjoner, og det til tross for at det er et av de desidert største helseproblemene som finnes. Det er vi mange som har sett oss lei på, og vi ønsker med dette å komme med en innstendig oppfordring:

La 2015 bli året da både TV2 og NRK setter av plass til dette tema under sendingene i forbindelse med kommunevalget. Mens kvinner og barn bankes gule og blå eller utsettes for seksuelle overgrep, legges flere av landets krisesentere ned. Liv går på denne måten tapt. Det er nødvendig med øyeblikkelig handlekraft og gode tiltak for gjøre noe med det alvorlige problemet, og det har TV2 og NRK makt nok til å påvirke.

Signer her om du ønsker å be rikskanalene TV2 og NRK om mer fokus på familievold under valgkampen i 2015. Underskriftene blir levert til NRK og TV2 24. november, dagen før den internasjonale dagen mot vold mot kvinner.

Norske redaktører tar ikke ansvar


Morten Rostrup fra «Leger uten grenser» gikk 30. juli ut i BT og gjorde det klart at han hadde fått nok av tullesakene i media som skygger for krisene ute i verden. Han dukket ikke opp for tidlig.

I sommer har det nemlig vært virkelig ille. Ser man på nyhetene som serveres av nyhetsredaksjonen i NRK, lurer man med jevne mellomrom på om Norge Rundt har fått nye sendetider. Kikker man på TV2 sin Nyhetskanal, er det ikke stort bedre.

Mitt Romney i Israel
Det er rikelig å formidle som den norske seer både har interesse og nytte av. Se bare til USA. Der har nå tre millioner mennesker mistet sine hjem, samtidig som deler av deres skattepenger går til å finansiere billige boliglån for israelere som bosetter seg på palestinske, okkuperte landområder. Alt mens den republikanske presidentkandidaten Mitt Romney under sitt besøk i Israel, nylig lovde statsminister Benjamin Netanyahu full støtte ved et eventuelt angrep mot Iran. Hvorfor gis ikke disse sakene større plass? Er det ingen som har planer om å følge vanviddet opp?

Redaktørene har som Rostrup poengterer mye makt, og de burde se og bruke den mer ansvarlig og kritisk enn de gjør. Dette gjelder i stor grad flere av landets største aviser også, det er ikke bare fjernsynskanalene som har sviktet. Det er på ingen måte ikke rart at «Leger uten grenser» tyr til underskriftkampanje mot landets redaktører.

Bredde lot vente på seg
Først den siste tiden, har man kunnet lese reportasjer i aviser som legger frem den andre siden av saken når det kommer til debatten om romfolket. Vi snakker om en folkegruppe som har blitt diskriminert i over tusen år, og likevel kom flere redaktører ikke til fornuft før folkedrapsretorikken kom til syne i flere digitale kommentarfelt. Først da ryddet man saker om flått, brunsnegler og kjendiser bort til fordel for mer bredde.

Journalist i BT, Christina Pletten, leverte 25. juli en viktig reportasje om rumenske Ramona fra Bengesti. Hun fikk på lettfattelig vis frem at romfolk fortjener å bli behandlet som individer – ikke folkegrupper bestående av skitne tiggere og kjeltringer. Analfabete, lille Ramona (31) tigger utenfor Kløverhuset for å få penger nok til hennes kroniske skjoldbruskkjertelsykdom. Aller helst ville hun tatt strøjobber innenfor brodering. Hjemme i Bengesti snakker alle om hvor flink og fingernem hun er. Noen burde gitt Pletten denne reportasjejobben før.

Sløver ned folk med vilje?
Folk har ikke vondt av flere og lignende historier. Som Rostrup sier i intervjuet med BT, etterlyser hele 70 % av folket mer seriøse reportasjer. Man lar landets redaktører slippe billig unna om det er nok for dem å vise til at det er sex og kjendisstoff som selger. Den fjerde statsmakt synes kan hende at det er viktigere å selge aviser om pupper og lår enn å opplyse folk via grundig og undersøkende journalistikk? Det er som om de borgerlige maktfolka bak mediagiganten Schibsted med overlegg har gått inn for å sløve folk ned.

Det er det på høy tid å gjøre noe med. Om det ikke er alle som er rause nok i sine hjerter til å bry seg om de største sult- og tørkekatastrofene, så har likevel de fleste nordmenn skjønt at det som skjer ute i verden påvirker vår egen hverdag. Da hadde det vært en fordel å vite hva som skjer der.

Media og politi med på å skape rasisme


Billedtekst: Leder av Seksjon for volds- og seksualforbrytelser i Oslo, Hanne Kristin Rohde.
I nettavisen Utrop, kunne man torsdag 3. mai lese at myten om ikke-vestlige voldtektsmenn sprekker. Det har seg nemlig slik at politiet i forbindelse med voldtektsbølgen i 2011 ikke gikk ut med korrekte opplysninger. Langt flere av voldtektsmennene enn først antatt, er etnisk norske.

Googler man ordene «voldtekt», «innvandrer» og «FrP», får man 6610 treff på et halvt sekund. Det er da heller ikke så rart. FrP er det partiet som har spilt mest på fremmedhat og innvandrerskepsis av alle, kanskje med unntak av Demokratene.

Rødt kort
Det er ikke bare FrP-velgere som har latt seg påvirke. Etter at også flere store og såkalt seriøse mediainstitusjoner begynte å sparke ball med den farlige retorikken, har hverdagsrasisme nesten blitt stuereint. De burde alle fått rødt kort for lengst.

Nå viser nemlig politiets egne tall at av 189 anmeldte voldtekter i 2011, var 21 overfallsvoldtekter. Kun fem av de 21 overfallsvoldtektene ble oppklart, og disse var begått av personer med ikke-vestlig bakgrunn. To av de fem hadde alvorlige, psykiske diagnoser. I de 16 sakene som ikke ble oppklart, beskriver flere av ofrene gjerningsmennene som etnisk norske.

Dette er flaut for både media-Norge og politiet. Vi er fremdeles en del nordmenn i dette land som velger å ta standpunkt ut fra faktiske forhold. Hvorfor har ikke den fjerde statsmakt passet bedre på?

Stigmatiserende kjendispsykolog
NRK gikk allerede 15.04.2009 ut og hevdet at alle overfallsvoldtekter ble begått av ikke-vestlige innvandrere. Aftenbladet gikk samme dag ut med samme påstanden. To år senere ga TV2 kjendispsykolog Kristin Spitznogle muligheten til å formidle at man bør sende utenlandske voldtektsmenn ut av landet, og slutte å godta at de voldtar kvinnene i vårt land.

Spitznogle har helt rett i at man ikke skal godta at norske kvinner blir voldtatt, men hvorfor sier hun da ingenting om alle de etnisk norske voldtektsforbryterne? Det er og blir feil å kun adressere et standpunkt til dem med en viss hudfarge, for man får ikke slutt på ugjerningene på det viset. Man må på et eller annet tidspunkt ta inn over seg at 88 % av alle voldtekter i vårt land blir begått av personer som er etnisk norske.

Skaper falske inntrykk
VG er ikke stort bedre. I november i fjor gikk de ut med overskriften «Voldtektsnorge utenfor hovedstaden: 63 anmeldte overfallsvoldtekter – to tatt» I reportasjen legges det frem en rekke forskjellige fakta, men ingen plass blir det hevdet at det bare er innvandrere som står bak forbrytelsene. Likevel passer VG på å fortelle at politiet i Agder har arrestert en 19 år gammel asylsøker for to overfallsvoldtekter, mens de har dømt en annen gutt på 15 år fra Romania til fengsel for en overfallsvoldtekt.

Hvorfor skriver ikke VG om «Per» fra Horten eller «Nils» fra Trondheim? At de fleste jenter og kvinner opplever å bli misbrukt eller voldtatt av kjæresten, venner eller bekjente, nevnes heller ikke med et ord. Ei heller at de fleste voldtektsforbrytere er etnisk norske. På den måten skaper landets mest solgte tabloidavis et inntrykk av at det bare er innvandrere som tar seg til rette på denne fullstendig uakseptable måten. Det burde de holde seg for gode til.

Kommer media og politi til å bruke mye tid på å rette opp skadene de har gjort? Neppe. Det forunderlige er at de sannsynligvis vil slippe meget billig fra det også. Det finnes tross alt en del nordmenn som trives helt utmerket godt med sine avskyelige fordommer, og som ikke akkurat ønsker å innse at de har tatt feil.

VOLDTEKTSBØLGEN:

  • Overskriften som NRK Dagsrevyen hadde, stemmer ikke med virkeligheten, sier Ingjerd Hansen, seniorrådgiver i Oslo politidistrikt.
  • ”Når overrepresentasjonen av ”fremmede” lettere forstås som tegn på økt risikofaktor enn andre og mer entydige overrepresentasjoner, så som kategoriene ”menn” og ”unge”, har dette antakelig bakgrunn i en viss grad av fremmedfrykt.” (Politirapporten, side 18)

Rødt jobber for tiden med en “Stopp voldtekt”-kampanje som partiet vil lansere så snart som mulig.

En underlig mediauke


Samme uken som det var ti år siden Guantanamobasen ble opprettet, har norske aviser satt av mest plass til minister Trond Giske og Plumbo-vokalist Lars Erik Blokkhus. At Giske har brukt de midler han har hatt til disposisjon for å stanse et TV2-salg han av gode grunner ikke likte, ser ut til å være viktigere å belyse enn at Aker/Kværner har hatt over 700 mennesker ansatt på den amerikanske basen hvor man både torturerer og gir blaffen i internasjonale lover.

PR-eksperter kontaktet av et VG ute av kurs, har fortalt det norske folk at Blokkhus sin rasistiske vits ble reddet av Tshawe fra Madcon som kvitterte med et sexistisk uttrykk som «fittehøl». For ikke å snakke om Kaizer-Terje som helte øl over hodet på Blokkhus. Blokkhus var ikke lenger den verste tullingen.

Med hederlige unntak i lokalpressen, ligner landets aviser i større og større grad på varianter av ukebladet Se og hør. Mette-Marit sine kjolevalg i det siste har nemlig også fått behørig spalteplass. Det er visst viktig å vite at hun bruker samme kjoledesigner som konen til vokalisten i Coldplay. For de som ikke vet det, heter vokalisten i Coldplay Chris Martin. Hans hustru heter Gwyneth Paltrow, og før i tiden var hun kjæresten til Brad Pitt.

Har norske soldater i Afghanistan har vært med på krigsoperasjoner der fanger har endt på Guantanamo? Er det virkelig slik at minst 12 av CIAs hemmelige fangefly lastet med torturofre på vei til Guantanamo, enten har landet på norske flyplasser eller fløyet over norsk territorium? Stemmer det at ikke et eneste av flyene har vært inspisert av norske myndigheter?

Dette er spørsmål som ikke har fått særlig oppmerksomhet, og for de av oss som er født med interesse for mer enn kjendiser som tabber seg ut, filmstjerner eller motedesignere, virker det mildt sagt rart. Kan hende er det slik at det bare er 40 % av den norske befolkningen som ikke har høyere utdannelse, men er det derfor nødvendig at pressen og redaktørene antar at 60 % av befolkningen er stokk dumme?

I kommentarfeltet som ligger under den mest sette Plumbo-videoen på Youtube, flommer det over med ekle kommentarer fra nordmenn som skulle vært vernet mot seg selv. Den italienske Vogue-redaktøren Franca Sozzani kunngjør at Mette-Marit sitt kjolevalg ikke er tilfeldig, og hoffreporter Kjell Arne Totland er fra seg av begeistring. At det sitter 89 stykker på Cuba som er frikjent men likevel ikke kommer seg derfra, er det få som gidder å bry seg om. Uke 2 i år 2012 har i sannhet vært en underlig mediauke, måtte den ikke være representativ for hvordan resten av året blir.

Dårlig gjort av begge to


Det er mange som forståelig nok har fått drittsmak i kjeften av at TV2 hengte ut Hoksrud med buksene nede i Riga. Personlig bryr jeg meg fint lite om at han er lei seg, men hans kone og barn kan under ingen omstendigheter ha det spesielt greit om dagene. Det er bare trist.

Konen har som Søviknes sin frue bestemt seg for å stå ved sin mann sin side. Det står det virkelig respekt av, for det er ingen kvinner som liker å være gift med en som er utro – og ihvertfall ikke når hele Norge vet det. Det blir ikke bedre av at Hoksrud sin første reaksjon er:

- Vi skulle bare ha det gøy og hyggelig, og så skjer dette her.

Hvis en tar avstand fra utnytting av fattige mennesker i en fornedrende sexindustri, er det vanskelig å begripe hvordan Hoksrud tenker det er mulig å ha det gøy og hyggelig. Mange vil nok belærende lire av seg noen setninger om at sexskandale og politikk hører sammen, men dem om det. Det må være lov å ha sine meninger om menneskehandel og prostitusjon uten at noen skal gå hen å bagatellisere det.

Reaksjonene i media er delte. Et flertall har forsvart Hoksrud, og har dømt TV2 nord og ned for dårlig presseetikk. Fjernsynskanalen har hatt lysere dager enn dette, men det blir for ubalansert å bare kritisere TV2. Her bør det være åpenbart at både Hoksrud og TV2 har trampet i klaveret.

Hvorfor er det forresten ikke flere enn TV2 som prioriterer samfunnskritisk, undersøkende journalistikk som belyser det store problemet som menneskehandel, sjåvinisme, og prostitusjon er?

Så er valgkampinnspurten i gang


Invitasjonene til ymse debatter har begynt å strømme på, valgkampavisen er ferdigtrykket, og TV2 har invitert landets politikere til å skrive litt om seg selv i TV2 sin velgerguide. Er man litt om seg, så lager man en Facebookside også. Det er ikke til å komme unna sosiale media om man ønsker å gjøre det bra.

Så er det da heller ingen grunn til å være så skeptisk. Bruker man sosiale media på riktig måte, kan de være skikkelig nyttige verktøy for de som vil formidle hvem de er og sitt valgbudskap.


Om du har lyst til å trykke “liker” på Facebooksiden min, kan du gjøre det ved å trykke her.

Ønsker alle et riktig godt valg. Jeg håper dessuten at flest mulig benytter seg av stemmeretten sin, og ikke ender opp med å bli en av sofavelgerne.