Viser arkivet for stikkord ungdom

De unge, late naverne?

Det er aldri feil å stille forventinger til andre mennesker. Tenk deg om. Hvis du selv levde et liv hvor ingen forventet at du skulle bidra eller innfri noen krav, så ville du ganske kjapt følt deg ubrukelig og overflødig.

Det ville ikke spilt noen rolle om de du hadde rundt deg var aldri så hjelpsomme. Alle mennesker trenger å føle at de har oppgaver og at de på en eller annen måte er viktig. Man får på ingen ikke et sunt selvbilde om man får servert alt på et sølvfat eller om man får puter sydd under armene. Et sunt selvbilde får man av å mestre og å delta.

NAV skryter
Sånn sett var det ikke galt av NAV i Drammen å kreve at unge personer mellom 18 til 25 år som ville ha sosialhjelp, måtte møte klokken åtte om morgenen for å få pengene de hadde krav på. Men det er galt å tro at kravet om å stå ved en NAV-dør klokken åtte om morgenen alene er et godt nok tiltak.

NAV-sjef Steinar Hansen skryter i Dagens Næringsliv om at utgiftene til sosialhjelp ble redusert fra 104 millioner kroner i 2013 til 87 millioner kroner i 2014. Han hevder at NAV har klart å skille de som virkelig hadde behov for hjelp fra dem som ikke hadde reelle behov, men hvordan kan han være sikker på dette? Vet han hvordan det har gått med de som ikke kom seg til NAV klokken åtte om morgenen? Livnærer de seg ved hjelp av prostitusjon eller kriminalitet? Har de fått tilbud om praksis- eller skoleplass? Var de virkelig bare late og arbeidssky, eller føler de seg mer utstøtt og isolert enn noensinne?

Puter under armene?
En god del mennesker har en såpass komplisert livshistorie at de parallelt med forventinger må møtes med omsorg og forståelse. Omsorg og forståelse er ikke det samme som å sy puter under armene. Da har man virkelig misforstått. Indre motivasjon kommer for de aller fleste som sliter først når de selv skjønner hva som utfordrer dem og hvordan de best mulig kan takle sine utfordringer. For mange er det nødvendig å få profesjonell hjelp for å klare dette.

Problemet oppstår lenge før man kommer i en situasjon der man må velge mellom å være et bestemt sted klokken åtte for å få hjelp, eller klare seg selv. Dette må vi som samfunn innse, og ikke se oss blinde på at Drammen kommune klarte å spare 17 millioner kroner. Muligheten for at de sparer seg til fant, er nemlig svært høy.

Ungdommen i dag


Mange i dag klager over hvor håpløse ungdommene er. Det er ikke noe nytt. Den kjente filosofen Sokrates som levde mellom 470-399 f. Kr og som ble dømt til døden for å ha villedet ungdommen og innført nye guder sa: «Barna nå for tiden er tyranner. De trosser sine foreldre, hiver maten i seg og tyranniserer sine lærere.»

Han kunne like gjerne sagt dette i dag som for 2500 år siden, for vi er fremdeles flinke til å rakke ned på den oppvoksende slekt. Enten bruker de for lang tid på badet, kler seg altfor uanstendig eller så sitter de altfor mye med internett eller PC-spill. Ikke har de folkeskikk lenger heller.

Barn og ungdom er som svamper når de vokser opp, og det er da også derfor man i dag har en utbredt oppfatning av at det er både arv og miljø som former dem. Flere forskere hevder sogar at opplevelsene et menneske har fra selv oppholdet i livmoren, er med på å bestemme hvilken personlighet de får. Hvem er det da egentlig riktig å klandre om podene utvikler seg på uheldig vis? Klandreleken er noe av det dummeste man kan holde på med. Albert Einstein mente at vi kan ikke løse problemer med samme tankegangen som skapte dem. Han hadde helt rett.

Divagenerasjonen som den kalles, får til stadighet høre hvor privilegert den er. De er født med sølvskje i munnen, og de har kommet til duk og dekket bord. Om noen skulle være så uheldig å komme i en form for krise, blir det raskt og av mange stemplet som luksusproblem av en sort. Dette er utidig og respektløst. Om de ikke er så flinke til legge frem sine frustrasjoner og bekymringer, så kommer en langt med å stille dem de rette spørsmålene.

Er det kanskje tøft å gå på en skole hvor det er for mye teori og for lite praksis? Vil en muligens bli stoppet av sine foreldre når en i en alder av 13 år ber om penger til leppeforstørrelse? Har de som styrer og bestemmer i kommunen hvor en bor tatt mobbingen som skjer i skole- eller idrettsmiljø på alvor? Er det lenge siden noen voksne har spurt hvordan en egentlig har det?

Alle tenåringer som har et noenlunde godt omløp i hjernen sin synes verden suger, og på mange måter har de helt rett. Det er dem som aldri stiller kritiske spørsmål eller som diskuterer man bør være mest bekymret for. Dette synspunktet er derfor dedikert de unge som orker å stå løpet ut, til tross for at de kan ha reelle grunner til å ikke drømme om en kjempelys fremtid.

Tilregnelig eller ikke?


Så er det klart. Mannen som hele Norge hater, er diagnostisert som utilregnelig av rettspsykiaterne. Sier retten seg enig, kan man ikke dømme ham til fengselsstraff. Om det skjer, så vil han hvert tredje år vurderes av fagfolk. Ved en eventuell forlengeling, legges den opprinnelige dommen til grunn. Det blir ikke en ny rettssak om ham blir erkjent frisk og ikke lenger ansees som en fare for sine omgivelser.

Men brems nå litt. Er det slik at hele Norge hater ham? Det virker da virkelig ikke slik om man kikker i kommentarfeltene til forskjellige nettaviser eller ser hva folk presterer å lire av seg i sosiale media som Facebook.

Det er dessverre ikke bare i Norge at fremmedhat har fått godt fotfeste. Videoen nedenfor har de siste dagene skapt stor debatt i Storbritannia:

Iver Aastebøl, leder i Rød Ungdom, kaller det for skitten og blankpusset rasisme. Kikker man på kommentarfeltet under videoen på Youtube sine sider, finner man mange som ikke deler Astebøl sitt synspunkt. Det er grunn til å bli bekymret. Senest for to dager siden kunne VG komme med urovekkende fakta i en annen tragisk drapssak knyttet til rasisme.

Nettspor aldri undersøkt
Mannen fra Oppdal som drepte Mahmed J. Shirwac i 2008, var på samme nettsteder som Behring Breivik. Han ble dømt til tvungent psykisk helsevern fordi han ble erkjent psykotisk. At vedkommende i lang til hadde kommet med hatefulle ytringer på høyreekstreme nettsider, og sogar forhåndsvarslet om at han ønsket å drepe muslimer, ble ikke vektlagt. Nettsporene han hadde lagt fra seg, ble aldri undersøkt grundig.

Det er ille nok at tragedien på Utøya hypotetisk sett kunne vært unngått om mannen fra Oppdal hadde blitt gått grundigere etter i sømmene. Det som i grunnen er enda verre, er hva rettsapparatet signaliserer. Om du går hen og begår et hatdrap på rasistisk grunnlag, så er du sinnsyk. De miljøene som har vært med på å fyre opp under de fatale handlingene, stilles ikke til ansvar. Det er et angrep på ytringsfriheten.

Det omtalte kommentarfeltet på Youtube er nå oppe i vel 130.000 svar. Det er ingen overdrivelse at omtrent halvparten av dem skriver støtteerklæringer til rasisten. Se selv hva flere har klart å lire av seg det siste minuttet:

@haza942 Racist? She isnt racist, shes just stating fact you thick cunt.

you need to know british history before you comment, this goes for everyone.

shes only speaking the truth, immigration like this in England is a historic change for worse not for the better and has never happened in are overall history before.

@alainvig We all know that Africans live naked like animals in the forest, ate worms, smell very bad.

@mymail2005 She is absolutely right. Very brave Woman.

Disse reinspikka rasistene vet en ting de nå. De vet at om de dreper en med ikke-vestlig bakgrunn eller andre som er for et multikulturelt samfunn, så er det gode muligheter for å bli erkjent strafferettslig utilregnelig. Det betyr blant annet at de slipper unna økonomisk ansvar for de etterlatte.

Det er andre gang jeg spør på under en uke: Er dette greit?

Åpent brev til kunnskapsdepartementet


Lille Richard på åtte år har i dag sendt avgårde et brev til kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Han har fått med seg at Rød Ungdom vil ha leksefri skole, og synes det var en god anledning som noen for å bli politisk aktiv. Brevet lyder som følgende:

Hei!
Jeg heter Richard. jeg er 8 år og er god på matte. Jeg bor i Krokstadelva.

Jeg vil gjerne at dere kutter lekser, lekser kan fovirre barna og de liker ikke forstyrring av voksne. Jeg vil gjerne at dere kutter lekser sånn at de kan få mer morsjon og ikke kjeder seg alt for mye. Jeg forsikrer meg at ingen barn i Norge for for lite morsjon. Derfor må alle bruke hjernemusklene sine kun på skole.

Dere burte gi barna leksefrie uker, sånn at hjernemusklene får hvile og sånn at kroppsmusklene kan vokse.

Tre vennelige hilsner fra Richard

Han underskrev selvsagt med fullt navn, men familien ønsker ikke at det skal offentliggjøres. Bildet øverst har ingenting med saken å gjøre, det er kun et illustrasjonsfoto.

Mindre klasser og flere lærere dumt?


Ikke i min villeste fantasi ville man trodd at noen skulle mene det var dumt med flere lærere og mindre klasser i den norske grunnskolen. Utrolig er det akkurat det som er saken. Både skolebyråd Filip Rygg (KrF) og nestleder i Hordaland FpU, Tristan Dupré, tyr til kraftige skyts ovenfor initiativtakerne til leksestreiken – Rød Ungdom.

Filip Rygg advarer om konsekvenser, og lirer av seg noen ord som indikerer at man må være kommunist for å komme på et så dårlig forslag. Tristan Dupré synes elevene som deltar i leksestreiken må miste skoleplassen sin.

Dupré kan umulig være helt oppdatert på norsk lov. Når man går i grunnskole, er man i skolepliktig alder. Undertegnede jobber som pedagogisk rådgiver, og vet med sikkerhet at skolene strekker seg langt for å tilpasse skolehverdagen for skoletrøtte ungdom. Foreldre som holder barna sine borte fra skolen, blir sogar straffet med bot. Det er forbausende at en nestleder i et ungdomsparti ikke ser ut til å vite disse tingene.

Hverken Dupré eller Rygg sier med et eneste ord at flere lærere og mindre klasser er en god ide. Begge påstår at de vil ha en bedre skole. Hverken Rygg eller Dupré virker særlig troverdige.

Si nei til lekser, gå ut i leksestreik!


Neste uke har Rød Ungdom tatt initiativ til leksestreik i hele Norge.Leder i Rød Ungdom i Bergen, Ragni Bakkland, forteller om en overveldende respons. På Facebook har snart 156 000 mennesker meldt seg på arrangementet, og det kommer i tillegg til å være en demonstrasjon i Bergen sentrum.

Demonstrasjonen skal være torsdag 29. september på Torgalmenningen fra klokken 1200 til 1300. Lurer man på hva denne leksestreiken og demonstrasjonen konkret går ut på, kan man møte på Rådhuset i Bergen mandag 26. september og få informasjon der.

Det er også fullt mulig å ta kontakt med folk i Rød Ungdom på e-postadressen

  • bergen@sosialisme.no

Hvorfor både Rød Ungdom og Rødt synes leksefri skole er en god ting? Jo, det er det flere grunner til:

  • Klasseskiller går i arv når man sender elevene hjem med lekser. Foreldre med høy utdanning gir bedre leksehjelp enn de som ikke har så god utdanning.
  • Hvis lik rett til utdanning skal være noe mer enn et vakkert prinsipp på papir, må man ta noen grep i skolesystemet som regjerer i dag.
  • Høyere lærertetthet og lavere elevtall per klasse gir bedre resultater jevnt over blant elever i forhold til kunnskapsnivå.
  • Det er dyrt for samfunnet å produsere mange sosiale tapere på løpebånd, og det er det man med dagens system gjør.
  • Voksne fikk lovfestet rett til fritid i 1919, Rød Ungdom og Rødt synes det er på høy tid å gi barn og ungdom den samme rettigheten.

Rød Ungdom har forfattet et brev man kan vise sine lærere der man informerer dem om leksestreiken. Rød Ungdom og Rødt håper at så mange elever som mulig blir med på demonstrasjon i Bergen på Torgalmenningen 29. september, og viser beslutningstakende politikere hva de mener.

Si ja til leksefri skole, og ansett flere lærere nå!

Ja til leksefri skole!


Illustrasjonsfoto.
Rød Ungdom har støtte fra sitt moderparti Rødt når de satser på sin valgkampsak nummer en; leksefri skole. Slik systemet er i dag, øker det bare skillet mellom samfunnsklassene.

Flere forskningsrapporter viser at det er en direkte sammenheng mellom lekser og klasseskille. Det viser seg at elever med foreldre med akademikerbakgrunn sine barn gjør det bedre på hjemmearbeid, mens elever med arbeiderklassebakgrunn gjør det dårligere.

Klasseskiller går i arv
Man konkluderte med at årsaken til dette mest sannsynlig var at foreldrene med høy utdanning kunne gi barna sine bedre hjelp med leksene enn arbeiderklasseforeldrene kunne. Derfor fører lekser til at klasseskiller går i arv.

Lekser handler i tillegg om å legge ansvaret for utdanning fra læreren og over på elevene. Det virker som om skolevesenet og beslutningstakende politikere har fått det for seg at de som kjenner hvor skoen trykker hva skole angår, bare er dem. Dette er feil. Bør ikke skoleelever også få ha noe og si når det kommer til sin egen arbeidsplass? Det er tross alt elevene som går på skolen for å lære.

Mange elever har gitt uttrykk for at de vil ha leksefri skole og høyere lærertetthet. Det er ikke få som opplever et ubetjent kateter når klassestyreren er syk, og slik kan det ihvertfall ikke være. Det er å svikte skoleelevene totalt, og det hjelper lite om man kaller det for «selvstendig studietid». De fleste blir sittende og surre på Facebook, og det er lite som minner om fastlagte læringsmål og skolearbeid.

Leksesystemet er gammeldags
Leksesystemet henger igjen fra tida da man var på skolen i et par timer i uken, og lekser var fullstendig nødvendig får at elevene i det hele tatt skulle komme seg gjennom pensum. I dag er situasjonen en annen, man er på skolen i seks til åtte timer om dagen mandag til fredag, og den er omtrent så fullpakket av pensum som den kan være uten at det går ut over den psykiske helsen til elevene. I tillegg må de minst skoleflinke i klassene bruke urimelig mye tid av sin fritid for å gjøre lekser de knapt nok forstår. Dette gir dem ikke akkurat mestringsfølelse som så mange snakker så fint om.

Flere lærere per elev
Rød Ungdom og Rødt vil ha en skole hvor alt nødvendig arbeid gjøres på skolen. Vi vil ha flere lærere per elev, mindre klasser, lavere krav for å slippe inn på lærerskolen, men høyere krav for å komme ut. Vi vil ha en skole hvor elevene tas på alvor.

Vi kjemper også for mindre teori på yrkeslinjer. De som er flinkest å jobbe med praktiske ting, må slippe å forholde seg til så mye faglitteratur at de dropper ut eller gir opp.

Nulltoleranse for kjøpepress på skolene


I fjor kunne Barnevernvakten i Bergen fortelle at ungdommer ned i 13-årsalderen prostituerer seg for å få penger til narkotika. Ansatte på forskjellige barnevernsinstitusjoner kan ikke bare bekrefte dette, men legge til at flere unge mennesker velger å selge sex for å kjøpe seg dyre moteklær eller andre materielle ting.

En rekke reportasjer i landets største aviser har belyst problematikken. Allerede i 2003 gikk BI-forskeren Trond Blindheim og daværende barneombud Trond Waage hardt ut mot landets politikere og krevde strakstiltak. Blindheim satt i et utvalg utnevnt av Barne- og familiedepartmentet, hvor et av forslagene man kom frem til, var å styrke forbrukerundervisningen i skolene.

Nå er vi i 2011. I ettertid vet vi at ingenting har skjedd, bortsett fra at en rekke politikere og samfunnsynsere har fått delta på seminar og levert en rekke festtaler.

Onsdag 13. april er Plan for bedre seksuell helse 2011-2014, forebygging av klamydia, uønskete svangerskap og abort blant unge i Bergen på agendaen i bystyrets komite for helse og sosial. I den forbindelse, legger Rødt frem forslag om at det på side 20 under avsnittet skole, legges til et ekstra målpunkt (som da blir punkt 5):

  • Øke bevisstheten blant de unge om farene knyttet til prostitusjon

Tilhørende tiltakspunkt bør der være at det settes i gang en informasjonskampanje rettet mot skoleelever, og at de øverste klassetrinnene i barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole siktes inn som målgruppe. I denne kampanjen bør følgende punkter vektlegges:

  • Å kjøpe sex i Norge er forbudt ved lov.
  • Prostitusjon er knyttet til en rekke negative helsefaktorer, som f eks høy fare for seksuell smitte, voldsovergrep, psykiske seinskader og menneskehandel/skruppelløse bakmenn.
  • Kjøpepress i forbindelse med dyre moteklær eller andre dyre ting, og at det er nulltoleranse for mobbing grunnet dette.

Hjertet på rette plassen


De siste dagene har det stått i lokalpressen om Bergen Akuttsenter Ungdom (BASU) på Kalfaret. En mor med en 17 år gammel gutt sto frem og fortalte at hennes sønn dyrket hasj på en annen institusjon, og det fikk Elisabeth Heggland Urø som tidligere har jobbet på BASU til å ta bladet fra munnen. Hun viste til at det hadde vært mye unnfallenhet på huset da hun selv jobbet der.

I dag sto nikjøterapeut Ingvild Fauske og miljøarbeider Anne Matre fra BASU frem og understrekte at de som jobber på BASU bryr seg. Ettersom undertegnede selv jobber der, er dette noe jeg definitivt kan bekrefte. De ansatte har hjertet på rette plassen. Det blir dog feil for min egen del å debattere min egen arbeidsplass i detalj.

Barnevernspolitikk
Som både Heggland Urø, Fauske og Matre forteller, forekommer det rusbruk på BASU til tider. Dette er egentlig ingen bombe. Det er mange institusjoner i Norge slikt forekommer, ettersom en tross alt jobber med ungdom som sliter, blant annet med nettopp rusbruk. Det som derfor burde burde blitt en offentlig debatt, er hvorfor en ikke tydeligere skiller mellom ungdom som ruser seg og rusfrie ungdom.

Det bør ikke være slik at rusfrie ungdom lærer seg å bruke narkotika under barnevernets omsorg. Det er et faktum at dette skjer i dag, og det skyldes ikke at ikke miljøterapeutene som jobber med ungdommene ikke bryr seg. Det skyldes at det skorter på lovverket, treghet i systemet og gode politiske visjoner.

Vi vil dessverre alltid ha bruk for akuttinstitusjoner. Det burde likevel bli opprettet egne akuttmottak for dem med rusproblemer og andre for de som er rusfrie. Vi som jobber med ungdommene kan prøve å gjøre så godt vi bare kan, beboerne vil alltid klare å lure både oss og seg selv om de har muligheten og motivene. Rusfrie ungdom trenger dessuten en helt annen type oppfølging enn ungdom som ruser seg, selv på akuttmottak hvor de ikke skal bo så lenge.

Tingene blir ikke bedre av at barnevernet på Vestlandet opplever store økonomiske kutt. I 2010 måtte man kutte 134 millioner kroner bare på Vestlandet. Noen millioner er satt inn igjen på kontoen i år, men det er på langt nær nok til å gi barnevernsbarn den hjelpen de faktisk fortjener og behøver.