Viser arkivet for stikkord valgkamp

Misbruk av kunnskap i politiske diskusjoner

(Kommer på trykk i BA om noen dager.)

Det finnes reportasjer som understøtter teorien om at romfolk er late lykkesøkere som ikke gidder å gå på skole, og at det er derfor de tigger. Det finnes forskning som viser at romfolk er diskriminert i over tusen år, og ikke får jobb selv om de vil ha. Hva skal man tro på?

Som ansatt innenfor omsorgssektoren i snart 15 år, har jeg lært meg at hvert eneste menneske fortjener å bli sett på som et individ. Ikke en gruppe. Jeg misliker det derfor sterkt når folk baserer sin generaliserende fordømming på nasjonalitet, kultur, kjønn eller sosial rang. Vi er alle forskjellige, og vi har alle vidt forskjellige historier.

Kyniske og utakknemlige?
Turid Thesen fikk i 2012 stor oppmerksomhet da hun i Ranablad fortalte om kyniske romfolk som utnytter snillismen i Norge, og som tigger fordi de ser på Norge som en pengebrønn. Siden hun har drevet med hjelpearbeid i Romania i tyve år, var det mange som tenkte at hun måtte vite hva hun snakket om. Folk ble opprørt da hun fortalte at gavene som tiggerne fikk, bare lå og slengte i søppelet hjemme i Romania. Det ble for mange en opplest og vedtatt sannhet at alle tiggere fra dette landet, var kyniske, utakknemlige folk med lav moral.

Også Dagbladet skrev om hjelpearbeideren Thesen.(Skjermdump fra Dagbladet sine nettsider.)

Det ligger mye makt i måten man stiller spørsmål på. Slik det også gjør ved å unnlate å stille de riktige spørsmålene. Har disse menneskene som Thesen omtalte fått fortelle hver sin historie? Har de som barn fått muligheten i sitt oppvekstmiljø til å blomstre og utvikle sine beste sider? Eier de indre motivasjon til å drømme om et liv hvor man først får utdannelse, og deretter jobb og egen familie? Nei? Hvorfor ikke? Det blir for dumt om man konkluderer med at de er undermennesker. Da er man i realiteten med på å legitimere en diskriminering som har fått pågå i alt for lang tid.

La oss ta et fiktivt eksempel fra en annen verden. Birger på 19 år har fortalt at han bruker en del hasj og amfetamin. Hvis man møter Birger med moralistiske spørsmål, er det sannsynlighet for at han går rett i forsvar og bruker stoff som aldri før. Hvis man derimot evner å stille ham så åpne spørsmål at Birger begynner å undre seg over hvordan han kan få et bedre liv, så kan det tenkes at han finner indre motivasjon for å endre sitt livsmønster. Teknikken er hentet fra MI (Motiverende Intervju), og er utviklet av psykologene og professorene Miller og Rollnick.

Mye makt i språkbruk
Det er langt fra alle journalister og forskere som stiller åpne og undrende spørsmål når de leiter etter svar innenfor det som har med sosiale problemer å gjøre. Noen ganger er det faktisk ganske åpenbart at de bare er ute etter å få bekreftet en negativ oppfattelse de allerede eier. Slik forskning og journalistikk har ikke høy kvalitet. Det er flere enn undertegnende som bør fatte dette, for er det ikke slik at de som har mest makt i samfunnet bør være forsiktige med hvordan de bruker den?
Til slutt et annet fiktivt eksempel som tar utgangspunkt i en tenkt samtale mellom klient (K) og terapeut (T):

T: – Hvor ser du deg selv om fem år?
K: – Da røyker jeg masse hasj i Amsterdam, og skriver på en bok om rastafari.
T: – Så spennende at du er interessert i filosofi og religion. Kan du fortelle meg mer om det?

Det ligger i sannhet mye makt i hvordan man snakker med og om folk. Jeg skulle virkelig ønske at politikere flest kunne skrive seg dette bak øret under årets valgkamp.

Anna Kathrine Eltvik
(Medlem i SV)

TV2 og NRK: Vi vil ha mer fokus på familievold i valgkampen 2015

På verdensbasis fører i følge FN vold mot kvinner i alderen 15 til 44 år til flere dødsfall enn kreft, malaria, trafikkulykker og krig til sammen. Dette faktum gjør vold mot kvinner til et av verdens aller største helseproblem, om ikke det desidert største.

Vold i nære relasjoner, impliserer ofte barn. Barneombud Anne Lindboe ser alvorlig på at det ikke blir gjort undersøkelser av barn som er utsatt for overgrep, og etterlyser mer samarbeid mellom helse- og justisvesenet. Det er helt avgjørende for de barna det gjelder at de får den hjelpen de trenger.

I 2013 satt ikke verken TV2 eller NRK av en eneste kveld under valgkampdebattene til å snakke om vold i nære relasjoner, og det til tross for at det er et av de desidert største helseproblemene som finnes. Det er vi mange som har sett oss lei på, og vi ønsker med dette å komme med en innstendig oppfordring:

La 2015 bli året da både TV2 og NRK setter av plass til dette tema under sendingene i forbindelse med kommunevalget. Mens kvinner og barn bankes gule og blå eller utsettes for seksuelle overgrep, legges flere av landets krisesentere ned. Liv går på denne måten tapt. Det er nødvendig med øyeblikkelig handlekraft og gode tiltak for gjøre noe med det alvorlige problemet, og det har TV2 og NRK makt nok til å påvirke.

Signer her om du ønsker å be rikskanalene TV2 og NRK om mer fokus på familievold under valgkampen i 2015. Underskriftene blir levert til NRK og TV2 24. november, dagen før den internasjonale dagen mot vold mot kvinner.

Gratulerer til Torstein Dahle og Sofie Marhaug!


Sofie Marhaug og Torstein Dahle er valgt inn på fast plass i Bergen sitt bystyre. Vararepresentanter ble Mathias Furevik, undertegnede, Solbjørg Marjala, Terje Valen og Krishna Prasad Aryal. Rødt har fått inn to flotte mennesker på fast plass! Dette føles veldig bra. :-)

Rødt mangler 554 stemmer!


I dag mangler vi 554 stemmer for å beholde vårt tredje mandat i Bergen bystyre. Vi er klare på hvilket byrådsalternativ vi støtter (Ap/SV/Sp) og vi forhandler ikke bort solidariteten og rettferdigheten for fete posisjoner eller verv. Stem Rødt!

Valglokalene er i dag åpne til klokken 21 i kveld. Det er mulig å stemme på rådhuset, men også andre steder. Se her. Alle i partiet håper inderlig at vi får beholde de representantene vi har i bystyret i dag. Godt valg!

Valgtorg på BIKS torsdag og fredag


Torsdag og fredag er det valgtorg på Bergen Internasjonale Kultur Senter. Alle flyktninger og innvandrere i introprogrammet er invitert, og mange har meldt at de kommer. Det gjør også politiske profiler fra de fleste partiene, og både Torstein Dahle og Jonas Gahr Støre skal holde appeller.

Valgtorget er åpent fra klokken 1200 til 1700. På hjemmesiden til BIKS, kan du lese mer. BIKS er en byomfattende brukerstyrt, lokal kunst- og kulturforening med 63 medlemmer. Medlemmene omfatter grupper, lag, organisasjoner og enkeltpersoner. BIKS arbeider for samspill mellom kulturer fordi dette beriker og utvikler.

Rød pub torsdag 8. september!


Torsdag 8. september klokken 20.00 er det Rød Pub på Nøsteboden, og siden det er siste pubsamling før valgdagen 12. september, blir det mer temperatur enn på lenge. Torstein Dahle fra Rødt skal holde appell, men det skal også Marte Mjøs Persen fra Ap, Oddny Miljeteig fra SV og Ørjan Myrmel fra LO gjøre.

Møt derfor igjen opp sammen med gode venner og dårlige kamerater, send ut eposter i øst og vest, mobiliser tørste sympatisører via SMS, morsekode, brevdue, fax, røyksignaler og telepati. Dette vil du ikke gå glipp av!

Viktige debatter og møter


Tirsdag 6. september foregår det flere viktige ting i Bergen by av politisk karakter. Nedenfor er informasjon du trenger å få med deg om du vurderer å få med deg et av arrangementene.

  • I forbindelse med at 11 aksjonistar skal i rettssak arrangerer Hardangeraksjonen en fredelig demonstrasjon i Bergen. Det blir musikk, frukt fra Hardanger og salg av t-skjorter. Oppmøte på Festplassen klokken 0830.
  • Klokken 1800 på Folkets Hus er det åpent møte om strippeforbud.
  • I FFO sine lokaler i Vestre Strømkaien 7, er det også debattmøte i morgen. Det kommer politikere fra flere parti, deriblant undertegnede. Møtet begynner klokken 1800, og vi skal snakke om hvilke konsekvenser samhandlingsreformen har fått for kronikere og funksjonshemmede.
  • Fra klokken 19 til 21 er det åpent møte på Kafe Sanaa i Marken. Torstein Dahle gir en innføring om hva partiet Rødt egentlig står for. Er du nysgjerrig på vår politikk, må du få med deg dette.

Bør ta internettradikaliseringen på alvor


Torsdag 11. august var frilansjournalist og forfatter av boken “Eurofascism”, Øyvind Strømmen, på Kvarteret og snakket om nyfascisme. Han advarte sterkt mot å innta en passiv rolle, og sa det kunne være en stor fordel om man begynte å følge mer med på nettaviser og blogger.

Hvis man ignorerer dem, er det lett for dem å danne seg små nettbobler hvor de bytter ekstreme synspunkt med hverandre. Det er sunt for alle som mener noe å få presentert motforestillinger, men disse får det ikke. Allerede i 2009 advarte Interpol mot hva som kunne skje om man ikke tok dette på alvor. At det var al-Quaida som var farligst, fikk de imidlertid ikke rett i. Ikke i Norge ihvertfall.

Overvåkingssamfunn ikke veien å gå
Etter terrorangrepet 11/9 i USA, var det forståelig nok mange som ble redde. I kjølvannet av denne frykten, ble Patriot Act innført, og overvåking og avhør som man måtte tilbake til Joseph McCarthy sin tid for å finne lignende til, startet.

Vår statsminister har lovet at det som skjedde 22. juli ikke skal få lignende konsekvenser i Norge. Vi skal fremdeles ha et åpent og demokratisk samfunn, og bra er det. Man skal dog ikke glemme at Stoltenberg også gjorde det klart at det var slutt på naiviteten. Det er å håpe at han sikter til høyreekstreme, og ikke muslimer og venstreradikale som allerede har vært mistenkeliggjort og overvåket i lange tider.

Strømmen, som selv hører hjemme i Miljøpartiet De Grønne, tror ikke noe på at den politiske debatten vil bli mer ryddig og saklig. Han trodde samtidig at de mest ekstreme debattantene ville få mer motbør. Aage Borchgrevink som også er forfatter, oppfordrer i Aftenposten til å være på vakt mot såkalte oksidentalistiske diskurser. I følge Borchgrevink, har den mest dramatiske, politiske volden sine røtter her. Han skriver:

Hvorvidt ekstreme miljøer er venstreorienterte, høyreorienterte eller religiøse er av mindre betydning enn om de sprer oksidentalisme.

Når disse ideene blandes med en blogg-prosa preget av endetidsforestillinger, konspirasjonsteorier, fiendebilder, offerretorikk og fremstillingen av seg selv og ens meningsfeller som de få utvalgte, har man et farlig amalgam.

Nyfascistisk inspirasjonskilde
Oksidentalismen beskriver det stereotype synet på Vesten i Østen, og ble gjort kjent av Ian Buruma og Avishai Margalit i 2004. Begreper som effektivitet, utbredt gledesløshet og sjelløs kunnnskap på bekostning av opplyst visdom er sentrale, og Borchgrevink synes at dette best fanger opp konsistensen i Behring Breiviks ideer. Dette finner nok ikke bare undertegnede underlig, men også Strømmen.

Breivik sin største inspirasjonskilde, bloggeren Fjordman, er helt udiskutabelt en nyfascist. I følge professor Roger Griffin, har nyfascisme elementer av nasjonalisme, anti-kommunisme og motstand mot innvandring. Ideologisk er man også mot det parlamentariske system og det liberale demokrati. Nyfascistiske bevegelser kan beskrives som mer rendyrkede høyreorienterte enn fascistiske bevegelser typisk var i førkrigstiden. I andre land i Europa, har parti med klare nyfascistiske trekk fått politisk makt. Det er ikke så rart som man skulle tro, for nyfascisme er til forskjell fra nazisme basert på intellektuell virksomhet.

Den intellektuelle virksomheten bør ikke forveksles med intelligent og god samfunnsforståelse. Når man blander sammen rabiat konspirasjonsteori, fremmed- og kvinnehat, så får man en suppe man ikke bør være bekjent av å servere til noen.

Det er valgkampstart i dag. Måtte valgkampen foregå i en ånd som er de døde og etterlatte fra 22. juli verdig.

Så er valgkampinnspurten i gang


Invitasjonene til ymse debatter har begynt å strømme på, valgkampavisen er ferdigtrykket, og TV2 har invitert landets politikere til å skrive litt om seg selv i TV2 sin velgerguide. Er man litt om seg, så lager man en Facebookside også. Det er ikke til å komme unna sosiale media om man ønsker å gjøre det bra.

Så er det da heller ingen grunn til å være så skeptisk. Bruker man sosiale media på riktig måte, kan de være skikkelig nyttige verktøy for de som vil formidle hvem de er og sitt valgbudskap.


Om du har lyst til å trykke “liker” på Facebooksiden min, kan du gjøre det ved å trykke her.

Ønsker alle et riktig godt valg. Jeg håper dessuten at flest mulig benytter seg av stemmeretten sin, og ikke ender opp med å bli en av sofavelgerne.

Høyre + FrP = sant?


Erna Solberg og Siv Jensen snakker om at de vil styre landet sammen neste gang det er stortingsvalg. Om så skal skje, må det nok gå mer enn tre år. De snakker nemlig langt fra samme språk.

Det er en fordel at partidronninger som vil dele landsmakten seg i mellom, bruker samme talemål. Ellers ender man lett opp som i bibelske Babylon; i sin iver etter å komme seg opp og frem, så mister man bakkekontakten, og fremstår som bablende virrehoder.

Forskjellene
Den vesentligste forsjellen mellom Høyre og FrP i dag, er hvordan de vil forvalte veldferdsstaten. Erna har tatt etter sine svenske partisøsken som har valgkampinnspurt i disse dager, og snakker nå varmt om hvor viktig det er for Høyre å bevare velferdsstaten. Til nå har vernet om velferdsstaten vært venstresidens hjertesak, men når man først er på velgerjakt, så er det ikke uvanlig å selge skinnet før bjørnen er skutt. I FrP sitt partiprogram, har man ikke en gang et punkt som heter velferdspolitikk, men under Arbeids- og sosialpolitikk kan man lese:

Fremskrittspartiet mener at alle mennesker har ansvar for å sørge for seg selv, sin inntekt og sin livskvalitet.


Billedtekst: Det er allerede mye sosial nød. Det vil ikke bli mindre hvis de blå kommer til makten.

Skal en kjøpe valgflesket til Erna Solberg, så er hun ikke enig med FrP sitt partiprogram i denne viktige saken. Ergo kan en vel vente seg både mumling og babling om de bestemmer seg for å samarbeide.

Innvandring
Høyre og FrP er heller ikke enige i innvandringsspørsmålet. Faktisk ble Per Kristian Foss rasende da Siv Jensen snakket om snikmuslimisering av Norge. Han gikk ikke av banen for å sammenligne henne med selveste Hitler, noe han høstet mye god respons på fra antirasister. Siv Jensen på sine side, brukte voldsomme og kraftfulle ord i kjent stil, og kalte sammenligningen for uhyrlig.


Billedtekst: Per Kristian Foss og Siv Jensen røk uklar senest i fjor.

Hva er de enige om?
Så hva er FrP og Høyre enige om? Mer disiplin i skolene? Bedre eldreomsorg? Javel. Men dette er ting som samtlige parti i Norge snakker om. I sannhet er det foruten ting som er helt opp i dagen, kun to ting som skiller de blå fra de røde, og det er skatte- og privatiseringspolitikk. Mens de blå vil gi de som allerede har mye mer, så kjemper de røde (ihvertfall de mest radikale) for sosial rettferdighet og jevn fordeling av godene i samfunnet. Det betyr for eksempel i praksis at man ikke heier på nullskatteytere som sutrer fordi de må betale litt formueskatt, men klarer å leve med rikinger som Trond Mohn.

Det betyr også at de som er lengst til venstre ikke ser på privatisering som noen god løsning, ihvertfall ikke i sektorer som helse, skole eller kollektivtransport. Det blir feil at profittjegere skal få forsyne seg av en pose som er ment til å dekke primære, menneskerettslige behov.


Billedtekst: Mens Trond Mohn gjerne betaler 762 millioner kroner i skatt, blir John Fredriksen (innfelt) syk av Norge.