Viser arkivet for stikkord våpenindustri

Landet som ikke slutter å blø

(Foto: Wikimedia Commons)
Onsdag 27. mars kunne nyhetsbyrået Reuters fortelle at fem sivile afghanere ble drept i et NATO-angrep, og at fire av dem var barn. Dagen etter kunne man på Dagbladet sine nettsider se bilder av en gråtende gutt i Logar-provinsen som deltok i begravelsen.

President Hamid Karzai har gjentatte ganger kritisert NATO for de nattlige raidene på jakt etter Taliban. Det er da det er lettest å gjøre slike fatale feil. Kritikken faller for døve ører. To dager etter at de fire barna ble drept, kan The Guardian formidle at to barn til er drept under et NATO-angrep.
2. april kunngjør VG at det er flyktningkrise i Afghanistan. Over en halv millioner mennesker er på flukt, og for helsearbeidere er dette verdens farligste land å jobbe i. Den humanitære situasjonen er den verste på fem år. Opplysningene kommer fra Flyktninghjelpens senter for internt fordrevne (IDMC) sin ferske rapport.

Logar-provinsen merket med rød farge.

- Levekårene for mange av familiene som har måttet flykte fra sine hjemsteder er livstruende. De mangler trygg tilgang på mat og vann, skikkelig boforhold og skole til barna. Over 300.000 av de fordrevne er barn, sier konstituert generalsekretær Toril Brekke i Flyktninghjelpen.” (VG, 2. april.)

Dette er langt fra de skrønene som Kristin Krohn Devold (H), Anne-Grethe Strøm-Erichsen (Ap), Espen Barth Eide (Ap) og Grete Faremo (Ap), og diverse utstasjonerte militærfolk har forsøkt å fortelle det norske folk. Det er som om de har begynt å tro på historiene om at de er der for å sikre piker retten til å gå på skole selv.

Ikke nok nødhjelp
I 2012 ble det i en felles appell fra ulike hjelpeorganisasjoner bedt om 437 millioner dollar til det humanitære arbeidet i landet. Ifølge IDMC kom bare halvparten av pengene på bordet. Hvordan kan det ha seg at det ikke er så vanskelig å grave opp penger til krig?

Allerede 22. mars 2012 kunne Aftenposten fortelle at ingen andre land i Europa kjøper mer våpen per innbygger enn Norge. Regnet per innbygger, bruker den rødgrønne regjeringen 40 ganger så mye penger på militærutstyr som USA. Det er ikke bare importen som er stor. Norge har på fem år steget ni plasser på rangeringen over land som eksporterer konvensjonelle våpen. Nasjonen har med andre ord tredoblet våpeneksporten.

Når man får fatal vold inn på eget liv, er det aldri moro. Mainstreammedia har da også passet på å gi storslåtte begravelser for norske, falne soldater masse spalteplass. At disse dødsfallene kunne vært unngått om krig ikke hadde vært så stor business, snakkes det lite om.

Heller ikke at vi er med på å skape flere asylsøkere som ikke bare vil ha behov for traumebehandling, men som også vil komme til å være arbeidsuføre på grunn av de psykiske belastningene de har opplevd under krigen.

Det viktigste ser ut til å være å gi folket historier som de kan villede seg selv med. I mellomtiden kan våpenindustrien fortsette å gni seg i hendene i ro og fred.

Hvem er de virkelighetsfjerne?


Har man hatt noen år i praksis som sosialistisk debattant på nettet, lærer man godt hva meningsmotstanderne tenker om en. Feig, hjernevasket, virkelighetsfjern og ord som verre er serveres gjerne, og spesielt om man er med i diskurser som omhandler muslimer.

Vi har tydeligvis ikke forstått hvor tilbakestående, kvinnediskriminerende og farlige de er. Fremfor å våge og mene noe om disse umenneskenens kultur og oppførsel, opptrer vi som nyttige idioter. Dette vinner selvsagt muslimene på, og alt mens vi på venstresiden ikke forstår noe som helst. Vi er rett og slett dumme. Eller er vi det?

Er det virkelig slik at vi ikke ser hvor dårlig kvinner i flere muslimske land blir behandlet? Våger vi ikke å mene noe om damer som blir steinet ihjel eller behandlet verre en dyr av menn som skjuler seg bak sin misforståtte form for religion?

Feil! Vi ser helt utmerket godt, og det er da også derfor vi roper når visse personer på høyresiden tar til ordet for å avskaffe kvinnedagen. Til tross for at det finnes mange ålreite, muslimske menn med velutviklet og fri rettferdighetssans, blir for eksempel tusenvis av jenter fremdeles brukt av deres ikke fullt så rettferdige trosfeller i en rå sexindustri. At muslimske kvinner blir steinet på avskylig vis av grunner som ikke hører noen plasser hjemme, vet vi også utmerket godt.

Bomber og granater
Det bør likevel respekteres at vi tror på fredelige forhandlinger og dialog. Høyresiden, Ap og til dels SV ser det ikke på samme måten. De vil bruke en overtalelseskunst som innbefatter bomber og granater. Problemet er at de samme bombene og granatene treffer kvinner og barn også – dem som en i utgangspunktet sier at en er ute etter å hjelpe. Faktum er i følge FN at det i 2011 døde 1756 afghanske barn på grunn av krigen i Afghanistan, og de fleste ble drept av allierte.

Det er ikke uten grunn at alle regjeringer i Norge siden 2001 har ønsket å legge lokk på all offentlig debatt om hvor mange sivile afghanere som er drept.

Tidligere forsvarsminister Grete Faremo nektet ihvertfall konsekvent å snakke om hvor store tap de norske styrkene har påført sin fiende i Afghanistan. Da hun ble intervjuet av Søndagsavisa 9. januar 2011, sa hun bare at det var gode grunner til å holde tett. Kristin Krohn Devold (H), Anne-Grete Strøm Erichsen (Ap) eller Espen Barth Eide (Ap) representerte eller representerer ingen av dem større åpenhet enn henne, og det forteller sitt. Den måte å drive politikk på, har gjort det lettere for dem alle å servere løgner om at vi kriger i likestillingens og frihetens navn.

Høyre og Ap forteller skrøner
Mens både Høyre og Ap har det travelt med å blende flertallet av det norske folk med sine skrøner, tjener våpenprodusenter som Kongsberg Gruppen, Nammo og Lockheed Martin gigantiske pengesummer. Som om noen av disse ble dannet for å skape fred og likestilling mellom kjønnene i verden. Hvem er det som er virkelighetsfjerne om de innbiller seg dette? Som andre kapitalistiske bedrifter, er de ute etter å selge flest mulig varer og øke sin kapital. Det klarer de best om folk kriger.

Selvsagt handler også beholdning av våpen til en viss grad om å skremme potensielle fiender fra å angripe. Det fatter selv en fredsaktivist, men det er ikke det som drøftes her. Spørsmålet er om man noensinne kan fremme utvikling og kvinners kår ved å ty til våpen og destruksjon. Tallenes tale i de land som rammes av krig, er ihvertfall klar. Det nytter aldri å bombe noen til demokrati. Man kommer mye lenger ved å strekke ut en hånd.

Kan man ikke redde hele verden sier du? Vel – du mangler kanskje både motet og visjonene som skal til for å se at det kan gå?